3. Feedbackmodellen Minske uoverensstemmelsen mellom nåværende kunnskap og mål Tre hovedspørsmål: Feed up – hvor skal jeg? Feed back – hvor er jeg? Feed forward – hvordan kan jeg gå videre? Fire forskjellige nivåer Effektivitet avhenger av nivå
8. Formativ vurdering Intensjonen bak vurderingen ”Hvordan kan jeg gå videre” – feed forward Bruke feedbackmodellen kontinuerlig Læreren må bruke informasjonen fra eleven til tilbakemeldinger Eleven må lære å bruke informasjonen i tilbakemeldingene
9. Tilbakemeldinger på personlig nivå er ikke formativ vurdering Gjør seg gjeldende i de andre nivåene Nøkkelstrategier for vurdering for læring
10.
11. Tilpasset opplæring Gode tilbakemeldinger er tilpasset opplæring Ulike elever, ulike mål Kommunikasjon
12. Oppsummering ”Det som gir best utteljing på elevprestasjonar over tid, er det produktive samspelet mellom lærar og elev og den kontinuerlige vurderinga lærarane gir som ein integrert del av ordinær undervisning.” Dysthe 2008:23
13. Kilder Dysthe, O. (2008) Klasseromsvurdering og læring. Bedre skole nr. 4 (2008) Hattie, J., Timperley H. (2007) Review of Educational Research. American EductionalResaearchAssociation. Kunnskapsdepartementet Kunnskapsløftet 2006 Slemmen, T. (2010) Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal. Oslo.
Editor's Notes
Modellen skal brukes som et hjelpemiddel for læreren slik at hun kan hjelpe eleven til å minske uoverensstemmelsen mellom nåværende kunnskap og målet (h og t s 86). Denne uoverensstemmelsen reduseres kort fortalt enten ved at eleven gir opp og setter lavere mål, eller setter inn økt innsats og mer effektive strategier for å nå målene. Den reduseres også ved at læreren gir passe krevende og konkrete mål, og hjelper eleven til å nå disse målene ved å gi dem de læringsstrategiene de trenger og effektive tilbakemeldinger. Feedbackmodellen skildrer tre hovedspørsmål som lærer gjennom tilbakemelding skal gi svar på til eleven, slik at uoverensstemmelsen, eller gapet, forsvinner, og effektiv feedback kan gis. Spørsmålene er: Hvor skal jeg? Hvor er jeg? Hvordan kan jeg gå videre? Dette er feed up: mål, feedback: tilbakemelding om hva som er gjort og feed forward: hvordan eleven kan ta skrittet videre for å videreutvikle sin kunnskap om temaet. Disse feedbackspørsmålene går inn på fire forskjellige nivåer. Oppgavenivå, prosessnivå, selvregulerende nivå og personlig nivå. Tilbakemeldingens effektivitet avhenger av nivået den gis på. Vi tror det er viktig å påpeke at de forskjellige nivåene ikke kategoriserer elever, men tilbakemeldingene elevene får.
På oppgavenivå handler tilbakemeldingen om hvor godt oppgaven er utført, og hva som skiller et rett svar fra et galt svar. Tilbakemeldingene på dette nivået kalles også korrigerende tilbakemeldinger. Hattie og Timperley skriver at tilbakemeldingene på dette nivået har størst effekt når de rettes mot feilaktige tokninger og hypoteser, ikke mangel på informasjon. For når studentene mangler viktig kunnskap er det mer virkningsfullt å gi dem mer informasjon enn informasjon gjennom tilbakemeldinger. De mest effektive tilbakemeldingene er også de som har som mål å flytte elever fra oppgave til prosess og fra prosess til regulering. Det er fordi for mange tilbakemeldinger innenfor et nivå kan ha en negativ innvirkning på elevenes prestasjon. Når korrigerende tilbakemeldinger står alene er den mest effektfull, fordi det å ha korrekt informasjon er grunnleggende for å kunne bygge videre på tilbakemeldinger på prosess og selvregulerende nivå.
På prosessnivå er målet for tilbakemeldingene selve oppgaveprosessen, som er brukt for å skape et produkt eller fullføre en oppgave. Det går på elevens evne til kognitive prosesser og det å uttrykke sin mening. Tilbakemeldingene innenfor dette nivået handler om elevens læringsstrategier, og at eleven kan be om tilbakemeldinger på sitt arbeid. Her kan de uttrykke et behov om hjelp når det gjelder sine læringsstrategier av andre. En stor del av tilbakemeldingene på prosessnivå relateres til studentenes strategier for å oppdage feil og dette gjør at elevene gir seg selv tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene på dette nivået kan også føre til at elevene mer effektivt bruker oppgavestrategier og søker informasjon. Det ser også ut til at tilbakemeldingene på prosessnivå er mer effektive på å styrke en dypere læring enn tilbakemeldninger på oppgavenivå.
På det selvregulerende nivået handler det om å gi tilbakemeldinger til elever som har kontroll over sin egen læring. Elever som allerede har velutviklede læringsstrategier og kontrollerer seg selv kontinuerlig. Her er det om å gjøre å gi tilbakemeldinger som hjelper eleven til selv å finne sine svakheter og jobbe med dem. Tilbakemeldingene handler om å inspirere eleven til selv gå igjennom sitt arbeid og forbedre det. En selvregulerende elev er en elev med selvdisiplin og evnen til å søke om tilbakemeldinger. Mindre effektive elever har minimalt med selvreguleringsstrategier og de er avhengige av mer eksterne faktorer for tilbakemeldinger. De søker sjeldent tilbakemeldinger og innlemmer ikke disse slik at de kan øke deres fremtidige læring og selvreguleringsstrategier.
Tilbakemelding på eleven som person er den vanligste form for tilbakemeldinger. Det er tilbakemeldinger som spiller på elevens følelser. Det er også den formen for tilbakemelding med minst effekt hvis den står alene. Derfor må den alltid brukes i tilknytning med en av de andre tilbakemeldingsnivåene. Hattie og Timperley sier i artikkelen sin at denne formen for tilbakemelding alene har mindre effekt enn hvis eleven ikke får noen form for tilbakemelding i det hele tatt.
Når man skal se på feedbackmodellen i forhold til arbeid med formativ vurdering er modellen ganske vesentlig. Først og fremst handler formativ vurdering, som Dysthe skriver, om intensjonen bak vurderingen, ikke teknikken eller vurderingsformen i seg selv. Med det i bakhodet kan vi bedre argumentere for modellens innvirkning på god vurdering for læring, fordi den ikke inneholder spesifikke teknikker eller strategier, men en overordnet feedback-tanke. Tilbakemeldinger er en av de mest avgjørende faktorene knyttet til læring og oppnåelse, men effekten av tilbakemeldingene varierer, fordi det har med hvordan tilbakemeldingene bli gitt på, og hva slags type tilbakemeldinger som blir gitt. For å klare redusere uoverensstemmelsen mellom mål og nåværende prestasjoner må nødvendigvis læreren kunne bruke alle de tre spørsmålene, altså feedback, feedup og feedforward, i vurdering av elevene, men kanskje særlig det siste spørsmålet ”hvordan kan jeg gå videre?”, fordi en lærer kan ikke gi formativ vurdering til en elev uten å gi tilbakemelding om hvor eleven skal gå. Dersom en elev har kommet halvveis til et mål, men ikke får tilbakemelding om hvordan han eller hun skal komme seg videre i faget, skjer det stagnasjon, ikke utvikling og mer læring, som er den formative vurderingens hensikt. Modellen skal redusere uoverensstemmelsen, eller avstanden, mellom hvor eleven er og hvor eleven skal. Det er ekstremt viktig at læreren kontinuerlig bruker feedbacksmodellen for å ha kunnskap om hvor elevgruppa og den enkelte elev er, og slik tilpasse undervisningen. En slik kontinuerlig vurdering vil på den måten gjøre både undervisningen og videre tilbakemeldinger til elevene bedre, fordi den alltid er oppdatert. Dylan Wiliam sier at det ikke er formativ vurdering hvis ikke læreren bruker informasjonen han får fra eleven til å gi gode tilbakemeldinger, og Olga Dysthe skriver at eleven må få øvelse i å bruke informasjonen han/hun får fra læreren. Altså må jeg som lærer skape et godt klassemiljø for formativ vurdering, der hver enkelt elev forstår hva de skal gjøre med feedforward-informasjonen. Det er her utfordringen ligger, i følge Dysthe; å innføre strategier og redskaper som gir lærer og elever god informasjon, og å bruke dem konstruktivt slik at informasjonen faktisk kan fungere ”formativt” for eleven.
Når vi tenker på formativ vurdering i forhold til de fire forskjellige nivåene, kan vi i alle fall med en gang avskrive det personlige nivået, fordi det er liten sjanse for videre læring når tilbakemeldingene går på følelser og personlige evalueringer. Men selv om vi avskriver dette som nivå, gjør denne type tilbakemeldinger seg gjeldende i de tre andre nivåene, inkludert i mer grunngitte tilbakemeldinger. Det er den kontinuerlige vurderingen i klasserommet som i følge Wiliam har aller størst innvirkning på læring, og denne vurderingen og tilbakemeldingene som er et produkt av den, skal skje kontinuerlig innenfor både oppgave-, prosess- og selvregulerende nivå. Dysthe never 5 nøkkelstategier for vurdering for læring, som går igjen i hele feedbackmodellen. Blant annet handler nøkkelbegrep 1 om å klargjøre, forstå og dele læringsmål, som vi finner ”her”, og nøkkelbegrep 5, ”å aktivere elevene som eiere av egen læring”, skjer når tilbakemeldingen som gis er innenfor det selvregulerende nivået. Det er fordi tilbakemeldingene på dette nivået krevet at elevene er på et høyere kognitivt nivå, som gjør at elevene er i stand til selvmonitorering og selvvurdering, og på den måten selv bere se verdien i læringen.
Den tilpassede opplæringen er en vesentlig del av formativ vurdering, og igjen sentralt i forhold til feedbackmodellen. Ser vi på tilpasset opplæring direkte i forhold til feedback-modellen, så vil man kunne se at riktig feedback i stor grad faktisk er tilpasset opplæring. Hensikten med hele modellen er som sagt å minske uoverensstemmelsene mellom egne prestasjoner slik at de samsvarer med mål og kriterier, og dette reduseres ved bl.a. at læreren gir hensiktsmessig eller passe krevende og konkrete mål til hver enkelt elev, så vel som hele elevgruppa. Vi kan se på det som eksempelet med Gaustadtoppen, hovedmålet er å få hele klassen opp dit, men det finnes ulike måter å komme dit på. Noen starter langt unna, mens andre er fremme nesten før de har begynt. Derfor er det viktig at lærere er i et kontinuerlig sammarbeid med eleven, og tilbakemeldingene går etter de tre spørsmålene: ”hvor skal jeg?”, ”hvor er jeg?” og ”hvordan kan jeg gå videre?”. Ulike elever, som starer på forskjellige steder, trenger ulike mål, og ved hjelp av feedback-modellen vil man lettere kunne se hvordan eleven på best mulig måte vil kunne nå disse målene, fordi man som lærer kontinuerlig samler informasjon om elevens faglige ståsted. Denne informasjonen brukes til å legge til rette for elevens videre læring. Tilpasset opplæring og en god kommunikasjon mellom lærer og elev kan fremmes ved at læreren kjenner elevene sine, slik at de tør å si hva de sliter med, i tillegg til at læreren kan spille på fritidsinteressen til elevene. På den måten får læreren ekstra verktøy som kan hjelpe den enkelte elev videre på veien opp til toppen. Ved hjelp av gode tilbakemeldinger vil man kunne åpne nye veier for eleven, og hjelpe han/hun å se hva som er bra, og hvordan det kan bli bedre, i motsetning til at man bare fokuserer på det som er feil. I LK06 står det at alle skal ha muligheten til å utvikle seg gjennom arbeid med faget, og at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter osv. Elevene har som sagt ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Læreren må bruke sin feedbackskompetanse til å hjelpe hver elev til å nå de fastsatte kompetansemålene, gjennom arbeid med delmål. Jo bedre en lærer kjenner eleven sin, kan han bruke den informasjonen til å fremme den enkelte elevs motivasjon og læring. Som Trude Slemmen skriver i sin bok så skal gode tilbakemeldinger gi elevene informasjon som de kan bruke til å justere egen læring, slik at de kan lære mer.
