Presentasjon av min masteroppgave der jeg ser på hvordan skoleledelsen kan legge til rette for å utvikle en lærende og digitalt kompetent organisasjon.

1. En lærende og digitalt kompetent skoleHvordan kan skoleledelsen legge til rette for å utvikle en digitalt kompetent skole? Masteroppgave Rune Andrè EvensenHøgskolen Stord/Haugesund , 2009

2. Hva er en digitalt kompetent skole? Digitalt kompetent skole – digital kompetanse forstått som holdninger, ferdigheter, kunnskaper og kreativitet, brukt og forstått i et organisasjonsperspektiv som forutsetter at skolen fungerer som en lærende organisasjon (min definisjon).

3. Presentasjon av masteroppgave Bakgrunn Metode Funn

4. Bakgrunn

5. Bakgrunn Dyptgripende endringer i samfunnet- overgang til kunnskapssamfunnet Teknologiens konstituerende faktor Den digitale læringsrevolusjon: Screenagers 15.000 timer til formell utdannelse 20.000 timer foran tv 50.000 timer foran PC-skjermen New Millenium Learners Utvikle ”21st century skills”

6. Bakgrunn For å møte utfordringene i kunnskapssamfunnet må skolen utvikle: En lærende organisasjon Digital kompetanse  Den digitalt kompetente skole Skoleledelsen trekkes fram som en særlig viktig faktor for kvalitet og utvikling

7. Bakgrunn Skoleledelse i vår tid:

8. Problemstilling Hvordan kan skoleledelsen legge til rette for å utvikle en digitalt kompetent skole?

9. Undersøkelseskontekst Jeg har svart på problemstillingen ved å undersøke to utvalgte demonstrasjonsskoler Skolene er anerkjent av myndighetene for: å vise tegn på å være lærende organisasjoner å ha et sterkt fokus på IKT

10. Skoler jeg har undersøkt ”Vestøy” skole Barneskole, utenfor en mellomstor by på Vestlandet, ca. 170 elever og 15 lærere ”Midtbyen” ungdomsskole Relativt ny skole, ligger i en større by i midt i landet, ca. 400 elever og 40 lærere

11. Metode

12. Kvalitativ metode Formålet med undersøkelsen har vært bestemmende for valg av metode Få frem deltakernes perspektiver og erfaringer Beskrive og skape forståelse

13. Kvalitativ metode Kasusstudie Kvalitative forskningsintervju Individuelt intervju med rektor Gruppeintervju med lærere/IKT-veiledere Analytisk generalisering

14. Funn

15. Hovedfunn Studien viser hvor sentral skoleledelsens rolle er i utvikling av en digitalt kompetent skole En slik utvikling må omfatte et helhetlig perspektiv

16. Den digitalt kompetente skole Betingelser for en digitalt kompetent skole. Erstad, 2005:224

17. Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen Rektor ved Vestøy skole har påtatt seg en mer aktiv rolle som endringsagent i skolens satsing på og implementering av IKT i organisasjonen

18. Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen Utviklingsprosjekter der IKT er en integrert del hevdes å være en suksessfaktor

19. Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen Teamsamarbeid ble trukket fram som et viktig praksisfellesskap for læring og utvikling Tidsaspekt - kan gjøre kunnskapsdeling og samarbeid vanskelig

20. Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen Manglende systemer og rutiner for lagring og deling av faglige undervisningsopplegg og ressurser

21. Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen Rektors rolle sentral som tilrettelegger Økonomiske prioriteringer og investeringer Kompetanseutvikling Fokus på pedagogisk bruk av IKT Transformativt perspektiv Distribuert perspektiv

22. Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen Manglende IKT-plan sprikende satsing Forandringens dimensjoner (Halvorsen, 2009:77)

23. Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen Ledelsens forventninger om bruk av IKT var viktig for læreres faktiske bruk

24. Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen Nettverksarbeid ble trukket fram som vesentlig i forhold til motivasjon, faglig utvikling og kunnskapsdeling

25. Optimal infrastruktur / Fleksible rammevilkår og læringsmiljø Bruk av desentralisert og mobilt IKT-utstyr gir økt fleksibilitet og muligheter i elevenes læringsarbeid

26. Optimal infrastruktur Ulik grad av IKT-modenhet hos demonstrasjonsskolene

27. Optimal infrastruktur Sårbarhet knyttet til ressurspersoner og kompetanse i forhold til drift og vedlikehold av infrastruktur

28. Optimal infrastruktur Sentralisering av IKT-drift og koordinering av innkjøpsrutiner til en IKT-enhet i kommunen oppleves som positivt Funn understreker at lokal kompetanse og brukerstøtte er nødvendig

29. Visjonære styringsinstrumenter Sterk pedagogisk visjon med god forankring i organisasjonen er en viktig drivkraft IKT-plan kan være et viktig visjonært styringsinstrument

30. Læreres kompetanse i pedagogisk bruk av IKT Ulik forståelse av og fokus på digital kompetanse og digital danning

31. Manglende kritisk perspektiv Manglende kritiske refleksjoner til teknologiens plass i skolen Men stor grad av enighet i personalet om skolens satsing på IKT

32. Oppsummering Vestøy skole er kommet lenger enn Midtbyen ungdomsskole på de fleste av Erstads betingelser og viser tegn på å være en digitalt kompetent skole Et helhetlig perspektiv hos ledelsen synes å være den viktigste suksessfaktoren for å utvikle en digital kompetent skole

33. Takk for oppmerksomheten! En lærende og digitalt kompetent skoleHvordan kan skoleledelsen legge til rette for å utvikle en digitalt kompetent skole? Masteroppgave Rune Andrè EvensenHøgskolen Stord/Haugesund , 2009