I sommersesongen 2051 var det 16,2 millioner kommersielle gjestedøgn. Det er fire prosent mer enn sommersesongen 2014, og dermed det andre året på rad med en rekordbra sommersesong.
Norske gjestedøgn økte med tre prosent, mens utenlandske økte med syv prosent. Det var en god vekst fra alle markeder Innovasjon Norge har markedsaktiviteter.
Tyskland var nok en gang det største utenlandsmarkedet for norsk reiseliv med 1,1 millioner gjestedøgn, som er en økning på fem prosent. Sommersesongen 2015 var også preget av en god økning fra Asia.
Innovasjon Norge: Reiselivsåret 2015 og forventinger 2016Innovation Norway
2015 ble ikke bare et år med flere kommersielle gjestedøgn og et økt turismeforbruk - Norge tok også andeler i internasjonal turisme. Forventningene til 2016 er gode og preget av optimisme.
I sommersesongen 2051 var det 16,2 millioner kommersielle gjestedøgn. Det er fire prosent mer enn sommersesongen 2014, og dermed det andre året på rad med en rekordbra sommersesong.
Norske gjestedøgn økte med tre prosent, mens utenlandske økte med syv prosent. Det var en god vekst fra alle markeder Innovasjon Norge har markedsaktiviteter.
Tyskland var nok en gang det største utenlandsmarkedet for norsk reiseliv med 1,1 millioner gjestedøgn, som er en økning på fem prosent. Sommersesongen 2015 var også preget av en god økning fra Asia.
Innovasjon Norge: Reiselivsåret 2015 og forventinger 2016Innovation Norway
2015 ble ikke bare et år med flere kommersielle gjestedøgn og et økt turismeforbruk - Norge tok også andeler i internasjonal turisme. Forventningene til 2016 er gode og preget av optimisme.
Turistundersøkelsen: Oppsummering av sommersesongen 2014Innovation Norway
I 2014 har Innovasjon Norge for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende turistundersøkelse. Datainnsamling gjennomføres ved kommersielle overnattingssteder i tråd med internasjonale anbefalinger. De innsamlede data gir mulighet for å belyse forbruk og turiststrømmer i Norge.
Rapporten inneholder analyser av turister som var på forretnings- eller feriereise i Norge i sommersesongen 2014 fra mai til og med august.
Den estimerer også disse turistenes totale forbruk og ser på hvordan forbruket fordeler seg. Dessuten sammenligner rapporten turister fra forskjellige land og turister i forskjellige deler av Norge.
I tillegg til analysene av forbruk gir de innsamlede data mulighet til å få vite mer om turistenes adferd og deres bedømmelse av ferien samt hva de foretar seg mens de er her. Dette er bare noen av de spørsmålene som analysene i denne rapporten ønsker å besvare.
Rapporten er utarbeidet av Epinion på vegne av Innovasjon Norge.
I hvilken grad er norgesturistene også interessert i kulturopplevelser ?Innovation Norway
Utdrag av Turistundersøkelsen 2014, fra Innovasjon Norge, med fokus på kulturinteresserte turister; kulturturister
Foredrag holdt på Doga, Oslo, 23. april 2015 av Margrethe Helgebostad, Innovasjon Norge.
Turistundersøkelsen: Oppsummering av sommersesongen 2014Innovation Norway
I 2014 har Innovasjon Norge for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende turistundersøkelse. Datainnsamling gjennomføres ved kommersielle overnattingssteder i tråd med internasjonale anbefalinger. De innsamlede data gir mulighet for å belyse forbruk og turiststrømmer i Norge.
Rapporten inneholder analyser av turister som var på forretnings- eller feriereise i Norge i sommersesongen 2014 fra mai til og med august.
Den estimerer også disse turistenes totale forbruk og ser på hvordan forbruket fordeler seg. Dessuten sammenligner rapporten turister fra forskjellige land og turister i forskjellige deler av Norge.
I tillegg til analysene av forbruk gir de innsamlede data mulighet til å få vite mer om turistenes adferd og deres bedømmelse av ferien samt hva de foretar seg mens de er her. Dette er bare noen av de spørsmålene som analysene i denne rapporten ønsker å besvare.
Rapporten er utarbeidet av Epinion på vegne av Innovasjon Norge.
I hvilken grad er norgesturistene også interessert i kulturopplevelser ?Innovation Norway
Utdrag av Turistundersøkelsen 2014, fra Innovasjon Norge, med fokus på kulturinteresserte turister; kulturturister
Foredrag holdt på Doga, Oslo, 23. april 2015 av Margrethe Helgebostad, Innovasjon Norge.
Tor Eigil Hodne - Interconnecting Germany and Norway: Nordlink in the Context...Innovation Norway
Interconnecting Germany and Norway: Nordlink in the Context of Energy Security,
Climate Change and Market Integration
Tor Eigil Hodne, Head of Brussels Office, Statnett SF
Verdiskapingsanalyse reiseliv Menon Business Economics
1. Verdiskaping i reiselivsnæringen –
utvikling og fremtidspotensial
Drømmeløftet innen reiseliv 13. mars 2015
Erik W. Jakobsen, partner Menon
2. Reiselivsnæringen
Natur- og kulturbaserte goder er kjernen i det
norske reiselivsproduktet
Næringen består av fem hovedbransjer
– Opplevelser
– Servering
– Overnatting
– Transport
– formidling
3. Én næring – i to ulike typer markeder
På reise?
Ja
Ferie
Norske
Utenlandske
Yrke
Nei Lokalbefolkning
4. Næringen har 140.000 ansatte og skaper verdier for 70 milliarder kroner
140 000 ansatte
Samlet årlig verdiskaping på
nærmere 70 milliarder kroner
Utgjør
– 5% av verdiskapingen i hele
norsk næringsliv
– 8% av sysselsettingen i hele
norsk næringsliv
-
10
20
30
40
50
60
70
80
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
MrdNOK
Verdiskapingsutviklingen i norsk reiselivsnæring fra 2001 til 2013.
Kilde: Menon
5. Verdiskaping i norsk reiselivsnæring
140 000 ansatte
Samlet årlig verdiskaping på
nærmere 70 milliarder kroner
Utgjør
– 5% av verdiskapingen i hele
norsk næringsliv
– 8% av sysselsettingen i hele
norsk næringsliv
-
10
20
30
40
50
60
70
80
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
MrdNOK
Verdiskapingsutviklingen i norsk reiselivsnæring fra 2001 til 2013
fordelt på fem bransjer. Kilde: Menon
Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling
16%
45%
24%
11%
4%
6. Nesten tredobling i opplevelser – kun 75% vekst i overnatting
140 000 ansatte
Samlet årlig verdiskaping på
nærmere 70 milliarder kroner
Utgjør
– 5% av verdiskapingen i hele
norsk næringsliv
– 8% av sysselsettingen i hele
norsk næringsliv
50%
100%
150%
200%
250%
300%
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Indeksert utvikling i verdiskaping for fem reiselivsbransjer. Kilde:
Menon
Overnatting Transport Servering
Opplevelser Formidling
7. Nesten tredobling i opplevelser – kun 75% vekst i overnatting
140 000 ansatte
Samlet årlig verdiskaping på
nærmere 70 milliarder kroner
Utgjør
– 5% av verdiskapingen i hele
norsk næringsliv
– 8% av sysselsettingen i hele
norsk næringsliv
50%
100%
150%
200%
250%
300%
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Indeksert utvikling i verdiskaping for fem reiselivsbransjer. Kilde:
Menon
Overnatting Transport Servering
Opplevelser Formidling
8. Nesten tredobling i opplevelser – kun 75% vekst i overnatting
140 000 ansatte
Samlet årlig verdiskaping på
nærmere 70 milliarder kroner
Utgjør
– 5% av verdiskapingen i hele
norsk næringsliv
– 8% av sysselsettingen i hele
norsk næringsliv
50%
100%
150%
200%
250%
300%
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Indeksert utvikling i verdiskaping for fem reiselivsbransjer. Kilde:
Menon
Overnatting Transport Servering
Opplevelser Formidling
9. Nesten tredobling i opplevelser – kun 75% vekst i overnatting
140 000 ansatte
Samlet årlig verdiskaping på
nærmere 70 milliarder kroner
Utgjør
– 5% av verdiskapingen i hele
norsk næringsliv
– 8% av sysselsettingen i hele
norsk næringsliv
50%
100%
150%
200%
250%
300%
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Indeksert utvikling i verdiskaping for fem reiselivsbransjer. Kilde:
Menon
Overnatting Transport Servering
Opplevelser Formidling
10. Nesten tredobling i opplevelser – kun 75% vekst i overnatting
140 000 ansatte
Samlet årlig verdiskaping på
nærmere 70 milliarder kroner
Utgjør
– 5% av verdiskapingen i hele
norsk næringsliv
– 8% av sysselsettingen i hele
norsk næringsliv
50%
100%
150%
200%
250%
300%
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Indeksert utvikling i verdiskaping for fem reiselivsbransjer. Kilde:
Menon
Overnatting Transport Servering
Opplevelser Formidling
11. Etter 2003 har reiselivet vokst saktere enn resten av næringslivet
100%
150%
200%
250%
300%
350%
400%
450%
500%
550%
600%
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Indeksert verdiskapingsvekst i fastlandsnæringslivet og norsk
reiselivsnæring i løpende priser fra 1992-2013. Kilde: Menon/Soliditet
Reiseliv Fastlandsnæringslivet
To hovedforklaringer
1. Særnorsk offshoredrevet økonomisk
vekst i Norge
2. Etableringen av Norwegian og
fremveksten av billige
direkteflyvninger fra de store
flyplassene i Norge til destinasjoner
over hele Europa – og etter hvert
USA/Asia
12. Resultatet:
Nordmenns forbruk i utlandet vokser kraftig
Utlendingers forbruk i Norge vokser svakt
0%
50%
100%
150%
200%
250%
300%
350%
400%
450%
500%
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Indeksert utvikling
Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge
480%
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge
Milliarderkroner
Absolutte tall 2013
220%
Nordmenns forbruk i utlandet Nordmenns forbruk i utlandetUtlendingers forbruk i Norge Utlendingers forbruk i Norge
13. Utviklingen i næringens konkurranseforutsetninger
Næringens konkurranseevne er en
funksjon av tre hovedfaktorer:
– Innholdet
– Tilgjengeligheten
– Prisen
Det norske reiselivsproduktet har blitt vesentlig dyrere,
som følge av høyere lønnsnivå, innenlandske priser og en
sterk valuta.
14. Utviklingen i næringens konkurranseforutsetninger
Næringens konkurranseevne er en
funksjon av tre hovedfaktorer:
– Innholdet
– Tilgjengeligheten
– Prisen
Tilgjengeligheten er styrket som følge av direkte
lavprisfly til utlandet
Antall direkte ruteforbindelser med minst 10 flybevegelser per år til/fra utlandet etter lufthavn 2003-2013.
Kilde: (Denstadli, Thune-Larsen, & Dybedal, 2014)
15. Utviklingen i næringens konkurranseforutsetninger
Næringens konkurranseevne er en
funksjon av tre hovedfaktorer:
– Innholdet
– Tilgjengeligheten
– Prisen
Det norske reiselivsproduktet har blitt vesentlig styrket i senere år,
som følge av
høy innovasjon og økt bredde i opplevelsesbransjen
0%
20%
40%
60%
80%
100%
120%
140%
160%
180%
Vestlandet Nord-Norge Trøndelag Østlandet Sørlandet
Totalvekst i opplevelsesbransjen fra 2004 til 2013
Vekst i verdiskaping Vekst i ansatte Vekst i antall bedrifter
16. Utviklingen i næringens konkurranseforutsetninger
Næringens konkurranseevne er en
funksjon av tre hovedfaktorer:
– Innholdet
– Tilgjengeligheten
– Prisen
Det norske reiselivsproduktet har blitt vesentlig styrket i senere år,
som følge av
høy innovasjon og økt bredde i opplevelsesbransjen
17. Utviklingen i næringens konkurranseforutsetninger
Næringens konkurranseevne er en
funksjon av tre hovedfaktorer:
– Innholdet
– Tilgjengeligheten
– Prisen
Det norske reiselivsproduktet har blitt vesentlig styrket i
senere år, som følge av
nye, innovative og spesialiserte overnattingsformer
18. Utviklingen i næringens konkurranseforutsetninger
Næringens konkurranseevne er en
funksjon av tre hovedfaktorer:
– Innholdet
– Tilgjengeligheten
– Prisen
Det norske reiselivsproduktet har blitt vesentlig styrket i
senere år, som følge av
økt kvalitet og variasjon i serveringsbransjen
19. Utviklingen i næringens konkurranseforutsetninger
Næringens konkurranseevne er en
funksjon av tre hovedfaktorer:
– Innholdet
– Tilgjengeligheten
– Prisen
Det norske reiselivsproduktet har blitt vesentlig styrket i
senere år, som følge av
Digital revolusjon i formidling og selvbetjente
løsninger
20. Fremtidig verdiskapingspotensial
Konjunkturene i norsk økonomi har snudd –
styrker næringens kostnadsmessige konkurranseevne
Kombinert med positiv utvikling i både innhold og tilgjengelighet
forventer at både nordmenn og utlendinger vil feriere mer i Norge
Yrkes- og lokalmarkedet vil imidlertid svekkes
21. Hvordan kan myndighetene bidra til å realisere
verdiskapingspotensialet?
Virkemidlene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme
Fellesgoder – koordineringssvikt og gratispassasjerproblemer
Følgende virkemidler fremstår som spesielt relevante:
– Klynge- og nettverksvirkemidler
– Tilrettelegging og fasilitering for en mer effektiv organisering av næringen
– Fagutdanning og kompetansevirkemidler i bedriftene
– Næringsrelevant og brukerdrevet FoU
– Kapitalvirkemidler for å styrke innovasjon og produktivitet
– Målrettet internasjonal markedsføring av det norske reiselivsproduktet