Innlegg på NOKIOS 2017 under spor "Sesjon 3A: Smidig utvikling for hyppig produksjonssetting – Hvordan sikre kvalitet og stabilitet?" Se http://www.nokios.no/sesjoner_17/#sesjon3a

1. Storskala smidig utvikling:
Mulighet eller en selvmotsigelse?
Torgeir Dingsøyr, Sintef Digital
Kjetil Røe, Sopra Steria
NOKIOS 2017
2. November 2017
(cc) Improve IT, 2007. Creative Commons Share Alike 2.0 Generic.
Handouts:
http://bit.ly/2hv7CdF

2. • Smidig metodikk
• Hva er store prosjekt?
• Metodetilpasning
• Koordinering
• En norsk modell for storskala utvikling
AGENDA

3. Torgeir Dingsøyr
• Sjefforsker SINTEF Digital
• Professor II, Institutt for datateknologi og
informatikk, NTNU
• Doktorgrad på kunnskapsforvaltning
• Forsker på prosessforbedring i IT-
bransjen
Kjetil Røe
• Senior prosjektleder,
Sopra Steria Applications
• Prosjektleder i Perform-prosjektet og
Foreldrepengeprosjektet
• Siv.ing fra NTH (1992)
• Erfaring fra bl.a. Politiet (SIS II), Statens
pensjonskasse (Perform) og NAV
FORELESERNE

4. SCRUM; MEST KJENTE SMIDIGE METODE
Source: www.scrum.org

5. BRUK AV SMIDIGE PRAKSISER
Rodriguez, P., Markkula, J., Oivo, M., and Turula, K., "Survey on agile and lean usage in finnish software industry," presented at the Proceedings of the ACM-IEEE international symposium on Empirical software
engineering and measurement, Lund, Sweden, 2012.

6. «KOMFORTSONEN»
“agile value set and practices best suit colocated
teams of about 50 people or fewer who have
easy access to user and business experts and are
developing projects that are not life-critical”
Williams and Cockburn, 2003
Williams, L. and Cockburn, A., "Agile Software Development: It’s about Feedback and Change," IEEE Computer, vol. 36, pp. 39-43, 2003.

7. UTFORDRINGER I STORE PROSJEKTER
"Scrum-of-Scrum meetings involving representatives from all teams were
severely challenged: the audience was too wide to keep everybody interested ...
often ending up not reporting anything"
Paasivaara et al. 2012
"inter-group coordination becomes a major challenge when groups enjoy high
levels of autonomy"
Ingvaldsen and Rolfsen 2012
Paasivaara, M., Lassenius, C., Heikkil, V. T., "Inter-team coordination in large-scale globally distributed scrum: do scrum-of-scrums really work?," Proceedings of the ACM-IEEE international symposium on Empirical
software engineering and measurement, Lund, Sweden, 2012.
Ingvaldsen, J. A. and Rolfsen, M., "Autonomous work groups and the challenge of inter-group coordination," Human Relations, vol. 65, pp. 861-881, Jul 2012.

8. NAV VEDTAKSLØSNING FOR FORELDREPENGER
Systemlandskapet (forenkling)
Prosjektet
• Mange mennesker involvert
• Mange avhengigheter
• Høy kompleksitet
Vedtaksløsningen
• Stort nytt system (grønt)
• Mange system må endres (gule)
• Mange brukes uten endring (blå)
Du står her

9. ORGANISERING OG SAMARBEID
Løsnings-
beskrivelse
Konstruksjon
Prosjektledelse
Funksjonelle arkitekter
løsningsbeskriver
og bidrar i ScrumTeamene
og i tidligere faser
Tekniske arkitekter
sitter i ScrumTeamene og
bidrar i løsningsdesign
Testere sitter i
ScrumTeam og koordiner
faglig i Testteamet
Erfaringer/feedback Kunnskap
Test
Behov- og
krav
Helhetlig Test

10. • Eksperter på det de
skal gjøre
• Jobbe mest mulig
uavhengig av andre
team
• Antall og størrelse
vil variere over tid
• En felles produktkø
koordineres og
fordeles til teamene
SPESIALISERTE TEAM - MÅ KUNNE JOBBE EFFEKTIVT I PARALLELL

11. «HVOR SMIDIG» ER PROSJEKTET?
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja

12. Risiko
• Hva er konsekvensene av feil eller
misforståelser?
• Kan vi ødelegge for andre system?
• Kan andre system ødelegge for
oss?
PRODUKSJONSSETTING OG RISIKO

13. • Prosjekt = kostnad inntil noe er ute i produksjon
• Vesentlig innsikt om bruk og nytte får man fra virkelig bruk
• Sett minimumsløsning (Minimum Viable Product – MVP) i produksjon så raskt den gir verdi
• I Foreldrepengeprosjektet er minimumsløsningene store inntil behandling av foreldrepenger
kan gjøres
• Deretter vil prosjektet produksjonssette hyppigere
LEVER SÅ HYPPIG SOM MULIG - FOR Å LÆRE OG FOR Å FREMSKYNDE GEVINSTENE
Skjeldne og store produksjonssettinger Mange og mindre produksjonssettinger

14. KOORDINERING I STORE PROGRAM
"While there is no single cause of the software crisis, a
major contribution is the problem of coordinating
activities while developing large software systems. We
argue that coordination becomes much more difficult as
project size and complexity increases."
Kraut and Streeter, Communications of the ACM, 1995
Kraut, R. E., & Streeter, L. A. (1995). Coordination in software development. Communications of the ACM, 38(3), 69-81.

15. RÅD I SMIDIGE METODER
Kniberg, H., Scrum and XP from the Trenches: InfoQ, 2007.
www.less.works
http://www.scaledagileframework.com/

16. Bent Hamer: “Kitchen Stories,” 2003.

17. KOORDINGERINGSPRAKSISER
Planer
Rutiner
PERSONLIG UPERSONLIG
Horisontal
Vertikal
Individ
Planlagte møter
Uplanlagte møter
Gruppe
Van de Ven, A. H., Delbecq, A. L., & Koenig Jr, R. (1976). Determinants of coordination modes within organizations. American sociological review, 322-338.
Photos: left: Think Panama (Creative Commons CC BY-NC 2.0. middle: Simon Blackley (Creative Commons BY-ND 2.0)

18. MANGE PRAKSISER
• Alle tre typer praksiser i bruk
• 19 koordineringspraksiser totalt
"å ha nok koordineringspunkter til å vite at «oi, det er vi som bør
snakke sammen» og at det er det man bør gå å diskutere i detalj.
Kombinasjonen av de semi-styrte møtene og de som bare oppstod
synes jeg var viktige"
- teknisk arkitekt

19. MER BRUK: PERSONLIGE PRAKSISER
Planer
Rutiner
PERSONLIG UPERSONLIG
Horisontal
Vertikal
Individ
Planlagte møter
Uplanlagte møter
Gruppe
Van de Ven, A. H., Delbecq, A. L., & Koenig Jr, R. (1976). Determinants of coordination modes within organizations. American sociological review, 322-338.
Photos: left: Think Panama (Creative Commons CC BY-NC 2.0. middle: Simon Blackley (Creative Commons BY-ND 2.0)

20. KOORDINERINGSBEHOV ENDRES OVER TID
• Flere praksiser kom til og flere forsvant
• Overgang fra planlagte møter til uplanlagte møter
"Coordination mechanisms are dynamic social practices that are
under continuous construction"
Jarzabkowski et al. 2012, Organization Science
Jarzabkowski, P. A., Le, J. K., & Feldman, M. S. (2012). Toward a Theory of Coordinating: Creating Coordinating Mechanisms in Practice. Organization Science, 23(4), 907-927.
doi:10.1287/orsc.1110.0693

21. MER BRUK: PERSONLIGE PRAKSISER
Planer
Rutiner
PERSONLIG UPERSONLIG
Horisontal
Vertikal
Individ
Planlagte møter
Uplanlagte møter
Gruppe
Van de Ven, A. H., Delbecq, A. L., & Koenig Jr, R. (1976). Determinants of coordination modes within organizations. American sociological review, 322-338.
Photos: left: Think Panama (Creative Commons CC BY-NC 2.0. middle: Simon Blackley (Creative Commons BY-ND 2.0)

22. LES MER: NORSK MODELL FOR STORSKALA UTVIKLING
Studie tilgjengelig som open access:
http://rdcu.be/tcT3
”Forskning viser at” i Dagens Næringsliv, 28.
Juli 2017.

23. TAKK FOR OSS
Handouts:
http://bit.ly/2hv7CdF