SlideShare a Scribd company logo

samspill_01_

‱
‱
B
Beate Thomassen
1 of 25
Download to read offline
www.bergen-chamber.no Suksess starter i oppvasken - Barn av Bergen - Kjþper kompetanse – skaper suksess BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2012 Mangfold // TEma
2 SAMSPILL // 0112 3SAMSPILL // 0112 Mangfold 3 MARIT WARNCKE HAR ORDET www.bergen-chamber.no SukSeSS Starter i oppvaSken - Barn av Bergen - kjĂžper kompetanSe – Skaper SukSeSS BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2012 Mangfold // TEma Tips oss! Vi Ăžnsker svĂŠrt gjerne tips til Samspill. Ta kontakt pĂ„ fĂžlgende mĂ„ter: e-post: jannecke@bergen-chamber.no Tlf: Atle Kvamme, 55 55 39 26 Jannecke SlettestĂžl, 55 55 39 03. Bergen NĂŠringsrĂ„d Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: 55 55 39 00 Faks: 55 55 39 01 Nettside: www.bergen-chamber.no Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: 5. desember Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: 55 30 11 00 E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Molvik Grafisk Opplag: 18.950 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: 55 30 11 00 e-post: annonse@alfgundersen.no Forsidefoto: Mira Jakobsen I Bergen NĂŠringsrĂ„d flyr vi fortsatt hĂžyt etter et svĂŠrt vellykket internasjonalt karrieretorg. Mer enn 500 hĂžyt kvalifiserte arbeidssĂžkere satte stevne med nĂŠr 50 virksomheter og 40 toppledere. Hver krik og krok i saler og salonger, over to etasjer i Olav Kyrresgt, var fylt til randen av jobbsĂžkere fra 65 nasjoner, bedrifter pĂ„ stands, og ledere i veiledningspanel. Etter en strĂ„lende Ă„pningstale fra vĂ„r ordfĂžrer, braket det lĂžs. Engasjementet og stĂžynivĂ„et gikk «et Bergens fisketorg midt i turistsesongen» en hĂžy gang. Over bordene ble det knyttet kontakter, gitt jobbtilbud pĂ„ direkten, innkalt til intervjuer, inngĂ„tt arbeidsavtaler, gjort avtaler om jobbintervjuer, gitt veiledning, tips og rĂ„d – ja det var sĂ„gar tillĂžp til kamp mellom bedriftene om noen av de svĂŠrt attraktive kandidatene som mĂžtte opp. Bredden i bakgrunn og kompetansenivĂ„et hos kandidatene var svĂŠrt hĂžy. Over 50 % hadde master, nĂŠr 11% Phd. VĂ„r oversikt sĂ„ langt viser at 7 av 10 av virksomhetene som deltok vil ansette eller ha en videre vurdering av kandidater. Antall og mangfoldet av virksomheter i Ă„r var markant enn i fjor. Dette tar vi som en bekreftelse pĂ„ at et stort antall bransjer har behov for arbeidskraft: VĂ„re stĂžrste offentlige virksomheter, vĂ„re utdanningsinstitusjoner, olje og gass-industrien, finans og marin nĂŠring, for Ă„ nevne noen. Det er en Ăžkende erkjennelse av at vi lever i et multikulturelt samfunn, og at sprĂ„k og kulturkompetanse mĂ„ styrkes enten man driver butikken pĂ„ hjĂžrnet eller skal selge teknologisk utstyr i India. FĂžrste gang vi arrangerte Karrieretorget stilte byens toppledere opp for Ă„ gi tips og rĂ„d til mennesker med flerkulturell bakgrunn. De ville dele sitt nettverk for Ă„ hjelpe dem inn i det norske arbeidsmarkedet, og det ble mange sterke mĂžter. Dette tror jeg ble en vekker for mange av byens toppledere, som selv sjelden deltar aktivt i den konkrete rekrutteringsprosessen. Det er stor forskjell pĂ„ Ă„ lese i avisen om sivilingeniĂžren fra Afrika eller Pakistan som kjĂžrer drosje, eller om kvinnen med doktorgrad i Ăžkonomi som gĂ„r arbeidsledig. Å treffe dem, ta dem i hĂ„nden, se deres CV’er og hĂžre deres historier ansikt til ansikt, gjĂžr noe med oss. Jeg tror vi alle fikk «bakoversveis» da det i 2009 veltet inn over 200 svĂŠrt hĂžyt kvalifiserte arbeidssĂžkere fra alle deler av verden. Året etter inviterte vi bedriftene inn med stand, i tillegg til veilederpanelet. Igjen en overveldende respons. Vi fylte to etasjer i lokalene vĂ„re pĂ„ Grand. NĂŠringsliv og offentlige virksomheter stilte sterkt, og flere kandidater ble kalt inn til intervju allerede mandagen etter. Flere fikk jobb som fĂžlge av dette, noen av disse mĂžtte vi igjen nĂ„ som stolte representanter for bedriften de mĂžtte pĂ„ «torget» et Ă„r tilbake. I Ă„r sprengte vi de fysiske rammene for arrangementet, og vi er nĂ„ i full gang med ambisjoner og planer for Ă„ gjĂžre neste Ă„rs karrieretorg stĂžrre, bedre, og enda mer mangfoldig! Karrieretorget har tre hovedmĂ„l: 1. FĂ„ til treff der arbeidssĂžkere og arbeidsgivere finner hverandre, med ansettelse som resultat. 2. Gi rĂ„d og tips til flerkulturelle, og tilby et nettverk. 3. Endre holdninger i nĂŠringslivet. NĂ„r sĂ„ mange virksomhetene og topplederne stiller opp, sender de et sterkt signal ut i samfunnet, og inn i sin egen virksomhet om at dette er kompetanse vi har bruk for! Vi vet at en Ă„rlig «happening», uansett hvor vellykket den er, i seg selv ikke er nok, og at vi fortsatt har et stykke vei Ă„ gĂ„. Derfor jobber Bergen NĂŠringsrĂ„d med mangfold gjennom hele Ă„ret pĂ„ ulikt vis. Vi har blant annet en sterk og aktiv ressursgruppe som setter i gang aktiviteter og spiller inn forslag og ideer til administrasjon og styre. I dette Samspill viser vi at det har skjedd mye i arbeidet med Ă„ rekruttere flerkulturelle i Bergen, og vi trekker frem noen gode eksempler. EtterspĂžrselen etter rett kompetanse Ăžker hver dag, og fagfolk og spesialister blir rekruttert fra utlandet i langt stĂžrre grad enn fĂžr. MedfĂžlgende ektefelle fĂ„r nĂ„ automatisk ogsĂ„ arbeidstillatelse i Norge. Her er et stort marked av kompetent arbeidskraft som vi per i dag heller ikke er flinke nok til Ă„ fange opp. Vi vet at flerkulturell arbeidskraft skaper stĂžrre innovasjonskraft, og at flerkulturell- og sprĂ„kkompetanse er en «add on»-verdi som vĂ„rt internasjonale nĂŠringsliv og vĂ„rt multikulturelle samfunn har sterkt behov for. Alle virksomhetene og lederne som stilte pĂ„ Ă„rets karrieretorg viste i praksis at dette tar vi pĂ„ alvor. At toppledere fra nĂŠringsliv og offentlige virksomheter gang pĂ„ gang stiller opp pĂ„ vĂ„re karrieretorg gir sterke signaleffekter ut i samfunnet. Et tydelig signal om at bergenske virksomheter sier «Ja til flerkulturell arbeidskraft». Det er jeg svĂŠrt stolt over. Og vi har hĂ„p om at vi i felleskap skal gjĂžre nedslĂ„ende forskningsresultater om vansker pĂ„ jobbmarkedet om du har et fremmedklingende navn til skamme! I vĂ„r region skal det ikke vĂŠre en ulempe Ă„ hete Amadou fremfor Andreas. Bergen sier ja til flerkulturell kompetanse! Foto: Audun roe Grimstad Navnet skjemmer ingen? Andreas Hansen og Ida Johansen blir lettere kalt inn til jobbintervju enn Kamran Ahmad og Saera Rashid. Faktisk har de 25 prosent stĂžrre sjanse for det, men hvor- for er det slik? HĂžyere arbeidsledighet blant innvandrere Det norske arbeidsmarkedet utgjĂžr bakteppet for undersĂžkelsen. Arbeidsledigheten i Norge har jevnt over vĂŠrt svĂŠrt lav, med en ledighets- prosent pĂ„ mellom 2.6 og 3.6 prosent i perioden 2007-2011. Innvandrer- befolkningen har i samme periode 3-5 prosent hĂžyere arbeidsledighet enn resten av befolkningen, med store variasjoner for ulike grupper av innvandrere. HĂžyest er arbeidsledigheten blant innvandrere fra Afrika, med 12-14 prosent arbeidsledighet det siste Ă„ret. En viktig terskel for Ă„ komme inn pĂ„ arbeidsmarkedet er Ă„ bli kalt inn til jobbintervju. Det er en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning som slĂ„r fast at personer med utenlandsk klingende navn har vesentlig mindre sjanse for Ă„ komme over denne terskelen enn Ola og Kari Nord- mann, tross at alle kvalifikasjoner er identiske. Spesielt kan dette ramme nordmenn med innvandrerforeldre som har sin utdanning og oppvekst i Norge. Mister potensiell arbeidskraft Det er pĂ„ oppdrag fra Barne- likestillings- og integreringsdepartementet at forskerne Arnfinn MidtbĂžen og Jon Rogstad har sendt ut 1800 jobbsĂžknad- er innenfor en rekke bransjer. I tillegg har de gjennomfĂžrt dybdeintervju med 42 av arbeidsgiverne som sĂžkte etter ansatte. Dybdeintervjuene avdekker blant annet at arbeidsgivere ikke er oppmerksomme pĂ„ gruppen av norskfĂždte med innvandrerforeldre som potensiell arbeidskraft. Kunnskapsbehov Et funn i rapporten er at stillinger som har formaliserte sĂžknadskrav, Økt mangfold – Ăžkte inntekter En empirisk undersĂžkelse fra 2007, utfĂžrt av sosiolog Cedric Herring ved Universitet i Illi- nois, viser at kulturelt mang- fold blant arbeidstakerne har en positiv effekt pĂ„ bedriftens salgsinntekter. De bedriftene med stĂžrst kulturelt mangfold i Herrings undersĂžkelse hadde i gjennomsnitt 15 ganger mer salgsinntekter, sammenlignet med de bedriftene uten sĂŠrlig mangfold. Kulturelt mangfold innad i en bedrift viste seg Ă„ vĂŠre en mer avgjĂžrende faktor for bedriftens totale inntekt enn bedriftens stĂžrrelse, antall ansatte og bedriftens lokalisering. I tillegg viste undersĂžkelsen at bedriftene med stĂžrst kulturelt mang- fold blant sine ansatte hadde flere kunder enn de med lite mangfold. Kilde: «Does diversity pay?: Racial composition of Firms and the Business Case for Diversity”, Cedric Herring, University of Illinois at Chicago TEKST // Martin Larsen Hirth & Belinda Helle – foto // Mira Jakobsen FAKTA // 25 prosent mindre sjanse for intervju StĂžrre effekt for menn (37,4 %) enn kvinner (16 %) Vanskeligere med intervju i privat enn offentlig sektor Store bransjeforskjeller, varierer fra 7.5 % mindre sjanse for intervju innen utdanning til 50 % mindre sjanse innen lager/transport Les hele rapporten hos www.samfunnsforskning.no gjerne knyttet til bestemte former for utdanning, er med pĂ„ Ă„ redusere diskrimineringen. Diskri- mineringsgraden Ăžkte ogsĂ„ i takt med antall sĂžkere til stillingen. Forskerne setter dette i sam- menheng med handlingsrom- met for Ă„ utĂžve vurderinger av personlig egnethet og muligheten til Ă„ satse pĂ„ det «trygge». Flere av arbeidsgiverne viser til at de er Ăžkonomisk avhengige av at nyansettelser fungerer godt. Forskerne fortolker den doku- menterte diskrimineringen til Ă„ vĂŠre en konsekvens av lav minoritetskompetanse blant arbeidsgivere, i kombinasjon med dĂ„rlige erfaringer, etniske stereo- typer og en usikkerhet knyttet til hvorvidt jobbsĂžkere med utenlandsk navn vil utfĂžre en like god jobb som en med majoritets- bakgrunn.
4 SAMSPILL // 0112 5SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Suksess starter i oppvasken LĂŠr deg flytende norsk er suksessoppskriften for Ă„ gjĂžre karriere i Norge. Men du mĂ„ vĂŠre forberedt pĂ„ at karrieren starter i vaskebĂžtte og oppvaskkost. Det er det entydige budskapet fra tre flerkulturelle innvandrere som alle har gjort suksess i nĂŠringslivet i Norge. De representerer en rekke fasetter av begrepet Mangfold: Ă©n fra Afrika, en fra Asia og en fra SĂžr- Amerika. En kom som ungdom og flyktning sammen med sin familie, en kom som voksen alene, en kom som voksen sammen med sin norske ektemann. En har vĂŠrt her i tredve Ă„r, en i nesten tyve og en i seks Ă„r. Til tross for ulikheter i alder, kjĂžnn, kulturbakgrunn og religion har de en del helt sammenfallende syn nĂ„r det gjelder integreringen i Norge, hvor det viktigste er: SprĂ„ket er helt avgjĂžrende. LĂŠr sprĂ„ket godt! Noelia begynte med et kurs pĂ„ 300 timer i norsk. – Men ikke engang lĂŠreren pĂ„ kurset fortalte oss hvor viktig sprĂ„ket var for Ă„ bli integrert, for jobbmuligheter og for sosiale relasjoner, sier hun. Vasan, opprinnelig fra Sri Lanka, er helt enig. Han lĂŠrte norsk godt pĂ„ folkehĂžyskole, og var aktiv i idrett. – Det Ă„ kunne sprĂ„ket, sammen med det Ă„ drive idrett sammen med andre ungdommer pĂ„ samme alder, var en veldig god mĂ„te Ă„ bli integrert pĂ„. Jeg kunne gĂ„ direkte inn pĂ„ videregĂ„ende med den norsken jeg lĂŠrte det Ă„ret pĂ„ folkehĂžyskolen, sier Vasan. Joe fra Senegal gikk lĂžs pĂ„ det norske sprĂ„ket pĂ„ universitetsnivĂ„ da han kom hit i 1979. Til tross for at alle tre lĂŠrte seg godt norsk pĂ„ relativt kort tid, deler de en viktig erfaring til: veien til yrkeslivet gĂ„r via vaskebĂžtten. Renhold og servicenĂŠring Alle tre startet med det mange nordmenn ville kalt «drittjobber», et begrep ingen av disse bruker. I stedet snakker de med varme og humor om sine fĂžrste jobber. En av de fĂžrste jobbene Vasan fikk i HĂŠrĂžy kommune var Ă„ brette esker som var til Ă„ ha fisk oppi. – Du trengte ikke mye norsk for Ă„ brette esker. Jeg fikk nitti Ăžre esken, og kunne brette 350-400 esker for dagen, ler Vasan, og forteller hvordan han deretter havnet i vaskebransjen. – Under studiene hjalp jeg en medstudent med kjemien, og hun spurte om hun kunne gjĂžre noe til gjengjeld. – Ja, om du kunne hjelpe meg Ă„ fĂ„ en jobb, hadde det vĂŠrt fint, svarte jeg. Det viste seg at moren hennes var leder i et vaskebyrĂ„, og dermed fikk jeg vaskejobb. Etter det har jeg vĂŠrt oppvaskegutt pĂ„ hotell, servitĂžr, ryddegutt, jeg har vasket i barnehage, vasket ICA-butikken pĂ„ HĂŠrĂžy, vĂŠrt trucksjĂ„fĂžr pĂ„ Bama. Ta den jobben du fĂ„r! OgsĂ„ Joe vasket de fĂžrste Ă„rene. – Jeg vasket pĂ„ Universitetet i Oslo, sier han, med noe som bare kan oppfattes som stolthet. BĂ„de Joe og Noelia opplevde Ă„ fĂ„ avslag pĂ„ jobber fordi de var «overkvalifisert». LĂžsningen ble Ă„ tone ned kvalifikasjonene og sĂžke langt under deres kompetansenivĂ„. Noelia som var utdannet psykolog og jobbet innen HR i Argentina, hadde sine fĂžrste jobber i souvenirbutikk og som servitĂžr. Senere sĂžkte hun jobb som resepsjonist i Orange Group. – Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne fĂ„ jobben pĂ„ grunn av sprĂ„ket. Men under intervjuet ble de interessert i bakgrunnen min, og mente at jeg kunne vĂŠre aktuell for en annen stilling i selskapet. Tre mĂ„neder senere fikk jeg tilbud om jobb som HR-sjef, forteller Noelia. Joe opplevde noe av det samme. Han sĂžkte jobb som night-manager pĂ„ hotell, og tonet ned sin hĂžye utdanning. Da han fikk jobben, og arbeidsgiveren ble kjent med ham, viste han sin «ekte» CV til personalsjefen. – Da ble jeg forfremmet til datasjef, sier Joe. RĂ„dene fra de tre er klare: Ta den jobben du fĂ„r – legg vekk egoet! FĂ„ foten inn i yrkeslivet, sĂ„ er du i gang. Joe legger til: – Om du ikke fĂ„r rĂžmmejobben, sĂ„ ikke tenk at det er rasisme! Brun bĂŠsj ikke rasisme Alle de tre har valgt bort Ă„ tolke motgang som rasisme. For Joe var dette sĂ„ bevisst at han brakte det videre til egne barn: – Da min lille sĂžnn kom hjem og sa at nabogutten hadde kalt ham en brun bĂŠsj, snakket vi om det som enkelthendelse, for jeg tillot aldri rasisme Ă„ vĂŠre et tema i hjemmet vĂ„rt (sĂžnnen ble senere stjernespiller pĂ„ Ulriken og er tre ganger kĂ„ret som Norges beste basketspiller). – Du kan velge selv hvordan du tolker situasjoner, og et godt rĂ„d er Ă„ avvente en negativ tolkning, sier Joe. Vasan stemmer i, med en kommentar til «moccamann»- uttalelsen som skapte umiddelbar storm under Spellemansprisen – Kanskje det ikke var ment slik i det hele tatt? Jentene pĂ„ jobben har kalt meg cappuchinogutt og kaffelattegutt, og det har jeg oppfattet som godartet erting, for det uttrykker noe de synes er godt. Om de hadde kalt meg kaffe- moccagutt ville det vĂŠrt fordi de liker meg, sier han. - Jentene pĂ„ jobben har kalt meg cappuchinogutt og kaffelattegutt, fordi de liker meg, sier bioingeniĂžren Vasan Singaravel til Joe Ndiaye og Noelia Fourcade.TEKST // Marianne Bergvall & Atle Kvamme - Foto // Martin Halvorsen
6 SAMSPILL // 0112 Mangfold ALT ANNET ER KOPIER NĂ„ introduseres tre nye JeepÂź modeller. Jeep er legenden blant bilmerker og har produsert en rekke 4x4 ikoner. Jeep er ekte ïŹrehjulstrekkere med sjel, kraft og kapasitet. Jeep er et eventyr pĂ„ ïŹre hjul. Historien er makelĂžs, imaget uovertruffent. Nye Jeep Compass 4x4 er en familiebil, Wrangler er selve ikonet og arbeidshesten som ogsĂ„ kommer som 2-seters varebil pĂ„ grĂžnne skilter. Grand Cherokee er ïŹ‚aggskipet som bare mĂ„ sees og prĂžves. PĂ„ modellene kan du velge mellom diesel eller bensin, manuell eller automatgir. Det du nesten ikke trenger Ă„ velge er ekstra utstyr. Alle Jeep i Norge har ekstremt hĂžyt utstyrsnivĂ„ og 5 Ă„rs garanti. Jeep er originalen, alt annet er kopier. jeep.no Compass 2,2 LTD 428.800,- Grand Cherokee Overland 3,0 Crd 878.800,- Wrangler Sahara 2,8 Unlimited 448.800,- ink. mva (359.040,- + mva) Hverdager: 0900-1630 Torsdag: 0900-1900 LĂžrdag: 1000-1400 Storetveitveien 58, 5072 Bergen Tlf. 55 36 10 00 - Fax. 55 36 10 01 - post@autosalg.no - www.autosalg.no Flerkulturelle – et gode for arbeidsgivere Ansatte med flerkulturell bakgrunn er et gode for arbeidslivet. NĂŠringslivet trenger folk som tenker ulikt og med nye impulser. Og det har skjedd store endringer de siste Ă„rene. – Arbeidslivet blir mer internasjonalisert og utadrettet, og stadig flere nasjonaliteter kommer til Norge og deltar i yrkeslivet. For bedrifter er det en fordel Ă„ fĂ„ inn folk med andre mĂ„ter Ă„ tenke pĂ„, som kan bringe nye innfallsvinkler og impulser. Og stadig flere bedrifter er Ă„pen for den verdien folk fra ulike kulturer kan tilfĂžre bedriften. I Aker Solutions hvor jeg jobber er det minst tyve nasjonaliteter bare pĂ„ Ågotnes. Jeg setter kjempestor pris pĂ„ at arbeidsgiver ville gi meg denne sjansen, sier Noelia. Utvikling mot multikulturell arbeidsstokk BĂ„de Joe og Vasan mener at utviklingen gĂ„r i retning av et multikulturelt arbeidsliv, og at om noen Ă„r er en multikulturell arbeidsstokk det vanlige. Skepsisen mot Ă„ ta inn arbeidskraft fra utlandet er et overgangsfenomen Noelia Fourcade, fra Argentina. Var utdannet psykolog og jobbet innen HR. Forelsket seg i en bergenser som var i Argentina pĂ„ sprĂ„kkurs. Pendlet og flyttet deretter til Norge for seks Ă„r siden. Begynte Ă„ lĂŠre norsk, jobbet i souvenirbutikk. FĂžrste HR-jobb i Norge som HR-sjef i Orange Group, i dag HR Advisor i Aker Solutions. Joe Ndiaye, fra Senegal, kom til Norge i 1979. Tok norsk pĂ„ Universitetet i Oslo, traff sin tilkommende som var fra FĂŠrĂžyene. Tok business- utdanning, cand.mag i 1985, deretter Ăžkonomisk college. Havnet i Bergen da fruen fikk jobb her. Joe var Ăžkonomisjef i Simrad i 14 Ă„r til han startet eget firma for fem Ă„r siden. Fire barn som er fĂždt i Norge. Medlem av Bergen NĂŠringsrĂ„ds ressursgruppe Mangfold og Inkludering. Sentoorvasan (Vasan) Singaravel, kom som flyktning 16 Ă„r gammel fra Sri Lanka, med mor og to yngre sĂžsken, pga familiegjenforening med far. Familien kom til HĂŠrĂžy kommune pĂ„ SunnmĂžre. Studerte til bioingeniĂžr etter videregĂ„ende. PĂ„ studiet traff han sin tilkommende, som ogsĂ„ var fra Sri Lanka. De har en datter pĂ„ 3 Ă„r som er kav bergenser. Fikk jobb som bioingeniĂžr pĂ„ Helse Vest i 2002, har nĂ„ tatt master i biokjemi. Vasan er politisk engasjert, og medlem av bystyret i Bergen. som vil forsvinne, like naturlig som skepsisen mot pc og email mĂ„tte gi tapt, og «alle» vente seg til det nye livet pĂ„ internett. Bruk mulighetene Alle tre har forstĂ„else for at arbeidsgivere kan vĂŠre tilbakeholdne, sĂŠrlig i mindre bedrifter hvor rett ansettelse kan vĂŠre avgjĂžrende. De vil derfor anbefale Ă„ bli kjent med arbeidssĂžkeren fĂžrst: – Bruk de mulighetene som ligger i praksisplasser – det er en vinn- vinn-situasjon, sier Noelia. – Det er en glimrende mulighet for arbeidsgiver til Ă„ bli kjent med bĂ„de personen og andre kulturer. Vasan supplerer: – Ta inn folk i vikariater, engasjementer, i traineestillinger. Joe fĂžlger opp: Ikke se pĂ„ navnet – se pĂ„ CV-en, gĂ„ etter kvalifikasjonene. Gi folk en sjanse, og bli kjent med dem. Alle tre mener at den motstanden som ennĂ„ finnes i yrkeslivet mot multikulturell arbeidskraft er et overgangsfenomen. – Er det en forskjell i hvordan eldre og yngre sjefer ser pĂ„ utenlandske arbeidstakere? – Ja! Ja! Ja! De unge ser pĂ„ det som helt naturlig, svarer de tre unisont, med klar overbevisning om at et multikulturelt arbeidsliv er fremtiden. SteenStrup Stordrange da - landSdekkende advokatfirma OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ WWW.STEENSTRUP.NO vĂ„re 25 advokater lokalisert i hjertet av Bergen tilbyr deg spesialkompetanse innenfor alle juridiske fagomrĂ„der. ta kontakt: 55 30 10 00 mer om oss pĂ„: www.SteenStrup.no Bergen_Naeringsrad_91x126_feb2012.indd 1 15.02.2012 12:44:46 TEKST // Marianne Bergvall & Atle Kvamme - Foto // Martin Halvorsen
8 SAMSPILL // 0112 9SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold 9 Norsk er nĂžkkelen Over 500 hĂžyt kvalifiserte arbeidssĂžkere med flerkulturell bakgrunn mĂžtte opp pĂ„ Internasjonalt Karrieretorg i regi av NĂŠringsrĂ„det 2. februar. Noen snakker meget godt norsk, noen er tydelig i startfasen, andre snakker engelsk. Samspill har prĂžvd Ă„ nĂžste litt pĂ„ de ulike formene for innvandring – hvordan kommer alle disse hĂžyt kvalifiserte folkene til Norge? Og hvilke rettigheter har noen til sprĂ„kopplĂŠring, og hvilke tilbud er det til andre? Og ikke minst: hva bĂžr arbeidsgivere gjĂžre for lettere Ă„ kunne benytte seg av dette enorme spekteret av kompetanse? NĂ„r det gjelder sprĂ„kopplĂŠring, er den knyttet opp mot rettigheter, som igjen avgjĂžres av grunnlaget for opphold i Norge. Noen grunnlag gir rett til gratis opplĂŠring og foregĂ„r stort sett pĂ„ dagtid, mens det ogsĂ„ finnes tilbud til alle de andre pĂ„ ettermiddags- og kveldstid. Flyktninger med rettigheter De som har fĂ„tt oppholdstillatelse som flyktninger eller opphold pĂ„ humanitĂŠrt grunnlag, har rett til Ă„ gĂ„ pĂ„ gratis heltids norskopplĂŠring i to til fem Ă„r. Den vedtaket gjelder har rett til Ă„ bli gjenforent med ektefelle og barn (familiegjenforening). Disse fĂ„r oppholdstillatelse med samme rettigheter som den vedtaket gjelder. AsylsĂžkere fĂ„r ogsĂ„ tilbud om gratis norskopplĂŠring fĂžr vedtak er fattet, i et gitt antall timer. Familieinnvandrere med rettigheter Nordmenn som gifter seg med en utlending kan sĂžke om familieinnvan- dring (som ikke mĂ„ forveksles med familiegjenforening). Det blir innvilget sĂ„fremt den norske ektefellen er i jobb i minst lĂžnnstrinn 8. Er ektefellen fra land utenfor EU/EØS, fĂ„r de rett til gratis sprĂ„kopplĂŠring. EU-borgere kan bo og arbeide fritt i Norge, og er dermed ikke familieinnvandrere. De kan imidlertid sĂžke om status som det, og fĂ„r da alle rettigheter til sprĂ„kopplĂŠring. Arbeidsinnvandrere Det er ingen generell innvandring til Norge, men det er Ă„pning for ar- beidsinnvandring pĂ„ to grunnlag: Fagfolk og spesialister. Mange bedrifter henter kvalifisert arbeidskraft i utlandet under denne regelen. De kommer som regel med et jobbtilbud i hĂ„nden, og kan da fĂ„ arbeidstillatelse med NygĂ„rd skole er kjent som bĂŠre- bjelken i kommunens norskopp- lĂŠring for innvandrere. Det som er mindre kjent er at skolen ogsĂ„ driver sprĂ„kopplĂŠring pĂ„ «fritt» grunnlag – til individuelle stu- denter og til bedrifter. Rektor Grete Karin Solvi ved NygĂ„rd skole forteller at «rettig- hetsundervisningen» foregĂ„r pĂ„ dagtid, men at skolen har en rekke ulike kurs pĂ„ ettermiddagen. – Vi har muligheten til Ă„ lage kurs for eksempel for nĂŠringslivet som er tilpasset en bestemt yrkesgrup- pe eller et fag. De som underviser i norsk er jo norsklĂŠrere, ikke ingeniĂžrer eller helsearbeidere. Men likevel har vi hatt kurs som har vĂŠrt rettet mot mekanikere, truckfĂžrere, sykepleiere og andre ting. Dette er ikke noe vi har De som ikke har noen rettigheter og heller ingen penger til Ă„ lĂŠre seg norsk, de stĂ„r vel helt tomhendte? Nei, ikke sĂ„ lenge Bergen RĂžde Kors har noe de skulle ha sagt. De har lenge hatt sprĂ„kundervisning for de rettighetslĂžse. Kommunikasjons- og markedssjef i Bergen RĂžde Kors, Lene Franco- Steimler, forteller at det har vĂŠrt en stor Ăžkning i antall arbeidsinn- vandrere bare de siste par Ă„rene. – Den stĂžrste Ăžkningen er fra Polen, Spania, Romania, Hviterussland – det er rett og slett en stor Ăžkning fra mange forskjellige land. NĂ„r de ikke har noen rettigheter, kommer de her til oss. Vi skulle sĂ„ gjerne gitt tilbud til alle som sĂžker, men vi har som vanlig rundt hundre pĂ„ venteliste. Undervi sningen er det pensjonerte norsklĂŠrere som stĂ„r for, mens an- dre frivillige stiller opp som lekse- hjelpere. Til tross for stor frivillig innsats, har ikke Bergen RĂžde Kors per i dag ressursene til Ă„ Ăžke opp tilbudet i takt med etterspĂžrselen. – Vi hĂ„per at nĂŠringslivet i Bergen har lyst til Ă„ stĂžtte norskopp- lĂŠringen vĂ„r Ăžkonomisk. Vi gir jo opplĂŠring i norsk til mennesker som blir attraktiv arbeidskraft etter hvert som de lĂŠrer seg sprĂ„ket. SĂ„ vi gjĂžr jo egentlig nĂŠringslivet en kjempetjeneste, sier Lene Franco- Steimler. Den beskjedne anmodningen fra den humanitĂŠre organisasjonen gĂ„r herved til det bergenske nĂŠringslivet! Skreddersydde sprĂ„kopplegg RĂžde Kors: GjĂžr nĂŠringslivet en kjempetjeneste! Alle sier det, og de sier det om og om igjen: Det Ă„ kunne beherske det norske sprĂ„ket er nĂžkkelen til bĂ„de karrieremessig suksess og en god integrering i det norske samfunnet. Stadig flere virksomheter tilbyr nĂ„ norskkurs til personer som har den fag- kompetanse de etterspĂžr. TEKST // Marianne Bergvall liggende – det er noe vi mĂ„ lage i nĂŠrt samarbeid med en oppdragsgiver, som for eksempel en bedrift. Da kan lĂŠreren fĂ„ et utvalgt ordtilfang av fagord og -uttrykk fra bedriften som kan innarbeides i norskopplĂŠringen, forteller rektor Solvi. Kostpris – I kveldsgruppene hvor det er ca. 15 personer i hver gruppe kan det vĂŠre representanter fra en rekke ulike bedrifter. Hvor folk kommer fra spiller mindre rolle, men det er gunstigere Ă„ sette sammen grupper av folk som har noenlunde like mange Ă„rs skolegang bak seg. Vi kan sette opp kurs som er tilpasset ulike bransjer, og vi kan lage helt individuelle kurs for hver enkelt bedrift. – Hvor mye koster det? – Kveldskursene gĂ„r fire kvelder i uken, to timer hver gang. Det koster 60 kroner timen, sĂ„ det blir 480 kroner i uken. Og sĂ„ kan en holde pĂ„ sĂ„ lenge det er nĂždvendig. Rektor Solvi nĂŠrmest unnskylder at undervisningen koster penger: – Dette er jo ikke noe vi tjener pĂ„, dette er kostnivĂ„et – det det koster i lokaler, strĂžm, lĂžnnskostnader osv. Vi mener jo at det Ă„ lĂŠre seg norsk er utrolig viktig, sĂ„ derfor gjĂžr vi det vi kan for Ă„ holde prisene lavest mulig, sier NygĂ„rd-rektoren. – Å lĂŠre seg norsk er sĂ„ utrolig viktig, sier rektor ved NygĂ„rd skole, Grete Karin Solvi. Foto: Nygaard skole - Vi gir opplĂŠring i norsk til attraktiv arbeidskraft, sier Lene Franco-Steimler. Foto: Enara Barnes RĂžde Kors visse kriterier: Fagarbeiderne mĂ„ ha fagutdanning, eller kompenserende arbeidspraksis. Spesialistene trenger ingen formell utdanning, men mĂ„ tjene over 500.000 i Ă„ret. Ingen av disse har noen rettigheter fra det norske samfunnet. Dette er f.eks. fotballspillere, fiolinister, hĂžyt etterspurte sivilingeniĂžrer m.fl. SprĂ„kopplĂŠring tar de pĂ„ eget initiativ, eller arbeidsgiver tilbyr det. I henhold til loven fĂ„r ogsĂ„ ektefellene til denne gruppen arbeidstillatelse. For bedrifter som Ăžnsker Ă„ tilby sprĂ„kopplĂŠring til utenlandske ansatte og evt. ektefeller er det en rekke muligheter. I BergensomrĂ„det har bĂ„de NygĂ„rd skole og Folkeuniver- sitetet kveldsundervisning og kurs som er tilpasset spesielt for nĂŠringslivet. Andre som er godkjent finnes pĂ„ Vox.no.
10 SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfoldig ressursgruppe Siden 2009 har Bergen NĂŠringsrĂ„d hatt en egen ressursgruppe for mangfold som bidrar som rĂ„dgiver i mangfoldspĂžrsmĂ„l. De to siste Ă„rene har Eva LĂžkeland LerĂžy vĂŠrt gruppens leder. Sammen med representanter fra en rekke ulike bransjer er ressursgruppen en viktig pĂ„driver og bidragsyter for Ă„ Ăžke mangfoldet blant medlemsbedriftene i Bergen NĂŠringsrĂ„d. – Dette er en samfunnsutvikling som jeg Ăžnsker Ă„ bidra til, sier LĂžkeland LerĂžy. Gir mer konkurransedyktige bedrifter «Styrk konkurransekraften ved Ă„ Ăžke mangfoldet» er utsagnet ressursgruppen styrer sin aktivitet etter. LĂžkeland LerĂžy mener det er flere opplagte Ă„rsaker til at utsagnet stemmer. – FĂžrst og fremst er det viktig for hele arbeidslivet Ă„ ta i bruk den tilgjengelige kompetansen. I dag vet vi at hĂžyt utdannede mennesker fra andre land sliter med Ă„ fĂ„ relevante jobber. Et annet moment er behovet for komplementerende egenskaper. Det har lenge vĂŠrt en vanlig tankegang at en gruppe arbeidstakere bĂžr utfylle hverandre ferdighetsmessig. Dette er et prinsipp som kan viderefĂžres innenfor en mangfoldstankegang, spesielt i et stadig mer globalisert nĂŠringsliv, sier LerĂžy. Med syv nasjonaliteter samlet pĂ„ ett lag er Ressursgruppe Mangfold og inkludering en viktig brikke for Ă„ Ăžke mangfoldet i det bergenske nĂŠringslivet. TEKST // Martin Larsen Hirth - foto // Martin Halvorsen Bygger bro mellom kulturer Sammen med Yasmin Amir, som ogsĂ„ er medlem i ressursgruppen, har LĂžkeland LerĂžy startet konsulentselskapet Global Bridges. – Som navnet tilsier Ăžnsker vi Ă„ bygge bro mellom ulike kulturer og gjĂžre forretnings- og arbeidsmessig kontakt mellom kulturer lettere gjennom Ă„ tilby kurs i kultur og kommunikasjon. Med Yasmin sin bakgrunn fra Pakistan og India er det i fĂžrste omgang innen disse kulturene vi tilbyr dagskurs. Samtidig snur vi rollene og gir opplĂŠring i norsk kultur, samfunn og kommunikasjon til personer med bakgrunn fra Asia, forteller LĂžkeland LerĂžy som for Ăžvrig nĂ„ har sitt daglige virke i Access Coaching. Tredelt innsatsomrĂ„de For Ă„ nĂ„ sitt hovedmĂ„l arbeider ressursgruppen parallelt innenfor tre ulike omrĂ„der. – Som for mye annet er det viktig med gode rollemodeller. Vi prĂžver derfor Ă„ synliggjĂžre bĂ„de flerkulturelle ledere i nĂŠringslivet og bedrifter som har lykkes med sitt mangfoldsarbeid. Det tredje satsingsomrĂ„det er Ă„ skape arenaer som fremmer kontakt mellom flerkulturelle arbeidssĂžkere og nĂŠringslivet. Her er Internasjonalt Karrieretorg det klart stĂžrste bidraget. Det er et samlende og tydelig signal for mangfoldsarbeidet i Bergen NĂŠringsrĂ„d, som ressursgruppen er glad for Ă„ kunne bidra til. Ressursgruppen fra venstre: Susanne Andersen, Adama Jobarteh, Eva LĂžkeland LerĂžy (leder), Yasmin A. Amir, Joe Ndiaye, Kathleen Mathiesen, Reidun Brekke, Trung Nguyen, Gunn Fossen og Olta Anoumou. Tor Sletten var ikke til stede da bildet ble tatt. Orangeriet.no|foto:FredJonnyℱ Fly bort fra hverdagen I 2012 satser SAS pĂ„ Bergen lufthavn, Flesland! Det blir flere avganger til Oslo, helĂ„rsrute til Manchester fra 6. januar, samt nye sommerflyvninger til Barcelona, Malaga, Palma de Mallorca og Split. Fra Bergen lufthavn, Flesland er du raskt ute i verden. Med direkteruter til sentrale flyplasser, kan du forlate hverdagen og besĂžke akkurat det reisemĂ„let du drĂžmmer om. Slik blir du rik pĂ„ opplevelser og fĂ„r ny energi. Verden er rett rundt hjĂžrnet | avinor.no/BergenDirekte
12 SAMSPILL // 0112 Mangfold Integrering og mangfold vil Ăžke – Vi mĂ„ bli langt mer inkluderende overfor innvandrere om vi Ăžnsker Ă„ utvikle verdensledende miljĂžer. Norden er for tynt befolket til at du finner de beste ekspertene her. I verden er det de inkluderende kulturer som vinner terreng, de proteksjonistiske taper. Dette sier en av verdens ledende tenkere til Samspill, den finske Ăžkonomidoktoren ved Stockholm HandelshĂžyskole, Kjell Nordström. Han er rangert som en av verdens beste framtidseksperter i fĂžlge organisasjonen «Thinkers50», og blant verdens ti beste tenkere innenfor feltet Management. Samspill har utfordret ham pĂ„ inkludering i ulike land, og hva som skal til for Ă„ lykkes. – Gjennom de siste 40 Ă„r har verden blitt mer og mer internasjonal. Alle land eksporterer og importerer mer, vi utdanner oss hos hverandre, vi reiser mer, og vi har et felles internett for verden. Vi har fĂ„tt en globalisering pĂ„ hele kloden der ting henger sammen langt sterkere enn fĂžr, sier NordstrĂžm. Canada – bygget for innvandring – De nordiske landene er ikke bygget for innvandring og inkludering, vi er vant til Ă„ vĂŠre oss selv gjennom generasjoner. Ser vi pĂ„ Canada, New Zealand og USA, har omtrent alle kommet dit fra et annet land. De har bygget samfunnene sine pĂ„ innvandring, og har ritualer for Ă„ innlemme immigranter i landet. Canada er trolig det mest inkluderende landet i verden i dag, landet med hĂžyest inkluderingstakt. – USA hadde denne rollen, men fikk mange pigger ut etter 11. september. Der har det gĂ„tt tilbake. Men proteksjonisme, slik vi ogsĂ„ har sett tendenser til i flere land i Norden, medfĂžrer isolasjon. Slike samfunn vil aldri bli verdensledende, sier Nordström. La kompetansen styre – Skal vi utvikle verdensledende nĂŠringer, mĂ„ vi vĂŠre Ă„pne for alle kulturer. Da mĂ„ kompetansen styre, og det er ingen annen vei dit enn gjennom stor innvandring. Se pĂ„ Silicon Valley, der er 90 prosent innvandrere. De er kommet dit for Ă„ jobbe som eksperter, og har skapt verdens mest innovative samfunn. – Vi mĂ„ akseptere fĂžlgende: Norden har for liten befolkning til at de beste i verden vil bli fĂždt her. Land med store befolkningsmasser har langt mer Ă„ ta av. Dersom vi skal utvikle oss til de mest kompetente i verden, f. eks innen subsea, mĂ„ vi gjĂžre det enkelt for verdens fremste eksperter pĂ„ feltet Ă„ flytte hit. Da mĂ„ vi Ăžnske oss kinesere, indere, afrikanere og hva det mĂ„tte vĂŠre. Og det betyr at vi mĂ„ lĂžse koden om hvilken «pakke» som trengs for Ă„ lykkes og hvilke «ritualer» vi bĂžr iverksette for Ă„ vĂŠre attraktive. Det betyr plan for boliger, skole, karriere, trafikkavvikling og sosial integrering mm. Vi mĂ„ lage et enkelt system der innvandrere ser at vi Ăžnsker dem og setter pris pĂ„ dem. Redselen har ikke slĂ„tt til – Vi ser at flere land har en slags redsel for fremmede kulturer. Her i Sverige har det vĂŠrt stor frykt for at landet skulle slukes av EU, at vi skulle innlemmes i Tyskland. Det har ikke skjedd, og vi har opprettholdt vĂ„re sĂŠrtrekk. Svensker snuser mer enn fĂžr, vi feirer midtsommer, og vĂ„rt sprĂ„k, vĂ„r kunst og vĂ„re matretter opprettholdes. Og se pĂ„ nordmenn i USA. De er blitt amerikanske, men er samtidig mer norske enn nordmenn flest. Enkelt budskap Økonomidoktoren oppsummerer sitt budskap i et par enkle punkter: – Integreringen og globaliseringen vil fortsette, og Ăžke. Vi vil se det pĂ„ kunnskapsutveksling, pĂ„ kostnadsfordelingen i verden, og vi vil se det innen underholdning. Og samtidig: Kulturer og ulikheter vil ikke forsvinne. Kurdere vil vĂŠre kurdere, og russere vil vĂŠre russere. VĂ„re sĂŠrpreg og vĂ„r kultur pĂ„virkes ikke i like stor grad som ny teknikk gjĂžr det, avslutter Nordström. TEKST // Atle Kvamme - foto // Martin Halvorsen Kjell A. Nordström er en av verdens fremste inspiratorer. Opplevfestspillstemning iHĂ„kOnsHallen!foto:MagneSandneS–www.knudSen.no griegHallen:55216150 www.billettservice.nO billettservice:81533133 festspilleneibergengir medlemmeravbergen nĂŠringsrĂ„d20%rabatt pĂ„tOkOnserteribyens vakresterammer: fredag1.juni: kinesiskemusikkskatter et unikt innblikk i kinaS kulturhiStorie lĂžrdag2.juni: lOuisscHwizgebel klaSSiSke pianoperler fra det SveitSiSke StjerneSkuddet viS freM denne annonSen i grieghallenS billettluke innen 1. Mai og fĂ„ 20% rabatt Se hele prograMMet pĂ„ www.fib.nO
14 SAMSPILL // 0112 15SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Barn av Bergen Kunstprosjektet Fargespill har pĂ„ under ti Ă„r klart Ă„ bli et forbilde for det bergenske nĂŠringsliv. Bak Fargespill stĂ„r musiker og komponist Ole Hamre, sanger og pedagog Sissel Saue og koreograf og pedagog Hilde Sol Erdal. Kjersti Berge, kjent fra blant annet «Kvinner pĂ„ randen», ble i 2008 ansatt som daglig leder. Sammen med barn og unge fra blant annet NygĂ„rd skole skaper de musikalske mĂžter som setter spor, bĂ„de hos dem som deltar og hos publikum. NĂŠringslivet mĂ„ tĂžrre – NĂŠringslivet mĂ„ tĂžrre Ă„ «slippe folk inn». Og vĂŠre Ă„pne for forskjellene. Er man ikke det, er sjansen stor for at man kan gĂ„ glipp av uante ressurser og muligheter, mener Kjersti Berge. – NĂ„r forskjeller mĂžtes skapes det noe nytt. Det oppstĂ„r friksjon. NĂ„r det oppstĂ„r friksjon oppstĂ„r det energi. Forskjeller har alltid vĂŠrt menneskets viktigste kilde til vekst og utvikling, og det er en grunnleggende forutsetning for fremskritt, pĂ„peker Berge. Fargespillfilosofien – Å arbeide med Fargespill har gitt oss viktig innsikt i hvordan det oppleves for barn og unge Ă„ komme som innvandrere eller flyktninger til Norge. Utfordringene er mange og sĂ„rbarheten er stor, forteller Kjersti Berge. Men Fargespillfilosofien er ressursorientert: Selv om mange av barna som kommer hit har mistet mye og blitt frarĂžvet grunnleggende trygghet i tilvĂŠrelsen, sĂ„ kommer de ikke tomhendte. Alle har med seg noen strofer fra en sang eller en liten melodi. Og det er nettopp dette som utgjĂžr det verdifulle grunnstoffet i Fargespill: Summen av stemmer og toner og bevegelser som ikke var her fĂžr disse barna kom. – Barna bringer med seg skjulte skatter de selv kanskje ikke helt vet om, men som gjennom kunstnerisk bearbeidelse blir til en forestilling som smidig bryter ned uuttalte forestillinger om forskjellighet, sier Berge. Sosial anerkjennelse Sosial anerkjennelse er kanskje den viktigste ressursen for at barn og unge med innvandrerbakgrunn skal kunne vokse seg sterke og trygge i et nytt land. – Sosial anerkjennelse er ikke noe de bare kan skaffe seg selv, det er noe vi som bor her allerede ogsĂ„ mĂ„ vĂŠre villige til Ă„ gi dem, sier Kjersti Berge. PĂ„ scenen stĂ„r en stor samling barn og unge som har jobbet hardt og lenge for en forestilling som har et hĂžyt kunstnerisk ambisjonsnivĂ„. I salen sitter en stor samling mennesker som gleder seg over musikken, sangen og dansen. Til stĂ„ende applaus opplever deltakerne en formidabel anerkjennelse fra publikum. – HĂ„pet vĂ„rt er at Fargespill kan vĂŠre et bilde pĂ„ det nye Norge, i nĂŠringslivet og i samfunnet ellers. En modell for hvordan det mangfoldige mĂžtet kan skape syntese i stedet for konflikt, avslutter daglig leder i Fargespill, Kjersti Berge. TEKST // Jannecke Plugge SlettestĂžl - foto // Karl Nymo/Martin Halvorsen
16 SAMSPILL // 0112 17SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold SUKSESS! Avhengig av internasjonal kompetanse Med nesten hver tredje ansatte fra land utenfor Norge er Uni Research det man trygt kan kalle en mangfoldig arbeidsplass. – En nĂždvendighet for suksess, sier personalansvarlig i Uni Computing, Monika Voit. Uni Research har innslag fra 50 forskjellige nasjoner i den samlede staben pĂ„ 500 hoder. I forskningselskapet som omsetter for om lag 500 millioner kroner Ă„rlig, besitter 75 prosent av alle ansatte en doktorgrad. – Vi Ăžnsker Ă„ vĂŠre suksessfulle og Ă„ bli bedre. Et godt omdĂžmme er viktig – ikke minst i forhold til finansiering. Da er vi avhengige av Ă„ tiltrekke oss den nĂždvendige kompetansen gjennom best mulige forskere, sier Voit. Fra hele verden Uni Computing er en av syv fagavdelinger tilknyttet Uni Research. I avdelingen som har sitt hovedfokus pĂ„ beregningsorientert forskning, er importert kompetanse uunnvĂŠrlig. Dette gjenspeiles gjennom at hele to tredjedeler av staben har utenlandsk bakgrunn. – Mange av forskningsomrĂ„dene under Uni Research er veldig spesifikke, og det er ikke alltid like lett Ă„ finne rett person. For at vi skal fĂ„ inn best mulig kvalifisert personell mĂ„ vi ha hele verden som nedslagsfelt nĂ„r vi lyser ut stillinger, utdyper Voit. Andelen ansatte med internasjonal bakgrunn varierer i avdelingene avhengig av hvilken kompetanse som er nĂždvendig innenfor de aktuelle forskningsfeltene. – Avdelingene er helt uavhengig av hverandre nĂ„r det kommer til nyansettelser. Strategien nĂ„r det gjelder rekruttering er Ă„ ansette den som er best kvalifisert, uavhengig av nasjonalitet, forteller Voit, som selv flyttet til Norge fra Ungarn i 1999. Velfungerende integrering Til tross for et mylder av ulike morsmĂ„l og kulturelle opphav samlet under et tak, forteller Voit om et godt arbeidsmiljĂž uten store konflikter. – PĂ„ en arbeidsplass med sĂ„ mange nasjonaliteter og sprĂ„k kan det selvfĂžlgelig oppstĂ„ misforstĂ„elser og kommunikasjonsvansker. Derfor er det viktig at alle har et Ă„pent sinn, er utstyrt med gode sosiale antenner og har empati overfor sine kolleger, forteller Voit. – De fleste her er hĂžyt utdannet, gjerne med internasjonal erfaring fra studiene, og har gode engelskkunnskaper. SĂ„ det gĂ„r veldig greit. Dessuten er jo forskere en litt egen rase som er veldig oppslukt av arbeidet sitt, fortsetter hun smilende. – TĂžft for mange Saerda Halifu dro fra Kina til Oslo i 2006 for Ă„ studere. I 2008 flyttet han til Bergen for Ă„ begynne i jobben som avdelingsingeniĂžr i Uni Computing. – Jeg fikk god hjelp av selskapet til Ă„ ordne alt det praktiske. I starten bodde jeg i studentbyen pĂ„ Fantoft. Her er det et internasjonalt miljĂž hvor jeg mĂžtte folk i samme situasjon som meg, og fikk derfor fort et nettverk, forteller Halifu. Personlig har han funnet seg godt til rette i Norge, og synes arbeidsmiljĂžet ved Uni Research er veldig godt. Likevel innser han at Ă„ komme til Norge uten et sosialt nettverk for mange kan vĂŠre et problem. – Jeg var heldig og var en del av universitetsmiljĂžet i begynnelsen. For de som gĂ„r rett ut i jobb tror jeg det er vanskeligere. Spesielt med tanke pĂ„ sprĂ„kbarrieren. Min erfaring er at nordmenn i begynnelsen er litt skeptiske til utlendinger, men hvis man selv er Ă„pen og aktiv kommer man til slutt igjennom. – SĂ„ hva tror du trekker utenlandske arbeidere til Norge? – Det er i hvert fall ikke vĂŠret, smiler Halifu. – Det store trekkplasteret med Norge er det gode velferdssystemet. I tillegg er samfunnet veldig organisert og oversiktlig. Det er lett Ă„ sĂžke opp og finne informasjonen man trenger. I tillegg liker jeg de naturlige omgivelsene, konkluderer IT-ingeniĂžren. TEKST - foto // Eivind Jerve Monika Voit fra Ungarn og Saerda Hilifu fra Kina representerer to av til sammen femti nasjonaliteter ved Uni Research. TEKST // Martin Halvorsen - foto // Mira Jakobsen Bergen NĂŠringsrĂ„d er svĂŠrt takknemlig for det gode samarbeidet vi har med vĂ„re samarbeidspartnere pĂ„ Karrieretorget: Tryg, NCE Subsea, Bergen kommune, Karrieresenteret, Adecco, FMC Technologies og Nav. De gjĂžr det mulig for oss Ă„ lĂžfte dette arrangementet. – For det fĂžrste skal karrieretorget vĂŠre en arena for Ă„ koble nĂŠringslivet og offentlige arbeidsgivere med kompetanse de trenger, sier Marit Warncke i Bergen NĂŠringsrĂ„d. Karrieremessen retter seg mot flerkulturelle kandidater med utdanning pĂ„ minimum bachelornivĂ„ eller fagutdanning. – Vi hĂ„per selvsagt torget resulterer i flest mulig ansettelser. Karrieretorget skal ogsĂ„ synliggjĂžre all den flerkulturelle kompetansen som finnes i regionen i dag, og som ikke blir godt nok tatt i bruk. Alle lederne og virksomhetene som deltar pĂ„ karrieretorget gir et tydelig signal bĂ„de ut i samfunnet og innad i egen virksomhet om at de er Ă„pne for Ă„ ta mangfoldet i bruk. Stands og veilederpanel Hele Grand Selskapslokaler og etasjen over var fylt til randen av stands hvor virksomhetene mĂžtte kandidater for Ă„ prate om karrieremuligheter og framtidsutsikter. Flere av selskapene som var med pĂ„ fjorĂ„rets arrangement hadde forberedt seg godt og utnyttet de fĂ„ timene karrieretorget varte effektivt: – Vi gjennomfĂžrte nĂŠrmere 100 speedintervjuer pĂ„ vĂ„r stand, bekreftet Beate Thomassen i rekrutterings- og bemanningsselskapet Kelly Services. Over tjue toppledere og rollemodeller hadde ogsĂ„ satt av hver sin time til et veilederpanel hvor kandidatene kunne fĂ„ generelle karrieretips og et bedre innblikk i det bergenske arbeidslivet. Christine Meyer, direktĂžr i Konkurransetilsynet, konserndirektĂžr Oppdrett i Marine Harvest, Marit Solberg og lokasjonssjef i Aibel, Jan-Konrad Olseth var blant bidragsyterne i panelet. – Hensikten med panelet er at det bĂ„de er holdningsdannende for de virksomhetene og lederne som er med, og Ă„pner dĂžren inn i nyttige nettverk for kandidatene som benytter seg av tilbudet, ifĂžlge Warncke i NĂŠringsrĂ„det. MĂ„lrettet mĂžterekke om mangfold Karrieretorget er del av en tre- trinns mĂžterekke etter initiativ fra ressursgruppe Mangfold og inkludering. I forkant av arrangementet ble det avholdt en CV-Workshop hvor nĂŠrmere 30 interesserte kandidater fikk tips til Ă„ forbedre sin CV for Ă„ stille best mulig rustet til karrieretorget. – Workshopen ble gjennomfĂžrt pĂ„ bakgrunn av tilbakemeldinger fra fjorĂ„rets erfaringer og responsen kan tilsi at dette er noe vi bĂžr fortsette med. Vi vil ogsĂ„ kjĂžre en egen HR-Workshop vĂ„ren 2012 for Ă„ fĂžlge opp virksomhetene i etterkant av karrieretorget der vi Ăžnsker Ă„ ta tak i utfordringer ved flerkulturell rekruttering, sier ansvarlig for mĂžterekken Martin Halvorsen i NĂŠringsrĂ„det. Karrieretorget ble avholdt for tredje gang og ble en knallsuksess med rekordoppmĂžte fra bĂ„de arbeids- givere og arbeidssĂžkere.
18 SAMSPILL // 0112 19SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Internasjonalt karrieretorg 2. februar: ‱ Over 500 kvalifiserte kandidater med flerkulturell bakgrunn ‱ Kandidater fra over 60 ulike land ‱ Over 50% av kandidatene med utdanning pĂ„ minimum mastergradsnivĂ„ ‱ 47 virksomheter fra offentlig og privat sektor representert med stand ‱ 150 nĂŠringslivsledere og HR-rĂ„dgivere
20 SAMSPILL // 0112 Mangfold Tryg har fĂ„tt mye ros for Ă„ integrere kvinner med innvandrerbakgrunn i selskapet. – Som stor arbeidsgiver Ăžnsker vi Ă„ bidra til samfunnet som vi er en del av. Samtidig er det en vinn-vinn- situasjon – vi fĂ„r verdifull kompetanse, nye impulser, og vi blir bedre ledere, sier konserndirektĂžr Kjerstin Fyllingen. – Det startet med at Trygs konsernsjef i Danmark hadde et Ăžnske om Ă„ bidra til en bedre integrering av unge med innvandrerbakgrunn, som er et stort samfunnsproblem i Danmark, forklarer Fyllingen. – Da vi her i Norge skulle fĂžlge opp, stilte vi oss spĂžrsmĂ„let: Hva er utfordringene her? Og ganske snart oppdaget vi at det er store utfordringer for kvinner med innvandrerbakgrunn med Ă„ fĂ„ innpass i det norske yrkeslivet. Vi valgte det som «vĂ„r» utfordring. Ønsket om Ă„ gjĂžre noe var der, men hva skulle vi gjĂžre? Vi var ikke interessert i bare Ă„ dele ut noen penger – vi ville ha aktiv handling. LĂžsningen ble Ă„ ansette kvinner med innvandrerbakgrunn i selskapet, i kompetansejobber, sier Fyllingen. Utfordrende Tryg ansatte en gruppe kvinner med hĂžy utdanning, fra helt ulike kulturer – en fra Palestina, en kurder, og en fra Serbia. Alle hadde vĂŠrt gjennom store pĂ„kjenninger fĂžr de endelig fikk oppholdstillatelse i Norge. – VĂ„r bransje, forsikringsbransjen, har lite Ă„ skryte av nĂ„r det gjelder integrering. Bare 1.9 % av de ansatte har innvandrerbakgrunn. Det var ganske nytt for oss ogsĂ„. Og da vi ville gjĂžre noe med det, mĂ„tte vi tenke nytt og lage et helhetlig opplegg for Ă„ ta imot dem. Kjerstin Fyllingen tok kvinnene med pĂ„ tur pĂ„ Hardangervidden, sammen med en gruppe mellomledere fra Tryg. – Vi er en trygghetsleverandĂžr, men trygghet fĂ„r et helt annet meningsinnhold nĂ„r vi snakker med kvinner som har kommet hit som asylsĂžkere, og hĂžrer opplevelsene de kan berette om. Jeg er full av respekt for styrken deres, sier Fyllingen. Vinn-vinn Tryg har gjort et grundig forarbeid. Det er lederutvikling innad i bedriften, det er opprettet «buddy»-ordning med en buddy til hver, og de har hatt organisasjonspsykolog som har utfordret ledere pĂ„ holdninger til innvandrere. – Dette har vĂŠrt en vinn-vinn- situasjon – vi fĂ„r tilgang til verdifull kompetanse, vi fĂ„r del i deres mĂ„te Ă„ se verden pĂ„, og ledere blir bedre nĂ„r de leder multikulturelle team. Hvis du bare gĂ„r pĂ„ autopilot og aldri blir utfordret, kan du stagnere. Å mĂ„tte bryne seg pĂ„ andre kulturer lĂŠrer lederne vĂ„re Ă„ bli mer Ă„pne og ĂŠrlige, de kommer i kontakt med egne fĂžlelser og blir mer skjerpet. – Samtidig har vi erfart at vi nok har undervurdert hvor viktig sprĂ„k er. Innvandrerne snakker gjerne godt, og dermed tror vi at TEKST // Marianne Bergvall - foto // Geir Otto Mathiesen I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rĂ„dgivere og 20 advokater. Gjennom effektivisering av prosesser samt forbedring av styring og kontroll hos vĂ„re kunder bidrar vi til Ă„ sikre og Ăžke verdiskapningen. Henriette R. Stiegler (32) Manager PwC Consulting Henriette har mastergrad i finansiell og industriell ledelse fra HandelshĂžyskolen i GĂžteborg. Hun kommer fra stilling i DNB og vil i PwC primĂŠrt jobbe med prosjekter innen bank og finans. Ole Willy Fundingsrud (43) Senior Manager PwC Consulting Ole Willy er cand. polit med hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra UiB. Han kommer fra KPMG hvor han har hatt ansvar for analyser av effektivitet, produktivitet og systematikk for styring og organisering av virksomheter. Ole Willy har bred erfaring fra prosjekter som innebĂŠrer utredning, analyse og evaluering av virksomhet, tjenestetilbud, kontrollsystemer og organisering. Tore Botnen (27) Senior Associate PwC Consulting Tore er sivilingeniĂžr i Fysikk og Matematikk (Fysmat) ved NTNU med fordypning i industriell matematikk. Han har erfaring som risikoanalytiker/konsulent i oljeindustrien etter Ă„ ha jobbet i over 2 Ă„r i Det Norske Veritas (DNV). Andre Gill (27) Senior Associate PwC Consulting Andre har mastergrad i Finansiell Økonomi ved NHH, med strategi og ledelse som stĂžtteprofil. Han har erfaring fra aksjemarkedet gjennom stilling som aksjemegler hos Norne Securities, hvor han ogsĂ„ gjorde analysearbeid og hadde ansvar for markedsrapporter. Andre er ogsĂ„ autorisert fondsmegler. Vi styrker kompetansen Les ogsĂ„ mer om vĂ„rt nye tjenesteomrĂ„de Accounting, pĂ„ www.pwc.no www.pwc.no de forstĂ„r det meste ogsĂ„. Og sĂ„ viser det seg at det ikke alltid er slik, ler Fyllingen og forklarer: – Det har sikkert med kulturforskjeller Ă„ gjĂžre, men de sier ikke «Nei, det forsto jeg ikke, kan du forklare det der en gang til?» – Som bedrift mĂ„ vi bli flinkere i forhold til sprĂ„kopplĂŠringen. Det er en investering i tid som vi bare mĂ„ ta. PĂ„ bloggen sin viser Kjerstin Fyllingen til en amerikansk studie hvor det fremgĂ„r at bedrifter som er gode pĂ„ mangfold, ogsĂ„ er de som har stĂžrst fremgang Ăžkonomisk. – SĂ„ dette er ikke bare for Ă„ vise samfunnsansvar – det er ogsĂ„ godt for bunnlinjen. Vi ser pĂ„ det som en langsiktig investering. HĂ„pet er at det ogsĂ„ kan gi ringvirkninger til andre deler av bransjen vĂ„r, sier konserndirektĂžren. Bedre lederskap med multikulturelle ansatte - Ledere blir bedre ledere nĂ„r de blir utfordret og mĂ„ bryne seg pĂ„ andre kulturer, sier konserndirektĂžr Kjerstin Fyllingen.
22 SAMSPILL // 0112 23SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Smeltedigel pĂ„ Ågotnes Med 49 utenlandske arbeidstakere fra 22 ulike nasjonaliteter, er FMC Technologies pĂ„ Ågotnes en av regionens mest mangfoldige bedrifter Vekst avhengig av arbeidskraft Oljeindustrien er navet i norsk Ăžkonomi og bidrar i stor grad til at hjulene gĂ„r rundt. Men hva fĂ„r oljeindustrien til Ă„ gĂ„ rundt? For FMC Technologies pĂ„ Ågotnes er behovet for kompetent arbeidskraft svĂŠrt viktig for en bedrift i stadig ekspansjon. Da nytter det ikke lenger kun Ă„ se seg rundt i nabolaget etter nye ansatte. – I dag er det mellom 12-1300 som rapporterer til Ågotnes og neste Ă„r Ăžnsker vi Ă„ rekruttere mellom 100 og 200 nye ansatte, sier Andreas Helgesen, Communications Manager ved avdelingen pĂ„ Ågotnes. For tredje gang deltok FMC under Bergen NĂŠringsrĂ„ds Internasjonale Karrieretorg. Helgesen ser pĂ„ deltakelsen som en god mĂ„te Ă„ fĂ„ oversikt over arbeidskraft som allerede er i regionen. – Industrien vokser fort og har et Ăžkende behov for godt kvalifisert arbeidskraft. Samtidig vet vi at det finnes mange med bakgrunn fra andre land som kan gjĂžre en god jobb for oss. Bergensregionen er internasjonal En av dem som bidrar til mangfoldet pĂ„ Ågotnes er russiske Ekaterina Varnavykaya. – Bergen som by er av en slik internasjonal karakter at det er mulig for meg Ă„ beholde mine russiske tradisjoner selv om jeg er langt borte. Selv om jeg visste litt om landet fra fĂžr, mĂ„ man bo her for Ă„ sette seg inn i kulturen og vĂŠremĂ„ten. Jeg verdsetter norsk integritet og moral, og har adoptert dem selv, sier Varnavykaya. Engelsk fjerner sprĂ„kbarrieren Som en internasjonal bedrift med et stort spenn av nasjonaliteter er engelsk det offisielle arbeidssprĂ„ket hos FMC. – All interninformasjon og formelle dokumenter er pĂ„ engelsk. Straks det deltar en utenlandsk arbeidstaker pĂ„ mĂžter, holdes mĂžtet pĂ„ engelsk. Engelsk er akseptert og innarbeidet for alle som jobber her. Det Ă„ fjerne sprĂ„kbarrieren i jobbsammenheng tror jeg gjĂžr det lettere for internasjonale arbeidstakere Ă„ finne seg raskt til rette hos FMC, sier Helgesen. Mangfold – en god vitamininnsprĂžyting – NĂ„r FMC sier det er positivt med mangfold er det ikke bare en festtale, vi ser ogsĂ„ konkrete eksempler pĂ„ hvordan det bidrar, bĂ„de faglig og sosialt pĂ„ arbeidsplassen. De vi rekrutterer fra utlandet har gjerne ikke mye kjennskap til oljeindustrien, men verdifull ingeniĂžrkunnskap fra andre sektorer. Det gjĂžr at vi stadig utvikler oss. Sosialt er det liten tvil om at litt innesluttede nordmenn har godt av en humĂžrspreder fra Australia, sier Helgesen. Stiller opp frivillig FMC har et mottaksapparat som ordner det formelle ved Ă„ flytte til et nytt land, men den sosiale inkluderingen er det de andre ansatte som tar seg av. – Vi har et ungt og inkluderende miljĂž. Ofte gĂ„r ansatte sammen om Ă„ ta imot en ny medarbeider. Som et internasjonalt selskap med gode muligheter for utenlandsopphold ved andre avdelinger, har mange ogsĂ„ egne erfaringer fra hvordan det er Ă„ komme til en arbeidsplass i et nytt land, avslutter Helgesen. TEKST // Martin Larsen Hirth - foto // FMC Oljen fĂ„r Norge til Ă„ gĂ„ rundt, men hva fĂ„r oljen til Ă„ gĂ„ rundt? IngeniĂžrer fra hele verden, er kongstanken hos FMC Technologies pĂ„ Ågotnes. Bergen kommune: Lykkes med Ă„ fĂ„ tak i ingeniĂžrene Bergen kommune er en av de «flinkeste i klassen» nĂ„r det gjelder ansettelse av innvandrere. PĂ„ enkelte sykehjem er opptil 30 prosent av arbeidsstokken flerkulturelle. Og kommunen Ăžnsker enda flere, ikke bare i helsesektoren. Med Ă„ gi folk en sjanse, fĂ„r kommunen den kompetansen de trenger. Som arbeidsgiver har ogsĂ„ kommunen vedvarende behov for ingeniĂžrer, i hard konkurranse med olje- og gassnĂŠringen i regionen. – Som stor kommune har vi en rekke viktige oppgaver, sier klimasjef Eva Britt Isager. – Vi har alltid behov for folk med teknisk bakgrunn innenfor byplanlegging, hydrologi, trafikk, bare for Ă„ nevne noen. Og vei-ingeniĂžrer, selvsagt. Hun forteller at i omtrent alle avdelinger har kommunen ingeniĂžrer med flerkulturell bakgrunn. – Vi har ingeniĂžrer fra alle verdenshjĂžrner i samferdsel, vann- og avlĂžp, byggesak, plan- og geodata, byggvedlikehold – ja, i alle avdelinger. Og fortsatt trenger vi mange flere, sier Isager. Gir folk en sjanse – Hvordan har dere klart Ă„ fĂ„ tak alle disse ingeniĂžrene? – Det er vel flere grunner til det, men det kan jo vĂŠre at vi har tatt inn en del som ikke snakker sĂ„ godt norsk ennĂ„. Flere har vĂŠrt gjennom en periode som asylsĂžker fĂžr de har fĂ„tt arbeids- og oppholdstillatelse. De har gjerne ikke vĂŠrt i jobb pĂ„ en stund, og Ăžnsker en jobb i kommunen til Ă„ begynne med. De fĂ„r en sjanse, og vi fĂ„r verdifull arbeidskraft, sier Isager. SprĂ„ket – igjen – FĂ„r de nyansatte ingeniĂžrene tilbud om sprĂ„kopplĂŠring i kommunen? Klimasjefen smiler ved tanken. – Nei, det er nok ikke sĂ„ enkelt, men vi ser jo at sprĂ„k er veldig viktig. Vi oppdager etter hvert at det er en forskjell pĂ„ Ă„ snakke og det Ă„ forstĂ„ norsk. Og i alle deler av virksomheten er det viktig at de har en god sprĂ„kforstĂ„else. SĂ„ vi skulle veldig gjerne Ăžnske at det var slik at vi bare kunne tilby ingeniĂžrene vĂ„re et sprĂ„kkurs for «viderekomne», sier klimasjef Isager. SprĂ„k koster penger SpĂžrsmĂ„let gĂ„r direkte videre til rĂ„dgiver Tale N. Berntsen ved HR- seksjonen i byrĂ„dsavdeling Finans, eiendom og eierskap, avdelingen som forvalter arbeidsgiverpolitikken i kommunen. – Skulle ikke kommunen ha kunnet «lokke» ingeniĂžrer med sprĂ„kkurs, nĂ„r dere «eier» den stĂžrste sprĂ„kskolen i regionen? – Det kunne vĂŠrt en god lĂžsning, men sprĂ„kopplĂŠring er jo ogsĂ„ en tjeneste vi mĂ„ kjĂžpe. Vi har utviklet et kurs nĂ„ for ansatte som snakker meget godt norsk, som skal kvalifisere seg til Ă„ skrive et godt norsk ogsĂ„. Og sĂ„ har vi tilbud om mer grunnleggende norskopplĂŠring til ufaglĂŠrte, TEKST // Marianne Bergvall - foto // Bergen kommune sĂŠrlig innen helsesektoren. Men disse pĂ„ midten har vi i Ăžyeblikket ikke et tilbud til. Det ville jo vĂŠrt kjempefint om vi i en ansettelsesprosess ser at personen har de kvalifikasjonene vi Ăžnsker, men ikke sprĂ„ket helt inne ennĂ„, at vi bare kunne sagt: vi tar og melder ham eller henne pĂ„ kurset! Som arbeidsgiver er vi imidlertid ganske gode pĂ„ Ă„ lĂžse problemer nĂ„r vi fĂ„r dem i fanget. Og det er ingen tvil om at utviklingen i retning av et mer multikulturelt arbeidsliv skaper behov for nye lĂžsninger. SĂ„ dette er noe vi bĂžr se pĂ„, sier HR- rĂ„dgiver Berntsen. – Vi har gitt en sjanse til folk som ikke snakker sĂ„ godt norsk ennĂ„. Dermed har vi fĂ„tt tak i kompetente ingeniĂžrer som konkurrentene vĂ„re kanskje overser, sier klimasjef Eva Britt Isager.
24 SAMSPILL // 0112 Mangfold I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rĂ„dgivere og 20 advokater. Revisjon/assurance bistĂ„r kunder med transaksjonsstĂžtte, Ăžkonomisk styring og intern- og ekstern revisjon. Advokatfirmaet PwC er ett av landets stĂžrste advokatfirmaer og tilbyr spisskompetanse innen transaksjonsstĂžtte, selskapsrett, nasjonal og internasjonal bedriftsbeskatning, merverdiavgift, fast eiendom og HRS. Sverre T. Knutsen (28) Associate PwC Assurance Han har mastergrad i regnskap og revisjon fra Norges HandelshĂžyskole (2011), og mastergrad i Ăžkonomi- og administrasjon (sivilĂžkonom) fra samme sted (2008). Mari Helene Morland (26) Associate PwC Assurance Hun har en mastergrad i Ăžkonomisk styring fra Norges HandelshĂžyskole (2010) samt en mastergrad i regnskap og revisjon fra Norges HandelshĂžyskole (2011). Vi styrker kompetansen Les ogsĂ„ mer om vĂ„rt nye tjenesteomrĂ„de Accounting, pĂ„ www.pwc.no www.pwc.no Mari Vikhals StrĂžm (25) Advokatfullmektig Advokatfirmaet PwC Hun har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2011), og vil hos oss arbeide som advokatfullmektig innen ulike omrĂ„der, bl.a. arbeidsrett, selskapsrett og skatt. Rebekka Valde BjĂžrndal (27) Advokatfullmektig Advokatfirmaet PwC Hun har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2009), og vil hos oss arbeide som advokatfullmektig innen ulike omrĂ„der, bl.a. med fokus pĂ„ merverdiavgift. Rekruttering «ut av boksen» I et ekspanderende marked hvor behovet etter kvalifisert arbeidskraft er skrikende, ser stadig flere av NCE Subsea sine medlemsbedrifter behovet for Ă„ tenke alternativt nĂ„r de skal rekruttere. NCE Subsea jobber for Ă„ styrke og internasjonalisere undervannsindustrien i Bergensregionen. For et Ă„r siden begynte de Ă„ jobbe aktivt med Ă„ stimulere til mangfold i sine medlemsbedrifter. Mer konkret gjennom Ă„ Ăžke bedriftenes fokus pĂ„ internasjonal kompetanse, alternativ type utdanning og kjĂžnn i sin rekruttering. – All forskning viser at mangfold pĂ„ arbeidsplassen er bra. Vi jobber med Ă„ bevisstgjĂžre bedriftene i forhold til hvilke muligheter som finnes pĂ„ arbeidsmarkedet, og fĂ„ dem til tenke litt «ut av boksen» nĂ„r det kommer til rekruttering, sier Tone RĂžkenes, Seniorfasilitator for kompetanse og rekruttering i NCE Subsea. – Gode tider Mens det snakkes om en europeisk Ăžkonomi i dyp krise, fortsetter det norske olje- og gasseventyret uanfektet videre. Markedsutsiktene for bergensbasert undervannsindustri er med andre ord gode. I fĂžlge NCE Subsea vil investeringsmulighetene bĂ„de pĂ„ nasjonal og internasjonal sokkel de neste Ă„rene vĂŠre store. – I Mexico-gulfen, Brasil, Vest-Afrika og Australia som er omrĂ„dene vi fĂžlger tettest, er det planlagt store investeringer de kommende Ă„rene, forteller Petter Hovland, Senior- fasilitator for globalisering. Selv om det ikke mangler investeringsmuligheter nasjonalt, bekrefter Hovland at de gode tidene gjĂžr at flere bedrifter ekspanderer internasjonalt. – Ser man pĂ„ antall bedrifter som etablerer seg internasjonalt, er trenden helt klart Ăžkende. Mer og mer av omsetningen kommer gjennom internasjonale kontrakter, sĂžsterselskap, utenlandske agenter ogsĂ„ videre, fortsetter han. Internasjonalisering NCE Subsea har i dag til sammen nĂŠrmere 130 bedrifter og organisasjoner knyttet til sin nettverksklynge. De fleste av dem er relativt smĂ„. Kombinert med et hardt presset arbeidsmarked, gjĂžr internasjonaliseringstrenden at stadig flere av disse ser behovet for Ă„ rekruttere «ut av boksen». – De store lokomotivene som allerede er vel etablert pĂ„ det internasjonale marked har selvfĂžlgelig et bevisst og godt forhold til dette. Men vi opplever at ogsĂ„ mange av vĂ„re mindre bedrifter med lokalt forankrede tradisjoner begynner Ă„ se nytteverdien av alternativ kompetanse, forteller RĂžkenes. Spesielt med tanke pĂ„ Ă„ rekruttere internasjonalt. TEKST // Eivind Jerve - foto // Statoil v/Geir Otto Johansen – For eksempel kan en bedrift se fordeler med Ă„ ansette en person med et annet sprĂ„k og kulturforstĂ„else i forhold til nye markeder den skal inn i, fortsetter hun. Internasjonalt Karrieretorg 2. Februar deltok NCE Subsea sammen med Ă„tte av deres medlemsbedrifter pĂ„ Internasjonalt Karrieretorg som hvert Ă„r blir arrangert av Bergen NĂŠringsrĂ„d. – PĂ„ Internasjonalt Karrieretorg kommer det gode folk innom med kompetanse helt opp til PhD-nivĂ„, og som er bevisste pĂ„ egen kompetanse, sier Tone RĂžkenes. Hun kan fortelle om en Ăžkende interesse rundt arrangementet fra deres medlemsbedrifter. – Dette var andre Ă„ret vi deltok. Antallet bedrifter som ville vĂŠre med pĂ„ stand var langt stĂžrre i Ă„r. Bedriftene er med her fordi de i et privat marked med stor konkurranse ser behovet og nytteverdien av Ă„ ansette en person med en internasjonal bakgrunn i tillegg til den formelle kompetansen , avslutter RĂžkenes. Tone RĂžkenes og Petter Hovland, NCE Subsea.
26 SAMSPILL // 0112 27SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Vil bidra til et mangfoldig arbeidsliv FylkesdirektĂžr Anne Bogsnes Ăžnsker at Nav skal vĂŠre en mĂžteplass for arbeids- givere og arbeidstakere. Alle arbeidssĂžkende innvandrere med arbeidstillatelse er Ă„ finne hos Nav. Hun oppfordrer arbeidsgivere til Ă„ finne kompetanse gjennom Nav ogsĂ„. Bergenske bedrifter stadig mer multikulturelle Lav ledighet og stor etterspĂžrsel etter arbeidskraft gjĂžr at bedrifter i stadig Ăžkende grad mĂ„ rette blikket utover Norges grenser for Ă„ rekruttere nĂžd- vendig kompetanse. Samtidig er tallene for arbeidsledighet her til lands over tre ganger sĂ„ hĂžy blant innvandrere som i befolkningen for Ăžvrig. – Om kort tid vil vi ha stor mangel pĂ„ arbeidskraft i Norge. Derfor er rekrut- tering og sysselsetting av innvandrere kjempeviktig, sier Bogsnes. Skal stimulere behovet Bogsnes forteller at mangelen pĂ„ kvalifisert arbeidskraft i enkelte bransjer er kritisk. Dette behovet Ăžnsker hun at NAV skal bidra til Ă„ dekke. – Vi vet det er kompetent arbeidskraft tilgjengelig hvis vi bare legger til rette for Ă„ benytte oss av den. Utfordringen for mange arbeidssĂžkere er Ă„ fĂ„ fram kompetansen sin i mĂžte med arbeidsgiver, sier hun. FylkesdirektĂžren mener NAV har en unik kompetanse til Ă„ bidra her: – Nav har den beste kunnskapen om arbeidsmarkedet som helhet. Vi vet hva arbeidsgiverne trenger. Vi er til stede i alle landets kommuner og leverer et bredt spekter av tjenester. Vi burde derfor vĂŠre det fĂžrste stedet gode arbeidstakere og arbeidsgivere gĂ„r til, sier Bogsnes. Jobbmesser – viktige arenaer NAV Ăžnsker Ă„ bidra til Ă„ Ăžke mangfoldet i arbeidsmarkedet, og gi men- nesker en mulighet. – NAV har medarbeidere med flerkulturell kompetanse. En av vĂ„re primĂŠroppgaver er Ă„ skape mĂžtearenaer mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, for eksempel gjennom Ă„ arrangere jobbmesser, forteller Bogsnes. Hun berĂžmmer Bergen NĂŠringsrĂ„d for Ă„ arrangere Internasjonalt Karrieretorg, og er glad for at NAV kan vĂŠre med som samarbeidspartner. – Her har deltakerne mulighet til Ă„ fĂ„ vist frem sin kompetanse, og bedrift- ene fĂ„r synliggjort sitt kompetansebehov. VĂ„r jobb er fĂžrst og fremst Ă„ hjelpe de som prĂžvd en stund Ă„ komme seg inn pĂ„ arbeidsmarkedet, uten Ă„ lykkes. De er mange som har kompetansen, men sliter med Ă„ fĂ„ synlig- gjort den, sier fylkesdirektĂžren. Medievridd skepsis Nyhetsbildet har de senere Ă„rene vĂŠrt preget av mange negative over- skrifter om skepsis og fremmedfrykt blant norske arbeidsgivere. Bogsnes mener mye av denne myten er medieskapt. RegiondirektĂžr Hilde Lekven forklarer veksten med at det bergenske nĂŠringslivet blir stadig mer Ă„pent for andre kulturer. – Arbeidsmarkedet har utviklet seg veldig i disse Ă„rene. Tradisjonelt har det vĂŠrt olje gass og servicenĂŠringen som har vĂŠrt flinke til Ă„ rekrut- tere utenfra, men dette er i ferd med Ă„ endre seg, sier Lekven. – Tidligere kunne vi registrere en tilbakeholdenhet mot Ă„ ta inn kandidater med fremmed navn – arbeidsgiverne Ăžnsket fortrinnsvis norske vikarer. I dag er de mer opptatt av at de fĂ„r rett person til jobben. Rett person Lekven forteller at Adecco gjĂžr et grundig forarbeid med Ă„ finne de rette kandidatene. Et fĂžrste krav er at de har arbeids- og oppholdstillatelse. Det neste er at de behersker brukbart norsk. Deretter blir det tatt en grundig sjekk pĂ„ kvalifikasjonene. – NĂ„r vi sender kandidater til intervju hos oppdragsgiver, har vi gjort jobben med Ă„ finne den som vi mener er rett person i forhold til det oppdragsgiver har behov for. Og vi opplever i dag at skepsisen er i ferd med Ă„ forsvinne, og de aller fleste stoler pĂ„ den utvelgelsen vi har gjort, sier Lekven. – Dette kan ikke bare tilskrives at de stoler pĂ„ vĂ„r utvelgelse – det er et klart uttrykk for at bergenske bedrifter har Ă„pnet seg mye mer for uten- landsk arbeidskraft bare de senere Ă„rene. Og erfaringene er positive; vĂ„r erfaring er at innvandrere som fĂ„r sjansen, om det er pĂ„ hĂžyt eller lavere nivĂ„, gjĂžr en meget god jobb. Og svĂŠrt mange av dem blir da ogsĂ„ fast ansatte, sier Lekven. Flerkulturelle faste Parallelt med at Adecco har hatt en enorm Ăžkning i flerkulturelle vikarer, har de ogsĂ„ selv satset pĂ„ Ă„ rekruttere folk med flerkulturell bakgrunn som fast ansatte i selskapet. – Vi mener at det er helt avgjĂžrende for Ă„ lykkes med Ă„ formidle fler- kulturelle til andre bedrifter. Det nytter ikke Ă„ operere med forskjeller i liv og lĂŠre – Ă„ oppfordre andre til Ă„ ansette innvandrere, om vi ikke gjĂžr det selv. Adecco har i dag 15 prosent egne ansatte med flerkulturell bakgrunn. Lekven mener at det i seg selv har vĂŠrt medvirkende til den veksten selskapet har hatt. – De positive virkningene en multikulturell arbeidsstokk gir bedriften, gjelder selvsagt for oss ogsĂ„. Med folk fra hele verden som kolleger utvikles det andre typer ideer, vi blir mer kreative, det er en innovasjons- kultur. – Vi opplever ikke arbeidsgiverne som skeptiske til utenlandske arbeidstakere. Noen er bedre enn andre selvfĂžlgelig. VĂ„r erfaring er at arbeidsgivere, spesielt de store aktĂžrene, generelt er bevisste pĂ„ integrering som samfunnsansvar, konstaterer Bogsnes. Men hun understreker at det selvfĂžlgelig ogsĂ„ finnes utfordringer. – De stĂžrste problemene for mange er sprĂ„kbarrieren, eller at man sliter Vikariater en inngang At mange tusen arbeidstakere med fremmedkulturell bakgrunn har fĂ„tt jobb gjennom vikarbyrĂ„er skyldes naturlig nok det faktum at de aller fĂžrst fikk et vikariat. Fagbevegelser bĂ„de i Norge og andre europeiske land frykter en uthuling av jobbsikkerhet nĂ„r det Ă„pnes for utstrakt bruk av midlertidige stillinger, vikariater og engasjementer. Lekven har forstĂ„else for det, men pĂ„pe- ker samtidig at etniske norske med Ă„ fĂ„ formelt godkjent utdan- ningen fra hjemlandet sitt. De som ikke er oppvokst i Norge har selvfĂžlgelig heller ikke det samme nettverket som nordmenn nĂ„r de skal sĂžke jobb. Men det er disse utfordringene Nav skal bidra til Ă„ kompensere for, utdyper Bogsnes. arbeidstakere og innvandrere har ulike behov. – Vikariater og midlertidige stillinger kan vĂŠre gull verd for innvandrere. Det er en dĂžrĂ„pner for dem, og gir dem en sjanse de kanskje ellers ikke ville fĂ„tt. Oppfordringen vĂ„r gĂ„r nĂ„ til hele det bergenske nĂŠringslivet, om Ă„ vĂŠre Ă„pen for nye muligheter, og gripe den muligheten som ligger her til Ă„ oppnĂ„ konkurransefor- trinn gjennom mangfold, avslut- ter Lekven. TEKST // Eivind Jerve - foto // NAV TEKST // Marianne Bergvall - foto // Adecco Adecco er den stĂžrste leverandĂžren av flerkulturell arbeidskraft i bergensregionen. Veksten har vĂŠrt eventyrlig de siste ti Ă„rene, og selskapet har i dag 40 prosent flerkulturelle medarbeidere i «stallen». FylkesdirektĂžr Anne Kverneland Bogsnes, Nav – Det bergenske nĂŠringslivet har blitt langt mer Ă„pent for mangfold bare de siste Ă„rene, sier regiondirektĂžr Hilde Lekven i Adecco.
28 SAMSPILL // 0112 29SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold KjĂžper kompetanse – skaper suksess Sportsklubben Brann er en typisk flerkulturell bedrift. Lagets beste spillere de siste Ă„rene har vĂŠrt utlendinger fra Afrika og SĂžr-Amerika, kombinert med islendinger, polakker og svensker. Det var to sĂŠrpreg med Brann i fjor. Rudolph Austin markerte seg som den beste midtbanespilleren i eliteserien. Kim Ojo scoret mĂ„l som pĂ„ bestilling. Brann fikk de flerkulturelle til Ă„ prestere, dominere og briljere. Samspill oppsĂžkte Brann for Ă„ fĂ„ suksessformelen. Hvordan integrere nye medarbeidere fra mange ulike kulturer? MĂ„ bygge nettverk – Det er helt avgjĂžrende for alle mennesker at de finner noe eller noen Ă„ stĂžtte seg pĂ„ nĂ„r man skifter arbeidsplass og kommer i et nytt miljĂž. Vi har god erfaring med Ă„ fĂ„ to fra samme land eller kultur. Dersom dette ikke er mulig, oppnevner vi en «fadder» i gruppa som gjĂžr samme effekten, sier Branntrener Rune Skarsfjord. – Som leder er jeg rask med Ă„ sette meg inn i familiesituasjonen til den enkelte for Ă„ forstĂ„ de utfordringer spilleren har. I tillegg til Ă„ vĂŠre leder mĂ„ jeg ogsĂ„ vĂŠre en daglig stĂžttespiller, poengterer Skarsfjord. Branns daglige leder Roald Bruun-Hanssen forteller om et utmerket stĂžtteapparat: – Vi har et ambassadĂžrnettverk med frivillige, mest pensjonister. De fungerer svĂŠrt bra, ikke minst siden vĂ„re utlendinger er unge mennesker som har reist fra familien sin, og trenger en «voksenperson» i Bergen. De tar seg av vĂ„re importerte spillere og hjelper med mĂžbler, bolig og Ă„ bli kjent i byen. Vi mĂ„ lĂžse omrĂ„der som sprĂ„kopplĂŠring, barnehageplass og sosialisering av kone eller samboer. Hele bryl- lupsfesten til Rudy ble organisert her i byen av gode venner, sier Bruun-Hanssen. SĂžker kompetanse – fra eksportland – Kompetanse er avgjĂžrende i vĂ„r bransje, der du hele tiden skal prestere under hĂžye forvent- ninger. Vi henter alltid de beste, og de mĂ„ lykkes raskt. Mens det Ăžvrige nĂŠringsliv gjerne vil ha kompetanse som skal bli i bedrift- en over lang tid og bli bofaste, vil vĂ„re spillere normalt vĂŠre her 3-4 Ă„r, sier Bruun-Hanssen. – Og husk at for nesten alle vĂ„re utenlandske spillere er det fotballferdighet som er deres kompetanse. Mens vi i Norge er klare pĂ„ at alle mĂ„ skaffe seg god teoretisk utdanning i tillegg til fotballen, tenker ikke flertallet av de utenlandske slik. Fotballspill- ere er eksportnĂŠring i Nigeria og pĂ„ Island, og det gjelder Ă„ bli sĂ„ god at noen i andre land fanger interesse for deg. Derfor er disse aktĂžrene tĂžffere, har kjempet mer for Ă„ lykkes og tĂ„ler konkurranse pĂ„ en annen mĂ„te. De mĂ„ vĂŠre best for Ă„ ha noe Ă„ leve av, og det gir dem en kompetanse vi TEKST // Atle Kvamme - foto // Brann etterspĂžr, sier Bruun-Hanssen. – I tillegg til kompetanse er vi veldig nĂžye med Ă„ fĂ„ tak i de rette typene, sier Skarsfjord. – Hvilke typer vi har behov for i gruppen er ogsĂ„ viktig. Vil ha sterk kulturblanding i Ă„rene som kommer Bruun-Hanssen forteller at kulturblanding er kommet for Ă„ bli. – I Brann jobber vi ut fra at vi til enhver tid mĂ„ ha en blanding av 1/3 nasjonale spillere, 1/3 utlendinger og 1/3 lokale aktĂžrer for Ă„ bli et topplag. Men vi henter ikke utenlandske spillere uten at de har bedre kvalitet enn vi kan fĂ„ i Norge for samme pris. Vi ser at de utlendingene vi har i dag i sterk grad har bidratt til Ă„ heve laget. BĂ„de Piotr Leciejewski, Zsolt Korcsmar, Birkir SĂŠvarsson, Rudolph Austin og Kim Ojo har vĂŠrt blant vĂ„re nĂžkkel- spillere siste Ă„ret, sier Bruun-Hanssen. Jobbe pĂ„ tvers av kulturer – ingen stjernenykker – Jeg tror at vĂ„r suksess er at vi behandler alle kulturer likt, sier Rune Skarsfjord. – Alle arbeidsgivere mĂ„ fĂ„ forstĂ„else inn i sine medarbeidere om at de jobber for samme mĂ„l og i samme retning. Det bidrar til Ă„ nulle ut kultur- forskjeller, uten at man fjerner sĂŠrpreget. NĂ„r man fĂ„r aksept for at det er forskjeller, kan vi ogsĂ„ aktivt benytte de forskjel- lene som ulik kultur gir. Samtidig forlanger vi klar aksept for at alle skal behandles likt. Ingen enkeltpersoner er viktigere enn gruppen, sĂ„ det er ingen plass til personer med stjernenykker. SprĂ„kbarrieren Mens nĂŠringslivet er svĂŠrt klar pĂ„ at nye medarbeidere mĂ„ kunne norsk, gjelder ikke dette i fotballverdenen – her gĂ„r det meste pĂ„ engelsk. Men Bruun- Hanssen forteller at sprĂ„ket kan gi problemer nĂ„r spillerne kommer uten engelskkunnskap. – Vi er kanskje litt atypisk annet nĂŠringsliv pĂ„ det omrĂ„det – her respekterer alle at mye mĂ„ skje pĂ„ engelsk. Vi gir sprĂ„kopplĂŠring nĂ„r spillerne ikke kan norsk eller engelsk, og det gjelder sĂŠrlig spansktalende. Det gjelder ogsĂ„ for kone og eventuelle barn, som lett kan bli isolert i sitt nĂŠrmiljĂž, sier daglig leder. – PĂ„ treningene gjennomfĂžrer vi det meste pĂ„ engelsk, og det gĂ„r fint, sier Skarsfjord. – Og nĂ„r vi har flere spansk- eller fransktalende, benytter vi oss av sprĂ„kressursene i gruppen. Har vi ikke kompetansen, benytter vi tolk, avslutter Branntreneren. Branntrener Rune Skarsfjord mener det krever en bevisst innsats for Ă„ integrere utenlandske spillere som Kim Ojo, Zsolt Korscmar og Rudolph Austin.
31SAMSPILL // 0112 Aktuelt 30 SAMSPILL // 0112 Mangfold Uvurderlig Ă„ snakke norsk Hun har ikke hatt en eneste time med norskundervisning. Men etter fem Ă„r som student i Narvik ble russiske Maria Maksheeva (29) ansatt hos Clampon pĂ„ LaksevĂ„g etter en times langt telefonintervju – pĂ„ norsk. Etter Ă„ ha jobbet noen Ă„r pĂ„ det norske konsulatet i Murmansk gjorde Maria Maksheeva sitt karrierevalg – Ă„ utdanne seg som ingeniĂžrdesigner for deretter Ă„ jobbe i Norge. Siden har hun ikke sett seg tilbake, og ble kun to uker etter endt utdannelse i 2010 ansatt av Clampon som prosjektingeniĂžr. Hun mener at det Ă„ beherske norsk er hovedgrunnen til at hun i dag stortrives i Bergen. – Da jeg tok valget om Ă„ flytte til Norge for Ă„ studere og jobbe var jeg veldig bevisst pĂ„ at jeg mĂ„tte lĂŠre meg Ă„ snakke norsk. Selv om alle her snakker engelsk, tror jeg man er avhengig av Ă„ snakke sprĂ„ket for Ă„ integreres skikkelig bĂ„de pĂ„ og utenfor jobb, sier Maksheeva. SelvlĂŠrt Under sin tid pĂ„ konsulatet i Murmansk fikk Maksheeva inn de fĂžrste dryppene av det norske sprĂ„ket og interessen for landet. Men at hun valgte Norge og Narvik som studiested forteller hun var av helt andre Ă„rsaker. – Hovedgrunnen var at sĂžsteren min bodde i Narvik. Hun var en veldig god stĂžtte Ă„ ha den fĂžrste tiden. I tillegg er arbeidsmarkedet i Russland tĂžffere, spesielt for jenter. Der trenger man gjerne mer erfaring og ha noe Ă„ vise til for Ă„ fĂ„ seg jobb, forteller prosjektingeniĂžren. Med blanke ark, men med en godt forberedt slagplan dro hun til Narvik. Noe formell norsk sprĂ„kundervisning har hun aldri hatt. – Jeg tror det beste er Ă„ praktisere, og man lĂŠrer utrolig mye av Ă„ studere i et norsk miljĂž. Man mĂ„ bare hoppe uti det og ikke vĂŠre redd for Ă„ gjĂžre feil, sier Maaksheva pĂ„ flytende norsk med et hint av nordnorsk. BerĂžmmer innstillingen I Clampon er 85-90 prosent av driften eksportrettet, noe som gjĂžr at all jobbkorrespondanse foregĂ„r pĂ„ engelsk. Markedskoordinator, Tonje Dahl, er likevel klar pĂ„ at norsk er en av flere viktig egenskaper bedriften ser pĂ„ ved nyansettelser. – Vi er ute etter gode folk uavhengig av nasjonalitet og kultur. Men for at de ansatte skal bidra til at bedriften gjĂžr det godt, fĂžle seg inkludert i arbeidsmiljĂžet og ha det gĂžy, er det en stor fordel Ă„ kunne delta ogsĂ„ i den uformelle praten, forteller hun. Hun berĂžmmer samtidig innstillingen til Maria og mĂ„ten hun har bidratt pĂ„ for Ă„ passe inn i arbeidsmiljĂžet. – Her er det et veldig godt miljĂž der de ansatte tar vare pĂ„ hverandre. Med sin naturlige positivitet og gode humĂžr gled Maria rett inn i fra dag Ă©n, skryter Dahl. Tok sjansen Maaksheva vedgĂ„r at Ă„ flytte til Bergen langt unna familie og uten et sosialt nettverk i starten var utfordrende. – Da begynner man fort Ă„ tenke, hva om det ikke gĂ„r bra? Hva om jeg ikke er god nok? Men i dag har jeg det veldig bra, forsikrer hun. – Hvilke tips vil du gi til andre i samme situasjon som deg? – At man bare mĂ„ ta sjansen, stĂ„ pĂ„ og vise hvem man er – og ikke minst lĂŠre sprĂ„ket, svarer hun smilende. TEKST - foto // Eivind Jerve Internasjonal skole pĂ„ agendaen Et akkreditert internasjonalt skoletilbud er et av de viktigste tiltakene for at Bergen skal vĂŠre attraktive for internasjonale arbeidstakere. Skolen mĂ„ flytte fra sine nĂ„vĂŠrende lokaler pĂ„ Slettebakken innen 2013. Arbeidet med Ă„ skaffe nye og forbedrede lokaler til den internasjonale skolen i Bergen er derfor hĂžyt pĂ„ agendaen i Bergen NĂŠringsrĂ„d og for vĂ„r res- sursgruppe Internasjonalt. Etter initiativ fra Bergen NĂŠringsrĂ„d ble det avholdt mĂžte med Bergen kommune hvor problemstillinger knyttet til status og videre utvikling av det internasjonale skoletilbudet ble fremlagt fra nĂŠringsliv, FoU-miljĂž og International School of Bergen. For en av de mest internasjonalt rettede regionene i Norge er skolen svĂŠrt viktig bĂ„de for Ă„ tiltrekke og beholde internasjonal arbeidskraft. I tillegg benyttes den ogsĂ„ av nordmenn som kommer tilbake etter utenlandsopphold. Lyntog langs Vestlandskysten Jernbaneverkets hĂžyhastighetsutvalg presenterte nylig sin rapport om lyntog i Norge. Rapporten konkluderer med at lyntog vil vĂŠre lĂžnnsomt oppĂ„ skinnene for alle strekninger unntatt Bergen-Stavanger. Vi er ikke enig i denne konklusjonen. NĂ„r man velger Ă„ legge et tog der det bor lite folk, fĂ„r man slike konklusjoner. NĂ„r man ogsĂ„ velger Ă„ se bort fra reisestrekninger under 10 mil fĂ„r man ogsĂ„ slike konklusjoner. Bergen NĂŠringsrĂ„d og Business Region Bergen fikk i fjor utredet en rapport om lyntog langs Vestlandskysten. Vi er fortsatt overbevist om at strekningene Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger vil vĂŠre en av de viktigste lyntogstrekninger i Norge. Med korteste reisestrekning kan man med 1 times reisetid knytte sammen over 1 million mennesker, 4 byer og Norges viktigste verdiskapingsomrĂ„der. Det mĂ„ vĂŠre god samfunnsplan- legging. Ressursgruppe Byutvikling har et kontinuerlig fokus pĂ„ Ă„ Ăžke tempo og kvalitet i plan- og byggesaks- behandlingen i Bergen kommune. NĂ„ skal kommunen og nĂŠrings- aktĂžrene forsĂžke en hospiterings- ordning for Ă„ Ăžke hverandres rolleforstĂ„else. Frem til pĂ„ske skal Bergen kom- mune og representanter for syv utbyggere utveksle ansatte over en periode pĂ„ 3-5 dager. Deltak- erne skal sĂ„ langt som mulig delta i driften hvor de er utplassert og belyse spĂžrsmĂ„l fra «andre siden av bordet». HablitetsspĂžrsmĂ„let har stĂ„tt sentralt i utformingen av prosjektet og ingen av nĂŠrings- aktĂžrene vil komme i befatning med saker de er direkte eller indirekte involvert i. PĂ„ bakgrunn av erfaringene fra prosjektet vil det utformes et erfaringsnotat til felles bruk for nĂŠringslivet og Bergen kommune. Trenger reskere saksbehandling
32 SAMSPILL // 0112 33SAMSPILL // 0112 Aktuelt Aktuelt Norges viktigste fornybarkonferanse AktĂžrer fra nĂŠringsrĂ„det og Fornybar ressursgruppe har arbeidet sam- men med Norsk Industri, Klimastiftelsen og BKK om programmet til Ă„rets 7-fjellskonferanse, som avholdes i Grieghallen 14.-15.mai 2012. Her vil du treffe alle som mener noe om fornybar energi i Norge og Europa, og det er nĂŠrmere 50 personer pĂ„ scenen i lĂžpet av 2 dager. Nesten alle norske parti- ledere kommer, alle ungdomspartilederne stiller, her kommer ministre fra Norge og andre land, og en rekke fremtredende norske nĂŠringslivsledere. Arrangementet vil delvis gĂ„ i plenum og delvis skje gjennom 4 parallelle seminarer. Her blir faglig pĂ„fyll pĂ„ topp nivĂ„, og en rekke politiske debatter. Bedriftsiaden I Bergensregionen er det mer en 15000 registrerte bedrifter. Litt over 20 av dem er pĂ„ bĂžrs, og disse hĂžrer vi mye om i media og i den offentlige debatten. PĂ„ Bedrifts- iaden den 27. mars Ăžnsker vi Ă„ vise den store bredden av nĂŠringslivet i Bergen. Dette blir et heldags- arrangement der bedrifter fĂ„r 15 min til Ă„ presentere seg og sin virksomhet for oss andre i nĂŠr- ingslivet, for media og for meglere. Vi gĂ„r bredt ut og inviterer bedrifter, men vĂ„re samarbeidspartnere og de bedrifter som deltar i vĂ„re ressusgrupper vil ha fĂžrsterett til Ă„ komme pĂ„ scenen denne dagen. Bergensregionen er en av Norges mest internasjonalt rettede region- er med stor og mangfoldig inter- nasjonal virksomhet. Tilbakemeld- inger fra vĂ„re medlemmer viser imidlertid at manglende kunnskap om sprĂ„k og kultur er en utfordring for videreutvikling av internasjonal samhandling for vĂ„rt regionale nĂŠringsliv. Bergen NĂŠringsrĂ„d arrangerer derfor flere kurs denne vĂ„ren hvor vi setter fokus pĂ„ sprĂ„k og kultur i Brasil, Kina og India. Kursene er en introduksjon til nĂŠringsaktĂžrer med interesse for de ulike landene – enten de allerede har etablert relasjoner eller Ăžnsker Ă„ gĂ„ mot et nytt marked. Vi er allerede i gang med kurs i kinesisk sprĂ„k og kultur. FĂžlg med pĂ„ vĂ„re nettsider for mer informa- sjon om kurs i brasiliansk kultur og portugisisk sprĂ„k og indisk kultur og kommunikasjon. NĂŠringslivet Ăžnsker kunnskap om sprĂ„k og kultur MediaCity Bergen Ressursgruppe Media og kommu- nikasjon har nylig fĂ„tt utarbeidet en rapport om samling av me- diebedrifter pĂ„ NĂžstet. Rapporten vil bli offentliggjort ut pĂ„ vĂ„ren, men de forelĂžpige konklusjonene er at Bergen har alle muligheter til Ă„ utvikle et av de mest spennende og innovative medie- og kommunika- sjonsmiljĂžene i Norden. I samarbeid med aktĂžrene og MediArena vil det bli arbeidet videre med de konkrete planene for et mediehus pĂ„ NĂžstet, som kan fĂ„ navnet MediaCity Bergen. Regjeringen har dessverre besluttet Ă„ plassere arvtageren til Eksportfinans i Oslo. Dermed misbruker de en gylden mulighet til Ă„ legge offentlige arbeidsplasser utenfor hovedstaden og samtidig vise at Ă„ bebude nĂŠringslĂžftet i vest er mer enn bare ord. NĂ„r eksporten skjer i vest, store leverandĂžrer og verft ligger i vest, hadde det vĂŠrt til det beste for Norge som helhet at det statlige organet kunne betjent dem fra umiddelbar nĂŠrhet. Bergen NĂŠringsrĂ„d, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har job- bet tett sammen ovenfor sentrale politikere i denne saken. Vi mĂ„ erkjenne at vi ikke strakk til i denne omgang, men vi skal fortsette Ă„ jobbe for Ă„ trekke offentlige kom- petansearbeidsplasser ut fra Oslo. Gjennom ressursgruppe Olje og gass er det i lĂžpet av vinteren utviklet en rapport om samling av oljemesser og –konferanser i Bergen, i tett samar- beid med eierne av de 4 stĂžrste arrangementene. Rapporten konkluderer med at det er fullt mulig Ă„ fĂ„ dette til, og at en samling kan gjĂžre messene stĂžrre, bedre og mer internasjonale. Det er ogsĂ„ mulig Ă„ finne egnede lokaler i regionen, selv om det ikke er til Ă„ komme forbi at Bergen per i dag savner et stort messe- og konferansesenter. Eierne er positive til at man gĂ„r videre med prosessen med tanke pĂ„ Ă„ samkjĂžre messene fra 2013, evt 2014. Samling av oljemesser og- konferanser Fortsetter arbeidet for statlige organ til Bergen
34 SAMSPILL // 0112 35SAMSPILL // 0112 Alexander Kiellands roman «Gift» inneholder en replikk om Bergen som fra et bergensk synspunkt er opprĂžrende, men siden forfatteren var fra Stavanger, mĂ„ vi anse det som velplassert invitasjon til vestlandsk rivalisering: «Jeg kan trives omtrent hvor det skal vĂŠre, – kun ikke i Bergen, - nei! Jeg forsikrer Dem: ikke i Bergen!» Replikken er fra professor LĂžvdahl. Vi tĂžr antyde at Kielland neppe kan ha oppholdt seg lenge i Bergen. Vi som kjenner litt til denne byens historie, vil vite at Bergen er et resultat av systematisk innvandring fra Tyskland, Holland, Skottland, strilelandet, Østlandet (Oslo medregnet) pluss mer eksotiske geografiske omrĂ„der som Sogn og Fjordane og Rogaland. Til Bergen har de kommet med sine dialekter og sprĂ„k og det hele er blitt eltet sammen til det vi i dag kaller bergensere, de skarrer pĂ„ r’en, de snakker hĂžyt og tydelig i motvind og kuling og regnbyger Ă„ret rundt. Det ble sagt at politiet i Bergen i sin tid var sĂ„ tett befolket av staute og sterke sunnfjordinger, at de fikk ansiennitet regnet ut etter den rekkefĂžlgen de kom i land fra bĂ„ten fra Sunnfjord. Det blir et sterkt folk av slik innvandring. Bergen er sikkert landets eneste by hvor kjĂžpmannskapet blir satt mest pris pĂ„: 13 gater i Bergen er oppkalt etter kjĂžpmenn, de yrkesgruppene som havner pĂ„ andre plass pĂ„ listen, har bare lusne 3 representert pĂ„ listen over folk som er beĂŠret med gatenavn. Bergenserne har sitt sĂŠrpreg, for det meste i form av et kjeftament som leverer replikker for evigheten. For eksempel var det en liten bergenstĂžs som spurte sin mor om strilene kom til himmelen? «Joda, vennen min; men ikkje sĂ„ langt inn og sĂ„ hĂžyt opp som oss!» var bergensmadammens svar. Hver vĂ„r skriver en student fra Østlandet et irritert leserbrev om buekorpsenes nedbrytende virkning pĂ„ eksamenslesingen. Trommingen gĂ„r pĂ„ nervene lĂžs og man blir smĂ„rar av den rytmiske terror som kjuaguttene utĂžver. Dette er innvandrernes hevn – og bergenserne gĂ„r fem pĂ„ og skriver hundrevis av leserbrev for korpsene og mot de spirende akademikeres uvitenhet. Forresten er det flere buekorps som er «nerloggen» enn de som eksisterer i dag: 63 buekorps er nedlagt i tidens lĂžp. Det kunne altsĂ„ vĂŠrt mye verre. Bergen skal ha seg frabedt veldig mye, spesielt kritikk mot tradisjoner i egen by! Mens man i Oslo lar skolene gĂ„ i flokk og fĂžlge opp til Slottet pĂ„ 17. mai, setter bergenserne byen pĂ„ ende og lar hele byen og vel sĂ„ det, vĂŠre med i prosesjonen pĂ„ nasjonaldagen. Det er sĂŠrpreget som er Bergens kjennetegn, derfor trenger byens fotballag 47 Ă„r pĂ„ Ă„ ta gull i serien (og da er det knapt en bergenser pĂ„ laget.) De ve’ te’ Bergen alle sammen.. Likevel synger folk pĂ„ Staddaen: «Gullet ska’ hem». Beskjedenhet har aldri preget bergensere. Marit Warncke (kor kommer det navnet fra?) skriver pĂ„ NĂŠringsrĂ„dets hjemmeside at: «For nĂŠringsliv og offentlig virksomhet i Bergensregionen skal det ikke vĂŠre en ulempe Ă„ hete Amadou i stedet for Andreas. Tvert imot, vi er Ă„pne for mangfold og flerkulturell arbeidskraft.» Derfor var NĂŠringsrĂ„det med pĂ„ Ă„ skape en mĂžteplass mellom utenlandske arbeidssĂžkende og nĂŠringslivet i Bergen. Det er fĂžrst nĂ„r man snakker med arbeidssĂžkende, leser CV’en og fĂ„r kontakt, at det blir mulig Ă„ rekruttere godt utdannet utenlandsk arbeidskraft. Vi applauderer tiltaket. SĂ„ minnes vi hvor Ă„pent mange ungarere ble tatt i mot etter at mange flyktet fra Ungarn da opprĂžret i Ungarn i 1956 ble slĂ„tt ned. Et par ungarere kom helt til Årdal i Sogn og fikk jobb pĂ„ aluminiumsverket. Da en kontorist pĂ„ LĂžnningskontoret skulle registrere en av flyktningene og ba om navnet, gikk det ordentlig i surr. Ungareren hadde et navn med konsonantrekker han aldri hadde sett fĂžr. Her var bokstaver som «ckswzy» – og det som verre var. I rein fortvilelse skjĂžv nordmannen arket over til ungareren og ba ham skrive navnet sitt. Det gjorde han – med blokkbokstaver – for sikkerhets skyld. Nordmannen sĂ„ vantro pĂ„ bokstavene og utbrĂžt: «Detta heite’ du f....n ikkje!». Det var neppe politisk korrekt. Men ungareren bodde resten av sitt liv i sognebygda og ble aldri hetende noe annet enn Sandor. SkrĂ„tass Internasjonalt salg og innkjĂžp I forbindelse med at en av vĂ„re dyktige medarbeidere skal pensjoneres, sĂžker vi etter deg med teknisk utdanning, relevant erfaring og som Ăžnsker jobb i et spennende faglig miljĂž. SalgsingeniĂžrer i Norwegian Piping har bĂ„de kunde- og innkjĂžpsansvar og har gode relasjoner innen olje gass industrien, samt til internasjonale leverandĂžrer og produsenter av rĂžr og rĂžrmateriell. Vi legger vekt pĂ„ at ansatte hos oss trives, blir involvert og fĂ„r pĂ„virkningsmuligheter. Norwegian Piping skal vokse videre ved Ă„ ta en sterkere posisjon i markedet basert pĂ„ fremragende service, teknisk kompetanse og unik evne til Ă„ lĂžse utfordringer. HĂžres dette spennende ut? For ytterligere informasjon, samt for Ă„ sĂžke stillingen, se www.mppx.no. Du kan ogsĂ„ kontakte bedriftsrĂ„ÌŠdgiverne Kirsten Østgård, tlf. 41 41 43 25, eller Torill Elise Dahl HĂžgheim, tlf. 90 69 39 83. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om Ăžnskelig ogsĂ„ overfor vĂ„r oppdragsgiver. Norwegian Piping AS er en lagerholder og leverandĂžr av rĂžr og rĂžrmateriell til olje gass industrien nasjonalt og internasjonalt. Norwegian Piping har 17 ansatte med lang erfaring fra bransjen og har opparbeidet solide relasjoner til kunder og leverandĂžrer. Omsetningen de siste Ă„rene har vĂŠrt mellom 120 og 200 millioner kroner. Markedspotensialet er Ăžkende og det budsjetteres med vekst. Norwegian Piping har etablert en god posisjon i markedet og er langsiktige i sin strategi. Ledelsen og ansatte mener det er viktig Ă„ trives pĂ„ jobb for Ă„ yte maksimalt og legger stor vekt pĂ„ faglige utfordringer og trivsel. www.norwegianpiping.com Executive Olje gass industri – RĂžr og rĂžrmateriell
NR. 1. 2012 // 2. ÅRGANG s. 38: Viktige medspillere s. 40: Realfagsrollemodeller S. 42-44: Den internasjonale nĂŠringen INNHOLD: Oljegass – Vi skal bidra til Ă„ forme Aibels bedriftskultur, sier initiativtakerne til Young in Aibel i Bergen, Øyvind Kyvik og Marius SelsĂž HĂ„konsen Ung forening Etter at Stavangerkontoret var fĂžrst ute med Young in Aibel, var ber- genslokasjonen neste ut med kick-off for rundt 50 deltakere like fĂžr jul. – MĂ„let er at vi som er unge i Aibel skal kunne bygge nettverk pĂ„ tvers av avdelinger, roller og stilling i selskapet, bĂ„de faglig og sosialt, forteller Kyvik og HĂ„konsen. De er to av en arbeidsgruppe pĂ„ syv personer som alle kom- mer fra ulike avdelinger hos Aibel i Bergen. – PĂ„ Ă„pningen hadde vi invitert organisasjonspsykolog Andreas VĂ„ge til Ă„ snakke om adferd og sosiale relasjoner mellom kollegaer, i tillegg til at lokasjonsleder Jan Konrad Olseth delte sine erfaringer. Vil ikke stivne i faste mĂžnstre – VĂ„r bransje kan ofte vĂŠre litt tradisjonsbundet. Ting blir gjort pĂ„ en mĂ„te fordi det alltid har blitt gjort slik. Unge ansatte blir lĂŠrt av opp av sine eldre kollegaer og har sitt tilholdssted pĂ„ avdelingen. I tillegg var det ingen naturlig sosial mĂžteplass for unge i Aibel, forteller HĂ„konsen. – Young in Aibel skal vĂŠre et positivt element for Ă„ motvirke dette. Det gir unge et nettverk pĂ„ tvers av ulike fagomrĂ„der, og samtidig kan vi som samlet gruppe vĂŠre en bidragsyter i Ă„ forme bedriftskulturen med vĂ„re synspunkt. Vi har derfor vĂŠrt veldig bevisst pĂ„ at alle avdelinger skal vĂŠre representert i arbeidsgrupper, poengterer Kyvik. Fri rolle Noe av det som er spesielt med Young in Aibel er den frie rollen de har fĂ„tt i Aibel-systemet. – Vi skal drive med ungdommelig entusiasme pĂ„ siden av den Ăžvrige organisasjonsstrukturen. Da sikrer vi oss mot Ă„ bli «slukt» av dem vi gjerne skal sparke litt i leggen. Vi stĂ„r ogsĂ„ fritt til Ă„ bestemme hvilke arrangement vi skal gjennomfĂžre, sier HĂ„konsen. Øker attraktiviteten Selv om den unge organisasjonen ikke har spikret alle planene for fremtiden, ser bĂ„de HĂ„konsen og Kyvik for seg at Young in Aibel vil vĂŠre en viktig merkevare bĂ„de for Ă„ trekke nye ansatte til bedriften, men ogsĂ„ holde pĂ„ dem man allerede har. – Behovet for arbeidskraft i vĂ„r bransje er enormt, og vi er sikker pĂ„ at dette tilbudet styrker Aibels attraktivitet. Hadde jeg vĂŠrt ung og jobbsĂžkende ville jeg helt klart vektlagt det, sier Kyvik. – Vi har ogsĂ„ all informasjon pĂ„ engelsk, slik at vi ogsĂ„ integrerer kollegaer som kommer utenlands fra, skyter HĂ„konsen inn. Aktivt 2012 Inn i det nye Ă„ret mangler det ikke pĂ„ arrangementsplaner. – Vi vil fortsette med Ă„ kombinere faglige og sosiale events, samtidig som vi vil fortsette med «Young in Aibel»-lunsjer. Det er sĂ„ enkelt som at vi spiser lunsj med hveran- dre pĂ„ jobben. Videre skal vi ha en felles skitur med Young in Aibel i Stavanger. Det er viktig for oss Ă„ bidra til Ă„ Ăžke samspillet med vĂ„re andre lokasjoner, avslutter de to. Vil bidra med nye og friske impulser Foto: Fredrik Knoph Kelly Services ‱ Strandgaten 18 ‱ telefon 55 55 71 33 ‱ e-post bergen@kellyservices.no Vinn kampen om de beste kandidatene sammen med Kelly Services! VirekruttererogbemannerinnenĂžkonomi,bankogïŹnans,HR,kontorogadministrasjon,callsenterogsalg. I Bergen har Kelly Services hatt en egen avdeling siden 1987. Kontoret ligger sentralt til i Strandgaten 18 og har 8 dyktige og engasjerte medarbeidere. Vi tilbyr ogsĂ„ tjenester innenfor headhunting til faste stillinger og karriereveiledning, i tillegg til bemann- ingstjenester til midlertidige stillinger. Kelly Services gir deg den friheten du trenger for Ă„ fokusere, og den stĂžtten du trenger for Ă„ lykkes! Ring oss pĂ„ telefon 55 55 71 33 og les mer om oss og vĂ„re tjenester pĂ„ www.kellyservices.no. facebook.com/kellyservicesnorge twitter.com/kellynorge Kelly Services er en av verdens ledende aktĂžrer innen ïŹ‚eksible bemanningslĂžsninger, og hvert Ă„r betjener vi 200 000 kunder via 700 egeneide kontorer i 33 land. Kelly er spesialisert innen rekruttering, personalutleie, oursourcing og rĂ„dgivning i omstillingsprosesser. I Norge har vi kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, LillestrĂžm, Sarpsborg, Kristiansand og Arendal. Anna Lygre Recruiter Jon-Frode BosĂ„en Regional Key Account Manager Merethe Huseklepp Senior Recruiter Tom Georg Indrevik Regional Director Vest- og Midt-Norge Beate Thomassen Senior Consultant Morten Hovland Sande Consultant Astrid NĂždtvedt Recruiter Yngvild Hjetland Consultant
38 Olje Gass // 0112 39Olje Gass // 0112 Redaksjonell utgiver: Bergen NĂŠringsrĂ„d ved ressursgruppe Olje Gass, Postboks 843 Sentrum, 5807 Bergen E-post: firmapost@bergen-chamber.no Ansvarlig redaktĂžr: Marit Warncke Tekst: Martin Larsen Hirth Foto: Martin Larsen Hirth og Martin Halvorsen ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE Olje Gass I BERGEN NÆRINGSRÅD Arbeidsplassen venter To av studentene ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB som allerede har jobben klar er Kristian Frafjord Haarr og Malin Haugen. De to studerer henholdsvis mĂ„levitenskap og instrumentering og petroleumsteknologi og starter i jobb hos ConocoPhillips nĂ„r de avslutter masterstudiene i juni. – Jeg fikk jobbtilbud i november, forteller Malin, mens Kristian har vĂŠrt ansatt i ConocoPhillips gjennom hele studiene. – Jeg er utdannet innenfor automasjon og jobbet offshore fĂžr jeg tok videreutdanning. At studentene er attraktive bekreftes av instituttleder Geir Anton Johan- sen. – Noen studieretninger er mer populĂŠre enn andre, men det hĂžrer til sjeldenhetene at studenter gĂ„r arbeidsledige. Faktisk er de sĂ„ attraktive for nĂŠringen at vi tidvis mister dyktige forskerspirer til industrien, supplerer Johansen. Ulike lĂžp Til tross for at begge begynner i samme bedrift, har de hatt ulike veier frem mot jobben. FĂžrste avgangskull BĂ„de Frank Robert og Charlotte var studenter fra det fĂžrste kullet sub- seaingeniĂžrer som ble utdannet ved HĂžgskolen i Bergen. Allerede under utdannelsen knyttet de tette bĂ„nd til industrien. – Det at linjen er utformet i samarbeid gir et tydelig signal om at bedriftene Ăžnsker oss. Vi var ogsĂ„ ute pĂ„ praksis i lĂžpet av studietiden, og subsea- skolen til FMC er for eksempel pensum i studiet, forteller de to. NĂ„ arbeider Charlotte med vedlikehold av FMC sitt utstyr som blir brukt til offshore- operasjoner fra rigg, mens Frank Robert er tilknyttet prosjektering av operasjoner fra fartĂžy og installasjoner i drift. Grundig innfĂžring Begge fikk jobb i FMC fĂžr de siste eksamensresultatene var klare, men hadde ikke laget seg store forventninger fĂžr de startet i jobben. – Jeg var egentlig mest spent pĂ„ Ă„ komme ut i arbeidslivet, sier Charlotte. Det skulle imidlertid vise seg at begge ble tatt godt i mot. – Den fĂžrste mĂ„neden hadde vi et intensivt opplĂŠringsprogram. Jeg husker det fĂžrste mĂžtet jeg var med pĂ„, det var sĂ„ mange forkortelser at jeg nesten falt av lasset, sier Frank Robert. – Vi hadde ogsĂ„ muntlig eksamen hvor vi skulle vise teknisk personell at vi kunne det vi trengte. Jeg hadde mer nerver da enn pĂ„ HĂžgskolen, ler – Jeg var skolelei og valgte Ă„ utdanne meg til fagarbeider innen automasjon og jobbet offshore i lĂŠretiden. Etter en stund ble hĂžyere utdanning en naturlig fortsettelse for meg, forteller Kristian. – For min del hadde jeg en realfags- lĂŠrer pĂ„ videregĂ„ende med erfaring fra nĂŠringen som var viktig for at jeg valgte denne retningen. Jeg synes ogsĂ„ det er viktig at nĂŠrin- gen besĂžker steder ogsĂ„ utenfor Bergen og Stavanger, kunnskapen om oljenĂŠringen er ganske lav nĂ„r man beveger seg litt utenfor byene, sier Malin med egenerfaring fra Sunnfjord. Begge to er enige i at en tettere kobling mellom industri og skolen kan bidra til Ă„ Ăžke interessen for realfag. – Kanskje man skal ta med ung- domsskoleelever pĂ„ laben for Ă„ vise hva som skjer? Utvider sin egen tidshorisont Til tross for mye oppmerksomhet rundt oljens levealder, har det ikke vĂŠrt noe tema for studentene ved UiB, og i hvert fall ikke nĂ„ etter den siste tids store funn i NordsjĂžen. – Det er olje sĂ„ lenge vi lever og samtidig er vi med pĂ„ Ă„ utvide levetiden gjennom stadig teknolo- giutvikling. Økt utvinningsgrad kommer til Ă„ fĂ„ mye oppmerksom- het fremover. Det er stadig nye utfordringer, i tillegg blir jentene veldig godt tatt i mot, sier Malin. PĂ„ forskningstur til USA En av fordelene med en karriere innenfor olje-og gassnĂŠringen er det sterke internasjonale aspektet. – Det er et klart pluss Ă„ kunne reise ut for Ă„ jobbe internasjonalt, man blir aldri sittende fast, forklarer Kristian. Av og til kan dette ogsĂ„ gjĂžre seg gjeldende i lĂžpet av studi- ene ogsĂ„. – Jeg er pĂ„ farten til USA for Ă„ gjennomfĂžre eksperimenter som et ledd i et forskningsprosjekt vi gjĂžr for ConocoPhillips, forteller Malin. Det Ă„ skriver masteroppgaven en- ten direkte for en bedrift eller som en del av et stĂžrre forskningspro- gram er slett ikke uvanlig. Charlotte. Begge to er samstemt pĂ„ at de ble godt ivaretatt i starten pĂ„ yrkeskarrieren. Ekstra trygghet med mentorordning Etter den innledende opplĂŠringen fikk Charlotte og Frank Robert tildelt hver sin mentor som de kan spĂžrre til rĂ„ds. – Generelt er det en veldig kunns- kapsdelende arbeidsplass. Det er lett Ă„ fĂ„ hjelp, enten det er fra den vi fĂ„r tildelt som mentor eller andre kolleger, sier Frank Robert. – I tillegg er det lĂŠrlinger som har ansvaret for deler av opplĂŠringen vi har fĂžrste mĂ„neden, dermed blir vi kjent med folk pĂ„ tvers av avdelinger, fĂžyer Charlotte til. Lett Ă„ se resultater Hos FMC jobbes det primĂŠrt pros- jektbasert, noe begge fremhever som en fordel. – Vi ser lett resultatene av det vi holder pĂ„ med og det er tydelige leveranser med korte tidsfrister. Dersom vi er litt pĂ„ etterskudd fĂ„r vi hĂžre det fra oppdragsgiver, sier Charlotte. Til tross for kort fartstid har begge to allerede fĂ„tt mye ansvar og bidrar pĂ„ prosjekt hvor forsinkelser gir store Ăžkonomiske konsekvenser. – Dersom du Ăžnsker Ă„ ta pĂ„ deg mye ansvar, er dette definitivt en god arbeidsplass, konstaterer Frank Robert. NĂŠrhet til teknologien – Noe av det mest spennende ved Ă„ jobbe hos FMC er at vi kan fĂžlge teknologiutviklingen pĂ„ nĂŠrt hold. Det er ikke akkurat gammelt skrot vi jobber med, spĂžker Frank Robert. – Det at jeg kan gĂ„ fra pulten og bort til verkstedet for Ă„ se pĂ„ utstyret er en unik fordel og gir en nĂŠrhet til hva vi jobber med som jeg liker godt, tilfĂžyer Charlotte. – Fremtidsutsiktene for bĂ„de FMC og nĂŠringen som helhet er lyse, avslutter de to. Sikret jobb Viktige medspillere Utdanner du deg til en karriere innenfor olje- og gassnĂŠringen er det en stor sjanse for at du har jobb fĂžr du forlater lesesalen. Etter halvannet Ă„r hos FMC fyller subseaingeniĂžrene Frank Robert Bakke og Charlotte Molland ansvarsfulle roller. Carlotte Molland og Frank Robert Bakke har funnet seg godt til rette hos FMC. Ingen jobbbekymringer for Kristian Frafjord Haarr og Malin Haugen.
samspill_01_
samspill_01_
samspill_01_
samspill_01_
samspill_01_

Recommended

Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013
Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013
Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013Lars BjĂžrge
 
Referat frÄn seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektiv
Referat frÄn seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektivReferat frÄn seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektiv
Referat frÄn seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektivNordiskt NÀtverk för Vuxnas LÀrande
 
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektiv
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektivReferat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektiv
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektivNordiskt NÀtverk för Vuxnas LÀrande
 
Oppsummering ws 4 nettverkssamling
Oppsummering ws 4 nettverkssamlingOppsummering ws 4 nettverkssamling
Oppsummering ws 4 nettverkssamlingIProger
 
OmdĂžmmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014
OmdĂžmmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014OmdĂžmmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014
OmdĂžmmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014Arve Kvalsvik
 
Karrieremuligheter i reiselivsnĂŠringen. hvor er de ledige jobbene?
Karrieremuligheter i reiselivsnĂŠringen. hvor er de ledige jobbene?Karrieremuligheter i reiselivsnĂŠringen. hvor er de ledige jobbene?
Karrieremuligheter i reiselivsnĂŠringen. hvor er de ledige jobbene?Hilde Veum
 
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetReferat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetNordiskt NÀtverk för Vuxnas LÀrande
 
Prospera 2019
Prospera 2019Prospera 2019
Prospera 2019Prospera
 

Recommended

Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013
Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013
Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013Lars BjĂžrge
 
Referat frÄn seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektiv
Referat frÄn seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektivReferat frÄn seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektiv
Referat frÄn seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektivNordiskt NÀtverk för Vuxnas LÀrande
 
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektiv
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektivReferat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektiv
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektivNordiskt NÀtverk för Vuxnas LÀrande
 
Oppsummering ws 4 nettverkssamling
Oppsummering ws 4 nettverkssamlingOppsummering ws 4 nettverkssamling
Oppsummering ws 4 nettverkssamlingIProger
 
OmdĂžmmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014
OmdĂžmmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014OmdĂžmmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014
OmdĂžmmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014Arve Kvalsvik
 
Karrieremuligheter i reiselivsnĂŠringen. hvor er de ledige jobbene?
Karrieremuligheter i reiselivsnĂŠringen. hvor er de ledige jobbene?Karrieremuligheter i reiselivsnĂŠringen. hvor er de ledige jobbene?
Karrieremuligheter i reiselivsnĂŠringen. hvor er de ledige jobbene?Hilde Veum
 
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetReferat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetNordiskt NÀtverk för Vuxnas LÀrande
 
Prospera 2019
Prospera 2019Prospera 2019
Prospera 2019Prospera
 
Etheco
EthecoEtheco
EthecoEDB
 
EntreprenĂžrskap i skolen
EntreprenĂžrskap i skolenEntreprenĂžrskap i skolen
EntreprenĂžrskap i skolenJan Erik Jacobsen
 
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007Birgitte Kleivset
 
Ærlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar GrandÆrlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar GrandAnne Sheriffdeen
 
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjonUngdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjonPetter Bae BrandtzĂŠg
 
NĂ„r digitaliseringen kommer og tar oss
NĂ„r digitaliseringen kommer og tar ossNĂ„r digitaliseringen kommer og tar oss
NĂ„r digitaliseringen kommer og tar ossTrigger
 
Viogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkelViogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkelKine Solberg
 
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanseDe 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanseNordiskt NÀtverk för Vuxnas LÀrande
 
Nordens beste innlandsregion 25.aug
Nordens beste innlandsregion 25.augNordens beste innlandsregion 25.aug
Nordens beste innlandsregion 25.augHamarregionen utvikling
 
Kvinner og entreprenĂžrskap
Kvinner og entreprenĂžrskapKvinner og entreprenĂžrskap
Kvinner og entreprenĂžrskapSiren Vegusdal
 
Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Jacob MĂžrch
 
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaperHvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaperErik Eskedal
 
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars KobroNordre Land kommune
 
Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1Anne Venemyr
 
Arbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanningArbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanningEva Bratvold
 
MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2
MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2
MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2mkristsk
 
10 år 10 hĂžgdepunkt
10 år 10 hĂžgdepunkt 10 år 10 hĂžgdepunkt
10 år 10 hĂžgdepunkt Gro Caroline FlĂžlo
 
Gambit h+k employer branding
Gambit h+k employer brandingGambit h+k employer branding
Gambit h+k employer brandingGambit Hill & Knowlton
 
Raymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelserRaymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelserOslo Business Region
 
Rekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! Enoro
Rekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! EnoroRekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! Enoro
Rekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! EnoroWestern Norway Research Institute
 

More Related Content

Similar to samspill_01_

Etheco
EthecoEtheco
EthecoEDB
 
EntreprenĂžrskap i skolen
EntreprenĂžrskap i skolenEntreprenĂžrskap i skolen
EntreprenĂžrskap i skolenJan Erik Jacobsen
 
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007Birgitte Kleivset
 
Ærlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar GrandÆrlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar GrandAnne Sheriffdeen
 
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjonUngdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjonPetter Bae BrandtzĂŠg
 
NĂ„r digitaliseringen kommer og tar oss
NĂ„r digitaliseringen kommer og tar ossNĂ„r digitaliseringen kommer og tar oss
NĂ„r digitaliseringen kommer og tar ossTrigger
 
Viogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkelViogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkelKine Solberg
 
Nordens beste innlandsregion 25.aug
Nordens beste innlandsregion 25.augNordens beste innlandsregion 25.aug
Nordens beste innlandsregion 25.augHamarregionen utvikling
 
Kvinner og entreprenĂžrskap
Kvinner og entreprenĂžrskapKvinner og entreprenĂžrskap
Kvinner og entreprenĂžrskapSiren Vegusdal
 
Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Jacob MĂžrch
 
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaperHvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaperErik Eskedal
 
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars KobroNordre Land kommune
 
Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1Anne Venemyr
 
Arbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanningArbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanningEva Bratvold
 
MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2
MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2
MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2mkristsk
 
Raymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelserRaymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelserOslo Business Region
 
Rekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! Enoro
Rekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! EnoroRekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! Enoro
Rekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! EnoroWestern Norway Research Institute
 

Similar to samspill_01_ (20)

Etheco
EthecoEtheco
Etheco
 
EntreprenĂžrskap i skolen
EntreprenĂžrskap i skolenEntreprenĂžrskap i skolen
EntreprenĂžrskap i skolen
 
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
 
Ærlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar GrandÆrlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar Grand
 
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjonUngdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjon
 
NĂ„r digitaliseringen kommer og tar oss
NĂ„r digitaliseringen kommer og tar ossNĂ„r digitaliseringen kommer og tar oss
NĂ„r digitaliseringen kommer og tar oss
 
Viogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkelViogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkel
 
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanseDe 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
 
Nordens beste innlandsregion 25.aug
Nordens beste innlandsregion 25.augNordens beste innlandsregion 25.aug
Nordens beste innlandsregion 25.aug
 
Kvinner og entreprenĂžrskap
Kvinner og entreprenĂžrskapKvinner og entreprenĂžrskap
Kvinner og entreprenĂžrskap
 
Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016
 
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaperHvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
 
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
 
Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1
 
Arbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanningArbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanning
 
MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2
MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2
MarkedsfĂžring MĂ„lgruppe og segmentering mks del 1 av 2
 
10 år 10 hĂžgdepunkt
10 år 10 hĂžgdepunkt 10 år 10 hĂžgdepunkt
10 år 10 hĂžgdepunkt
 
Gambit h+k employer branding
Gambit h+k employer brandingGambit h+k employer branding
Gambit h+k employer branding
 
Raymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelserRaymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - MĂžteplass for innovative anskaffelser
 
Rekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! Enoro
Rekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! EnoroRekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! Enoro
Rekruttering: Vi treng folk – vi fĂ„r folk! Enoro
 

samspill_01_

  • 1. www.bergen-chamber.no Suksess starter i oppvasken - Barn av Bergen - KjĂžper kompetanse – skaper suksess BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2012 Mangfold // TEma
  • 2. 2 SAMSPILL // 0112 3SAMSPILL // 0112 Mangfold 3 MARIT WARNCKE HAR ORDET www.bergen-chamber.no SukSeSS Starter i oppvaSken - Barn av Bergen - kjĂžper kompetanSe – Skaper SukSeSS BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2012 Mangfold // TEma Tips oss! Vi Ăžnsker svĂŠrt gjerne tips til Samspill. Ta kontakt pĂ„ fĂžlgende mĂ„ter: e-post: jannecke@bergen-chamber.no Tlf: Atle Kvamme, 55 55 39 26 Jannecke SlettestĂžl, 55 55 39 03. Bergen NĂŠringsrĂ„d Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: 55 55 39 00 Faks: 55 55 39 01 Nettside: www.bergen-chamber.no Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: 5. desember Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: 55 30 11 00 E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Molvik Grafisk Opplag: 18.950 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: 55 30 11 00 e-post: annonse@alfgundersen.no Forsidefoto: Mira Jakobsen I Bergen NĂŠringsrĂ„d flyr vi fortsatt hĂžyt etter et svĂŠrt vellykket internasjonalt karrieretorg. Mer enn 500 hĂžyt kvalifiserte arbeidssĂžkere satte stevne med nĂŠr 50 virksomheter og 40 toppledere. Hver krik og krok i saler og salonger, over to etasjer i Olav Kyrresgt, var fylt til randen av jobbsĂžkere fra 65 nasjoner, bedrifter pĂ„ stands, og ledere i veiledningspanel. Etter en strĂ„lende Ă„pningstale fra vĂ„r ordfĂžrer, braket det lĂžs. Engasjementet og stĂžynivĂ„et gikk «et Bergens fisketorg midt i turistsesongen» en hĂžy gang. Over bordene ble det knyttet kontakter, gitt jobbtilbud pĂ„ direkten, innkalt til intervjuer, inngĂ„tt arbeidsavtaler, gjort avtaler om jobbintervjuer, gitt veiledning, tips og rĂ„d – ja det var sĂ„gar tillĂžp til kamp mellom bedriftene om noen av de svĂŠrt attraktive kandidatene som mĂžtte opp. Bredden i bakgrunn og kompetansenivĂ„et hos kandidatene var svĂŠrt hĂžy. Over 50 % hadde master, nĂŠr 11% Phd. VĂ„r oversikt sĂ„ langt viser at 7 av 10 av virksomhetene som deltok vil ansette eller ha en videre vurdering av kandidater. Antall og mangfoldet av virksomheter i Ă„r var markant enn i fjor. Dette tar vi som en bekreftelse pĂ„ at et stort antall bransjer har behov for arbeidskraft: VĂ„re stĂžrste offentlige virksomheter, vĂ„re utdanningsinstitusjoner, olje og gass-industrien, finans og marin nĂŠring, for Ă„ nevne noen. Det er en Ăžkende erkjennelse av at vi lever i et multikulturelt samfunn, og at sprĂ„k og kulturkompetanse mĂ„ styrkes enten man driver butikken pĂ„ hjĂžrnet eller skal selge teknologisk utstyr i India. FĂžrste gang vi arrangerte Karrieretorget stilte byens toppledere opp for Ă„ gi tips og rĂ„d til mennesker med flerkulturell bakgrunn. De ville dele sitt nettverk for Ă„ hjelpe dem inn i det norske arbeidsmarkedet, og det ble mange sterke mĂžter. Dette tror jeg ble en vekker for mange av byens toppledere, som selv sjelden deltar aktivt i den konkrete rekrutteringsprosessen. Det er stor forskjell pĂ„ Ă„ lese i avisen om sivilingeniĂžren fra Afrika eller Pakistan som kjĂžrer drosje, eller om kvinnen med doktorgrad i Ăžkonomi som gĂ„r arbeidsledig. Å treffe dem, ta dem i hĂ„nden, se deres CV’er og hĂžre deres historier ansikt til ansikt, gjĂžr noe med oss. Jeg tror vi alle fikk «bakoversveis» da det i 2009 veltet inn over 200 svĂŠrt hĂžyt kvalifiserte arbeidssĂžkere fra alle deler av verden. Året etter inviterte vi bedriftene inn med stand, i tillegg til veilederpanelet. Igjen en overveldende respons. Vi fylte to etasjer i lokalene vĂ„re pĂ„ Grand. NĂŠringsliv og offentlige virksomheter stilte sterkt, og flere kandidater ble kalt inn til intervju allerede mandagen etter. Flere fikk jobb som fĂžlge av dette, noen av disse mĂžtte vi igjen nĂ„ som stolte representanter for bedriften de mĂžtte pĂ„ «torget» et Ă„r tilbake. I Ă„r sprengte vi de fysiske rammene for arrangementet, og vi er nĂ„ i full gang med ambisjoner og planer for Ă„ gjĂžre neste Ă„rs karrieretorg stĂžrre, bedre, og enda mer mangfoldig! Karrieretorget har tre hovedmĂ„l: 1. FĂ„ til treff der arbeidssĂžkere og arbeidsgivere finner hverandre, med ansettelse som resultat. 2. Gi rĂ„d og tips til flerkulturelle, og tilby et nettverk. 3. Endre holdninger i nĂŠringslivet. NĂ„r sĂ„ mange virksomhetene og topplederne stiller opp, sender de et sterkt signal ut i samfunnet, og inn i sin egen virksomhet om at dette er kompetanse vi har bruk for! Vi vet at en Ă„rlig «happening», uansett hvor vellykket den er, i seg selv ikke er nok, og at vi fortsatt har et stykke vei Ă„ gĂ„. Derfor jobber Bergen NĂŠringsrĂ„d med mangfold gjennom hele Ă„ret pĂ„ ulikt vis. Vi har blant annet en sterk og aktiv ressursgruppe som setter i gang aktiviteter og spiller inn forslag og ideer til administrasjon og styre. I dette Samspill viser vi at det har skjedd mye i arbeidet med Ă„ rekruttere flerkulturelle i Bergen, og vi trekker frem noen gode eksempler. EtterspĂžrselen etter rett kompetanse Ăžker hver dag, og fagfolk og spesialister blir rekruttert fra utlandet i langt stĂžrre grad enn fĂžr. MedfĂžlgende ektefelle fĂ„r nĂ„ automatisk ogsĂ„ arbeidstillatelse i Norge. Her er et stort marked av kompetent arbeidskraft som vi per i dag heller ikke er flinke nok til Ă„ fange opp. Vi vet at flerkulturell arbeidskraft skaper stĂžrre innovasjonskraft, og at flerkulturell- og sprĂ„kkompetanse er en «add on»-verdi som vĂ„rt internasjonale nĂŠringsliv og vĂ„rt multikulturelle samfunn har sterkt behov for. Alle virksomhetene og lederne som stilte pĂ„ Ă„rets karrieretorg viste i praksis at dette tar vi pĂ„ alvor. At toppledere fra nĂŠringsliv og offentlige virksomheter gang pĂ„ gang stiller opp pĂ„ vĂ„re karrieretorg gir sterke signaleffekter ut i samfunnet. Et tydelig signal om at bergenske virksomheter sier «Ja til flerkulturell arbeidskraft». Det er jeg svĂŠrt stolt over. Og vi har hĂ„p om at vi i felleskap skal gjĂžre nedslĂ„ende forskningsresultater om vansker pĂ„ jobbmarkedet om du har et fremmedklingende navn til skamme! I vĂ„r region skal det ikke vĂŠre en ulempe Ă„ hete Amadou fremfor Andreas. Bergen sier ja til flerkulturell kompetanse! Foto: Audun roe Grimstad Navnet skjemmer ingen? Andreas Hansen og Ida Johansen blir lettere kalt inn til jobbintervju enn Kamran Ahmad og Saera Rashid. Faktisk har de 25 prosent stĂžrre sjanse for det, men hvor- for er det slik? HĂžyere arbeidsledighet blant innvandrere Det norske arbeidsmarkedet utgjĂžr bakteppet for undersĂžkelsen. Arbeidsledigheten i Norge har jevnt over vĂŠrt svĂŠrt lav, med en ledighets- prosent pĂ„ mellom 2.6 og 3.6 prosent i perioden 2007-2011. Innvandrer- befolkningen har i samme periode 3-5 prosent hĂžyere arbeidsledighet enn resten av befolkningen, med store variasjoner for ulike grupper av innvandrere. HĂžyest er arbeidsledigheten blant innvandrere fra Afrika, med 12-14 prosent arbeidsledighet det siste Ă„ret. En viktig terskel for Ă„ komme inn pĂ„ arbeidsmarkedet er Ă„ bli kalt inn til jobbintervju. Det er en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning som slĂ„r fast at personer med utenlandsk klingende navn har vesentlig mindre sjanse for Ă„ komme over denne terskelen enn Ola og Kari Nord- mann, tross at alle kvalifikasjoner er identiske. Spesielt kan dette ramme nordmenn med innvandrerforeldre som har sin utdanning og oppvekst i Norge. Mister potensiell arbeidskraft Det er pĂ„ oppdrag fra Barne- likestillings- og integreringsdepartementet at forskerne Arnfinn MidtbĂžen og Jon Rogstad har sendt ut 1800 jobbsĂžknad- er innenfor en rekke bransjer. I tillegg har de gjennomfĂžrt dybdeintervju med 42 av arbeidsgiverne som sĂžkte etter ansatte. Dybdeintervjuene avdekker blant annet at arbeidsgivere ikke er oppmerksomme pĂ„ gruppen av norskfĂždte med innvandrerforeldre som potensiell arbeidskraft. Kunnskapsbehov Et funn i rapporten er at stillinger som har formaliserte sĂžknadskrav, Økt mangfold – Ăžkte inntekter En empirisk undersĂžkelse fra 2007, utfĂžrt av sosiolog Cedric Herring ved Universitet i Illi- nois, viser at kulturelt mang- fold blant arbeidstakerne har en positiv effekt pĂ„ bedriftens salgsinntekter. De bedriftene med stĂžrst kulturelt mangfold i Herrings undersĂžkelse hadde i gjennomsnitt 15 ganger mer salgsinntekter, sammenlignet med de bedriftene uten sĂŠrlig mangfold. Kulturelt mangfold innad i en bedrift viste seg Ă„ vĂŠre en mer avgjĂžrende faktor for bedriftens totale inntekt enn bedriftens stĂžrrelse, antall ansatte og bedriftens lokalisering. I tillegg viste undersĂžkelsen at bedriftene med stĂžrst kulturelt mang- fold blant sine ansatte hadde flere kunder enn de med lite mangfold. Kilde: «Does diversity pay?: Racial composition of Firms and the Business Case for Diversity”, Cedric Herring, University of Illinois at Chicago TEKST // Martin Larsen Hirth & Belinda Helle – foto // Mira Jakobsen FAKTA // 25 prosent mindre sjanse for intervju StĂžrre effekt for menn (37,4 %) enn kvinner (16 %) Vanskeligere med intervju i privat enn offentlig sektor Store bransjeforskjeller, varierer fra 7.5 % mindre sjanse for intervju innen utdanning til 50 % mindre sjanse innen lager/transport Les hele rapporten hos www.samfunnsforskning.no gjerne knyttet til bestemte former for utdanning, er med pĂ„ Ă„ redusere diskrimineringen. Diskri- mineringsgraden Ăžkte ogsĂ„ i takt med antall sĂžkere til stillingen. Forskerne setter dette i sam- menheng med handlingsrom- met for Ă„ utĂžve vurderinger av personlig egnethet og muligheten til Ă„ satse pĂ„ det «trygge». Flere av arbeidsgiverne viser til at de er Ăžkonomisk avhengige av at nyansettelser fungerer godt. Forskerne fortolker den doku- menterte diskrimineringen til Ă„ vĂŠre en konsekvens av lav minoritetskompetanse blant arbeidsgivere, i kombinasjon med dĂ„rlige erfaringer, etniske stereo- typer og en usikkerhet knyttet til hvorvidt jobbsĂžkere med utenlandsk navn vil utfĂžre en like god jobb som en med majoritets- bakgrunn.
  • 3. 4 SAMSPILL // 0112 5SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Suksess starter i oppvasken LĂŠr deg flytende norsk er suksessoppskriften for Ă„ gjĂžre karriere i Norge. Men du mĂ„ vĂŠre forberedt pĂ„ at karrieren starter i vaskebĂžtte og oppvaskkost. Det er det entydige budskapet fra tre flerkulturelle innvandrere som alle har gjort suksess i nĂŠringslivet i Norge. De representerer en rekke fasetter av begrepet Mangfold: Ă©n fra Afrika, en fra Asia og en fra SĂžr- Amerika. En kom som ungdom og flyktning sammen med sin familie, en kom som voksen alene, en kom som voksen sammen med sin norske ektemann. En har vĂŠrt her i tredve Ă„r, en i nesten tyve og en i seks Ă„r. Til tross for ulikheter i alder, kjĂžnn, kulturbakgrunn og religion har de en del helt sammenfallende syn nĂ„r det gjelder integreringen i Norge, hvor det viktigste er: SprĂ„ket er helt avgjĂžrende. LĂŠr sprĂ„ket godt! Noelia begynte med et kurs pĂ„ 300 timer i norsk. – Men ikke engang lĂŠreren pĂ„ kurset fortalte oss hvor viktig sprĂ„ket var for Ă„ bli integrert, for jobbmuligheter og for sosiale relasjoner, sier hun. Vasan, opprinnelig fra Sri Lanka, er helt enig. Han lĂŠrte norsk godt pĂ„ folkehĂžyskole, og var aktiv i idrett. – Det Ă„ kunne sprĂ„ket, sammen med det Ă„ drive idrett sammen med andre ungdommer pĂ„ samme alder, var en veldig god mĂ„te Ă„ bli integrert pĂ„. Jeg kunne gĂ„ direkte inn pĂ„ videregĂ„ende med den norsken jeg lĂŠrte det Ă„ret pĂ„ folkehĂžyskolen, sier Vasan. Joe fra Senegal gikk lĂžs pĂ„ det norske sprĂ„ket pĂ„ universitetsnivĂ„ da han kom hit i 1979. Til tross for at alle tre lĂŠrte seg godt norsk pĂ„ relativt kort tid, deler de en viktig erfaring til: veien til yrkeslivet gĂ„r via vaskebĂžtten. Renhold og servicenĂŠring Alle tre startet med det mange nordmenn ville kalt «drittjobber», et begrep ingen av disse bruker. I stedet snakker de med varme og humor om sine fĂžrste jobber. En av de fĂžrste jobbene Vasan fikk i HĂŠrĂžy kommune var Ă„ brette esker som var til Ă„ ha fisk oppi. – Du trengte ikke mye norsk for Ă„ brette esker. Jeg fikk nitti Ăžre esken, og kunne brette 350-400 esker for dagen, ler Vasan, og forteller hvordan han deretter havnet i vaskebransjen. – Under studiene hjalp jeg en medstudent med kjemien, og hun spurte om hun kunne gjĂžre noe til gjengjeld. – Ja, om du kunne hjelpe meg Ă„ fĂ„ en jobb, hadde det vĂŠrt fint, svarte jeg. Det viste seg at moren hennes var leder i et vaskebyrĂ„, og dermed fikk jeg vaskejobb. Etter det har jeg vĂŠrt oppvaskegutt pĂ„ hotell, servitĂžr, ryddegutt, jeg har vasket i barnehage, vasket ICA-butikken pĂ„ HĂŠrĂžy, vĂŠrt trucksjĂ„fĂžr pĂ„ Bama. Ta den jobben du fĂ„r! OgsĂ„ Joe vasket de fĂžrste Ă„rene. – Jeg vasket pĂ„ Universitetet i Oslo, sier han, med noe som bare kan oppfattes som stolthet. BĂ„de Joe og Noelia opplevde Ă„ fĂ„ avslag pĂ„ jobber fordi de var «overkvalifisert». LĂžsningen ble Ă„ tone ned kvalifikasjonene og sĂžke langt under deres kompetansenivĂ„. Noelia som var utdannet psykolog og jobbet innen HR i Argentina, hadde sine fĂžrste jobber i souvenirbutikk og som servitĂžr. Senere sĂžkte hun jobb som resepsjonist i Orange Group. – Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne fĂ„ jobben pĂ„ grunn av sprĂ„ket. Men under intervjuet ble de interessert i bakgrunnen min, og mente at jeg kunne vĂŠre aktuell for en annen stilling i selskapet. Tre mĂ„neder senere fikk jeg tilbud om jobb som HR-sjef, forteller Noelia. Joe opplevde noe av det samme. Han sĂžkte jobb som night-manager pĂ„ hotell, og tonet ned sin hĂžye utdanning. Da han fikk jobben, og arbeidsgiveren ble kjent med ham, viste han sin «ekte» CV til personalsjefen. – Da ble jeg forfremmet til datasjef, sier Joe. RĂ„dene fra de tre er klare: Ta den jobben du fĂ„r – legg vekk egoet! FĂ„ foten inn i yrkeslivet, sĂ„ er du i gang. Joe legger til: – Om du ikke fĂ„r rĂžmmejobben, sĂ„ ikke tenk at det er rasisme! Brun bĂŠsj ikke rasisme Alle de tre har valgt bort Ă„ tolke motgang som rasisme. For Joe var dette sĂ„ bevisst at han brakte det videre til egne barn: – Da min lille sĂžnn kom hjem og sa at nabogutten hadde kalt ham en brun bĂŠsj, snakket vi om det som enkelthendelse, for jeg tillot aldri rasisme Ă„ vĂŠre et tema i hjemmet vĂ„rt (sĂžnnen ble senere stjernespiller pĂ„ Ulriken og er tre ganger kĂ„ret som Norges beste basketspiller). – Du kan velge selv hvordan du tolker situasjoner, og et godt rĂ„d er Ă„ avvente en negativ tolkning, sier Joe. Vasan stemmer i, med en kommentar til «moccamann»- uttalelsen som skapte umiddelbar storm under Spellemansprisen – Kanskje det ikke var ment slik i det hele tatt? Jentene pĂ„ jobben har kalt meg cappuchinogutt og kaffelattegutt, og det har jeg oppfattet som godartet erting, for det uttrykker noe de synes er godt. Om de hadde kalt meg kaffe- moccagutt ville det vĂŠrt fordi de liker meg, sier han. - Jentene pĂ„ jobben har kalt meg cappuchinogutt og kaffelattegutt, fordi de liker meg, sier bioingeniĂžren Vasan Singaravel til Joe Ndiaye og Noelia Fourcade.TEKST // Marianne Bergvall & Atle Kvamme - Foto // Martin Halvorsen
  • 4. 6 SAMSPILL // 0112 Mangfold ALT ANNET ER KOPIER NĂ„ introduseres tre nye JeepÂź modeller. Jeep er legenden blant bilmerker og har produsert en rekke 4x4 ikoner. Jeep er ekte ïŹrehjulstrekkere med sjel, kraft og kapasitet. Jeep er et eventyr pĂ„ ïŹre hjul. Historien er makelĂžs, imaget uovertruffent. Nye Jeep Compass 4x4 er en familiebil, Wrangler er selve ikonet og arbeidshesten som ogsĂ„ kommer som 2-seters varebil pĂ„ grĂžnne skilter. Grand Cherokee er ïŹ‚aggskipet som bare mĂ„ sees og prĂžves. PĂ„ modellene kan du velge mellom diesel eller bensin, manuell eller automatgir. Det du nesten ikke trenger Ă„ velge er ekstra utstyr. Alle Jeep i Norge har ekstremt hĂžyt utstyrsnivĂ„ og 5 Ă„rs garanti. Jeep er originalen, alt annet er kopier. jeep.no Compass 2,2 LTD 428.800,- Grand Cherokee Overland 3,0 Crd 878.800,- Wrangler Sahara 2,8 Unlimited 448.800,- ink. mva (359.040,- + mva) Hverdager: 0900-1630 Torsdag: 0900-1900 LĂžrdag: 1000-1400 Storetveitveien 58, 5072 Bergen Tlf. 55 36 10 00 - Fax. 55 36 10 01 - post@autosalg.no - www.autosalg.no Flerkulturelle – et gode for arbeidsgivere Ansatte med flerkulturell bakgrunn er et gode for arbeidslivet. NĂŠringslivet trenger folk som tenker ulikt og med nye impulser. Og det har skjedd store endringer de siste Ă„rene. – Arbeidslivet blir mer internasjonalisert og utadrettet, og stadig flere nasjonaliteter kommer til Norge og deltar i yrkeslivet. For bedrifter er det en fordel Ă„ fĂ„ inn folk med andre mĂ„ter Ă„ tenke pĂ„, som kan bringe nye innfallsvinkler og impulser. Og stadig flere bedrifter er Ă„pen for den verdien folk fra ulike kulturer kan tilfĂžre bedriften. I Aker Solutions hvor jeg jobber er det minst tyve nasjonaliteter bare pĂ„ Ågotnes. Jeg setter kjempestor pris pĂ„ at arbeidsgiver ville gi meg denne sjansen, sier Noelia. Utvikling mot multikulturell arbeidsstokk BĂ„de Joe og Vasan mener at utviklingen gĂ„r i retning av et multikulturelt arbeidsliv, og at om noen Ă„r er en multikulturell arbeidsstokk det vanlige. Skepsisen mot Ă„ ta inn arbeidskraft fra utlandet er et overgangsfenomen Noelia Fourcade, fra Argentina. Var utdannet psykolog og jobbet innen HR. Forelsket seg i en bergenser som var i Argentina pĂ„ sprĂ„kkurs. Pendlet og flyttet deretter til Norge for seks Ă„r siden. Begynte Ă„ lĂŠre norsk, jobbet i souvenirbutikk. FĂžrste HR-jobb i Norge som HR-sjef i Orange Group, i dag HR Advisor i Aker Solutions. Joe Ndiaye, fra Senegal, kom til Norge i 1979. Tok norsk pĂ„ Universitetet i Oslo, traff sin tilkommende som var fra FĂŠrĂžyene. Tok business- utdanning, cand.mag i 1985, deretter Ăžkonomisk college. Havnet i Bergen da fruen fikk jobb her. Joe var Ăžkonomisjef i Simrad i 14 Ă„r til han startet eget firma for fem Ă„r siden. Fire barn som er fĂždt i Norge. Medlem av Bergen NĂŠringsrĂ„ds ressursgruppe Mangfold og Inkludering. Sentoorvasan (Vasan) Singaravel, kom som flyktning 16 Ă„r gammel fra Sri Lanka, med mor og to yngre sĂžsken, pga familiegjenforening med far. Familien kom til HĂŠrĂžy kommune pĂ„ SunnmĂžre. Studerte til bioingeniĂžr etter videregĂ„ende. PĂ„ studiet traff han sin tilkommende, som ogsĂ„ var fra Sri Lanka. De har en datter pĂ„ 3 Ă„r som er kav bergenser. Fikk jobb som bioingeniĂžr pĂ„ Helse Vest i 2002, har nĂ„ tatt master i biokjemi. Vasan er politisk engasjert, og medlem av bystyret i Bergen. som vil forsvinne, like naturlig som skepsisen mot pc og email mĂ„tte gi tapt, og «alle» vente seg til det nye livet pĂ„ internett. Bruk mulighetene Alle tre har forstĂ„else for at arbeidsgivere kan vĂŠre tilbakeholdne, sĂŠrlig i mindre bedrifter hvor rett ansettelse kan vĂŠre avgjĂžrende. De vil derfor anbefale Ă„ bli kjent med arbeidssĂžkeren fĂžrst: – Bruk de mulighetene som ligger i praksisplasser – det er en vinn- vinn-situasjon, sier Noelia. – Det er en glimrende mulighet for arbeidsgiver til Ă„ bli kjent med bĂ„de personen og andre kulturer. Vasan supplerer: – Ta inn folk i vikariater, engasjementer, i traineestillinger. Joe fĂžlger opp: Ikke se pĂ„ navnet – se pĂ„ CV-en, gĂ„ etter kvalifikasjonene. Gi folk en sjanse, og bli kjent med dem. Alle tre mener at den motstanden som ennĂ„ finnes i yrkeslivet mot multikulturell arbeidskraft er et overgangsfenomen. – Er det en forskjell i hvordan eldre og yngre sjefer ser pĂ„ utenlandske arbeidstakere? – Ja! Ja! Ja! De unge ser pĂ„ det som helt naturlig, svarer de tre unisont, med klar overbevisning om at et multikulturelt arbeidsliv er fremtiden. SteenStrup Stordrange da - landSdekkende advokatfirma OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ WWW.STEENSTRUP.NO vĂ„re 25 advokater lokalisert i hjertet av Bergen tilbyr deg spesialkompetanse innenfor alle juridiske fagomrĂ„der. ta kontakt: 55 30 10 00 mer om oss pĂ„: www.SteenStrup.no Bergen_Naeringsrad_91x126_feb2012.indd 1 15.02.2012 12:44:46 TEKST // Marianne Bergvall & Atle Kvamme - Foto // Martin Halvorsen
  • 5. 8 SAMSPILL // 0112 9SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold 9 Norsk er nĂžkkelen Over 500 hĂžyt kvalifiserte arbeidssĂžkere med flerkulturell bakgrunn mĂžtte opp pĂ„ Internasjonalt Karrieretorg i regi av NĂŠringsrĂ„det 2. februar. Noen snakker meget godt norsk, noen er tydelig i startfasen, andre snakker engelsk. Samspill har prĂžvd Ă„ nĂžste litt pĂ„ de ulike formene for innvandring – hvordan kommer alle disse hĂžyt kvalifiserte folkene til Norge? Og hvilke rettigheter har noen til sprĂ„kopplĂŠring, og hvilke tilbud er det til andre? Og ikke minst: hva bĂžr arbeidsgivere gjĂžre for lettere Ă„ kunne benytte seg av dette enorme spekteret av kompetanse? NĂ„r det gjelder sprĂ„kopplĂŠring, er den knyttet opp mot rettigheter, som igjen avgjĂžres av grunnlaget for opphold i Norge. Noen grunnlag gir rett til gratis opplĂŠring og foregĂ„r stort sett pĂ„ dagtid, mens det ogsĂ„ finnes tilbud til alle de andre pĂ„ ettermiddags- og kveldstid. Flyktninger med rettigheter De som har fĂ„tt oppholdstillatelse som flyktninger eller opphold pĂ„ humanitĂŠrt grunnlag, har rett til Ă„ gĂ„ pĂ„ gratis heltids norskopplĂŠring i to til fem Ă„r. Den vedtaket gjelder har rett til Ă„ bli gjenforent med ektefelle og barn (familiegjenforening). Disse fĂ„r oppholdstillatelse med samme rettigheter som den vedtaket gjelder. AsylsĂžkere fĂ„r ogsĂ„ tilbud om gratis norskopplĂŠring fĂžr vedtak er fattet, i et gitt antall timer. Familieinnvandrere med rettigheter Nordmenn som gifter seg med en utlending kan sĂžke om familieinnvan- dring (som ikke mĂ„ forveksles med familiegjenforening). Det blir innvilget sĂ„fremt den norske ektefellen er i jobb i minst lĂžnnstrinn 8. Er ektefellen fra land utenfor EU/EØS, fĂ„r de rett til gratis sprĂ„kopplĂŠring. EU-borgere kan bo og arbeide fritt i Norge, og er dermed ikke familieinnvandrere. De kan imidlertid sĂžke om status som det, og fĂ„r da alle rettigheter til sprĂ„kopplĂŠring. Arbeidsinnvandrere Det er ingen generell innvandring til Norge, men det er Ă„pning for ar- beidsinnvandring pĂ„ to grunnlag: Fagfolk og spesialister. Mange bedrifter henter kvalifisert arbeidskraft i utlandet under denne regelen. De kommer som regel med et jobbtilbud i hĂ„nden, og kan da fĂ„ arbeidstillatelse med NygĂ„rd skole er kjent som bĂŠre- bjelken i kommunens norskopp- lĂŠring for innvandrere. Det som er mindre kjent er at skolen ogsĂ„ driver sprĂ„kopplĂŠring pĂ„ «fritt» grunnlag – til individuelle stu- denter og til bedrifter. Rektor Grete Karin Solvi ved NygĂ„rd skole forteller at «rettig- hetsundervisningen» foregĂ„r pĂ„ dagtid, men at skolen har en rekke ulike kurs pĂ„ ettermiddagen. – Vi har muligheten til Ă„ lage kurs for eksempel for nĂŠringslivet som er tilpasset en bestemt yrkesgrup- pe eller et fag. De som underviser i norsk er jo norsklĂŠrere, ikke ingeniĂžrer eller helsearbeidere. Men likevel har vi hatt kurs som har vĂŠrt rettet mot mekanikere, truckfĂžrere, sykepleiere og andre ting. Dette er ikke noe vi har De som ikke har noen rettigheter og heller ingen penger til Ă„ lĂŠre seg norsk, de stĂ„r vel helt tomhendte? Nei, ikke sĂ„ lenge Bergen RĂžde Kors har noe de skulle ha sagt. De har lenge hatt sprĂ„kundervisning for de rettighetslĂžse. Kommunikasjons- og markedssjef i Bergen RĂžde Kors, Lene Franco- Steimler, forteller at det har vĂŠrt en stor Ăžkning i antall arbeidsinn- vandrere bare de siste par Ă„rene. – Den stĂžrste Ăžkningen er fra Polen, Spania, Romania, Hviterussland – det er rett og slett en stor Ăžkning fra mange forskjellige land. NĂ„r de ikke har noen rettigheter, kommer de her til oss. Vi skulle sĂ„ gjerne gitt tilbud til alle som sĂžker, men vi har som vanlig rundt hundre pĂ„ venteliste. Undervi sningen er det pensjonerte norsklĂŠrere som stĂ„r for, mens an- dre frivillige stiller opp som lekse- hjelpere. Til tross for stor frivillig innsats, har ikke Bergen RĂžde Kors per i dag ressursene til Ă„ Ăžke opp tilbudet i takt med etterspĂžrselen. – Vi hĂ„per at nĂŠringslivet i Bergen har lyst til Ă„ stĂžtte norskopp- lĂŠringen vĂ„r Ăžkonomisk. Vi gir jo opplĂŠring i norsk til mennesker som blir attraktiv arbeidskraft etter hvert som de lĂŠrer seg sprĂ„ket. SĂ„ vi gjĂžr jo egentlig nĂŠringslivet en kjempetjeneste, sier Lene Franco- Steimler. Den beskjedne anmodningen fra den humanitĂŠre organisasjonen gĂ„r herved til det bergenske nĂŠringslivet! Skreddersydde sprĂ„kopplegg RĂžde Kors: GjĂžr nĂŠringslivet en kjempetjeneste! Alle sier det, og de sier det om og om igjen: Det Ă„ kunne beherske det norske sprĂ„ket er nĂžkkelen til bĂ„de karrieremessig suksess og en god integrering i det norske samfunnet. Stadig flere virksomheter tilbyr nĂ„ norskkurs til personer som har den fag- kompetanse de etterspĂžr. TEKST // Marianne Bergvall liggende – det er noe vi mĂ„ lage i nĂŠrt samarbeid med en oppdragsgiver, som for eksempel en bedrift. Da kan lĂŠreren fĂ„ et utvalgt ordtilfang av fagord og -uttrykk fra bedriften som kan innarbeides i norskopplĂŠringen, forteller rektor Solvi. Kostpris – I kveldsgruppene hvor det er ca. 15 personer i hver gruppe kan det vĂŠre representanter fra en rekke ulike bedrifter. Hvor folk kommer fra spiller mindre rolle, men det er gunstigere Ă„ sette sammen grupper av folk som har noenlunde like mange Ă„rs skolegang bak seg. Vi kan sette opp kurs som er tilpasset ulike bransjer, og vi kan lage helt individuelle kurs for hver enkelt bedrift. – Hvor mye koster det? – Kveldskursene gĂ„r fire kvelder i uken, to timer hver gang. Det koster 60 kroner timen, sĂ„ det blir 480 kroner i uken. Og sĂ„ kan en holde pĂ„ sĂ„ lenge det er nĂždvendig. Rektor Solvi nĂŠrmest unnskylder at undervisningen koster penger: – Dette er jo ikke noe vi tjener pĂ„, dette er kostnivĂ„et – det det koster i lokaler, strĂžm, lĂžnnskostnader osv. Vi mener jo at det Ă„ lĂŠre seg norsk er utrolig viktig, sĂ„ derfor gjĂžr vi det vi kan for Ă„ holde prisene lavest mulig, sier NygĂ„rd-rektoren. – Å lĂŠre seg norsk er sĂ„ utrolig viktig, sier rektor ved NygĂ„rd skole, Grete Karin Solvi. Foto: Nygaard skole - Vi gir opplĂŠring i norsk til attraktiv arbeidskraft, sier Lene Franco-Steimler. Foto: Enara Barnes RĂžde Kors visse kriterier: Fagarbeiderne mĂ„ ha fagutdanning, eller kompenserende arbeidspraksis. Spesialistene trenger ingen formell utdanning, men mĂ„ tjene over 500.000 i Ă„ret. Ingen av disse har noen rettigheter fra det norske samfunnet. Dette er f.eks. fotballspillere, fiolinister, hĂžyt etterspurte sivilingeniĂžrer m.fl. SprĂ„kopplĂŠring tar de pĂ„ eget initiativ, eller arbeidsgiver tilbyr det. I henhold til loven fĂ„r ogsĂ„ ektefellene til denne gruppen arbeidstillatelse. For bedrifter som Ăžnsker Ă„ tilby sprĂ„kopplĂŠring til utenlandske ansatte og evt. ektefeller er det en rekke muligheter. I BergensomrĂ„det har bĂ„de NygĂ„rd skole og Folkeuniver- sitetet kveldsundervisning og kurs som er tilpasset spesielt for nĂŠringslivet. Andre som er godkjent finnes pĂ„ Vox.no.
  • 6. 10 SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfoldig ressursgruppe Siden 2009 har Bergen NĂŠringsrĂ„d hatt en egen ressursgruppe for mangfold som bidrar som rĂ„dgiver i mangfoldspĂžrsmĂ„l. De to siste Ă„rene har Eva LĂžkeland LerĂžy vĂŠrt gruppens leder. Sammen med representanter fra en rekke ulike bransjer er ressursgruppen en viktig pĂ„driver og bidragsyter for Ă„ Ăžke mangfoldet blant medlemsbedriftene i Bergen NĂŠringsrĂ„d. – Dette er en samfunnsutvikling som jeg Ăžnsker Ă„ bidra til, sier LĂžkeland LerĂžy. Gir mer konkurransedyktige bedrifter «Styrk konkurransekraften ved Ă„ Ăžke mangfoldet» er utsagnet ressursgruppen styrer sin aktivitet etter. LĂžkeland LerĂžy mener det er flere opplagte Ă„rsaker til at utsagnet stemmer. – FĂžrst og fremst er det viktig for hele arbeidslivet Ă„ ta i bruk den tilgjengelige kompetansen. I dag vet vi at hĂžyt utdannede mennesker fra andre land sliter med Ă„ fĂ„ relevante jobber. Et annet moment er behovet for komplementerende egenskaper. Det har lenge vĂŠrt en vanlig tankegang at en gruppe arbeidstakere bĂžr utfylle hverandre ferdighetsmessig. Dette er et prinsipp som kan viderefĂžres innenfor en mangfoldstankegang, spesielt i et stadig mer globalisert nĂŠringsliv, sier LerĂžy. Med syv nasjonaliteter samlet pĂ„ ett lag er Ressursgruppe Mangfold og inkludering en viktig brikke for Ă„ Ăžke mangfoldet i det bergenske nĂŠringslivet. TEKST // Martin Larsen Hirth - foto // Martin Halvorsen Bygger bro mellom kulturer Sammen med Yasmin Amir, som ogsĂ„ er medlem i ressursgruppen, har LĂžkeland LerĂžy startet konsulentselskapet Global Bridges. – Som navnet tilsier Ăžnsker vi Ă„ bygge bro mellom ulike kulturer og gjĂžre forretnings- og arbeidsmessig kontakt mellom kulturer lettere gjennom Ă„ tilby kurs i kultur og kommunikasjon. Med Yasmin sin bakgrunn fra Pakistan og India er det i fĂžrste omgang innen disse kulturene vi tilbyr dagskurs. Samtidig snur vi rollene og gir opplĂŠring i norsk kultur, samfunn og kommunikasjon til personer med bakgrunn fra Asia, forteller LĂžkeland LerĂžy som for Ăžvrig nĂ„ har sitt daglige virke i Access Coaching. Tredelt innsatsomrĂ„de For Ă„ nĂ„ sitt hovedmĂ„l arbeider ressursgruppen parallelt innenfor tre ulike omrĂ„der. – Som for mye annet er det viktig med gode rollemodeller. Vi prĂžver derfor Ă„ synliggjĂžre bĂ„de flerkulturelle ledere i nĂŠringslivet og bedrifter som har lykkes med sitt mangfoldsarbeid. Det tredje satsingsomrĂ„det er Ă„ skape arenaer som fremmer kontakt mellom flerkulturelle arbeidssĂžkere og nĂŠringslivet. Her er Internasjonalt Karrieretorg det klart stĂžrste bidraget. Det er et samlende og tydelig signal for mangfoldsarbeidet i Bergen NĂŠringsrĂ„d, som ressursgruppen er glad for Ă„ kunne bidra til. Ressursgruppen fra venstre: Susanne Andersen, Adama Jobarteh, Eva LĂžkeland LerĂžy (leder), Yasmin A. Amir, Joe Ndiaye, Kathleen Mathiesen, Reidun Brekke, Trung Nguyen, Gunn Fossen og Olta Anoumou. Tor Sletten var ikke til stede da bildet ble tatt. Orangeriet.no|foto:FredJonnyℱ Fly bort fra hverdagen I 2012 satser SAS pĂ„ Bergen lufthavn, Flesland! Det blir flere avganger til Oslo, helĂ„rsrute til Manchester fra 6. januar, samt nye sommerflyvninger til Barcelona, Malaga, Palma de Mallorca og Split. Fra Bergen lufthavn, Flesland er du raskt ute i verden. Med direkteruter til sentrale flyplasser, kan du forlate hverdagen og besĂžke akkurat det reisemĂ„let du drĂžmmer om. Slik blir du rik pĂ„ opplevelser og fĂ„r ny energi. Verden er rett rundt hjĂžrnet | avinor.no/BergenDirekte
  • 7. 12 SAMSPILL // 0112 Mangfold Integrering og mangfold vil Ăžke – Vi mĂ„ bli langt mer inkluderende overfor innvandrere om vi Ăžnsker Ă„ utvikle verdensledende miljĂžer. Norden er for tynt befolket til at du finner de beste ekspertene her. I verden er det de inkluderende kulturer som vinner terreng, de proteksjonistiske taper. Dette sier en av verdens ledende tenkere til Samspill, den finske Ăžkonomidoktoren ved Stockholm HandelshĂžyskole, Kjell Nordström. Han er rangert som en av verdens beste framtidseksperter i fĂžlge organisasjonen «Thinkers50», og blant verdens ti beste tenkere innenfor feltet Management. Samspill har utfordret ham pĂ„ inkludering i ulike land, og hva som skal til for Ă„ lykkes. – Gjennom de siste 40 Ă„r har verden blitt mer og mer internasjonal. Alle land eksporterer og importerer mer, vi utdanner oss hos hverandre, vi reiser mer, og vi har et felles internett for verden. Vi har fĂ„tt en globalisering pĂ„ hele kloden der ting henger sammen langt sterkere enn fĂžr, sier NordstrĂžm. Canada – bygget for innvandring – De nordiske landene er ikke bygget for innvandring og inkludering, vi er vant til Ă„ vĂŠre oss selv gjennom generasjoner. Ser vi pĂ„ Canada, New Zealand og USA, har omtrent alle kommet dit fra et annet land. De har bygget samfunnene sine pĂ„ innvandring, og har ritualer for Ă„ innlemme immigranter i landet. Canada er trolig det mest inkluderende landet i verden i dag, landet med hĂžyest inkluderingstakt. – USA hadde denne rollen, men fikk mange pigger ut etter 11. september. Der har det gĂ„tt tilbake. Men proteksjonisme, slik vi ogsĂ„ har sett tendenser til i flere land i Norden, medfĂžrer isolasjon. Slike samfunn vil aldri bli verdensledende, sier Nordström. La kompetansen styre – Skal vi utvikle verdensledende nĂŠringer, mĂ„ vi vĂŠre Ă„pne for alle kulturer. Da mĂ„ kompetansen styre, og det er ingen annen vei dit enn gjennom stor innvandring. Se pĂ„ Silicon Valley, der er 90 prosent innvandrere. De er kommet dit for Ă„ jobbe som eksperter, og har skapt verdens mest innovative samfunn. – Vi mĂ„ akseptere fĂžlgende: Norden har for liten befolkning til at de beste i verden vil bli fĂždt her. Land med store befolkningsmasser har langt mer Ă„ ta av. Dersom vi skal utvikle oss til de mest kompetente i verden, f. eks innen subsea, mĂ„ vi gjĂžre det enkelt for verdens fremste eksperter pĂ„ feltet Ă„ flytte hit. Da mĂ„ vi Ăžnske oss kinesere, indere, afrikanere og hva det mĂ„tte vĂŠre. Og det betyr at vi mĂ„ lĂžse koden om hvilken «pakke» som trengs for Ă„ lykkes og hvilke «ritualer» vi bĂžr iverksette for Ă„ vĂŠre attraktive. Det betyr plan for boliger, skole, karriere, trafikkavvikling og sosial integrering mm. Vi mĂ„ lage et enkelt system der innvandrere ser at vi Ăžnsker dem og setter pris pĂ„ dem. Redselen har ikke slĂ„tt til – Vi ser at flere land har en slags redsel for fremmede kulturer. Her i Sverige har det vĂŠrt stor frykt for at landet skulle slukes av EU, at vi skulle innlemmes i Tyskland. Det har ikke skjedd, og vi har opprettholdt vĂ„re sĂŠrtrekk. Svensker snuser mer enn fĂžr, vi feirer midtsommer, og vĂ„rt sprĂ„k, vĂ„r kunst og vĂ„re matretter opprettholdes. Og se pĂ„ nordmenn i USA. De er blitt amerikanske, men er samtidig mer norske enn nordmenn flest. Enkelt budskap Økonomidoktoren oppsummerer sitt budskap i et par enkle punkter: – Integreringen og globaliseringen vil fortsette, og Ăžke. Vi vil se det pĂ„ kunnskapsutveksling, pĂ„ kostnadsfordelingen i verden, og vi vil se det innen underholdning. Og samtidig: Kulturer og ulikheter vil ikke forsvinne. Kurdere vil vĂŠre kurdere, og russere vil vĂŠre russere. VĂ„re sĂŠrpreg og vĂ„r kultur pĂ„virkes ikke i like stor grad som ny teknikk gjĂžr det, avslutter Nordström. TEKST // Atle Kvamme - foto // Martin Halvorsen Kjell A. Nordström er en av verdens fremste inspiratorer. Opplevfestspillstemning iHĂ„kOnsHallen!foto:MagneSandneS–www.knudSen.no griegHallen:55216150 www.billettservice.nO billettservice:81533133 festspilleneibergengir medlemmeravbergen nĂŠringsrĂ„d20%rabatt pĂ„tOkOnserteribyens vakresterammer: fredag1.juni: kinesiskemusikkskatter et unikt innblikk i kinaS kulturhiStorie lĂžrdag2.juni: lOuisscHwizgebel klaSSiSke pianoperler fra det SveitSiSke StjerneSkuddet viS freM denne annonSen i grieghallenS billettluke innen 1. Mai og fĂ„ 20% rabatt Se hele prograMMet pĂ„ www.fib.nO
  • 8. 14 SAMSPILL // 0112 15SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Barn av Bergen Kunstprosjektet Fargespill har pĂ„ under ti Ă„r klart Ă„ bli et forbilde for det bergenske nĂŠringsliv. Bak Fargespill stĂ„r musiker og komponist Ole Hamre, sanger og pedagog Sissel Saue og koreograf og pedagog Hilde Sol Erdal. Kjersti Berge, kjent fra blant annet «Kvinner pĂ„ randen», ble i 2008 ansatt som daglig leder. Sammen med barn og unge fra blant annet NygĂ„rd skole skaper de musikalske mĂžter som setter spor, bĂ„de hos dem som deltar og hos publikum. NĂŠringslivet mĂ„ tĂžrre – NĂŠringslivet mĂ„ tĂžrre Ă„ «slippe folk inn». Og vĂŠre Ă„pne for forskjellene. Er man ikke det, er sjansen stor for at man kan gĂ„ glipp av uante ressurser og muligheter, mener Kjersti Berge. – NĂ„r forskjeller mĂžtes skapes det noe nytt. Det oppstĂ„r friksjon. NĂ„r det oppstĂ„r friksjon oppstĂ„r det energi. Forskjeller har alltid vĂŠrt menneskets viktigste kilde til vekst og utvikling, og det er en grunnleggende forutsetning for fremskritt, pĂ„peker Berge. Fargespillfilosofien – Å arbeide med Fargespill har gitt oss viktig innsikt i hvordan det oppleves for barn og unge Ă„ komme som innvandrere eller flyktninger til Norge. Utfordringene er mange og sĂ„rbarheten er stor, forteller Kjersti Berge. Men Fargespillfilosofien er ressursorientert: Selv om mange av barna som kommer hit har mistet mye og blitt frarĂžvet grunnleggende trygghet i tilvĂŠrelsen, sĂ„ kommer de ikke tomhendte. Alle har med seg noen strofer fra en sang eller en liten melodi. Og det er nettopp dette som utgjĂžr det verdifulle grunnstoffet i Fargespill: Summen av stemmer og toner og bevegelser som ikke var her fĂžr disse barna kom. – Barna bringer med seg skjulte skatter de selv kanskje ikke helt vet om, men som gjennom kunstnerisk bearbeidelse blir til en forestilling som smidig bryter ned uuttalte forestillinger om forskjellighet, sier Berge. Sosial anerkjennelse Sosial anerkjennelse er kanskje den viktigste ressursen for at barn og unge med innvandrerbakgrunn skal kunne vokse seg sterke og trygge i et nytt land. – Sosial anerkjennelse er ikke noe de bare kan skaffe seg selv, det er noe vi som bor her allerede ogsĂ„ mĂ„ vĂŠre villige til Ă„ gi dem, sier Kjersti Berge. PĂ„ scenen stĂ„r en stor samling barn og unge som har jobbet hardt og lenge for en forestilling som har et hĂžyt kunstnerisk ambisjonsnivĂ„. I salen sitter en stor samling mennesker som gleder seg over musikken, sangen og dansen. Til stĂ„ende applaus opplever deltakerne en formidabel anerkjennelse fra publikum. – HĂ„pet vĂ„rt er at Fargespill kan vĂŠre et bilde pĂ„ det nye Norge, i nĂŠringslivet og i samfunnet ellers. En modell for hvordan det mangfoldige mĂžtet kan skape syntese i stedet for konflikt, avslutter daglig leder i Fargespill, Kjersti Berge. TEKST // Jannecke Plugge SlettestĂžl - foto // Karl Nymo/Martin Halvorsen
  • 9. 16 SAMSPILL // 0112 17SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold SUKSESS! Avhengig av internasjonal kompetanse Med nesten hver tredje ansatte fra land utenfor Norge er Uni Research det man trygt kan kalle en mangfoldig arbeidsplass. – En nĂždvendighet for suksess, sier personalansvarlig i Uni Computing, Monika Voit. Uni Research har innslag fra 50 forskjellige nasjoner i den samlede staben pĂ„ 500 hoder. I forskningselskapet som omsetter for om lag 500 millioner kroner Ă„rlig, besitter 75 prosent av alle ansatte en doktorgrad. – Vi Ăžnsker Ă„ vĂŠre suksessfulle og Ă„ bli bedre. Et godt omdĂžmme er viktig – ikke minst i forhold til finansiering. Da er vi avhengige av Ă„ tiltrekke oss den nĂždvendige kompetansen gjennom best mulige forskere, sier Voit. Fra hele verden Uni Computing er en av syv fagavdelinger tilknyttet Uni Research. I avdelingen som har sitt hovedfokus pĂ„ beregningsorientert forskning, er importert kompetanse uunnvĂŠrlig. Dette gjenspeiles gjennom at hele to tredjedeler av staben har utenlandsk bakgrunn. – Mange av forskningsomrĂ„dene under Uni Research er veldig spesifikke, og det er ikke alltid like lett Ă„ finne rett person. For at vi skal fĂ„ inn best mulig kvalifisert personell mĂ„ vi ha hele verden som nedslagsfelt nĂ„r vi lyser ut stillinger, utdyper Voit. Andelen ansatte med internasjonal bakgrunn varierer i avdelingene avhengig av hvilken kompetanse som er nĂždvendig innenfor de aktuelle forskningsfeltene. – Avdelingene er helt uavhengig av hverandre nĂ„r det kommer til nyansettelser. Strategien nĂ„r det gjelder rekruttering er Ă„ ansette den som er best kvalifisert, uavhengig av nasjonalitet, forteller Voit, som selv flyttet til Norge fra Ungarn i 1999. Velfungerende integrering Til tross for et mylder av ulike morsmĂ„l og kulturelle opphav samlet under et tak, forteller Voit om et godt arbeidsmiljĂž uten store konflikter. – PĂ„ en arbeidsplass med sĂ„ mange nasjonaliteter og sprĂ„k kan det selvfĂžlgelig oppstĂ„ misforstĂ„elser og kommunikasjonsvansker. Derfor er det viktig at alle har et Ă„pent sinn, er utstyrt med gode sosiale antenner og har empati overfor sine kolleger, forteller Voit. – De fleste her er hĂžyt utdannet, gjerne med internasjonal erfaring fra studiene, og har gode engelskkunnskaper. SĂ„ det gĂ„r veldig greit. Dessuten er jo forskere en litt egen rase som er veldig oppslukt av arbeidet sitt, fortsetter hun smilende. – TĂžft for mange Saerda Halifu dro fra Kina til Oslo i 2006 for Ă„ studere. I 2008 flyttet han til Bergen for Ă„ begynne i jobben som avdelingsingeniĂžr i Uni Computing. – Jeg fikk god hjelp av selskapet til Ă„ ordne alt det praktiske. I starten bodde jeg i studentbyen pĂ„ Fantoft. Her er det et internasjonalt miljĂž hvor jeg mĂžtte folk i samme situasjon som meg, og fikk derfor fort et nettverk, forteller Halifu. Personlig har han funnet seg godt til rette i Norge, og synes arbeidsmiljĂžet ved Uni Research er veldig godt. Likevel innser han at Ă„ komme til Norge uten et sosialt nettverk for mange kan vĂŠre et problem. – Jeg var heldig og var en del av universitetsmiljĂžet i begynnelsen. For de som gĂ„r rett ut i jobb tror jeg det er vanskeligere. Spesielt med tanke pĂ„ sprĂ„kbarrieren. Min erfaring er at nordmenn i begynnelsen er litt skeptiske til utlendinger, men hvis man selv er Ă„pen og aktiv kommer man til slutt igjennom. – SĂ„ hva tror du trekker utenlandske arbeidere til Norge? – Det er i hvert fall ikke vĂŠret, smiler Halifu. – Det store trekkplasteret med Norge er det gode velferdssystemet. I tillegg er samfunnet veldig organisert og oversiktlig. Det er lett Ă„ sĂžke opp og finne informasjonen man trenger. I tillegg liker jeg de naturlige omgivelsene, konkluderer IT-ingeniĂžren. TEKST - foto // Eivind Jerve Monika Voit fra Ungarn og Saerda Hilifu fra Kina representerer to av til sammen femti nasjonaliteter ved Uni Research. TEKST // Martin Halvorsen - foto // Mira Jakobsen Bergen NĂŠringsrĂ„d er svĂŠrt takknemlig for det gode samarbeidet vi har med vĂ„re samarbeidspartnere pĂ„ Karrieretorget: Tryg, NCE Subsea, Bergen kommune, Karrieresenteret, Adecco, FMC Technologies og Nav. De gjĂžr det mulig for oss Ă„ lĂžfte dette arrangementet. – For det fĂžrste skal karrieretorget vĂŠre en arena for Ă„ koble nĂŠringslivet og offentlige arbeidsgivere med kompetanse de trenger, sier Marit Warncke i Bergen NĂŠringsrĂ„d. Karrieremessen retter seg mot flerkulturelle kandidater med utdanning pĂ„ minimum bachelornivĂ„ eller fagutdanning. – Vi hĂ„per selvsagt torget resulterer i flest mulig ansettelser. Karrieretorget skal ogsĂ„ synliggjĂžre all den flerkulturelle kompetansen som finnes i regionen i dag, og som ikke blir godt nok tatt i bruk. Alle lederne og virksomhetene som deltar pĂ„ karrieretorget gir et tydelig signal bĂ„de ut i samfunnet og innad i egen virksomhet om at de er Ă„pne for Ă„ ta mangfoldet i bruk. Stands og veilederpanel Hele Grand Selskapslokaler og etasjen over var fylt til randen av stands hvor virksomhetene mĂžtte kandidater for Ă„ prate om karrieremuligheter og framtidsutsikter. Flere av selskapene som var med pĂ„ fjorĂ„rets arrangement hadde forberedt seg godt og utnyttet de fĂ„ timene karrieretorget varte effektivt: – Vi gjennomfĂžrte nĂŠrmere 100 speedintervjuer pĂ„ vĂ„r stand, bekreftet Beate Thomassen i rekrutterings- og bemanningsselskapet Kelly Services. Over tjue toppledere og rollemodeller hadde ogsĂ„ satt av hver sin time til et veilederpanel hvor kandidatene kunne fĂ„ generelle karrieretips og et bedre innblikk i det bergenske arbeidslivet. Christine Meyer, direktĂžr i Konkurransetilsynet, konserndirektĂžr Oppdrett i Marine Harvest, Marit Solberg og lokasjonssjef i Aibel, Jan-Konrad Olseth var blant bidragsyterne i panelet. – Hensikten med panelet er at det bĂ„de er holdningsdannende for de virksomhetene og lederne som er med, og Ă„pner dĂžren inn i nyttige nettverk for kandidatene som benytter seg av tilbudet, ifĂžlge Warncke i NĂŠringsrĂ„det. MĂ„lrettet mĂžterekke om mangfold Karrieretorget er del av en tre- trinns mĂžterekke etter initiativ fra ressursgruppe Mangfold og inkludering. I forkant av arrangementet ble det avholdt en CV-Workshop hvor nĂŠrmere 30 interesserte kandidater fikk tips til Ă„ forbedre sin CV for Ă„ stille best mulig rustet til karrieretorget. – Workshopen ble gjennomfĂžrt pĂ„ bakgrunn av tilbakemeldinger fra fjorĂ„rets erfaringer og responsen kan tilsi at dette er noe vi bĂžr fortsette med. Vi vil ogsĂ„ kjĂžre en egen HR-Workshop vĂ„ren 2012 for Ă„ fĂžlge opp virksomhetene i etterkant av karrieretorget der vi Ăžnsker Ă„ ta tak i utfordringer ved flerkulturell rekruttering, sier ansvarlig for mĂžterekken Martin Halvorsen i NĂŠringsrĂ„det. Karrieretorget ble avholdt for tredje gang og ble en knallsuksess med rekordoppmĂžte fra bĂ„de arbeids- givere og arbeidssĂžkere.
  • 10. 18 SAMSPILL // 0112 19SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Internasjonalt karrieretorg 2. februar: ‱ Over 500 kvalifiserte kandidater med flerkulturell bakgrunn ‱ Kandidater fra over 60 ulike land ‱ Over 50% av kandidatene med utdanning pĂ„ minimum mastergradsnivĂ„ ‱ 47 virksomheter fra offentlig og privat sektor representert med stand ‱ 150 nĂŠringslivsledere og HR-rĂ„dgivere
  • 11. 20 SAMSPILL // 0112 Mangfold Tryg har fĂ„tt mye ros for Ă„ integrere kvinner med innvandrerbakgrunn i selskapet. – Som stor arbeidsgiver Ăžnsker vi Ă„ bidra til samfunnet som vi er en del av. Samtidig er det en vinn-vinn- situasjon – vi fĂ„r verdifull kompetanse, nye impulser, og vi blir bedre ledere, sier konserndirektĂžr Kjerstin Fyllingen. – Det startet med at Trygs konsernsjef i Danmark hadde et Ăžnske om Ă„ bidra til en bedre integrering av unge med innvandrerbakgrunn, som er et stort samfunnsproblem i Danmark, forklarer Fyllingen. – Da vi her i Norge skulle fĂžlge opp, stilte vi oss spĂžrsmĂ„let: Hva er utfordringene her? Og ganske snart oppdaget vi at det er store utfordringer for kvinner med innvandrerbakgrunn med Ă„ fĂ„ innpass i det norske yrkeslivet. Vi valgte det som «vĂ„r» utfordring. Ønsket om Ă„ gjĂžre noe var der, men hva skulle vi gjĂžre? Vi var ikke interessert i bare Ă„ dele ut noen penger – vi ville ha aktiv handling. LĂžsningen ble Ă„ ansette kvinner med innvandrerbakgrunn i selskapet, i kompetansejobber, sier Fyllingen. Utfordrende Tryg ansatte en gruppe kvinner med hĂžy utdanning, fra helt ulike kulturer – en fra Palestina, en kurder, og en fra Serbia. Alle hadde vĂŠrt gjennom store pĂ„kjenninger fĂžr de endelig fikk oppholdstillatelse i Norge. – VĂ„r bransje, forsikringsbransjen, har lite Ă„ skryte av nĂ„r det gjelder integrering. Bare 1.9 % av de ansatte har innvandrerbakgrunn. Det var ganske nytt for oss ogsĂ„. Og da vi ville gjĂžre noe med det, mĂ„tte vi tenke nytt og lage et helhetlig opplegg for Ă„ ta imot dem. Kjerstin Fyllingen tok kvinnene med pĂ„ tur pĂ„ Hardangervidden, sammen med en gruppe mellomledere fra Tryg. – Vi er en trygghetsleverandĂžr, men trygghet fĂ„r et helt annet meningsinnhold nĂ„r vi snakker med kvinner som har kommet hit som asylsĂžkere, og hĂžrer opplevelsene de kan berette om. Jeg er full av respekt for styrken deres, sier Fyllingen. Vinn-vinn Tryg har gjort et grundig forarbeid. Det er lederutvikling innad i bedriften, det er opprettet «buddy»-ordning med en buddy til hver, og de har hatt organisasjonspsykolog som har utfordret ledere pĂ„ holdninger til innvandrere. – Dette har vĂŠrt en vinn-vinn- situasjon – vi fĂ„r tilgang til verdifull kompetanse, vi fĂ„r del i deres mĂ„te Ă„ se verden pĂ„, og ledere blir bedre nĂ„r de leder multikulturelle team. Hvis du bare gĂ„r pĂ„ autopilot og aldri blir utfordret, kan du stagnere. Å mĂ„tte bryne seg pĂ„ andre kulturer lĂŠrer lederne vĂ„re Ă„ bli mer Ă„pne og ĂŠrlige, de kommer i kontakt med egne fĂžlelser og blir mer skjerpet. – Samtidig har vi erfart at vi nok har undervurdert hvor viktig sprĂ„k er. Innvandrerne snakker gjerne godt, og dermed tror vi at TEKST // Marianne Bergvall - foto // Geir Otto Mathiesen I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rĂ„dgivere og 20 advokater. Gjennom effektivisering av prosesser samt forbedring av styring og kontroll hos vĂ„re kunder bidrar vi til Ă„ sikre og Ăžke verdiskapningen. Henriette R. Stiegler (32) Manager PwC Consulting Henriette har mastergrad i finansiell og industriell ledelse fra HandelshĂžyskolen i GĂžteborg. Hun kommer fra stilling i DNB og vil i PwC primĂŠrt jobbe med prosjekter innen bank og finans. Ole Willy Fundingsrud (43) Senior Manager PwC Consulting Ole Willy er cand. polit med hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra UiB. Han kommer fra KPMG hvor han har hatt ansvar for analyser av effektivitet, produktivitet og systematikk for styring og organisering av virksomheter. Ole Willy har bred erfaring fra prosjekter som innebĂŠrer utredning, analyse og evaluering av virksomhet, tjenestetilbud, kontrollsystemer og organisering. Tore Botnen (27) Senior Associate PwC Consulting Tore er sivilingeniĂžr i Fysikk og Matematikk (Fysmat) ved NTNU med fordypning i industriell matematikk. Han har erfaring som risikoanalytiker/konsulent i oljeindustrien etter Ă„ ha jobbet i over 2 Ă„r i Det Norske Veritas (DNV). Andre Gill (27) Senior Associate PwC Consulting Andre har mastergrad i Finansiell Økonomi ved NHH, med strategi og ledelse som stĂžtteprofil. Han har erfaring fra aksjemarkedet gjennom stilling som aksjemegler hos Norne Securities, hvor han ogsĂ„ gjorde analysearbeid og hadde ansvar for markedsrapporter. Andre er ogsĂ„ autorisert fondsmegler. Vi styrker kompetansen Les ogsĂ„ mer om vĂ„rt nye tjenesteomrĂ„de Accounting, pĂ„ www.pwc.no www.pwc.no de forstĂ„r det meste ogsĂ„. Og sĂ„ viser det seg at det ikke alltid er slik, ler Fyllingen og forklarer: – Det har sikkert med kulturforskjeller Ă„ gjĂžre, men de sier ikke «Nei, det forsto jeg ikke, kan du forklare det der en gang til?» – Som bedrift mĂ„ vi bli flinkere i forhold til sprĂ„kopplĂŠringen. Det er en investering i tid som vi bare mĂ„ ta. PĂ„ bloggen sin viser Kjerstin Fyllingen til en amerikansk studie hvor det fremgĂ„r at bedrifter som er gode pĂ„ mangfold, ogsĂ„ er de som har stĂžrst fremgang Ăžkonomisk. – SĂ„ dette er ikke bare for Ă„ vise samfunnsansvar – det er ogsĂ„ godt for bunnlinjen. Vi ser pĂ„ det som en langsiktig investering. HĂ„pet er at det ogsĂ„ kan gi ringvirkninger til andre deler av bransjen vĂ„r, sier konserndirektĂžren. Bedre lederskap med multikulturelle ansatte - Ledere blir bedre ledere nĂ„r de blir utfordret og mĂ„ bryne seg pĂ„ andre kulturer, sier konserndirektĂžr Kjerstin Fyllingen.
  • 12. 22 SAMSPILL // 0112 23SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Smeltedigel pĂ„ Ågotnes Med 49 utenlandske arbeidstakere fra 22 ulike nasjonaliteter, er FMC Technologies pĂ„ Ågotnes en av regionens mest mangfoldige bedrifter Vekst avhengig av arbeidskraft Oljeindustrien er navet i norsk Ăžkonomi og bidrar i stor grad til at hjulene gĂ„r rundt. Men hva fĂ„r oljeindustrien til Ă„ gĂ„ rundt? For FMC Technologies pĂ„ Ågotnes er behovet for kompetent arbeidskraft svĂŠrt viktig for en bedrift i stadig ekspansjon. Da nytter det ikke lenger kun Ă„ se seg rundt i nabolaget etter nye ansatte. – I dag er det mellom 12-1300 som rapporterer til Ågotnes og neste Ă„r Ăžnsker vi Ă„ rekruttere mellom 100 og 200 nye ansatte, sier Andreas Helgesen, Communications Manager ved avdelingen pĂ„ Ågotnes. For tredje gang deltok FMC under Bergen NĂŠringsrĂ„ds Internasjonale Karrieretorg. Helgesen ser pĂ„ deltakelsen som en god mĂ„te Ă„ fĂ„ oversikt over arbeidskraft som allerede er i regionen. – Industrien vokser fort og har et Ăžkende behov for godt kvalifisert arbeidskraft. Samtidig vet vi at det finnes mange med bakgrunn fra andre land som kan gjĂžre en god jobb for oss. Bergensregionen er internasjonal En av dem som bidrar til mangfoldet pĂ„ Ågotnes er russiske Ekaterina Varnavykaya. – Bergen som by er av en slik internasjonal karakter at det er mulig for meg Ă„ beholde mine russiske tradisjoner selv om jeg er langt borte. Selv om jeg visste litt om landet fra fĂžr, mĂ„ man bo her for Ă„ sette seg inn i kulturen og vĂŠremĂ„ten. Jeg verdsetter norsk integritet og moral, og har adoptert dem selv, sier Varnavykaya. Engelsk fjerner sprĂ„kbarrieren Som en internasjonal bedrift med et stort spenn av nasjonaliteter er engelsk det offisielle arbeidssprĂ„ket hos FMC. – All interninformasjon og formelle dokumenter er pĂ„ engelsk. Straks det deltar en utenlandsk arbeidstaker pĂ„ mĂžter, holdes mĂžtet pĂ„ engelsk. Engelsk er akseptert og innarbeidet for alle som jobber her. Det Ă„ fjerne sprĂ„kbarrieren i jobbsammenheng tror jeg gjĂžr det lettere for internasjonale arbeidstakere Ă„ finne seg raskt til rette hos FMC, sier Helgesen. Mangfold – en god vitamininnsprĂžyting – NĂ„r FMC sier det er positivt med mangfold er det ikke bare en festtale, vi ser ogsĂ„ konkrete eksempler pĂ„ hvordan det bidrar, bĂ„de faglig og sosialt pĂ„ arbeidsplassen. De vi rekrutterer fra utlandet har gjerne ikke mye kjennskap til oljeindustrien, men verdifull ingeniĂžrkunnskap fra andre sektorer. Det gjĂžr at vi stadig utvikler oss. Sosialt er det liten tvil om at litt innesluttede nordmenn har godt av en humĂžrspreder fra Australia, sier Helgesen. Stiller opp frivillig FMC har et mottaksapparat som ordner det formelle ved Ă„ flytte til et nytt land, men den sosiale inkluderingen er det de andre ansatte som tar seg av. – Vi har et ungt og inkluderende miljĂž. Ofte gĂ„r ansatte sammen om Ă„ ta imot en ny medarbeider. Som et internasjonalt selskap med gode muligheter for utenlandsopphold ved andre avdelinger, har mange ogsĂ„ egne erfaringer fra hvordan det er Ă„ komme til en arbeidsplass i et nytt land, avslutter Helgesen. TEKST // Martin Larsen Hirth - foto // FMC Oljen fĂ„r Norge til Ă„ gĂ„ rundt, men hva fĂ„r oljen til Ă„ gĂ„ rundt? IngeniĂžrer fra hele verden, er kongstanken hos FMC Technologies pĂ„ Ågotnes. Bergen kommune: Lykkes med Ă„ fĂ„ tak i ingeniĂžrene Bergen kommune er en av de «flinkeste i klassen» nĂ„r det gjelder ansettelse av innvandrere. PĂ„ enkelte sykehjem er opptil 30 prosent av arbeidsstokken flerkulturelle. Og kommunen Ăžnsker enda flere, ikke bare i helsesektoren. Med Ă„ gi folk en sjanse, fĂ„r kommunen den kompetansen de trenger. Som arbeidsgiver har ogsĂ„ kommunen vedvarende behov for ingeniĂžrer, i hard konkurranse med olje- og gassnĂŠringen i regionen. – Som stor kommune har vi en rekke viktige oppgaver, sier klimasjef Eva Britt Isager. – Vi har alltid behov for folk med teknisk bakgrunn innenfor byplanlegging, hydrologi, trafikk, bare for Ă„ nevne noen. Og vei-ingeniĂžrer, selvsagt. Hun forteller at i omtrent alle avdelinger har kommunen ingeniĂžrer med flerkulturell bakgrunn. – Vi har ingeniĂžrer fra alle verdenshjĂžrner i samferdsel, vann- og avlĂžp, byggesak, plan- og geodata, byggvedlikehold – ja, i alle avdelinger. Og fortsatt trenger vi mange flere, sier Isager. Gir folk en sjanse – Hvordan har dere klart Ă„ fĂ„ tak alle disse ingeniĂžrene? – Det er vel flere grunner til det, men det kan jo vĂŠre at vi har tatt inn en del som ikke snakker sĂ„ godt norsk ennĂ„. Flere har vĂŠrt gjennom en periode som asylsĂžker fĂžr de har fĂ„tt arbeids- og oppholdstillatelse. De har gjerne ikke vĂŠrt i jobb pĂ„ en stund, og Ăžnsker en jobb i kommunen til Ă„ begynne med. De fĂ„r en sjanse, og vi fĂ„r verdifull arbeidskraft, sier Isager. SprĂ„ket – igjen – FĂ„r de nyansatte ingeniĂžrene tilbud om sprĂ„kopplĂŠring i kommunen? Klimasjefen smiler ved tanken. – Nei, det er nok ikke sĂ„ enkelt, men vi ser jo at sprĂ„k er veldig viktig. Vi oppdager etter hvert at det er en forskjell pĂ„ Ă„ snakke og det Ă„ forstĂ„ norsk. Og i alle deler av virksomheten er det viktig at de har en god sprĂ„kforstĂ„else. SĂ„ vi skulle veldig gjerne Ăžnske at det var slik at vi bare kunne tilby ingeniĂžrene vĂ„re et sprĂ„kkurs for «viderekomne», sier klimasjef Isager. SprĂ„k koster penger SpĂžrsmĂ„let gĂ„r direkte videre til rĂ„dgiver Tale N. Berntsen ved HR- seksjonen i byrĂ„dsavdeling Finans, eiendom og eierskap, avdelingen som forvalter arbeidsgiverpolitikken i kommunen. – Skulle ikke kommunen ha kunnet «lokke» ingeniĂžrer med sprĂ„kkurs, nĂ„r dere «eier» den stĂžrste sprĂ„kskolen i regionen? – Det kunne vĂŠrt en god lĂžsning, men sprĂ„kopplĂŠring er jo ogsĂ„ en tjeneste vi mĂ„ kjĂžpe. Vi har utviklet et kurs nĂ„ for ansatte som snakker meget godt norsk, som skal kvalifisere seg til Ă„ skrive et godt norsk ogsĂ„. Og sĂ„ har vi tilbud om mer grunnleggende norskopplĂŠring til ufaglĂŠrte, TEKST // Marianne Bergvall - foto // Bergen kommune sĂŠrlig innen helsesektoren. Men disse pĂ„ midten har vi i Ăžyeblikket ikke et tilbud til. Det ville jo vĂŠrt kjempefint om vi i en ansettelsesprosess ser at personen har de kvalifikasjonene vi Ăžnsker, men ikke sprĂ„ket helt inne ennĂ„, at vi bare kunne sagt: vi tar og melder ham eller henne pĂ„ kurset! Som arbeidsgiver er vi imidlertid ganske gode pĂ„ Ă„ lĂžse problemer nĂ„r vi fĂ„r dem i fanget. Og det er ingen tvil om at utviklingen i retning av et mer multikulturelt arbeidsliv skaper behov for nye lĂžsninger. SĂ„ dette er noe vi bĂžr se pĂ„, sier HR- rĂ„dgiver Berntsen. – Vi har gitt en sjanse til folk som ikke snakker sĂ„ godt norsk ennĂ„. Dermed har vi fĂ„tt tak i kompetente ingeniĂžrer som konkurrentene vĂ„re kanskje overser, sier klimasjef Eva Britt Isager.
  • 13. 24 SAMSPILL // 0112 Mangfold I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rĂ„dgivere og 20 advokater. Revisjon/assurance bistĂ„r kunder med transaksjonsstĂžtte, Ăžkonomisk styring og intern- og ekstern revisjon. Advokatfirmaet PwC er ett av landets stĂžrste advokatfirmaer og tilbyr spisskompetanse innen transaksjonsstĂžtte, selskapsrett, nasjonal og internasjonal bedriftsbeskatning, merverdiavgift, fast eiendom og HRS. Sverre T. Knutsen (28) Associate PwC Assurance Han har mastergrad i regnskap og revisjon fra Norges HandelshĂžyskole (2011), og mastergrad i Ăžkonomi- og administrasjon (sivilĂžkonom) fra samme sted (2008). Mari Helene Morland (26) Associate PwC Assurance Hun har en mastergrad i Ăžkonomisk styring fra Norges HandelshĂžyskole (2010) samt en mastergrad i regnskap og revisjon fra Norges HandelshĂžyskole (2011). Vi styrker kompetansen Les ogsĂ„ mer om vĂ„rt nye tjenesteomrĂ„de Accounting, pĂ„ www.pwc.no www.pwc.no Mari Vikhals StrĂžm (25) Advokatfullmektig Advokatfirmaet PwC Hun har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2011), og vil hos oss arbeide som advokatfullmektig innen ulike omrĂ„der, bl.a. arbeidsrett, selskapsrett og skatt. Rebekka Valde BjĂžrndal (27) Advokatfullmektig Advokatfirmaet PwC Hun har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2009), og vil hos oss arbeide som advokatfullmektig innen ulike omrĂ„der, bl.a. med fokus pĂ„ merverdiavgift. Rekruttering «ut av boksen» I et ekspanderende marked hvor behovet etter kvalifisert arbeidskraft er skrikende, ser stadig flere av NCE Subsea sine medlemsbedrifter behovet for Ă„ tenke alternativt nĂ„r de skal rekruttere. NCE Subsea jobber for Ă„ styrke og internasjonalisere undervannsindustrien i Bergensregionen. For et Ă„r siden begynte de Ă„ jobbe aktivt med Ă„ stimulere til mangfold i sine medlemsbedrifter. Mer konkret gjennom Ă„ Ăžke bedriftenes fokus pĂ„ internasjonal kompetanse, alternativ type utdanning og kjĂžnn i sin rekruttering. – All forskning viser at mangfold pĂ„ arbeidsplassen er bra. Vi jobber med Ă„ bevisstgjĂžre bedriftene i forhold til hvilke muligheter som finnes pĂ„ arbeidsmarkedet, og fĂ„ dem til tenke litt «ut av boksen» nĂ„r det kommer til rekruttering, sier Tone RĂžkenes, Seniorfasilitator for kompetanse og rekruttering i NCE Subsea. – Gode tider Mens det snakkes om en europeisk Ăžkonomi i dyp krise, fortsetter det norske olje- og gasseventyret uanfektet videre. Markedsutsiktene for bergensbasert undervannsindustri er med andre ord gode. I fĂžlge NCE Subsea vil investeringsmulighetene bĂ„de pĂ„ nasjonal og internasjonal sokkel de neste Ă„rene vĂŠre store. – I Mexico-gulfen, Brasil, Vest-Afrika og Australia som er omrĂ„dene vi fĂžlger tettest, er det planlagt store investeringer de kommende Ă„rene, forteller Petter Hovland, Senior- fasilitator for globalisering. Selv om det ikke mangler investeringsmuligheter nasjonalt, bekrefter Hovland at de gode tidene gjĂžr at flere bedrifter ekspanderer internasjonalt. – Ser man pĂ„ antall bedrifter som etablerer seg internasjonalt, er trenden helt klart Ăžkende. Mer og mer av omsetningen kommer gjennom internasjonale kontrakter, sĂžsterselskap, utenlandske agenter ogsĂ„ videre, fortsetter han. Internasjonalisering NCE Subsea har i dag til sammen nĂŠrmere 130 bedrifter og organisasjoner knyttet til sin nettverksklynge. De fleste av dem er relativt smĂ„. Kombinert med et hardt presset arbeidsmarked, gjĂžr internasjonaliseringstrenden at stadig flere av disse ser behovet for Ă„ rekruttere «ut av boksen». – De store lokomotivene som allerede er vel etablert pĂ„ det internasjonale marked har selvfĂžlgelig et bevisst og godt forhold til dette. Men vi opplever at ogsĂ„ mange av vĂ„re mindre bedrifter med lokalt forankrede tradisjoner begynner Ă„ se nytteverdien av alternativ kompetanse, forteller RĂžkenes. Spesielt med tanke pĂ„ Ă„ rekruttere internasjonalt. TEKST // Eivind Jerve - foto // Statoil v/Geir Otto Johansen – For eksempel kan en bedrift se fordeler med Ă„ ansette en person med et annet sprĂ„k og kulturforstĂ„else i forhold til nye markeder den skal inn i, fortsetter hun. Internasjonalt Karrieretorg 2. Februar deltok NCE Subsea sammen med Ă„tte av deres medlemsbedrifter pĂ„ Internasjonalt Karrieretorg som hvert Ă„r blir arrangert av Bergen NĂŠringsrĂ„d. – PĂ„ Internasjonalt Karrieretorg kommer det gode folk innom med kompetanse helt opp til PhD-nivĂ„, og som er bevisste pĂ„ egen kompetanse, sier Tone RĂžkenes. Hun kan fortelle om en Ăžkende interesse rundt arrangementet fra deres medlemsbedrifter. – Dette var andre Ă„ret vi deltok. Antallet bedrifter som ville vĂŠre med pĂ„ stand var langt stĂžrre i Ă„r. Bedriftene er med her fordi de i et privat marked med stor konkurranse ser behovet og nytteverdien av Ă„ ansette en person med en internasjonal bakgrunn i tillegg til den formelle kompetansen , avslutter RĂžkenes. Tone RĂžkenes og Petter Hovland, NCE Subsea.
  • 14. 26 SAMSPILL // 0112 27SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Vil bidra til et mangfoldig arbeidsliv FylkesdirektĂžr Anne Bogsnes Ăžnsker at Nav skal vĂŠre en mĂžteplass for arbeids- givere og arbeidstakere. Alle arbeidssĂžkende innvandrere med arbeidstillatelse er Ă„ finne hos Nav. Hun oppfordrer arbeidsgivere til Ă„ finne kompetanse gjennom Nav ogsĂ„. Bergenske bedrifter stadig mer multikulturelle Lav ledighet og stor etterspĂžrsel etter arbeidskraft gjĂžr at bedrifter i stadig Ăžkende grad mĂ„ rette blikket utover Norges grenser for Ă„ rekruttere nĂžd- vendig kompetanse. Samtidig er tallene for arbeidsledighet her til lands over tre ganger sĂ„ hĂžy blant innvandrere som i befolkningen for Ăžvrig. – Om kort tid vil vi ha stor mangel pĂ„ arbeidskraft i Norge. Derfor er rekrut- tering og sysselsetting av innvandrere kjempeviktig, sier Bogsnes. Skal stimulere behovet Bogsnes forteller at mangelen pĂ„ kvalifisert arbeidskraft i enkelte bransjer er kritisk. Dette behovet Ăžnsker hun at NAV skal bidra til Ă„ dekke. – Vi vet det er kompetent arbeidskraft tilgjengelig hvis vi bare legger til rette for Ă„ benytte oss av den. Utfordringen for mange arbeidssĂžkere er Ă„ fĂ„ fram kompetansen sin i mĂžte med arbeidsgiver, sier hun. FylkesdirektĂžren mener NAV har en unik kompetanse til Ă„ bidra her: – Nav har den beste kunnskapen om arbeidsmarkedet som helhet. Vi vet hva arbeidsgiverne trenger. Vi er til stede i alle landets kommuner og leverer et bredt spekter av tjenester. Vi burde derfor vĂŠre det fĂžrste stedet gode arbeidstakere og arbeidsgivere gĂ„r til, sier Bogsnes. Jobbmesser – viktige arenaer NAV Ăžnsker Ă„ bidra til Ă„ Ăžke mangfoldet i arbeidsmarkedet, og gi men- nesker en mulighet. – NAV har medarbeidere med flerkulturell kompetanse. En av vĂ„re primĂŠroppgaver er Ă„ skape mĂžtearenaer mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, for eksempel gjennom Ă„ arrangere jobbmesser, forteller Bogsnes. Hun berĂžmmer Bergen NĂŠringsrĂ„d for Ă„ arrangere Internasjonalt Karrieretorg, og er glad for at NAV kan vĂŠre med som samarbeidspartner. – Her har deltakerne mulighet til Ă„ fĂ„ vist frem sin kompetanse, og bedrift- ene fĂ„r synliggjort sitt kompetansebehov. VĂ„r jobb er fĂžrst og fremst Ă„ hjelpe de som prĂžvd en stund Ă„ komme seg inn pĂ„ arbeidsmarkedet, uten Ă„ lykkes. De er mange som har kompetansen, men sliter med Ă„ fĂ„ synlig- gjort den, sier fylkesdirektĂžren. Medievridd skepsis Nyhetsbildet har de senere Ă„rene vĂŠrt preget av mange negative over- skrifter om skepsis og fremmedfrykt blant norske arbeidsgivere. Bogsnes mener mye av denne myten er medieskapt. RegiondirektĂžr Hilde Lekven forklarer veksten med at det bergenske nĂŠringslivet blir stadig mer Ă„pent for andre kulturer. – Arbeidsmarkedet har utviklet seg veldig i disse Ă„rene. Tradisjonelt har det vĂŠrt olje gass og servicenĂŠringen som har vĂŠrt flinke til Ă„ rekrut- tere utenfra, men dette er i ferd med Ă„ endre seg, sier Lekven. – Tidligere kunne vi registrere en tilbakeholdenhet mot Ă„ ta inn kandidater med fremmed navn – arbeidsgiverne Ăžnsket fortrinnsvis norske vikarer. I dag er de mer opptatt av at de fĂ„r rett person til jobben. Rett person Lekven forteller at Adecco gjĂžr et grundig forarbeid med Ă„ finne de rette kandidatene. Et fĂžrste krav er at de har arbeids- og oppholdstillatelse. Det neste er at de behersker brukbart norsk. Deretter blir det tatt en grundig sjekk pĂ„ kvalifikasjonene. – NĂ„r vi sender kandidater til intervju hos oppdragsgiver, har vi gjort jobben med Ă„ finne den som vi mener er rett person i forhold til det oppdragsgiver har behov for. Og vi opplever i dag at skepsisen er i ferd med Ă„ forsvinne, og de aller fleste stoler pĂ„ den utvelgelsen vi har gjort, sier Lekven. – Dette kan ikke bare tilskrives at de stoler pĂ„ vĂ„r utvelgelse – det er et klart uttrykk for at bergenske bedrifter har Ă„pnet seg mye mer for uten- landsk arbeidskraft bare de senere Ă„rene. Og erfaringene er positive; vĂ„r erfaring er at innvandrere som fĂ„r sjansen, om det er pĂ„ hĂžyt eller lavere nivĂ„, gjĂžr en meget god jobb. Og svĂŠrt mange av dem blir da ogsĂ„ fast ansatte, sier Lekven. Flerkulturelle faste Parallelt med at Adecco har hatt en enorm Ăžkning i flerkulturelle vikarer, har de ogsĂ„ selv satset pĂ„ Ă„ rekruttere folk med flerkulturell bakgrunn som fast ansatte i selskapet. – Vi mener at det er helt avgjĂžrende for Ă„ lykkes med Ă„ formidle fler- kulturelle til andre bedrifter. Det nytter ikke Ă„ operere med forskjeller i liv og lĂŠre – Ă„ oppfordre andre til Ă„ ansette innvandrere, om vi ikke gjĂžr det selv. Adecco har i dag 15 prosent egne ansatte med flerkulturell bakgrunn. Lekven mener at det i seg selv har vĂŠrt medvirkende til den veksten selskapet har hatt. – De positive virkningene en multikulturell arbeidsstokk gir bedriften, gjelder selvsagt for oss ogsĂ„. Med folk fra hele verden som kolleger utvikles det andre typer ideer, vi blir mer kreative, det er en innovasjons- kultur. – Vi opplever ikke arbeidsgiverne som skeptiske til utenlandske arbeidstakere. Noen er bedre enn andre selvfĂžlgelig. VĂ„r erfaring er at arbeidsgivere, spesielt de store aktĂžrene, generelt er bevisste pĂ„ integrering som samfunnsansvar, konstaterer Bogsnes. Men hun understreker at det selvfĂžlgelig ogsĂ„ finnes utfordringer. – De stĂžrste problemene for mange er sprĂ„kbarrieren, eller at man sliter Vikariater en inngang At mange tusen arbeidstakere med fremmedkulturell bakgrunn har fĂ„tt jobb gjennom vikarbyrĂ„er skyldes naturlig nok det faktum at de aller fĂžrst fikk et vikariat. Fagbevegelser bĂ„de i Norge og andre europeiske land frykter en uthuling av jobbsikkerhet nĂ„r det Ă„pnes for utstrakt bruk av midlertidige stillinger, vikariater og engasjementer. Lekven har forstĂ„else for det, men pĂ„pe- ker samtidig at etniske norske med Ă„ fĂ„ formelt godkjent utdan- ningen fra hjemlandet sitt. De som ikke er oppvokst i Norge har selvfĂžlgelig heller ikke det samme nettverket som nordmenn nĂ„r de skal sĂžke jobb. Men det er disse utfordringene Nav skal bidra til Ă„ kompensere for, utdyper Bogsnes. arbeidstakere og innvandrere har ulike behov. – Vikariater og midlertidige stillinger kan vĂŠre gull verd for innvandrere. Det er en dĂžrĂ„pner for dem, og gir dem en sjanse de kanskje ellers ikke ville fĂ„tt. Oppfordringen vĂ„r gĂ„r nĂ„ til hele det bergenske nĂŠringslivet, om Ă„ vĂŠre Ă„pen for nye muligheter, og gripe den muligheten som ligger her til Ă„ oppnĂ„ konkurransefor- trinn gjennom mangfold, avslut- ter Lekven. TEKST // Eivind Jerve - foto // NAV TEKST // Marianne Bergvall - foto // Adecco Adecco er den stĂžrste leverandĂžren av flerkulturell arbeidskraft i bergensregionen. Veksten har vĂŠrt eventyrlig de siste ti Ă„rene, og selskapet har i dag 40 prosent flerkulturelle medarbeidere i «stallen». FylkesdirektĂžr Anne Kverneland Bogsnes, Nav – Det bergenske nĂŠringslivet har blitt langt mer Ă„pent for mangfold bare de siste Ă„rene, sier regiondirektĂžr Hilde Lekven i Adecco.
  • 15. 28 SAMSPILL // 0112 29SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold KjĂžper kompetanse – skaper suksess Sportsklubben Brann er en typisk flerkulturell bedrift. Lagets beste spillere de siste Ă„rene har vĂŠrt utlendinger fra Afrika og SĂžr-Amerika, kombinert med islendinger, polakker og svensker. Det var to sĂŠrpreg med Brann i fjor. Rudolph Austin markerte seg som den beste midtbanespilleren i eliteserien. Kim Ojo scoret mĂ„l som pĂ„ bestilling. Brann fikk de flerkulturelle til Ă„ prestere, dominere og briljere. Samspill oppsĂžkte Brann for Ă„ fĂ„ suksessformelen. Hvordan integrere nye medarbeidere fra mange ulike kulturer? MĂ„ bygge nettverk – Det er helt avgjĂžrende for alle mennesker at de finner noe eller noen Ă„ stĂžtte seg pĂ„ nĂ„r man skifter arbeidsplass og kommer i et nytt miljĂž. Vi har god erfaring med Ă„ fĂ„ to fra samme land eller kultur. Dersom dette ikke er mulig, oppnevner vi en «fadder» i gruppa som gjĂžr samme effekten, sier Branntrener Rune Skarsfjord. – Som leder er jeg rask med Ă„ sette meg inn i familiesituasjonen til den enkelte for Ă„ forstĂ„ de utfordringer spilleren har. I tillegg til Ă„ vĂŠre leder mĂ„ jeg ogsĂ„ vĂŠre en daglig stĂžttespiller, poengterer Skarsfjord. Branns daglige leder Roald Bruun-Hanssen forteller om et utmerket stĂžtteapparat: – Vi har et ambassadĂžrnettverk med frivillige, mest pensjonister. De fungerer svĂŠrt bra, ikke minst siden vĂ„re utlendinger er unge mennesker som har reist fra familien sin, og trenger en «voksenperson» i Bergen. De tar seg av vĂ„re importerte spillere og hjelper med mĂžbler, bolig og Ă„ bli kjent i byen. Vi mĂ„ lĂžse omrĂ„der som sprĂ„kopplĂŠring, barnehageplass og sosialisering av kone eller samboer. Hele bryl- lupsfesten til Rudy ble organisert her i byen av gode venner, sier Bruun-Hanssen. SĂžker kompetanse – fra eksportland – Kompetanse er avgjĂžrende i vĂ„r bransje, der du hele tiden skal prestere under hĂžye forvent- ninger. Vi henter alltid de beste, og de mĂ„ lykkes raskt. Mens det Ăžvrige nĂŠringsliv gjerne vil ha kompetanse som skal bli i bedrift- en over lang tid og bli bofaste, vil vĂ„re spillere normalt vĂŠre her 3-4 Ă„r, sier Bruun-Hanssen. – Og husk at for nesten alle vĂ„re utenlandske spillere er det fotballferdighet som er deres kompetanse. Mens vi i Norge er klare pĂ„ at alle mĂ„ skaffe seg god teoretisk utdanning i tillegg til fotballen, tenker ikke flertallet av de utenlandske slik. Fotballspill- ere er eksportnĂŠring i Nigeria og pĂ„ Island, og det gjelder Ă„ bli sĂ„ god at noen i andre land fanger interesse for deg. Derfor er disse aktĂžrene tĂžffere, har kjempet mer for Ă„ lykkes og tĂ„ler konkurranse pĂ„ en annen mĂ„te. De mĂ„ vĂŠre best for Ă„ ha noe Ă„ leve av, og det gir dem en kompetanse vi TEKST // Atle Kvamme - foto // Brann etterspĂžr, sier Bruun-Hanssen. – I tillegg til kompetanse er vi veldig nĂžye med Ă„ fĂ„ tak i de rette typene, sier Skarsfjord. – Hvilke typer vi har behov for i gruppen er ogsĂ„ viktig. Vil ha sterk kulturblanding i Ă„rene som kommer Bruun-Hanssen forteller at kulturblanding er kommet for Ă„ bli. – I Brann jobber vi ut fra at vi til enhver tid mĂ„ ha en blanding av 1/3 nasjonale spillere, 1/3 utlendinger og 1/3 lokale aktĂžrer for Ă„ bli et topplag. Men vi henter ikke utenlandske spillere uten at de har bedre kvalitet enn vi kan fĂ„ i Norge for samme pris. Vi ser at de utlendingene vi har i dag i sterk grad har bidratt til Ă„ heve laget. BĂ„de Piotr Leciejewski, Zsolt Korcsmar, Birkir SĂŠvarsson, Rudolph Austin og Kim Ojo har vĂŠrt blant vĂ„re nĂžkkel- spillere siste Ă„ret, sier Bruun-Hanssen. Jobbe pĂ„ tvers av kulturer – ingen stjernenykker – Jeg tror at vĂ„r suksess er at vi behandler alle kulturer likt, sier Rune Skarsfjord. – Alle arbeidsgivere mĂ„ fĂ„ forstĂ„else inn i sine medarbeidere om at de jobber for samme mĂ„l og i samme retning. Det bidrar til Ă„ nulle ut kultur- forskjeller, uten at man fjerner sĂŠrpreget. NĂ„r man fĂ„r aksept for at det er forskjeller, kan vi ogsĂ„ aktivt benytte de forskjel- lene som ulik kultur gir. Samtidig forlanger vi klar aksept for at alle skal behandles likt. Ingen enkeltpersoner er viktigere enn gruppen, sĂ„ det er ingen plass til personer med stjernenykker. SprĂ„kbarrieren Mens nĂŠringslivet er svĂŠrt klar pĂ„ at nye medarbeidere mĂ„ kunne norsk, gjelder ikke dette i fotballverdenen – her gĂ„r det meste pĂ„ engelsk. Men Bruun- Hanssen forteller at sprĂ„ket kan gi problemer nĂ„r spillerne kommer uten engelskkunnskap. – Vi er kanskje litt atypisk annet nĂŠringsliv pĂ„ det omrĂ„det – her respekterer alle at mye mĂ„ skje pĂ„ engelsk. Vi gir sprĂ„kopplĂŠring nĂ„r spillerne ikke kan norsk eller engelsk, og det gjelder sĂŠrlig spansktalende. Det gjelder ogsĂ„ for kone og eventuelle barn, som lett kan bli isolert i sitt nĂŠrmiljĂž, sier daglig leder. – PĂ„ treningene gjennomfĂžrer vi det meste pĂ„ engelsk, og det gĂ„r fint, sier Skarsfjord. – Og nĂ„r vi har flere spansk- eller fransktalende, benytter vi oss av sprĂ„kressursene i gruppen. Har vi ikke kompetansen, benytter vi tolk, avslutter Branntreneren. Branntrener Rune Skarsfjord mener det krever en bevisst innsats for Ă„ integrere utenlandske spillere som Kim Ojo, Zsolt Korscmar og Rudolph Austin.
  • 16. 31SAMSPILL // 0112 Aktuelt 30 SAMSPILL // 0112 Mangfold Uvurderlig Ă„ snakke norsk Hun har ikke hatt en eneste time med norskundervisning. Men etter fem Ă„r som student i Narvik ble russiske Maria Maksheeva (29) ansatt hos Clampon pĂ„ LaksevĂ„g etter en times langt telefonintervju – pĂ„ norsk. Etter Ă„ ha jobbet noen Ă„r pĂ„ det norske konsulatet i Murmansk gjorde Maria Maksheeva sitt karrierevalg – Ă„ utdanne seg som ingeniĂžrdesigner for deretter Ă„ jobbe i Norge. Siden har hun ikke sett seg tilbake, og ble kun to uker etter endt utdannelse i 2010 ansatt av Clampon som prosjektingeniĂžr. Hun mener at det Ă„ beherske norsk er hovedgrunnen til at hun i dag stortrives i Bergen. – Da jeg tok valget om Ă„ flytte til Norge for Ă„ studere og jobbe var jeg veldig bevisst pĂ„ at jeg mĂ„tte lĂŠre meg Ă„ snakke norsk. Selv om alle her snakker engelsk, tror jeg man er avhengig av Ă„ snakke sprĂ„ket for Ă„ integreres skikkelig bĂ„de pĂ„ og utenfor jobb, sier Maksheeva. SelvlĂŠrt Under sin tid pĂ„ konsulatet i Murmansk fikk Maksheeva inn de fĂžrste dryppene av det norske sprĂ„ket og interessen for landet. Men at hun valgte Norge og Narvik som studiested forteller hun var av helt andre Ă„rsaker. – Hovedgrunnen var at sĂžsteren min bodde i Narvik. Hun var en veldig god stĂžtte Ă„ ha den fĂžrste tiden. I tillegg er arbeidsmarkedet i Russland tĂžffere, spesielt for jenter. Der trenger man gjerne mer erfaring og ha noe Ă„ vise til for Ă„ fĂ„ seg jobb, forteller prosjektingeniĂžren. Med blanke ark, men med en godt forberedt slagplan dro hun til Narvik. Noe formell norsk sprĂ„kundervisning har hun aldri hatt. – Jeg tror det beste er Ă„ praktisere, og man lĂŠrer utrolig mye av Ă„ studere i et norsk miljĂž. Man mĂ„ bare hoppe uti det og ikke vĂŠre redd for Ă„ gjĂžre feil, sier Maaksheva pĂ„ flytende norsk med et hint av nordnorsk. BerĂžmmer innstillingen I Clampon er 85-90 prosent av driften eksportrettet, noe som gjĂžr at all jobbkorrespondanse foregĂ„r pĂ„ engelsk. Markedskoordinator, Tonje Dahl, er likevel klar pĂ„ at norsk er en av flere viktig egenskaper bedriften ser pĂ„ ved nyansettelser. – Vi er ute etter gode folk uavhengig av nasjonalitet og kultur. Men for at de ansatte skal bidra til at bedriften gjĂžr det godt, fĂžle seg inkludert i arbeidsmiljĂžet og ha det gĂžy, er det en stor fordel Ă„ kunne delta ogsĂ„ i den uformelle praten, forteller hun. Hun berĂžmmer samtidig innstillingen til Maria og mĂ„ten hun har bidratt pĂ„ for Ă„ passe inn i arbeidsmiljĂžet. – Her er det et veldig godt miljĂž der de ansatte tar vare pĂ„ hverandre. Med sin naturlige positivitet og gode humĂžr gled Maria rett inn i fra dag Ă©n, skryter Dahl. Tok sjansen Maaksheva vedgĂ„r at Ă„ flytte til Bergen langt unna familie og uten et sosialt nettverk i starten var utfordrende. – Da begynner man fort Ă„ tenke, hva om det ikke gĂ„r bra? Hva om jeg ikke er god nok? Men i dag har jeg det veldig bra, forsikrer hun. – Hvilke tips vil du gi til andre i samme situasjon som deg? – At man bare mĂ„ ta sjansen, stĂ„ pĂ„ og vise hvem man er – og ikke minst lĂŠre sprĂ„ket, svarer hun smilende. TEKST - foto // Eivind Jerve Internasjonal skole pĂ„ agendaen Et akkreditert internasjonalt skoletilbud er et av de viktigste tiltakene for at Bergen skal vĂŠre attraktive for internasjonale arbeidstakere. Skolen mĂ„ flytte fra sine nĂ„vĂŠrende lokaler pĂ„ Slettebakken innen 2013. Arbeidet med Ă„ skaffe nye og forbedrede lokaler til den internasjonale skolen i Bergen er derfor hĂžyt pĂ„ agendaen i Bergen NĂŠringsrĂ„d og for vĂ„r res- sursgruppe Internasjonalt. Etter initiativ fra Bergen NĂŠringsrĂ„d ble det avholdt mĂžte med Bergen kommune hvor problemstillinger knyttet til status og videre utvikling av det internasjonale skoletilbudet ble fremlagt fra nĂŠringsliv, FoU-miljĂž og International School of Bergen. For en av de mest internasjonalt rettede regionene i Norge er skolen svĂŠrt viktig bĂ„de for Ă„ tiltrekke og beholde internasjonal arbeidskraft. I tillegg benyttes den ogsĂ„ av nordmenn som kommer tilbake etter utenlandsopphold. Lyntog langs Vestlandskysten Jernbaneverkets hĂžyhastighetsutvalg presenterte nylig sin rapport om lyntog i Norge. Rapporten konkluderer med at lyntog vil vĂŠre lĂžnnsomt oppĂ„ skinnene for alle strekninger unntatt Bergen-Stavanger. Vi er ikke enig i denne konklusjonen. NĂ„r man velger Ă„ legge et tog der det bor lite folk, fĂ„r man slike konklusjoner. NĂ„r man ogsĂ„ velger Ă„ se bort fra reisestrekninger under 10 mil fĂ„r man ogsĂ„ slike konklusjoner. Bergen NĂŠringsrĂ„d og Business Region Bergen fikk i fjor utredet en rapport om lyntog langs Vestlandskysten. Vi er fortsatt overbevist om at strekningene Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger vil vĂŠre en av de viktigste lyntogstrekninger i Norge. Med korteste reisestrekning kan man med 1 times reisetid knytte sammen over 1 million mennesker, 4 byer og Norges viktigste verdiskapingsomrĂ„der. Det mĂ„ vĂŠre god samfunnsplan- legging. Ressursgruppe Byutvikling har et kontinuerlig fokus pĂ„ Ă„ Ăžke tempo og kvalitet i plan- og byggesaks- behandlingen i Bergen kommune. NĂ„ skal kommunen og nĂŠrings- aktĂžrene forsĂžke en hospiterings- ordning for Ă„ Ăžke hverandres rolleforstĂ„else. Frem til pĂ„ske skal Bergen kom- mune og representanter for syv utbyggere utveksle ansatte over en periode pĂ„ 3-5 dager. Deltak- erne skal sĂ„ langt som mulig delta i driften hvor de er utplassert og belyse spĂžrsmĂ„l fra «andre siden av bordet». HablitetsspĂžrsmĂ„let har stĂ„tt sentralt i utformingen av prosjektet og ingen av nĂŠrings- aktĂžrene vil komme i befatning med saker de er direkte eller indirekte involvert i. PĂ„ bakgrunn av erfaringene fra prosjektet vil det utformes et erfaringsnotat til felles bruk for nĂŠringslivet og Bergen kommune. Trenger reskere saksbehandling
  • 17. 32 SAMSPILL // 0112 33SAMSPILL // 0112 Aktuelt Aktuelt Norges viktigste fornybarkonferanse AktĂžrer fra nĂŠringsrĂ„det og Fornybar ressursgruppe har arbeidet sam- men med Norsk Industri, Klimastiftelsen og BKK om programmet til Ă„rets 7-fjellskonferanse, som avholdes i Grieghallen 14.-15.mai 2012. Her vil du treffe alle som mener noe om fornybar energi i Norge og Europa, og det er nĂŠrmere 50 personer pĂ„ scenen i lĂžpet av 2 dager. Nesten alle norske parti- ledere kommer, alle ungdomspartilederne stiller, her kommer ministre fra Norge og andre land, og en rekke fremtredende norske nĂŠringslivsledere. Arrangementet vil delvis gĂ„ i plenum og delvis skje gjennom 4 parallelle seminarer. Her blir faglig pĂ„fyll pĂ„ topp nivĂ„, og en rekke politiske debatter. Bedriftsiaden I Bergensregionen er det mer en 15000 registrerte bedrifter. Litt over 20 av dem er pĂ„ bĂžrs, og disse hĂžrer vi mye om i media og i den offentlige debatten. PĂ„ Bedrifts- iaden den 27. mars Ăžnsker vi Ă„ vise den store bredden av nĂŠringslivet i Bergen. Dette blir et heldags- arrangement der bedrifter fĂ„r 15 min til Ă„ presentere seg og sin virksomhet for oss andre i nĂŠr- ingslivet, for media og for meglere. Vi gĂ„r bredt ut og inviterer bedrifter, men vĂ„re samarbeidspartnere og de bedrifter som deltar i vĂ„re ressusgrupper vil ha fĂžrsterett til Ă„ komme pĂ„ scenen denne dagen. Bergensregionen er en av Norges mest internasjonalt rettede region- er med stor og mangfoldig inter- nasjonal virksomhet. Tilbakemeld- inger fra vĂ„re medlemmer viser imidlertid at manglende kunnskap om sprĂ„k og kultur er en utfordring for videreutvikling av internasjonal samhandling for vĂ„rt regionale nĂŠringsliv. Bergen NĂŠringsrĂ„d arrangerer derfor flere kurs denne vĂ„ren hvor vi setter fokus pĂ„ sprĂ„k og kultur i Brasil, Kina og India. Kursene er en introduksjon til nĂŠringsaktĂžrer med interesse for de ulike landene – enten de allerede har etablert relasjoner eller Ăžnsker Ă„ gĂ„ mot et nytt marked. Vi er allerede i gang med kurs i kinesisk sprĂ„k og kultur. FĂžlg med pĂ„ vĂ„re nettsider for mer informa- sjon om kurs i brasiliansk kultur og portugisisk sprĂ„k og indisk kultur og kommunikasjon. NĂŠringslivet Ăžnsker kunnskap om sprĂ„k og kultur MediaCity Bergen Ressursgruppe Media og kommu- nikasjon har nylig fĂ„tt utarbeidet en rapport om samling av me- diebedrifter pĂ„ NĂžstet. Rapporten vil bli offentliggjort ut pĂ„ vĂ„ren, men de forelĂžpige konklusjonene er at Bergen har alle muligheter til Ă„ utvikle et av de mest spennende og innovative medie- og kommunika- sjonsmiljĂžene i Norden. I samarbeid med aktĂžrene og MediArena vil det bli arbeidet videre med de konkrete planene for et mediehus pĂ„ NĂžstet, som kan fĂ„ navnet MediaCity Bergen. Regjeringen har dessverre besluttet Ă„ plassere arvtageren til Eksportfinans i Oslo. Dermed misbruker de en gylden mulighet til Ă„ legge offentlige arbeidsplasser utenfor hovedstaden og samtidig vise at Ă„ bebude nĂŠringslĂžftet i vest er mer enn bare ord. NĂ„r eksporten skjer i vest, store leverandĂžrer og verft ligger i vest, hadde det vĂŠrt til det beste for Norge som helhet at det statlige organet kunne betjent dem fra umiddelbar nĂŠrhet. Bergen NĂŠringsrĂ„d, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har job- bet tett sammen ovenfor sentrale politikere i denne saken. Vi mĂ„ erkjenne at vi ikke strakk til i denne omgang, men vi skal fortsette Ă„ jobbe for Ă„ trekke offentlige kom- petansearbeidsplasser ut fra Oslo. Gjennom ressursgruppe Olje og gass er det i lĂžpet av vinteren utviklet en rapport om samling av oljemesser og –konferanser i Bergen, i tett samar- beid med eierne av de 4 stĂžrste arrangementene. Rapporten konkluderer med at det er fullt mulig Ă„ fĂ„ dette til, og at en samling kan gjĂžre messene stĂžrre, bedre og mer internasjonale. Det er ogsĂ„ mulig Ă„ finne egnede lokaler i regionen, selv om det ikke er til Ă„ komme forbi at Bergen per i dag savner et stort messe- og konferansesenter. Eierne er positive til at man gĂ„r videre med prosessen med tanke pĂ„ Ă„ samkjĂžre messene fra 2013, evt 2014. Samling av oljemesser og- konferanser Fortsetter arbeidet for statlige organ til Bergen
  • 18. 34 SAMSPILL // 0112 35SAMSPILL // 0112 Alexander Kiellands roman «Gift» inneholder en replikk om Bergen som fra et bergensk synspunkt er opprĂžrende, men siden forfatteren var fra Stavanger, mĂ„ vi anse det som velplassert invitasjon til vestlandsk rivalisering: «Jeg kan trives omtrent hvor det skal vĂŠre, – kun ikke i Bergen, - nei! Jeg forsikrer Dem: ikke i Bergen!» Replikken er fra professor LĂžvdahl. Vi tĂžr antyde at Kielland neppe kan ha oppholdt seg lenge i Bergen. Vi som kjenner litt til denne byens historie, vil vite at Bergen er et resultat av systematisk innvandring fra Tyskland, Holland, Skottland, strilelandet, Østlandet (Oslo medregnet) pluss mer eksotiske geografiske omrĂ„der som Sogn og Fjordane og Rogaland. Til Bergen har de kommet med sine dialekter og sprĂ„k og det hele er blitt eltet sammen til det vi i dag kaller bergensere, de skarrer pĂ„ r’en, de snakker hĂžyt og tydelig i motvind og kuling og regnbyger Ă„ret rundt. Det ble sagt at politiet i Bergen i sin tid var sĂ„ tett befolket av staute og sterke sunnfjordinger, at de fikk ansiennitet regnet ut etter den rekkefĂžlgen de kom i land fra bĂ„ten fra Sunnfjord. Det blir et sterkt folk av slik innvandring. Bergen er sikkert landets eneste by hvor kjĂžpmannskapet blir satt mest pris pĂ„: 13 gater i Bergen er oppkalt etter kjĂžpmenn, de yrkesgruppene som havner pĂ„ andre plass pĂ„ listen, har bare lusne 3 representert pĂ„ listen over folk som er beĂŠret med gatenavn. Bergenserne har sitt sĂŠrpreg, for det meste i form av et kjeftament som leverer replikker for evigheten. For eksempel var det en liten bergenstĂžs som spurte sin mor om strilene kom til himmelen? «Joda, vennen min; men ikkje sĂ„ langt inn og sĂ„ hĂžyt opp som oss!» var bergensmadammens svar. Hver vĂ„r skriver en student fra Østlandet et irritert leserbrev om buekorpsenes nedbrytende virkning pĂ„ eksamenslesingen. Trommingen gĂ„r pĂ„ nervene lĂžs og man blir smĂ„rar av den rytmiske terror som kjuaguttene utĂžver. Dette er innvandrernes hevn – og bergenserne gĂ„r fem pĂ„ og skriver hundrevis av leserbrev for korpsene og mot de spirende akademikeres uvitenhet. Forresten er det flere buekorps som er «nerloggen» enn de som eksisterer i dag: 63 buekorps er nedlagt i tidens lĂžp. Det kunne altsĂ„ vĂŠrt mye verre. Bergen skal ha seg frabedt veldig mye, spesielt kritikk mot tradisjoner i egen by! Mens man i Oslo lar skolene gĂ„ i flokk og fĂžlge opp til Slottet pĂ„ 17. mai, setter bergenserne byen pĂ„ ende og lar hele byen og vel sĂ„ det, vĂŠre med i prosesjonen pĂ„ nasjonaldagen. Det er sĂŠrpreget som er Bergens kjennetegn, derfor trenger byens fotballag 47 Ă„r pĂ„ Ă„ ta gull i serien (og da er det knapt en bergenser pĂ„ laget.) De ve’ te’ Bergen alle sammen.. Likevel synger folk pĂ„ Staddaen: «Gullet ska’ hem». Beskjedenhet har aldri preget bergensere. Marit Warncke (kor kommer det navnet fra?) skriver pĂ„ NĂŠringsrĂ„dets hjemmeside at: «For nĂŠringsliv og offentlig virksomhet i Bergensregionen skal det ikke vĂŠre en ulempe Ă„ hete Amadou i stedet for Andreas. Tvert imot, vi er Ă„pne for mangfold og flerkulturell arbeidskraft.» Derfor var NĂŠringsrĂ„det med pĂ„ Ă„ skape en mĂžteplass mellom utenlandske arbeidssĂžkende og nĂŠringslivet i Bergen. Det er fĂžrst nĂ„r man snakker med arbeidssĂžkende, leser CV’en og fĂ„r kontakt, at det blir mulig Ă„ rekruttere godt utdannet utenlandsk arbeidskraft. Vi applauderer tiltaket. SĂ„ minnes vi hvor Ă„pent mange ungarere ble tatt i mot etter at mange flyktet fra Ungarn da opprĂžret i Ungarn i 1956 ble slĂ„tt ned. Et par ungarere kom helt til Årdal i Sogn og fikk jobb pĂ„ aluminiumsverket. Da en kontorist pĂ„ LĂžnningskontoret skulle registrere en av flyktningene og ba om navnet, gikk det ordentlig i surr. Ungareren hadde et navn med konsonantrekker han aldri hadde sett fĂžr. Her var bokstaver som «ckswzy» – og det som verre var. I rein fortvilelse skjĂžv nordmannen arket over til ungareren og ba ham skrive navnet sitt. Det gjorde han – med blokkbokstaver – for sikkerhets skyld. Nordmannen sĂ„ vantro pĂ„ bokstavene og utbrĂžt: «Detta heite’ du f....n ikkje!». Det var neppe politisk korrekt. Men ungareren bodde resten av sitt liv i sognebygda og ble aldri hetende noe annet enn Sandor. SkrĂ„tass Internasjonalt salg og innkjĂžp I forbindelse med at en av vĂ„re dyktige medarbeidere skal pensjoneres, sĂžker vi etter deg med teknisk utdanning, relevant erfaring og som Ăžnsker jobb i et spennende faglig miljĂž. SalgsingeniĂžrer i Norwegian Piping har bĂ„de kunde- og innkjĂžpsansvar og har gode relasjoner innen olje gass industrien, samt til internasjonale leverandĂžrer og produsenter av rĂžr og rĂžrmateriell. Vi legger vekt pĂ„ at ansatte hos oss trives, blir involvert og fĂ„r pĂ„virkningsmuligheter. Norwegian Piping skal vokse videre ved Ă„ ta en sterkere posisjon i markedet basert pĂ„ fremragende service, teknisk kompetanse og unik evne til Ă„ lĂžse utfordringer. HĂžres dette spennende ut? For ytterligere informasjon, samt for Ă„ sĂžke stillingen, se www.mppx.no. Du kan ogsĂ„ kontakte bedriftsrĂ„ÌŠdgiverne Kirsten Østgård, tlf. 41 41 43 25, eller Torill Elise Dahl HĂžgheim, tlf. 90 69 39 83. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om Ăžnskelig ogsĂ„ overfor vĂ„r oppdragsgiver. Norwegian Piping AS er en lagerholder og leverandĂžr av rĂžr og rĂžrmateriell til olje gass industrien nasjonalt og internasjonalt. Norwegian Piping har 17 ansatte med lang erfaring fra bransjen og har opparbeidet solide relasjoner til kunder og leverandĂžrer. Omsetningen de siste Ă„rene har vĂŠrt mellom 120 og 200 millioner kroner. Markedspotensialet er Ăžkende og det budsjetteres med vekst. Norwegian Piping har etablert en god posisjon i markedet og er langsiktige i sin strategi. Ledelsen og ansatte mener det er viktig Ă„ trives pĂ„ jobb for Ă„ yte maksimalt og legger stor vekt pĂ„ faglige utfordringer og trivsel. www.norwegianpiping.com Executive Olje gass industri – RĂžr og rĂžrmateriell
  • 19. NR. 1. 2012 // 2. ÅRGANG s. 38: Viktige medspillere s. 40: Realfagsrollemodeller S. 42-44: Den internasjonale nĂŠringen INNHOLD: Oljegass – Vi skal bidra til Ă„ forme Aibels bedriftskultur, sier initiativtakerne til Young in Aibel i Bergen, Øyvind Kyvik og Marius SelsĂž HĂ„konsen Ung forening Etter at Stavangerkontoret var fĂžrst ute med Young in Aibel, var ber- genslokasjonen neste ut med kick-off for rundt 50 deltakere like fĂžr jul. – MĂ„let er at vi som er unge i Aibel skal kunne bygge nettverk pĂ„ tvers av avdelinger, roller og stilling i selskapet, bĂ„de faglig og sosialt, forteller Kyvik og HĂ„konsen. De er to av en arbeidsgruppe pĂ„ syv personer som alle kom- mer fra ulike avdelinger hos Aibel i Bergen. – PĂ„ Ă„pningen hadde vi invitert organisasjonspsykolog Andreas VĂ„ge til Ă„ snakke om adferd og sosiale relasjoner mellom kollegaer, i tillegg til at lokasjonsleder Jan Konrad Olseth delte sine erfaringer. Vil ikke stivne i faste mĂžnstre – VĂ„r bransje kan ofte vĂŠre litt tradisjonsbundet. Ting blir gjort pĂ„ en mĂ„te fordi det alltid har blitt gjort slik. Unge ansatte blir lĂŠrt av opp av sine eldre kollegaer og har sitt tilholdssted pĂ„ avdelingen. I tillegg var det ingen naturlig sosial mĂžteplass for unge i Aibel, forteller HĂ„konsen. – Young in Aibel skal vĂŠre et positivt element for Ă„ motvirke dette. Det gir unge et nettverk pĂ„ tvers av ulike fagomrĂ„der, og samtidig kan vi som samlet gruppe vĂŠre en bidragsyter i Ă„ forme bedriftskulturen med vĂ„re synspunkt. Vi har derfor vĂŠrt veldig bevisst pĂ„ at alle avdelinger skal vĂŠre representert i arbeidsgrupper, poengterer Kyvik. Fri rolle Noe av det som er spesielt med Young in Aibel er den frie rollen de har fĂ„tt i Aibel-systemet. – Vi skal drive med ungdommelig entusiasme pĂ„ siden av den Ăžvrige organisasjonsstrukturen. Da sikrer vi oss mot Ă„ bli «slukt» av dem vi gjerne skal sparke litt i leggen. Vi stĂ„r ogsĂ„ fritt til Ă„ bestemme hvilke arrangement vi skal gjennomfĂžre, sier HĂ„konsen. Øker attraktiviteten Selv om den unge organisasjonen ikke har spikret alle planene for fremtiden, ser bĂ„de HĂ„konsen og Kyvik for seg at Young in Aibel vil vĂŠre en viktig merkevare bĂ„de for Ă„ trekke nye ansatte til bedriften, men ogsĂ„ holde pĂ„ dem man allerede har. – Behovet for arbeidskraft i vĂ„r bransje er enormt, og vi er sikker pĂ„ at dette tilbudet styrker Aibels attraktivitet. Hadde jeg vĂŠrt ung og jobbsĂžkende ville jeg helt klart vektlagt det, sier Kyvik. – Vi har ogsĂ„ all informasjon pĂ„ engelsk, slik at vi ogsĂ„ integrerer kollegaer som kommer utenlands fra, skyter HĂ„konsen inn. Aktivt 2012 Inn i det nye Ă„ret mangler det ikke pĂ„ arrangementsplaner. – Vi vil fortsette med Ă„ kombinere faglige og sosiale events, samtidig som vi vil fortsette med «Young in Aibel»-lunsjer. Det er sĂ„ enkelt som at vi spiser lunsj med hveran- dre pĂ„ jobben. Videre skal vi ha en felles skitur med Young in Aibel i Stavanger. Det er viktig for oss Ă„ bidra til Ă„ Ăžke samspillet med vĂ„re andre lokasjoner, avslutter de to. Vil bidra med nye og friske impulser Foto: Fredrik Knoph Kelly Services ‱ Strandgaten 18 ‱ telefon 55 55 71 33 ‱ e-post bergen@kellyservices.no Vinn kampen om de beste kandidatene sammen med Kelly Services! VirekruttererogbemannerinnenĂžkonomi,bankogïŹnans,HR,kontorogadministrasjon,callsenterogsalg. I Bergen har Kelly Services hatt en egen avdeling siden 1987. Kontoret ligger sentralt til i Strandgaten 18 og har 8 dyktige og engasjerte medarbeidere. Vi tilbyr ogsĂ„ tjenester innenfor headhunting til faste stillinger og karriereveiledning, i tillegg til bemann- ingstjenester til midlertidige stillinger. Kelly Services gir deg den friheten du trenger for Ă„ fokusere, og den stĂžtten du trenger for Ă„ lykkes! Ring oss pĂ„ telefon 55 55 71 33 og les mer om oss og vĂ„re tjenester pĂ„ www.kellyservices.no. facebook.com/kellyservicesnorge twitter.com/kellynorge Kelly Services er en av verdens ledende aktĂžrer innen ïŹ‚eksible bemanningslĂžsninger, og hvert Ă„r betjener vi 200 000 kunder via 700 egeneide kontorer i 33 land. Kelly er spesialisert innen rekruttering, personalutleie, oursourcing og rĂ„dgivning i omstillingsprosesser. I Norge har vi kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, LillestrĂžm, Sarpsborg, Kristiansand og Arendal. Anna Lygre Recruiter Jon-Frode BosĂ„en Regional Key Account Manager Merethe Huseklepp Senior Recruiter Tom Georg Indrevik Regional Director Vest- og Midt-Norge Beate Thomassen Senior Consultant Morten Hovland Sande Consultant Astrid NĂždtvedt Recruiter Yngvild Hjetland Consultant
  • 20. 38 Olje Gass // 0112 39Olje Gass // 0112 Redaksjonell utgiver: Bergen NĂŠringsrĂ„d ved ressursgruppe Olje Gass, Postboks 843 Sentrum, 5807 Bergen E-post: firmapost@bergen-chamber.no Ansvarlig redaktĂžr: Marit Warncke Tekst: Martin Larsen Hirth Foto: Martin Larsen Hirth og Martin Halvorsen ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE Olje Gass I BERGEN NÆRINGSRÅD Arbeidsplassen venter To av studentene ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB som allerede har jobben klar er Kristian Frafjord Haarr og Malin Haugen. De to studerer henholdsvis mĂ„levitenskap og instrumentering og petroleumsteknologi og starter i jobb hos ConocoPhillips nĂ„r de avslutter masterstudiene i juni. – Jeg fikk jobbtilbud i november, forteller Malin, mens Kristian har vĂŠrt ansatt i ConocoPhillips gjennom hele studiene. – Jeg er utdannet innenfor automasjon og jobbet offshore fĂžr jeg tok videreutdanning. At studentene er attraktive bekreftes av instituttleder Geir Anton Johan- sen. – Noen studieretninger er mer populĂŠre enn andre, men det hĂžrer til sjeldenhetene at studenter gĂ„r arbeidsledige. Faktisk er de sĂ„ attraktive for nĂŠringen at vi tidvis mister dyktige forskerspirer til industrien, supplerer Johansen. Ulike lĂžp Til tross for at begge begynner i samme bedrift, har de hatt ulike veier frem mot jobben. FĂžrste avgangskull BĂ„de Frank Robert og Charlotte var studenter fra det fĂžrste kullet sub- seaingeniĂžrer som ble utdannet ved HĂžgskolen i Bergen. Allerede under utdannelsen knyttet de tette bĂ„nd til industrien. – Det at linjen er utformet i samarbeid gir et tydelig signal om at bedriftene Ăžnsker oss. Vi var ogsĂ„ ute pĂ„ praksis i lĂžpet av studietiden, og subsea- skolen til FMC er for eksempel pensum i studiet, forteller de to. NĂ„ arbeider Charlotte med vedlikehold av FMC sitt utstyr som blir brukt til offshore- operasjoner fra rigg, mens Frank Robert er tilknyttet prosjektering av operasjoner fra fartĂžy og installasjoner i drift. Grundig innfĂžring Begge fikk jobb i FMC fĂžr de siste eksamensresultatene var klare, men hadde ikke laget seg store forventninger fĂžr de startet i jobben. – Jeg var egentlig mest spent pĂ„ Ă„ komme ut i arbeidslivet, sier Charlotte. Det skulle imidlertid vise seg at begge ble tatt godt i mot. – Den fĂžrste mĂ„neden hadde vi et intensivt opplĂŠringsprogram. Jeg husker det fĂžrste mĂžtet jeg var med pĂ„, det var sĂ„ mange forkortelser at jeg nesten falt av lasset, sier Frank Robert. – Vi hadde ogsĂ„ muntlig eksamen hvor vi skulle vise teknisk personell at vi kunne det vi trengte. Jeg hadde mer nerver da enn pĂ„ HĂžgskolen, ler – Jeg var skolelei og valgte Ă„ utdanne meg til fagarbeider innen automasjon og jobbet offshore i lĂŠretiden. Etter en stund ble hĂžyere utdanning en naturlig fortsettelse for meg, forteller Kristian. – For min del hadde jeg en realfags- lĂŠrer pĂ„ videregĂ„ende med erfaring fra nĂŠringen som var viktig for at jeg valgte denne retningen. Jeg synes ogsĂ„ det er viktig at nĂŠrin- gen besĂžker steder ogsĂ„ utenfor Bergen og Stavanger, kunnskapen om oljenĂŠringen er ganske lav nĂ„r man beveger seg litt utenfor byene, sier Malin med egenerfaring fra Sunnfjord. Begge to er enige i at en tettere kobling mellom industri og skolen kan bidra til Ă„ Ăžke interessen for realfag. – Kanskje man skal ta med ung- domsskoleelever pĂ„ laben for Ă„ vise hva som skjer? Utvider sin egen tidshorisont Til tross for mye oppmerksomhet rundt oljens levealder, har det ikke vĂŠrt noe tema for studentene ved UiB, og i hvert fall ikke nĂ„ etter den siste tids store funn i NordsjĂžen. – Det er olje sĂ„ lenge vi lever og samtidig er vi med pĂ„ Ă„ utvide levetiden gjennom stadig teknolo- giutvikling. Økt utvinningsgrad kommer til Ă„ fĂ„ mye oppmerksom- het fremover. Det er stadig nye utfordringer, i tillegg blir jentene veldig godt tatt i mot, sier Malin. PĂ„ forskningstur til USA En av fordelene med en karriere innenfor olje-og gassnĂŠringen er det sterke internasjonale aspektet. – Det er et klart pluss Ă„ kunne reise ut for Ă„ jobbe internasjonalt, man blir aldri sittende fast, forklarer Kristian. Av og til kan dette ogsĂ„ gjĂžre seg gjeldende i lĂžpet av studi- ene ogsĂ„. – Jeg er pĂ„ farten til USA for Ă„ gjennomfĂžre eksperimenter som et ledd i et forskningsprosjekt vi gjĂžr for ConocoPhillips, forteller Malin. Det Ă„ skriver masteroppgaven en- ten direkte for en bedrift eller som en del av et stĂžrre forskningspro- gram er slett ikke uvanlig. Charlotte. Begge to er samstemt pĂ„ at de ble godt ivaretatt i starten pĂ„ yrkeskarrieren. Ekstra trygghet med mentorordning Etter den innledende opplĂŠringen fikk Charlotte og Frank Robert tildelt hver sin mentor som de kan spĂžrre til rĂ„ds. – Generelt er det en veldig kunns- kapsdelende arbeidsplass. Det er lett Ă„ fĂ„ hjelp, enten det er fra den vi fĂ„r tildelt som mentor eller andre kolleger, sier Frank Robert. – I tillegg er det lĂŠrlinger som har ansvaret for deler av opplĂŠringen vi har fĂžrste mĂ„neden, dermed blir vi kjent med folk pĂ„ tvers av avdelinger, fĂžyer Charlotte til. Lett Ă„ se resultater Hos FMC jobbes det primĂŠrt pros- jektbasert, noe begge fremhever som en fordel. – Vi ser lett resultatene av det vi holder pĂ„ med og det er tydelige leveranser med korte tidsfrister. Dersom vi er litt pĂ„ etterskudd fĂ„r vi hĂžre det fra oppdragsgiver, sier Charlotte. Til tross for kort fartstid har begge to allerede fĂ„tt mye ansvar og bidrar pĂ„ prosjekt hvor forsinkelser gir store Ăžkonomiske konsekvenser. – Dersom du Ăžnsker Ă„ ta pĂ„ deg mye ansvar, er dette definitivt en god arbeidsplass, konstaterer Frank Robert. NĂŠrhet til teknologien – Noe av det mest spennende ved Ă„ jobbe hos FMC er at vi kan fĂžlge teknologiutviklingen pĂ„ nĂŠrt hold. Det er ikke akkurat gammelt skrot vi jobber med, spĂžker Frank Robert. – Det at jeg kan gĂ„ fra pulten og bort til verkstedet for Ă„ se pĂ„ utstyret er en unik fordel og gir en nĂŠrhet til hva vi jobber med som jeg liker godt, tilfĂžyer Charlotte. – Fremtidsutsiktene for bĂ„de FMC og nĂŠringen som helhet er lyse, avslutter de to. Sikret jobb Viktige medspillere Utdanner du deg til en karriere innenfor olje- og gassnĂŠringen er det en stor sjanse for at du har jobb fĂžr du forlater lesesalen. Etter halvannet Ă„r hos FMC fyller subseaingeniĂžrene Frank Robert Bakke og Charlotte Molland ansvarsfulle roller. Carlotte Molland og Frank Robert Bakke har funnet seg godt til rette hos FMC. Ingen jobbbekymringer for Kristian Frafjord Haarr og Malin Haugen.