1. Skogfrøverkets innspill til Skog22
Skog, skogbruk, råstoff
Visjon
Om tretti år er skogen grunnlag for en dobbelt så stor innenlandsk industri som den vi hadde i 2005.
Selv om hogsten er doblet så har satsingen på foredlede plantematerialer og bedre skogkultur gjort
at tilvekst, stående volum og CO2 bindingen er på vei videre oppover.
Felles utfordringer
Framtidig kvalitet og volum av råstoff er en felles utfordring for hele verdikjeden fordi begge deler
setter grenser for den totale verdiskapingen i sektoren. På grunn av skogens sentrale rolle i
karbonregneskapet er det umulig å legge opp til økt avvirking hvis en ikke samtidig sørger for at
etableringen av ny skog er tilstrekkelig til å beholde eller øke karbonlageret i skog. Stortingsmelding
39 slår også fast at virksforbruket skal være bærekraftig.
Prioriterte temaer innenfor sektoren
Skogplanteforedling har vært holdt fram som et sentralt virkemiddel for å øke tilgangen på råstoff og
karbonfangsten. Analyser gjort for Stortingsmelding 39 og Klimakur viser at foredling er et svært
rimelig klimatiltak.
Sentrale faglige temaer innen sektoren
Produksjonsevne på eksisterende areal er betydelig høyere enn det som fremgår av offentlige
statistikker. Med basis Landskogtakseringens data har forskere ved NMBU og Skog og landskap vist
at måling av produksjonsevne i gammel skog gir en kraftig undervurdering av den produksjon en vil
få ved å hogge og plante ny skog på samme areal. I tillegg kommer produksjonspotensialet på nye
skogarealer langs kysten og i fjellskoggrensen. I sum betyr dette at det kan bygges opp et
ressursgrunnlag for ny og eksisterende skogindustri som er langt større enn dagens tilvekst. Ved å
drive et mer intensivt og arealeffektivt skogbruk på nye og gamle skogareal bør det derfor være
mulig å løse arealbrukskonflikter samtidig som verdiskapingen i skogsektoren øker mye. Fordi faktisk
bonitet er høyere enn lagt til grunn i Stortingsmelding 39 og Klimakur rapporten vil virkningen av
skogplanteforedling på råstofftilgang, volumoppbygging og karbonfangst være enda større og
billigere enn beregnet i disse meldingene.
Industrielle rammebetingelser
Oppbygging av ny skogindustri er kostbar og krever forutsigbar tilgang på råstoff over lang tid.
Dagens plantematerialer og skogkultur får avgjørende betydning for råstoffmengde og kvalitet
framover i tid. Det er og vel kjent at reservene av hogstmoden skog i lavereliggende strøk på
Østlandet og i Trøndelag er begrensede, mens der er betydelige volum i høyreliggende skog og bratt
terreng. Fra et ressurshusholdningssynspunkt vil det være riktig å styre hogsten mot areal med
gammel, glissen skog med lav tilvekst fremfor å hogge svært ung skog med høy tilvekst i
lavereliggende skog. Bygging av bil- og traktorveier i områder med gammel skog vil derfor være
viktig. Men dette vil også bety at etableringen av ny skog styres mot høyereliggende områder, noe
som vil få konsekvenser for foredlingsarbeidet og etablering av nye frøplantasjer.

2. Sentrale tema for skogplanteforedlingen i Norge
Foredlingsprogrammet for gran skal kontinuerlig forbedre potensialet for høy produksjon av
kvalitetstømmer og sikre robust klimatilpasning. Foredlingen baseres på en stor
foredlingspopulasjon etablert gjennom 50 år. Populasjonen skal videreutvikles slik de genetiske
gevinstene øker fra dagens 13%, til 25% i løpet av de neste 30 årene. Gevinsten skal overføres til
skogbruket gjennom frøproduksjon i frøplantasjer. Det er nå viktig å kombinere moderne teknologi
med bærekraftig forvaltning av foredlingspopulasjonen. Moderne teknologi som etter noe mer
utvikling og implementering vil komme foredlingen til nytte er innsamling av skoglige data basert på
laserscaning og flybilder fra droner, og DNA-testing for å etablere slektskapsmatriser. Utviklingen
innen molekylærgenetikk går fort og mulighetene for genomisk seleksjon basert på et stort antall
markører kan være innen rekkevidde ganske snart også for skogtrær.
Fortsatt må tradisjonelle metoder danne grunnlaget for foredlingen i mange år til. Foredlingssentre
for gjennomføring av kryssninger og oppformering av kloner for effektiv avkomtesting må etableres
på Østlandet og i Midt-Norge. Sentrene vil være effektive leverandører av genetisk variasjon og
gevinst til nye omløp med utvalg, og fornying av frøplantasjene.
Et viktig tema vil være å måle trær i vanlige plantinger for å gjøre utvalg av nye avlstrær. Om dette
lykkes vil en få en mye større avlspopulasjon slik at utvalgsintensiteten kan økes og den genetiske
framgangen blir større og sikrere.
Frøproduksjon i plantasjer
Frøproduksjon til framtidsskogen skjer i stadig større grad i frøplantasjer i takt med utbyggingen av
nye frøplantasjer. Gjennom etablering av nye plantasjer basert på avlsmateriale utvalgt på grunnlag
av kunnskap fra foredling og forskning, overføres foredlingsgevinsten til skogbruket.
Hovedmålsettingen for frøforsyningen er å levere foredlet frø til hele landet ut fra et forventet
framtidig plantebehov på 40-50 millioner planter. Dette krever etablering av flere frøplantasjer.
Arbeidet med etablering av nye frøplantasjer for både Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge er i full
gang, og vil om 10-20 år danne grunnlag for plantemateriale med høgere produksjon og CO2 binding,
bedre tømmerkvalitet og god tilpasning til klimaet på plantelokaliteten.
Kompetanse og rekruttering
Skogplanteforedlingen vil bli mer teknologiintensiv og bli mer attraktiv som karrierevei for ungdom.
Kompetansen innen tradisjonell foredling må opprettholdes parallelt med innfasing av ny teknologi.
Finansiering
Det er i dag gode forutsetninger til å drive foredlingen fremover gjennom et godt foredlingsprogram
og samarbeid med forskning nasjonalt og forskning og foredlingsmiljøer i Norden og internasjonalt. I
dag er det ikke langsiktig finansiering til å gjennomføre foredlings- og frøplantasjeprogrammet slik
det forventes i skogbruket. Det vil få konsekvenser på sikt ved at den realiserbare
foredlingsgevinsten ikke kan utnyttes fullt ut og at det ikke blir tilgangen på foredlet frø i hele landet
til enhver tid. Norges muligheter til å bruke skogen i næring og som klimaregulator blir dermed
dårligere.

3. Vi ønsker å fremheve at et robust foredlingsprogram for gran og en sikker nasjonal frøforsyning er
svært viktige deler i infrastrukturen for skogforyngelse dersom målene for skog og klimapolitikk
skal kunne nås på kort og lang sikt.
Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder
Det norske Skogfrøverk