9. Alt digitaliseres
• Internett har allerede endret verden til det
ugjenkjennelige
• Nettbank, telekirurgi, nettaviser, altinn.no, e-
valg og nettdating, m.m
• Men hva med helsevernet?
12. Definisjoner
• “Online therapy is the use of computers as
tools to enable and/or enhance the provision
of therapeutic services”. (Abraham Wolf, 2003)
• Digitale helseløsninger er bruken av digitale
hjelpemidler (f.eks telefon, internett, PC og
sensorer) for å tilby nye eller forbedre
eksisterende helsetjenester. (Svein Øverland,
2012)
13.
14. Utvalget er enormt – og øker
• 35 000 helserelaterte apps på Google play
• 43 000 på Appstore
• 5 av disse står for 15 prosent av
nedlastningene
• Gjett hva de to største gjør?
18. Det Kierkegaardske credo
• Spørsmålet er ikke om det er bra eller ei,
• men hvordan vi kan utnytte utviklingen til å
kartlegge, forebygge, tidligintervenere og
behandle sykdom og helseplager
• for på best mulig måte møte våre pasienters
behov
• Med andre ord å handler det om
”at være der den Anden er".
26. E-terapi
• I Sverige tilbys e-terapi som en del av det
ordinære helsetilbudet
• I Norge tilbyr kun 2% av psykologene e-terapi
• På tross av dokumentert lik effekt sammenlignet
med standardterapi og på tross av fem ganger
større pasientgjennomstrømming ved bruk av
e-terapi
27.
28. Noen norske erfaringer
• E-meistring i regi av Helse-Vest
• Ipad-terapi i regi av NTNU
• eBUP-prosjektet i regi av NST
30. Brukererfaringer fra UiB-studien
• Assistert e-terapi mot
Panikklidelse i 10-12 uker
• 70 % av deltagerne var
fornøyd eller veldig
fornøyde
• De fleste rapporterte at
behandlingen var tilpasset
deres problemer
32. Noen eksempler
• Fitsampler kombinerer puls og pulsmålinger
• AliveCor sender EKG til kardiologer
• Proteus sender informasjon om og hvordan
medisin fordøyes
• Direct Dermatology sender bilder til
dermatologer for vurdering og anbefalinger
• Google prøver ut øyesensor som måler
glukosenivå
33.
34. Penger
• Investeringer i digital helse har økt dramatisk i
løpet av de siste årene
• I USA har investeringer i nystartede digitale
helsefirmaer økt fra 1,03 milliarder dollar i
2011 til 2,3 milliarder dollar i 2013
• I løpet av de to første ukene i 2014 har det
kommet inn 50 millioner dollar
• Pengene kommer fra investeringsfond og
crowdsourcing, - svært lite fra det offentlige
35. Ipochondria
• Gjør utviklingen av apps, sensorer, wearable
technology og lifetracking oss til
mobilnarsissister?
• Fører bruk av digitale helseløsninger til økt
helseangst?
• Kan denne appifiseringen føre til
feilvurderinger, overbehandling og
feilbehandling?
36. Taushetsplikt og kryptering
• Digitale helseløsninger krever en høy standard
for kryptering
• Lagring av helsedata krever ekstra
oppmerksomhet
• Skype og FaceTime er ikke sikre kanaler for
taushetsbelagt informasjon
• I tillegg kreves sikre betalingsløsninger
• I dag finnes det få gode løsninger, - men de
kommer
39. Tre viktige utfordringer for kvalitet
• Helsemyndighetene bør ha oversikt over hva
som finnes og hvordan utviklingen påvirker de
ordinære helsetjenestene
• Det bør utvikles retningslinjer for hvilke apps
og sensorer som kan regnes som medisinske
• Det offentlige bør ta et større ansvar for å
utvikle og/eller tilrettelegge for gode digitale
helseløsninger
40. The funnel
GP and
patient
Mood
Gym
Self help
Mood
Gym
GP
Specia-
list and
patient
(video)
Specialist
patient
Self help
without support
General practitioner (GP)
follow up plus self help
GP assisted
by specialist
Specialist patient
policlinic or
admittance
Acute cases,
not only depressed
Policlinic, video
Admittance
41. Take Home Message
• Det er sjelden det utvikles helt nye
behandlingsformer innen det psykiske
helsevernet
• Mye av evidensbasert behandling er dessverre
heller ikke tilgjengelig for mange
• Det er på tide å se mer på hvordan vi kan
gjøre helsetjenestene mer brukervennlig
• Digitale helseløsninger kan gjøre en forskjell
