Rune Dahl Fitjar: Regional utvikling: Hva er det?

1. Universitetet i Stavanger
uis.no
Regional utvikling: Hva er det?
Rune Dahl Fitjar
Professor of Innovation Studies
29.01.16

2. Hva påvirker steders økonomiske utvikling?
§ Sortering
§ Av mennesker
§ Av bedrifter
§ Av kunnskap
§ Utvikling
§ Utvikling av mennesker, bedrifter og kunnskap
§ Samhandlingen mellom dem

3. Sortering: Hva er en attraktiv region?
§ Klassisk spørsmål: Hvordan tiltrekke seg nye bedrifter?
§ Forretningsklima (Ease of doing business)
§ Institusjoner
§ Tilgang til humankapital
§ Nyere spørsmål: Hvordan tiltrekke seg kompetent arbeidskraft?
§ Kreative byer: Sykkelstier, kulturhus og bohemer
§ Attraktive byer / livability
§ Tilgang til arbeidsplasser
§ Riktig spørsmål: Hvordan gjøre regionen attraktiv for både
næringsliv og arbeidstakere?
§ Skjebnefellesskap: Bedrifter trenger ansatte og mennesker trenger arbeidsplasser
29.01.16

4. Utvikling: Hvordan skape vekst fra
eksisterende ressurser?
§ Hvis menneskene og bedriftene er de samme, kan utvikling
bare skje gjennom innovasjon
§ Nye produkter som skaper mer verdi
§ Mer effektive prosesser
§ Bedre organisering
§ Mer suksess i markedet
§ Hvordan skape innovasjon?
§ Black box?
§ Forskning og utvikling: Vitenskap – teknologi - innovasjon
§ Erfaringsbasert læring: Learning by doing and using
§ Kunnskapsoverføring fra aktører i og utenfor regionen
29.01.16

5. Hvilke faktorer påvirker regional vekst?
§ Infrastruktur
§ Forskning og utvikling
§ Kunnskap og kompetanse
§ Læring mellom aktører i regionen
§ Læring fra aktører utenfor regionen
§ Institusjoner
29.01.16

6. Hvordan ligger Rogaland an på disse
dimensjonene?
29.01.16

7. Regional utvikling – før fallet i oljeprisen
200000 250000 300000 350000 400000 450000
1. Bærum
2. Sola
3. Oppegård
4. Asker
5. Stavanger
6. Rennesøy
7. Nittedal
8. Time
9. Randaberg
10. Sandnes
25. Oslo
45. Bergen
48. Trondheim
424. Kåfjord
425. Stor-Elvdal
426. Bø (Nordl.)
427. Etnedal
428. Kautokeino
Median bruttoinntekt i NOK

8. Regional utvikling – før fallet i oljeprisen
600 650 700 750 800 850 900 950 1000
Oppland
Finnmark
Nord-Trøndelag
Hedmark
Østfold
Aust-Agder
Vestfold
Sogn og Fjordane
Nordland
Troms
Telemark
Buskerud
Sør-Trøndelag
Vest-Agder
Møre og Romsdal
Hordaland
Akershus
Rogaland
Oslo
Bruttoprodukt per sysselsatt (1000 NOK)

9. Men dette skyldes i stor grad høye lønninger
i oljesektoren
300 400 500 600 700 800
Bergverksdrift og oljeutvinning
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
Informasjon og kommunikasjon
Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning
Omsetning og drift av fast eiendom
Statsforvaltning
Industri
Undervisning
Offentlig admistrasjon og forsvar
Totalt for næringer
Vannforsyning, avløp og renovasjon
Bygge- og anleggsvirksomhet
Kommuneforvaltning
Kultur, underholdning og annen tjenesteyting
Helse- og omsorgstjenester
Transport og lagring
Varehandel og reparasjon av motorvogner
Forretningsmessig tjenesteyting
Jordbruk, skogbruk og fiske
Overnattings- og serveringsvirksomhet

10. Lønn - utdanning og ansvar skiller
Men «oljå» gir en lønnspremie
0 20000 40000 60000 80000 100000 120000
Yrker i alt
Lederyrker
Akademiske yrker
Høgskoleyrker
Kontor- og kundeserviceyrker
Salgs-, service- og omsorgsyrker
Håndverkere o.l.
Månedslønn i NOK
Olje og
gassutvinning
Privat sektor

11. FoU-investeringer per 1000 innbyggere, 2013
29.01.16
(Kilde: NIFU - statistikkbanken)
0
5
10
15
20
25
30
35
Totalt Næringslivet Offentlig

12. UoH-årsverk i forhold til størrelsen på
arbeidsstokken
0 0,5 1 1,5 2 2,5
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust- og Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
UoH-årsverk i % av sysselsatte personer

13. Forskerkapasitet i fylker
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
1,4
1,6
1,8
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000
8000
9000
%avbefolkningenmedforskerutdanning
Antallpersonermedforskerutdanning
Personer
I % av befolkningen

14. Prosentandel med høyere utdanning
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
1980
1982
1984
1986
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
Oslo
Akershus
Sør-Trøndelag
Hordaland
Hele landet
Rogaland
Troms
Vestfold
Buskerud
Vest-Agder
Aust-Agder
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Finnmark

15. Rogaland
y = 12,733x + 377,31
R² = 0,72278
600
650
700
750
800
850
900
950
1000
20 25 30 35 40 45 50
Bruttoproduktpersysselsatt(1000NOK)
Prosentandel med høyere utdanning
Utdanningsnivå og arbeidsproduktivitet
Rogaland får mer verdiskaping ut av
utdanningsnivået enn andre fylker

16. Utdanningsnivå og lønn
Oslo
Rogaland
y = 6,6628x + 285,04
R² = 0,66864
400
420
440
460
480
500
520
540
560
580
600
20 30 40 50
Lønnskostnadpersysselsatt(1000NOK)
Prosentandel med høyere utdanning
Men Rogalendinger
får en stor
lønnspremie

17. Studenter i forhold til størrelsen på arbeidsstokken
0 5 10 15 20 25
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust- og Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Studenter i % av sysselsatte personer

18. Innovasjonsaktivitet i norske fylker, 2010
29.01.16
0
0,05
0,1
0,15
0,2
0,25
0,3
Produktinnovasjon Radikal produktinnovasjon
(Kilde: SSB innovasjonsundersøkelsen)

19. Samarbeidsmønstre i norske fylker, 2010
29.01.16
(Kilde: SSB innovasjonsundersøkelsen)
0
0,05
0,1
0,15
0,2
0,25
0,3
0,35
0,4
Regionale Nasjonale Internasjonale

20. Samarbeidsmønstre i byregioner, 2013
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
Oslo Bergen Stavanger Trondheim Rest of
Norway
Regional National International
Mest regionalt samarbeid
i Trondheim
Bedrifter i Oslo
samarbeider mindre med
regionale partnere og
mer med utenlandske

21. Effekten av samarbeid på radikal produktinnovasjon

22. Lederes holdninger
Prinsipale komponenter, N = 1741 Tillit Åpenhet
Regional
orientering Uforklart
Jeg mener at de fleste mennesker er til å stole på 0.49 0.01 -0.05 0.46
Jeg stoler på andre bedriftsledere i regionen 0.53 -0.06 0.09 0.38
Jeg stoler på bedriftsledere fra andre land 0.34 0.23 -0.23 0.51
Jeg stoler på andre bedriftsledere i min næring 0.52 -0.02 0.08 0.40
Bevare arbeidsplassene i regionen > bedriftens overskudd 0.13 0.01 0.56 0.51
Ofte lettere å samarbeide med lokale og regionale aktører 0.06 -0.10 0.59 0.48
Kan ikke være forsiktig nok når man har med andre å gjøre -0.23 0.18 0.49 0.53
Behov for å skaffe meg mer innsikt i andre lands kulturer -0.02 0.56 -0.10 0.50
Skulle ønske Norge var mer åpne for verden omkring oss 0.06 0.62 0.02 0.42
Jeg trives best med mennesker som er åpne for nye ideer 0.13 0.44 0.15 0.59
Eigenvalue 2.24 1.54 1.45

23. Effekten av ledernes holdninger på internasjonalt samarbeid
29.01.16

24. Ledere utenfor
byregionene er mindre
åpne og mer regionalt
orienterte
-0,5 -0,4 -0,3 -0,2 -0,1 0 0,1 0,2 0,3
Oslo
Bergen
Stavanger
Trondheim
Resten av landet
Tillit
Åpenhet
Regional orientering
Regionale kulturer?
(Gjennomsnittlige komponentverdier. Gj.snitt for hele utvalget = 0)
Ledere i Oslo er mer åpne og
mindre regionalt orienterte

25. Jeg opplever at det ofte er lettere å samarbeide med lokale
eller regionale aktører enn folk fra andre deler av landet
29.01.16
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Oslo Bergen Stavanger Trondheim Resten av landet
Svært enig Litt enig Både enig og uenig Litt uenig Svært uenig
55% av lederne i Stavanger er enige i
påstanden, mot 30% i Oslo

26. Det er viktig å bevare arbeidsplassene i regionen, selv om det
skulle gå på bekostning av bedriftens overskudd
29.01.16
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Oslo Bergen Stavanger Trondheim Resten av landet
Svært enig Litt enig Både enig og uenig Litt uenig Svært uenig
53% av lederne i Stavanger, mot 40% i Oslo

27. Omstilling – hva er det?
29.01.16

28. Sortering, utvikling og sti-avhengighet
§ Regionens attraktivitet for bedrifter avhenger av tilgangen på
kompetent arbeidskraft
§ Regionens attraktivitet for arbeidstakere avhenger av tilgangen
på interessante arbeidsplasser
§ Samspillet mellom kompetente arbeidstakere og bedrifter
skaper innovasjon og utvikling
29.01.16
Attraktiv for
bedrifter
Attraktiv for
mennesker
Utvikling
Positiv spiral:
Lite attraktiv
for mennesker
Stagnasjon
Negativ spiral:
Lite attraktiv
for bedrifter

29. Utviklingsbaner
§ Stiutmattelse (path exhaustion): Regionens
utviklingsmuligheter er svært begrensede
§ Stiforlengelse (path extension): Regionen beholder sin
konkurranseevne innenfor en næring gjennom inkrementell
innovasjon
§ Stifornyelse (path renewal): Regionen utvikler
konkurranseevne innenfor nye næringer gjennom bruk av
eksisterende kunnskap og ressurser
§ Stidannelse (path creation): Regionen utvikler
konkurranseevne innenfor helt nye næringer som et resultat av
radikal innovasjon
29.01.16

30. Utviklingen i arbeidsledighet
Helt arbeidsledige og personer på tiltak
Kilde: NAV, Greater Stavanger

31. Utviklingen i arbeidsledighet
Helt arbeidsledige og personer på tiltak
Kilde: NAV, Greater Stavanger

32. Innvandringen går ned
Kilde: SSB, Greater Stavanger

33. Politiske virkemidler for regional
utvikling
29.01.16

34. Hvilke typer økonomisk politikk er i
prinsippet i verktøykassen for regionen?
§ Etterspørselssidepolitikk:
§ Stimulering av etterspørsel gjennom mer ekspansive offentlige budsjetter
(«Keynesiansk» politikk)
§ Tilbudssidepolitikk (innovasjonspolitikk):
§ Etterutdanning og omskolering
§ Øke offentlig FoU-kapasitet og samhandling offentlig FoU-næringsliv
§ Stimulere til entreprenørskap
§ Andre tiltak som øker regionens lokaliseringsattraktivitet for bedrifter og arbeidskraft

35. Regionen har bare begrenset kontroll på
verktøykassen
§ Stimulering av etterspørsel:
§ Den norske staten har mest i «kassen», men for landet som helhet er det ikke en krise
som forsvarer ytterligere ekspansjon i statsbudsjettet
§ Og etterspørselsstimuli fra statlige myndigheter vil ikke nødvendigvis treffe vår region
§ Kommunene i Rogaland har begrenset selvstendig finansielt handlingsrom
§ Vi bør også være forsiktige med keynesiansk politikk av hensyn
til konkurranseevne og hensynet til kommende generasjoner

36. Regionen har bare begrenset kontroll på
verktøykassen
§ Staten legger premisser for innretning og budsjetter på
tilbudssidepolitikk
§ Budsjetter til utdanning, FoU, støtte til entreprenørskap, m.m.
§ Departementer: Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet,
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
§ Forvaltningsorganer: Norges forskningsråd, Innovasjon Norge

37. Virkemiddelapparatet - nasjonalt
Sektordepartement
KD
(kunnskapsutvikling)
Forskningsrådet
NFD
(næringsutvikling)
Innovasjon Norge SIVA
KMD
(regional utvikling)
Kommunene
Regionale
utviklingsselskaper KS
Fylkeskommunene Fylkesmannen
29.01.16
Regionale forskningsfond
Norwegian Innovation Clusters
Regionale
partnerskap
Horizon 2020

38. Virkemiddelapparatet i Rogaland
Statlige
myndigheter
Innovasjon
Norge Rogaland
Etablererstøtte IFU/OFU
Miljøteknologi-
ordningen
Fylkesmannen i
Rogaland
BU-midler
NFR reg.rep. SIVA
Næringshager
Rogaland
ressurssenter
Suldal vekst
Medvind
Ryfylke
næringshage
Ipark
U&H-sektoren
Prekubator TTO
UiS
HSH
IRIS
Polytec
SUS
Nofima
Bioforsk
Fylkeskommunen
VRI Rogaland RFF Vest
HP Næring Skape
Kommunene
Greater
Stavanger Haugaland Vekst
Ryfylke IKS
Jæren
produktutvikling
(Regionråd
Dalane)
29.01.16
Validé
Regionalt partnerskap
Næringsforeninger
Rogaland LO
Rogaland NHO
Banker
Kommunale selskaper
Private inkubatorer
NCE Culinology
Arena NSCC
NCE Maritime CleanTech