En presentasjon av felles datakatalog, en felleskomponent som er utvikleg i regi av SKATE og som skal bidra til å løse "en gang" prinsippet i offentlig forvaltning.
How to Become a Thought Leader in Your NicheLeslie Samuel
Are bloggers thought leaders? Here are some tips on how you can become one. Provide great value, put awesome content out there on a regular basis, and help others.
Not sure what to share on SlideShare?
SlideShares that inform, inspire and educate attract the most views. Beyond that, ideas for what you can upload are limitless. We’ve selected a few popular examples to get your creative juices flowing.
Digitalisering - hva betyr det for kommunen?Håvard Wiik
Hvilken konsekvens har økende digitalisering og større innbyggerforventninger for oss i kommunene? Igjennom foredraget for arkivgruppa for Nedre Romerike viser jeg hvordan vi jobber for å lage tjenester som har "utenifraoginn"-perspektivet og hvordan kravene til arkivrollen endres i takt med dette.
En presentasjon av felles datakatalog, en felleskomponent som er utvikleg i regi av SKATE og som skal bidra til å løse "en gang" prinsippet i offentlig forvaltning.
How to Become a Thought Leader in Your NicheLeslie Samuel
Are bloggers thought leaders? Here are some tips on how you can become one. Provide great value, put awesome content out there on a regular basis, and help others.
Not sure what to share on SlideShare?
SlideShares that inform, inspire and educate attract the most views. Beyond that, ideas for what you can upload are limitless. We’ve selected a few popular examples to get your creative juices flowing.
Digitalisering - hva betyr det for kommunen?Håvard Wiik
Hvilken konsekvens har økende digitalisering og større innbyggerforventninger for oss i kommunene? Igjennom foredraget for arkivgruppa for Nedre Romerike viser jeg hvordan vi jobber for å lage tjenester som har "utenifraoginn"-perspektivet og hvordan kravene til arkivrollen endres i takt med dette.
Råd fra GBIF-Norge til datainfrastrukturutvalget i dialogmøte 2021-11-19Dag Endresen
[Råd 1] Norske forskningsdata bør publiseres i henhold til internasjonale data-standarder. Internasjonale data-standarder sikrer interoperabilitet og reelle muligheter for gjenbruk av data. Etablerte data-standarder innenfor et fagområde gir ofte best effekt for realisert gjenbruk, men kan hindre gjenbruk av data i nye og uforutsette tverrfaglige studier og sammenhenger. Norge bør derfor også bidra til tverrfaglig videreutvikling av interoperabilitet på tvers av data-standarder som er i anvendelse innenfor de enkelte fagområder.
[Råd 2] Måloppnåelse for økt deling av forskningsdata blir enklere med effektive insentiver. Vi tror at etablering av forskningsdata som siterbart vitenskapelig produkt slik som DORA (sfdora.org, 2012) og Force11 (force11.org, 2011) beskriver gir viktige retningslinjer som datainfrastrukturutvalget bør forsøke å integrere i nye Norske retningslinjer.
[Råd 3] Metrikk for å måle gjennomslag og innflytelse (impact) av forskning ("tellekanter") bør utvides til å inkludere metrikk for anerkjennelse av datakilde (data-publikasjon, data-sitering) for både forsker og institusjon. Publisering av forskningsdata bør fortrinnsvis utføres gjennom en profesjonell infrastruktur (slik som GBIF) der opphavsmann og de ulike bidragsytere til produksjon, innsamling, tilretteleggelse, håndtering, og bevaring av data kan registreres. Dataset bør tilordnes stabil digital identitet, gjennom løsninger slik som DOI (digital object identifier). Personer bør knyttes til stabil digital identitet gjennom løsninger slik som ORCID (Open Researcher and Contributor ID, orcid.org). Institusjoner bør knyttes til stabil digital identitet gjennom system løsninger slik som ROR (Research Organization Registry, ror.org).
[Råd 4] Etablering av infrastruktur for forskningsdata tar tid og behøver derfor kontinuitet og forutsigbare rammer, mandat, og langsiktig strategisk investering. Effektiv langsiktig investering i felles internasjonale løsninger krever ofte bedre kontinuitet enn det som er mulig innenfor handlingsrommet for basisfinansiering for enkelte forskningsinstitusjoner og universiteter. Samtidig som felles multi-nasjonal investering i fellesløsninger ofte har en betydelig lavere kostnad enn en alternativ mere fragmentert infrastruktur.
GBIF Norge (GBIF.no) er den norske deltagernoden i Global Biodiversity Information Facility (GBIF.org). GBIF er en internasjonal organisasjon som arbeider for fri og åpen tilgang til globalt dekkende informasjon om biologisk mangfold. GBIF ble etablert i 2001 etter en beslutning i OECDs Science Forum i 1999. Norge ble medlem av GBIF i 2004 og den norske deltagernoden, GBIF Norge, ble etablert med sekretariat ved Universitet i Oslo Naturhistorisk Museum i nært samarbeid med Artsdatabanken og med finansiering fra Forskningsrådet. GBIF Norges mandat omfatter nasjonal deltagelse i GBIF med internasjonal publisering av norske artsdata i henhold til internasjonale data-standarder som er forvaltet av GBIF.
2014-11-06_Multiconsult Faglunsj Landskapsarkitektur_3D-visualisering som del...Åge Langedrag
The goal is to show that different methods for using visualization and how important visualization is to landscape architects' way of designing and communicating solutions.
Integrasjonsdagene 2014 - Lenkede data - automagisk integrasjon?Steinar Skagemo
Presentasjon på Communicates arrangement "Integrasjonsdagene" i Halden. Presentasjonen inneholder en lang rekke eksempler på bruk av lenkede data / linked data / RDF i offentlig sektor i Norge, samt noen internasjonale eksempler. De fleste foilene har pekere til kilden, for mer informasjon
Råd fra GBIF-Norge til datainfrastrukturutvalget i dialogmøte 2021-11-19Dag Endresen
[Råd 1] Norske forskningsdata bør publiseres i henhold til internasjonale data-standarder. Internasjonale data-standarder sikrer interoperabilitet og reelle muligheter for gjenbruk av data. Etablerte data-standarder innenfor et fagområde gir ofte best effekt for realisert gjenbruk, men kan hindre gjenbruk av data i nye og uforutsette tverrfaglige studier og sammenhenger. Norge bør derfor også bidra til tverrfaglig videreutvikling av interoperabilitet på tvers av data-standarder som er i anvendelse innenfor de enkelte fagområder.
[Råd 2] Måloppnåelse for økt deling av forskningsdata blir enklere med effektive insentiver. Vi tror at etablering av forskningsdata som siterbart vitenskapelig produkt slik som DORA (sfdora.org, 2012) og Force11 (force11.org, 2011) beskriver gir viktige retningslinjer som datainfrastrukturutvalget bør forsøke å integrere i nye Norske retningslinjer.
[Råd 3] Metrikk for å måle gjennomslag og innflytelse (impact) av forskning ("tellekanter") bør utvides til å inkludere metrikk for anerkjennelse av datakilde (data-publikasjon, data-sitering) for både forsker og institusjon. Publisering av forskningsdata bør fortrinnsvis utføres gjennom en profesjonell infrastruktur (slik som GBIF) der opphavsmann og de ulike bidragsytere til produksjon, innsamling, tilretteleggelse, håndtering, og bevaring av data kan registreres. Dataset bør tilordnes stabil digital identitet, gjennom løsninger slik som DOI (digital object identifier). Personer bør knyttes til stabil digital identitet gjennom løsninger slik som ORCID (Open Researcher and Contributor ID, orcid.org). Institusjoner bør knyttes til stabil digital identitet gjennom system løsninger slik som ROR (Research Organization Registry, ror.org).
[Råd 4] Etablering av infrastruktur for forskningsdata tar tid og behøver derfor kontinuitet og forutsigbare rammer, mandat, og langsiktig strategisk investering. Effektiv langsiktig investering i felles internasjonale løsninger krever ofte bedre kontinuitet enn det som er mulig innenfor handlingsrommet for basisfinansiering for enkelte forskningsinstitusjoner og universiteter. Samtidig som felles multi-nasjonal investering i fellesløsninger ofte har en betydelig lavere kostnad enn en alternativ mere fragmentert infrastruktur.
GBIF Norge (GBIF.no) er den norske deltagernoden i Global Biodiversity Information Facility (GBIF.org). GBIF er en internasjonal organisasjon som arbeider for fri og åpen tilgang til globalt dekkende informasjon om biologisk mangfold. GBIF ble etablert i 2001 etter en beslutning i OECDs Science Forum i 1999. Norge ble medlem av GBIF i 2004 og den norske deltagernoden, GBIF Norge, ble etablert med sekretariat ved Universitet i Oslo Naturhistorisk Museum i nært samarbeid med Artsdatabanken og med finansiering fra Forskningsrådet. GBIF Norges mandat omfatter nasjonal deltagelse i GBIF med internasjonal publisering av norske artsdata i henhold til internasjonale data-standarder som er forvaltet av GBIF.
2014-11-06_Multiconsult Faglunsj Landskapsarkitektur_3D-visualisering som del...Åge Langedrag
The goal is to show that different methods for using visualization and how important visualization is to landscape architects' way of designing and communicating solutions.
Integrasjonsdagene 2014 - Lenkede data - automagisk integrasjon?Steinar Skagemo
Presentasjon på Communicates arrangement "Integrasjonsdagene" i Halden. Presentasjonen inneholder en lang rekke eksempler på bruk av lenkede data / linked data / RDF i offentlig sektor i Norge, samt noen internasjonale eksempler. De fleste foilene har pekere til kilden, for mer informasjon
Similar to Geointegrasjon geomatikkdagene 2017 (20)
7. 7
Plan
• for innsyn i offentlige planer,
planbestemmelser og kartpresentasjoner
fra planregistere, f.eks. reguleringsplaner,
kommunedelplaner og arealdelplaner.
7
Plan
8. 8
Matrikkel
• for å hente ut data og kartinformasjon om eiendommer /
matrikkelenheter fra matrikkelen.
8
Matrikkel
9. 9
Sak
• for å hente faser og milepæler fra et sakssystem
9
Sak
10. 10
Link – samspill
• for å veksle mellom applikasjoner slik som vis
eiendom i kart, vis sak i arkivet og lag nabolister.
10
Link
Kart
Lag naboliste
Vis sak
Vis plan
14. 14
Systemer som bruker geointegrasjon
• Enkel innmelding
• http://geointegrasjon.no/klientsystemer-som-benytter-
geointegrasjon/
14
Klient Tilbyder
GeoIntegrasjon
15. 15
Arbeidsgruppene
• AG1 – Behovskartlegging arkivintegrasjon
• Tor Olav Almås, Norconsult
• Ivar Mestad, Norkart
• AG3 – Veileder arkivintegrasjon
• Jon Kvisli, Arkitektum
• Ragnar Sturtzel, Evry
• Tor Olav Almås, Norconsult
• Ronny Eftevåg, Norkart
• Knut-Erik Gudim, Tieto
15
16. 16
Målgrupper for veileder
• Utviklere / leverandører
• Leverandører av fagsystemer (klienter) som skal bruke GI-Arkiv tjenestene.
• Leverandører av arkivsystemer/-kjerner som skal tilby GI-Arkiv tjenestene.
• Utviklere i kommuner som utvikler egne interne fagsystemer som skal bruke GI-Arkiv
tjenestene.
• Kommunene (brukermiljøer)
• Ledere og beslutningstakere
• Fagavdelinger som skal bruke fagsystemer med GI.
• Arkivansvarlige i kommunen som skal bruke arkivsystem med GI-Arkiv tjenester
og tilrettelegge dette for integrasjon fra fagsystemer
• IT-driftsleverandør
• Interne IT-driftsmiljøer som skal konfigurere nettverk, sikkerhet og autentisering.
• Eksterne IT-driftsleverandører som drifter fag-/arkivsystemer for kommunene.
17. 17
Videreutvikling av GI-
standarden
Applikasjons-
utvikling
Anskaffelse
Installasjon og
konfigurering
Forvaltning
Leverandør
av fag-system
Leverandør
av arkiv-
system
IT-drifts-
leverandør
Oppdatere
programversjon
Oppdatere
programversjon
Periodisere / avslutte
arkiv
Kommune
Konfigurere proxyer og
brannmurregler
Plassere tjenester i
sikre/usikre soner
Testing hos kommunen.
Dokumentere «best-
practice» for saks-
behandling / arkiv-
oppdatering
Stille krav til GI-
kompatibilitet ved
anskaffelse
Modellendring: Relasjon
mellom journalpost /
dokumentdato og saksfase
Dokumentere korrekt
saksgang/arkivoppdatering
Dokumentere
”mønsteret” "vis + hint
+ hent" via web service
• Objektet Kontakt forenkles
• Kunne velge versjon/variant
• Kunne velge URL eller
BASE64 ved henting av
dokument
• Kunne begrense retur også
etter ny-metodene
Konfigurere URLer for
GI-tjenester i klient
Oppdatere
programversjon
Dokumentere
versjonskrav for GI-støtte
Dokumentere
versjonskrav
Konfigurere parametere
for autentisering klient
Forslag til anbefalte koder for
journalposter, dokumenter og
dokumentkategorier?
Felles kode og opplegg til
integrasjon med for maskinell
test/validering mot GI-arkiv
Stille krav til bruk av GI-
standard for integrasjon
Dokumentere arkivkoder
og saksflyt?
Konfigurere tilganger /
autentisering, sertifikater?
Konfigurere standard-
verdier for arkiv i klient
Avgrensning av digital veileder
Dokumentere hvilke GI-
pakker/tjenester som tilbys
fra arkivsystem
Dokumentere oppkobling
og serverautentisering mot
arkivsystem.
• Ikke tilgang til milepæler
• Mangler dokumentkategori
• Retting av objekt-nøkler
• Innlegging av objekt-nøkler
som mangler i saksmappen
Dokumentere hvilke GI-
pakker/tjenester som
benyttes fra klient.
Implementere kall til GI-
tjenester korrekt
Gjøre nødvendige
parametere for arkiv
konfigurerbare i klient
Implementere korrekt
saksflyt / arkivoppdatering
Dok. brannmur-
konfigurasjon
Dokumentere arkivkoder
og saksflyt?
Registrere kodeverdier for
fagsystem i arkivsys.
Varsle om flytting /
endring av tjenester
Ønsker og behov for dokumentasjon og veileder til GI-Arkiv.
22. 22
Ønskede aktiviteter 2017-2018
• Utarbeidelse av overordnet kommunikasjonsplan for arbeidet med
implementasjon og utrulling av GI standarden
• Fagsamlinger
• Oppfølgning av kommunene
• Informasjonsmateriell, brosjyrer mv
• Bruk av regional apparat i oppfølgningen (fylkeskartkontor, KS mf)
• Videreutvikling av GI standarden
• Grensesnitt for oppdatering mot planregister – behov fra ePlansak og eByggesak
• Grensesnitt for DOK-analyse - behov fra ePlansak, eByggesak, Fellestjenester bygg
• Grensesnitt for oppdatering mot Matrikkelen – behov fra eByggesak
• Grensesnitt mellom fagsystem og økonomisystem - behovskartlegging
• Vedlikehold av GI standarden
• Drifte et standardiseringsarbeid for GI
• Vedlikeholde standarden
• Vedlikeholde digital veileder, internettsider mv
• Testbed – tilgang på testmiljø
22
23. 23
Kontaktpersoner
• Kartverket - Lars Fredrik Gyland - 91 82 86 51
• KS - Michael Pande-Rolfsen - 90 02 66 26
• Arkitektum - Tor Kjetil Nilsen - 481 484 68
23
Editor's Notes
Arkitektum 14 konsulenter i Bø i Telemark
Prosjekter vi er involvert i: Geointegrasjon, Geonorge, Dibk Fellestjenester bygg, KS eByggesak/ePlansak, KS Arkitektur og standardisering – plan bygg og geodata, Arkivverket NOARK5 tjenestegrensesnitt og Arkade5 - validering av arkivuttrekk
Noen her som har systemer som bruker/tilbyr geointegrasjon?
Midler fra KMD, KS og Kartverket
Tjenestereise kartlegging – samveis.no
Gule lapper over faser, aktører, aktiviteter og utfordringer
Utgangspunktet handlet veilederen om installasjon og konfigureringsfasen