SlideShare a Scribd company logo

Årsrapport 2014

•
•
A
Andreas Faye-Schj
1 of 27
Download to read offline
ÅF Advansia Årsrapport 2014
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Ledelse av komplekse landbaserte prosjekter ÅF internasjonalt ÅF Advansia har med flere av Norges største landbaserte prosjekter vist at vi klarer å leve opp til, og ofte overgå, våre kunders krav og målsettinger. Samtidig retter ÅF Advansia alltid oppmerksomheten mot bærekraft i prosjektene vi er involvert i. Slik skaper vi mer- verdier for våre kunder. ÅF Advansia er en del av det sven- ske konsernet ÅF AB. ÅF i Sverige er et ingeniør- og konsulentselskap med mange og store oppdrag innen energi, industri og infrastruktur. ÅF har siden starten som Ångpanne­ föreningen i 1895 utviklet seg fra ren inspeksjonsvirksomhet til å bli et stort selskap som har bidratt til utvikling og fremgang for en rekke kunder over hele verden. Ved å kombinere de ulike tek­niske områdene og den samlede kompe­ tansen skaper ÅF lønnsomme, innovative og bære­kraftige­løs- ninger. ÅF har base i Europa, men virk- somheten og kundene fordeler seg over hele verden. I 2014 hadde ÅF over 7000 medarbeidere i 20 land. ÅF ADVANSIA ÅF Nøkkelen til å lykkes i alle typer pro­ sjekter er å komme tidlig på banen med den rette kompetansen, og å ha den rette kompetansen til stede i prosjektets ulike faser. Helt siden utbyggingen av Gardermoen i 1994 har vi utviklet vårt metodeverk for å videreføre læring og erfaringer fra ulike prosjekter. Dette setter oss i stand til å skape verdier sammen med våre kunder, ved å gjøre de riktige valgene til rett tid. ÅF Advansias unike egenskaper er med­ arbeidernes samlede erfaring, system­ kompetanse og måten vi setter sammen prosjekt-team på. Vi er kjent for å kom­ ponere gode team bestående av de rette folkene fra kunden og de rette folkene fra vår egen organisasjon. ÅF Advansias arbeidsmetodikk er enestående i bran­ sjen, under konstant utvikling og noe vi er stolte av. Vårt slagord beskriver vår kunnskap og tenkemåte: Innovation by experience. Forsiden: Herreros Arquitectos illustrasjon av Lambda, det nye Munchmuseet i Bjørvika. Netto omsetning Netto omsetning Driftsresultat Driftsmargin Antall ansatte Historikk ÅF har vært med på fire store tekniske revolusjoner: Dampkraften, elektrisiteten, kjernekraften og digital- iseringen. Eiere av dampmaskineri grunnlegger Ångpanneföreningen for å forhindre ulykker gjennom inspeksjoner. Ny strategi og konsolidering av ÅF. Inspeksjonsvirksomheten blir nasjon- alisert. ÅF fortsetter med konsulent- tjenester. Ångpanneföreningen bytter navn til ÅF. ÅF børsnoteres i Stockholm. Inspeksjonsvirksomheten selges til DEKRA Industrial. ÅF kjøper opp Epsilon og Advansia, og vokser fra 5000 til 7000 medarbeidere i 20 land. 1895 2003 1976 2008 1986 2010 2012 (8337) MSEK (328) MNOK (45) MNOK (13,8) PROSENT (722) MSEK (8,7) PROSENT (7043) 8805 490 68 13,9 201 756 8,6 7117 Driftsresultat Driftsmargin Antall ansatte ÅF Advansia tilbyr prosjektledelse innen åtte markedsområder FLYPLASSER HELSEBYGG SAMFERDSEL KONTORBYGG KULTUR, UTDANNING OG IDRETT INDUSTRI OG KOMMUNAL­TEKNIKK KJØPESENTER ENERGI ÅF har kontor og prosjekter ÅF har gjennomført prosjekter De ti største kundene Andel medarbeidere per land AB Volvo EON Ericsson Försvarets Materielverk Helse Sør-Øst Avinor Scania Trafikverket Vattenfall Volvo Cars Andre Tsjekkia Sveits Finland Danmark Norge Sverige Sverige Norge Danmark Finland Sveits Tsjekkia Øvrige land 2 3
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 God drift ute i prosjektene, fokus på integrasjon og utvikling internt 2014 har vært et år med gode leveranser og høyt aktivitetsnivå i prosjektene. Vi har hatt høy kapasitetsutnyttelse gjennom året og ordrereserven er solid. Samtidig har det blitt lagt ned mye innsats i det interne arbeidet med videreutvikling av selskapet både som følge av integrasjonen av Kåre Hagen AS, og som ledd i arbeidet med å profesjonalisere og forberede selskapet for videre vekst. Gjennom 2014 har det vært mye fokus på integrasjon, både av Kåre Hagen AS og i ÅF-konsernet. Vi har startet jobben med å bygge en felles kultur i selskapet og satt i gang mye bra arbeid på den strukturelle siden. Ute i prosjektene har 2014 vært et spennende år med høy aktivitet. For å trekke fram noen eksempler så nådde OSL T2-prosjektet på Gardermoen 50% ferdigstillelse i 2014, Prosjekt Nytt Østfoldsykehus fulgte sin kritiske linje og ligger svært godt an i forhold til åpningen våren og høsten 2015. Nye Deichmanske hovedbibliotek har vært gjennom en utfordrende oppstartsfase med grunnarbeidene. Høyskolen i ­Bergen­og Majorstuen skole ble ferdig­ stilt, utvidelsen av Bekkelaget rense­ anlegg ble startet, Campus ÅS prosjektet med UR-bygningen i spissen kom godt i gang gjennom året og Fornebu S ble ferdig­stilt og vant prisen for beste Dette er ikke noe nytt for 2014, men en styrke vi skal holde fast ved og utvikler videre. Vi har høy kompetanse og kapa­ sitet innenfor alle prosjektfunksjoner på byggherresiden, og dette sammen med vårt metodeverk og erfaringer fra store prosjekter, er unikt i bransjen. Det er vi stolte av! Våre prosjektteam er effektive og kompetente og har også i 2014 ledet komplekse prosjekter slik få eller ingen andre kan. Vi bidrar til bærekraft ÅF Advansia har gjennom 2014 jobbet med å tydeliggjøre våre mål innenfor bærekraft, både for vår egen virksomhet, men viktigst i forhold til hvordan vi ak­ tivt skal bidra i og gjennom prosjektene vi er involvert i. 2014 har gitt flere gode eksempler på at vi bidrar til bærekraft i prosjektene. Snøkjølingsanlegget og gjenvinning av energi fra avløpsvann ved OSL T2-pro­ sjektet er to eksempler fra det tekniske området. I Bjørvikautbyggingen bidrar vi til bærekraftige bygg og infrastruktur med gjennomtenkte materialvalg og tekniske løsninger. Når det kommer til bærekraftige arbeids­forhold gjennom SHA og innsats mot arbeidsmarkedskriminalitet, er vi blant de ledende i bransjen. Ved OSL T2 har vi vært i front med pro­ aktiv håndtering av disse komplekse problem­stillingene, og også bidratt med erfarings­overføring til andre kunder og prosjekter. Å lede en stor kunnskapsbedrift Jeg er stolt over å jobbe i ÅF Advansia, og ser både med stor optimisme og respekt på det potensialet som ligger i vår samlede kompetanse og som del nybygg varehandel og publikumsprisen under BREEAM Awards. Utvikling i markedet for prosjekt­ ledelse Innenfor segmentet med mellomstore prosjekter har det vært god aktivitet og vi har gjennom 2014 både inngått avtaler og startet opp mange spennende prosjekter. Det har et vært begrenset med nye muligheter innenfor de aller største prosjektene i våre markeder dette året. Det ligger flere interessante prosjekter i tidlige prosjektfaser i «pipelinen», og vi forventer økt kapasitetsbehov i disse gjennom 2015 og 2016. ÅF Advansia - unike på prosjekt­ ledelse Våre prosjektteam går inn i prosjektene med en systematikk og arbeidsmetodikk som bidrar til merverdi for våre kunder. av ÅF-konsernet. Vi har et svært godt fundament å stå på, og gode ramme­ betingelser for videre utvikling. Som ny leder i et selskap i endring og vekst er jeg, i tillegg til å stake ut kursen og sørge for at vi jobber i samme retning, opptatt av å mobilisere større deler av kompe­ tansen, evnen og viljen i organisasjonen til å bidra i den videre forretnings­ utviklingen. Vi vil ha folk med – skape rom for bidrag, involvering og engasje­ ment! Vårt høyeste fokus skal også for framtiden ligge på å levere i tråd med, og helst over, forventingene til våre kunder og medarbeidere. Satsing i nye markeder Fremover vil vi øke fokuset mot samferdsels­sektoren, hvor investerings­ volumet kommer til å være høyt i årene fremover. Det samme gjelder kraft­ sektoren hvor det skal skje mye både på transmisjon- og produksjonssiden. Energi- og samferdselprosjektene vil i stille nye krav til selskapet både i form av kompetanse, økt mobilitet og større geografisk fokus. Dette er en spennende utfordring. Satsingen i privat sektor skal videreføres og vi har i 2014 kommet i gang med flere gode prosjekter. Målsettinger for 2015 Vi er allerede et stykke inn i 2015 og lig­ ger godt an i forhold til planene for året. Kapasiteten i selskapet er fullt utnyttet, ordrereserven opprettholdes gjennom nye oppdrag og vi legger ned en stor inn­ sats på rekruttering. Vi ser at vi er en at­ traktiv arbeidsgiver og lykkes godt med å tiltrekke oss svært gode kandidater. Innenfor salg og marked har vi styrket organisasjonen vår betydelig med et klart mål å om å øke både kapasitet og proaktivitet i markedet. Som nevnt over pågår det mye bra arbeid for å bygge en sterkere felles kultur i sel­skapet, for å øke samholdet og lagfølelsen, og for å beholde evnen til å levere høy kvalitet til våre kunder parallelt med at vi skal vok­ se videre. Dette arbeidet vil stå sentralt også i 2015. Lysaker, mai 2015 Rune Hardersen, Administrerende direktør ADM.DIR. HAR ORDET 4 5 ADM.DIR HAR ORDET Fornebu S ble ferdigstilt i 2014 og vant prisen for beste nybygg varehandel og publikumsprisen under BREEAM Awards. Foto: KLP Eiendom.
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Der bedrifter, forskning, elever og pasienter møtes Tjenestemodell PROGRAMFASE PROSJEKTUTVIKLING INNKJØPSLEDELSE PROSJEKTERINGSLEDELSE BYGGELEDELSE LEDELSE IDRIFTSETTELSE LEDELSE PRØVEDRIFT OG REKLAMASJON PROSJEKTLEDELSE IKT PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTSTYRING, BÆREKRAFT OG KVALITETSSIKRING BYGGEFASE PRØVEDRIFTSKISSE OG FOR- PROSJEKTFASE DETALJPROSJEKT, KONTRAHERING TEST OG IDRIFTSETTELSE Prosjektledelse ÅF Advansia har prosjektledelse og byggeledelse ved Oslo Cancer ­Cluster­Innovasjonspark (OCCI), et unikt prosjekt i norsk sammenheng. Her skal kreftforskning, sykehus, bedrifter og en av de store Osloskolene, Ullern videregående, samles under ett tak. Målet er gode synergieffekter i det som skal bli Europas mest attraktive forskningsbaserte nærings­ klynge innenfor innovativ, biomedisinsk kreftdiagnostikk og behandling. VÅRE TJENESTER VÅRE PROSJEKTER: OSLO CANCER CLUSTER INNOVASJONSPARK ÅF Advansia er Norges ledende aktør innen prosjektledelse. Vi kaller det prosjektledelse fra konseptfase til driftsfase, siden vi, med vår lange erfaring og over 200 av bransjens dyktigste medarbeidere, kan ta det totale ansvar for gjennomføring av komplekse prosjekter. Våre prosjektledere leder og koordinerer alle prosjektfasene, fra prosjekt­utvikling til byggeledelse og idriftsettelse. I Fra april 2013 til åpning 1. juli 2015 har det vært hektisk aktivitet på den gamle tomten til Ullern videregående skole. ÅF Advansias Arnulv Eskeland, pro­ sjektleder ved OCCI, forteller mer om det unike prosjektet: OCCI er et privat pro­sjekt som eies av eiendomsselskapet Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS, som leier ut til skole og kreft­ forskning. Så skal det komme positive synergi­effekter av at de to funksjonene er i samme bygg. Felles inngang, felles kantine og så videre. Skolen i bygget skal ha mange forskjellige linjer som samarbeider med innovasjonsparken, adferdstilpasset under­visning, medier og kommunikasjon og vanlig allmenn­ faglig linje med rundt 900 elever. Oslo Universitetssykehus skal ha laboratorier for kreftforskning og diagnose. Det skal inn et sykehusapotek som produserer kreftmedisin fortløpende til pasienter hver dag, kreftregisteret skal flytte sin virksomhet hit, og det skal leies ut areal­ er til en klynge av små kreftforsknings­ bedrifter. De små kreftforsknings­ bedriftene får tilgang til laboratorier allerede fra oppstartsfasen. Blir prosjektledelsen mer kompleks når mange forskjellige brukergrupper skal inn i bygget? Ja, det gjør den. Og i vår prosjektledelse gjør vi mange oppgaver for eiendoms­ selskapet, så vi er med på brukermøter og får ta del i hele brukerprosessen. Spesielt tilpasning av laboratorier er komplekst. Hvilke metoder bruker du for å holde oversikt og løse oppgavene? OCCI-prosjektet har valgt totalentreprise med Skanska, som står for mye av styrin­ gen av løsningene her. For meg er det viktig mindre prosjekter påtar prosjektleder seg også rollen som prosjektutvikler, prosjekteringsleder og så videre. I andre prosjekter leder vi team bestående av kunde, egne ressurser og av og til andre ressurser knyttet til prosjektenes enkelte faser. Vår prosjektledelse leveres som en total­ pakke, der vi tilbyr ressurser til å lede alle, eller utvalgte prosesser i et prosjekt; prosjektutvikling, prosjekterings­ledelse, innkjøpsledelse, byggeledelse, ledelse idriftsettelse og ledelse prøvedrift. For å tilby høyest mulig kval­ itet gjennom prosjektene tilbyr vi spesial­kompetanse innen prosjekt­ styring,­bærekraft og kvalitetssikring: Risikostyring, framdriftsplanlegging, kostnadsstyring, kvalitetsledelse, miljøledelse, SHA-ledelse, BREEAM-­ sertifisering og dokumenthåndtering. Vår prosjektledelse baserer seg på PMIs ni lederprinsipper: Strategiledelse, omfangsledelse, tidsledelse, kostnads­ ledelse, kvalitetsledelse, personalledelse, kommunikasjonsledelse, usikkerhets­ ledelse og innkjøpsledelse. Vår tjenestemodell forteller hvordan vi driver prosjektledelse fra konseptfase til drift. å finne gode løsninger basert på sam­arbeid, i det felles løsningsrommet vi ser at vi har. Jeg har også med meg dyktige kolleger som kan dykke ned i detaljene. Hva er nøkkelen til god prosjekt­ ledelse? Jeg tror det er å se langt fram. Å kunne noen detaljer godt nok til at du forstår kompleksiteten, men ikke kunne absolutt alle detaljer. Det er viktig å bygge et lag med dem du har med deg, ikke bare fra eget firma, men alle du jobber med, fra entreprenørene og de andre rådgiverne, slik at man blir ett lag, ikke mange lag som jobber hver for seg. Har det skjedd noe uventet under­veis i byggeprosessen? Ingen store ting, men vi har fått et par komplekse endringer i leietakerarealer, som har betydd at vi har måttet prosjek­ tere om og delvis bygge om. Det skulle vi gjerne unngått, for etter læreboka skal man planlegge først og bygge etterpå. Men vi skal også ha lokaler som leietak­ erne kan bruke, så det blir feil å bygge feil bare fordi kontrakten sier det er riktig. OCCI har god statistikk med hensyn til ulykker og fravær. Hvordan arbei­ der dere for lav H-verdi? Det er et resultat av et godt samar­ beid, med fokus både fra byggherre og entreprenør på at SHA er viktig. En morsom kuriositet er at vi premierer alle innsendte rapporter om uønsket hendelse (RUH) ved at både byggherre og entreprenør gir 5 kroner til innkjøp av gaver til barn som ligger på Riks­ hospitalet. Når vi avslutter prosjektet regner vi med å kunne kjøpe inn leker og utstyr til barna for 20.000 – 30.000 kroner. Vi tror dette er med å motivere dem som jobber her til å bruke de to minuttene det tar å rapportere en mulig uønsket hendelse. Oppleves det ekstra meningsfullt å bidra til et bygg der kreftgåten kan bli løst? Ja. Dette er et samfunnsnyttig bygg, og jeg synes både undervisningen og forsk­ ningen er meningsfull. Hvis dette bygget kan være med på å løse kreftgåten, er det bare bra. Espen S. Frederiksen Kontaktperson salg privat sektor Tlf: 958 94 157 espen.s.frederiksen@afconsult.com Per Bjørnar Børresen Faggruppeleder prosjektledelse Tlf: 915 11 251 per.bjornar.borresen@afconsult.com Hans Hagby Kontaktperson salg offentlig sektor Tlf: 907 56 135 hans.hagby@afconsult.com Illustrasjon: DARK Arkitekter 6 7 De tre største prosjektene i 2014 KULTURBYGGENE I BJØRVIKA OSL T2 PROSJEKT NYTT ØSTFOLDSYKEHUS
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Storstilt utbygging i Bjørvika Prosjektutvikling Utbyggingen i Bjørvika i Oslo er det mest komplekse bygg- og anleggs­ prosjektet noensinne på fastlandet i Norge. Bjørvika dekker et areal på 650 mål, som vil bestå av boliger, kontorer, butikker, serveringssteder, parker, svømmehaller, 3 km havnepromenade og 4 km vei. Allmenningene, strandpromenaden og de urbane rommene åpner opp Oslo mot fjorden. VÅRE TJENESTER VÅRE PROSJEKTER: BJØRVIKA INFRASTRUKTUR Vi tilbyr strategisk rådgiving i tidlig­faser i prosjekter. I mange sammenhenger er det et gap mellom en konseptuell ide og et realiser­ bart prosjekt innenfor de tids -og kostnadsrammer prosjektet tåler. Andre prosjekter krever driftsmes­ sige effekter som lave energimål og teknisk fleksibilitet. Ved å planlegge gjennomføringsfasen tidlig i prosjektet vil man i mange sammenhenger oppnå meget solide og bærekraftige prosjekter som er rime­ ligere å gjennomføre og ikke minst rimeligere å drifte. Vår livsløpstanke­ gang når vi forbedrer prosjekter hjelp­ er våre kunder til å prioritere tiltak som sikrer prosjektets verdi gjennom dets levetid. Bjørvikaprosjektet startet i 2003 og beregnes å vare helt til 2035. I 2025 vil imidlertid det aller meste i sentrale Bjørvika stå ferdig, og Oslo har fått et nytt ansikt mot sjøen, bestående av flere flotte signalbygg i tillegg til kontorbygg og boliger. Det bor allerede mellom 1400 og 1500 mennesker i Bjørvika, og fler enn 10.000 jobber her. ÅF Advan­ sias Geir Lynnebakken er innleid daglig leder i Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS, som har ansvaret for ÅF Advansia er dialog med et stort antall nærings - og industribedrifter, eiendoms­besittere og transaksjons­ rådgivere. Gjennom dette nettverket kan vi ofte tilby løsninger som sikrer gode leietakere, medinvestorer eller andre finansieringsløsninger tilpasset pro­ sjektenes kompleksitet. Der det er behov for det, fasiliterer vi gjerne politiske prosesser eller dialog med andre nøkkelinteressenter. Vi opplever at vi ofte kan bidra til å gode vinn-vinn løsninger som kommer flere parter til gode. byggingen av alle de offentlige rommene i Bjørvika. Dette inkluderer syv all­ menninger, havnepromenaden, sjøbad og strand, veier utenom riksveinettet, broer, gangveier, sykkelveier, høyspent­ anlegg, fjernvarme, vann og avløp, og IKT. Med dette følger et stort ansvar for koordinering og informasjon til offent­ ligheten. Hva er forskjellene på å lede et bygge­prosjekt med infrastruktur i en hel bydel, sammenlignet med et enkeltstående bygg? Størrelsen og helheten er annerledes. Vi leder lange prosesser og må tenke langsiktig. Vi må passe på at alt blir gjort til rett tid, og ha et blikk for helhet som er litt annerledes enn i andre prosjekter. Det blir stadig flere brukere av området etter hvert som boliger og næringsare­ aler ferdigstilles. Vi har, sammen med Statens Vegvesen, ansvaret for at folk kommer seg dit de skal. Dette gjelder for Bjørvika Infrastruktur, som har den operative oppgaven. Alt det som heter infrastruktur B i reguleringsplanen, skal Bjørvika Infrastruktur designe, regulere, rammesøke, kontrahere, bygge og drifte frem til vi gir det vederlagsfritt til Oslo Kommune. Dette byggeriet er kostnads­ beregnet totalt sett til 2 milliarder kroner i 2003-verdi. Bjørvika Utvikling på sin side har ansvar for å koordinere utbyggingen, og informere. Informa­ sjonen går til publikum, og vi avhold­ er åpne publikumsmøter. På møtet i mars kom det over 200 personer. Vi lager informasjons­materiell og driver nettsiden bjorvikautvikling.no. Vi har en Bjørvika­konferanse hver høst og arrang­ erer åpne dager, forskjellige happenings og seremonier. Legges det andre metoder og prosjekt­lederverktøy til grunn her? Vi skal sørge for at Bjørvika fungerer. Det er en enorm trafikk her, med biler, sykler, busser, tog og fotgjengere om hverandre. Operaen har et par millioner turister innom hvert år. Vi må tenke annerledes enn bare på en byggesak, vi må tenke helhet, vi må tenke langt fram og vi må være tro mot de planene vi har lagt, for de berører så mange men­ne­ sker. Vi koordinerer inn og gjennomfører tekniske anlegg i bakken, på vegne av Oslo kommune. Vann, avløp, høyspent og fjernvarme for Hafslund, og IKT for Bjørvika IKT. Det krever at vi tenker vidt, og tenker konsekvens og løsning i et annet perspektiv enn om det gjaldt en enkelt byggesak. Vi ivaretar helheten. Vi må også ha en fast hånd. I disse lange prosessene er det ikke overraskende at noen lar seg friste til å tenke nytt, og ombestemme seg. Tre år er lenge, men byggene som skal stå ferdige om tre år har vi allerede planlagt og søkt ramme­ tillatelser for. Det nytter ikke å tenke alt for mye nytt i det som er fastlagt, og det blir i blant vår jobb å si fra om det. Hvilke egenskaper er viktige for en prosjektleder? For vår del er det viktig å være hundre prosent troverdige, for det er fellesskapets midler vi forvalter. Vi har kontakt med mange mennesker, og vi må være etter­ rettelige og skikkelige i alt vi gjør. Som langsiktig prosjektledere er vi avhengig av tillit i alle ledd. Åpenhet, korrekt frem­ treden og evne til å sette seg over sær­ interesser og betrakte det totale bildet. Vi må kunne ta avgjørelser som kan være tunge å svelge for en enkelt utbygger, for å ivareta samfunnets felles behov. Martin Vedeler Kontaktperson IKT-strategi Tlf: 982 15 214 martin.vedeler@afconsult.com Espen S. Frederiksen Direktør strategi og forretningsutvikling Tlf: 958 94 157 espen.s.frederiksen@afconsult.com Illustrasjon: Herreros Arquitectos 8 9
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 VÅRE TJENESTER Innkjøpsledelse Som alt annet kvalitetsarbeid starter Innkjøpsledelse med struk­ turering og planlegging av alle prosjektets innkjøp og anskaf­ felser tilpasset dets ulike faser og kompleksitet. Basert på prosjektets gjennomførings- og entreprisestrategi utarbeides et planverk som sikrer at kontrakts­ dokumenter, spesifikasjoner og konkurransegrunnlag utarbeides til rett tid og med høy kvalitet. I våre prosjekter gjennomfører vi så vel tradisjonelle anbudskonkurranser som både offentlige og private anskaf­ felser med forhandling. ÅF Advansia setter høye krav til alle i innkjøpsprosessen, da kvalitet, etikk og kontraktuell trygghet i innkjøp og anskaffelser bidrar sterkt til verdi­ skapningen i våre kunders prosjekter. For utvalgte leverandører skal anskaffelses- og kontraktsregimet oppleves som saklig og forutsigbart. Gjennom dette skapes gode rammer for gjennomføring og bidrag til å heve standarden i bransjen. ÅF Advansia forestår innkjøp av så vel rådgiverkontrakter, entreprisekon­ trakter, som utstyr, på vegne av våre kunder. God innkjøpsledelse sikrer prosjekter med fleksible funksjoner, lang levetid, riktig kostnadsnivå for kunden, samt bærekraftig utvikling av bransjen. Christopher Klepsland Prosjektdirektør Tlf: 468 57 730 christopher.klepsland@afconsult.com Alexander Rutle Prosjektdirektør Tlf: 414 42 810 alexander.rutle@afconsult.com Jon Hølland Kontaktperson IKT Tlf: 970 57 841 jon.holland@afconsult.com Grunnlaget legges tidlig ÅF Advansia bidrar med ressurser innen prosjektstøtte ved utbyggingen av nytt sykehus i Østfold. En viktig rolle, som angår absolutt alle involverte i prosjektet, er ansvaret for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Når prosjektet har pågått i over fire år, og rundt 3600 arbeidere fra en rekke forskjellige firmaer har vært involvert i forskjellige faser av prosjektet, er antall skader med fravær begrenset til fire. Det gir en H-verdi på 1,81 i skrivende stund. Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ) satt tidlig fokus på SHA og definerte ambi­ siøse mål, som er godt forankret i hele prosjektorganisasjonen. I PNØ er SHA et linjeansvar. Terje Hannisdahl og Peter Mendis fra ÅF Advansia har innehatt funksjonen som SHA-koordinatorer ved Prosjekt Nytt Østfoldsykehus, og sistnevnte forteller gjerne om metodik­ ken bak suksessen. Arbeidet med SHA bør starte så tidlig som mulig, aller helst før første spadetak. Det gjorde vi i dette prosjektet og det har lagt grunnlaget for en solid jobb, sier Mendis. Hvordan får man SHA-budskapet ut til alle de hundrevis av mennesker som jobber og har jobbet ved PNØ? Det er aldri så enkelt som at man lager en SHA-plan basert på byggherreforskriften og sier «her er SHA-planen vår». Den biten er grei, det er et minimumskrav. Vi spurte oss i tillegg: Hva er intensjonen med byggherreforskriften? Vår defini­ sjon ble at alle som jobber her skal reise hjem hele og friske, hver dag. Dessuten er Prosjekt Nytt Østfoldsykehus opptatt av at prosjektet er èn arbeidsplass, og alle som jobber her ett team. Det spiller ikke noen rolle om man kommer fra ÅF, NCC eller en underleverandør, alle er ett team. Det var litt murring i starten, da alle entreprenørene ble kalt inn til SHA-møte og fikk beskjed om å bruke ZIM, vårt elektroniske SHA-verktøy, og beskjed om å registrere hvert minste avvik. Alle leverandører fikk sin egen side for regi­ strering. Bare SHA-ansvarlig kunne se på alles sider, de forskjellige firmaene kunne ikke se hverandres registreringer. Dette budskapet gikk hjem, vi viste tidlig at vi tok SHA på største alvor og vi fikk banket det inn hos alle involverte. Vi ville ha alle avvik opp i dagen. I dag har vi registrert rundt 3500 avvik. Registrert, fulgt opp og lukket, alle sammen. Det andre vi gjorde var å avholde møter før hver vernerunde, hver onsdag. En time tok møtene. Her tok vi opp og gikk gjennom samtlige avvik fra uken før. Alle firmaer på byggeplassen var pliktige i å sende en representant, det ga vi påbud om. Og de kom. Så gikk vi gjennom ett og ett avvik, i plenum. Da begynte enkelte å skjemmes litt, og så gikk de tilbake og gjorde nødvendige justeringer. Men det var ikke det som var hovedpoenget, det var at her fikk vi læring: Alle som så et avvik hos en annen, tenkte jo etter om dette også var noe de måtte sjekke opp for egen del. Det ble erfaringsutveksling. Samtidig viste vi at vi ikke godtok en eneste form for avvik. Til slutt var SHA veldig godt mottatt, etter at vi la stort press i begynnelsen. En SHA-plan, og byggherreforskriften, kan ofte oppfattes som noe som svever litt over hodene på vanlige arbeidere. Man må klare å koble forskriftene til produksjonen, ned i hverdagen til hver enkelt arbeider. En polsk arbeider uten norskkunnskaper må også forstå SHA-planen. Derfor holdt vi to kurs i uken. Mandager var det kurs på norsk, og torsdager på engelsk. Nå har vi kjørt rundt 290 kurs for rundt 3600 deltakere alt i alt. Kursene var sterkt relatert til vår byggeplass, ikke til noe overordnet og teoretisk SHA. Vi viste bilder fra vår hverdag, av ting som var gjort feil, og sa «se her, dette bildet er tatt rett her borte i forrige uke. Sånn skal det ikke være». Vi har dessuten hatt kjempestøtte fra Prosjektdirektøren, vi har hele tiden følt at vi har en del tyngde i ryggen. Hemmeligheten er å forvandle alle ordene som er skrevet om SHA til praktiske løs­ ninger og et trøkk som arbeiderne merker i sin hverdag. Og å være tidlig på plass. Peter Mendis, SHA-koordinator 10 11 Nye Deichmanske hovedbibliotek og Operaallmenningen. Illustrasjon: Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Stor byggeaktivitet ved Oslo Lufthavn Gardermoen Norges største flyplass skal bli enda større. ÅF Advansia har prosjekt­ ledelse og byggeledelse på det enorme T2-prosjektet, som i tillegg til ny terminal med nytt sentralbygg vest og den nye pir nord med 11 gates, også inkluderer nye taksebaner og oppstillingsplasser for fly, forlengelse av eksisterende bilveier, ny togstasjon og en rekke nye tekniske og miljøvennlige løsninger. VÅRE PROSJEKTER: OSL T2 Utbyggingen foregår i to trinn, vi er inne i trinn 1 nå. Flyplassens kapasitet økes fra rundt 23 millioner passasjerer i året til 28 millioner, og til å kunne håndtere opptil 85 flybevegelser i timen. I et frem­ tidig byggetrinn 2 skal flyplassen kunne håndtere 35 millioner reisende i året og 95 flybevegelser i travel time. Dagens ut­ videlse berører 141.000 kvadratmeter i alt, der 116.000 kvadratmeter er nybygg og 25.000 kvadratmeter er ombygging. Den totale kostnadsrammen er rundt 14 milliarder kroner og offisiell åpning av prosjektet er 27. april 2017. Stor kompleksitet ÅF Advansias Knut Erik Nordby er pro­ sjektdirektør for T2 og leder et team på rundt 130 personer innen prosjekt- og byggeledelse. Nordby forteller om kom­ pleksiteten i prosjektet: For det første er T2 et veldig stort prosjekt. For det andre har vi en flyplass i full drift mens vi byg­ ger, med en trafikk som har vokst kraftig under byggeperioden og som fortsatt vokser. På en normal dag skal 65.000 passasjerer gjennom terminalen. Det byr på utfordringer og det kreves mye plan­ legging og koordineringsarbeid i forhold til regulær drift ved OSL. Vi bygger ikke bare 116.000 kvadratmeter nye arealer, vi bygger også om 25.000 kvadratmeter i eksisterende terminal. Vi er inne på alle de gamle tekniske anleggene, de skal utvides og skjøtes sammen med de nye anleggene. Det må gjøres mye kartlegging på forhånd, og noen ganger må eldre, tekniske anlegg oppgraderes før det kan skjøtes sammen med det nye og fungere som ett komplett system. Det å være forutsigbar, og gjøre det man har sagt, ikke starte for tidlig og ikke for sent, og bli ferdige når vi har lovet at vi skal være ferdige, er veldig viktig. Flyplassens kapasitet må opprettholdes. Når vi går inn i et område for å bygge nytt og gammelt sammen, vil det bli noe redusert kapasitet i det området, i den perioden vi er der og bygger. Derfor må vi ofte skaffe ny kapasitet et annet sted, det er mye provisorier og rokader for å klare å opprettholde full kapasitet ved flyplassen. Dessuten er det en utford­ rende geometri på prosjektet. Arkitek­ turen er spennende, men krevende, se bare på takkonstruksjonene i den nye innsjekkingshallen. Store elementer skal løftes på plass i en trang byggegrop med trafikk på alle kanter. I den nye piren, spesielt i pir-roten, er det store spenn og alt skal bygges sammen med en stor frontfasade på eksisterende terminal­ bygg. Hvordan holder du oversikten? Jeg har et stort team. Vi er for tiden 130 personer som driver med prosjekt- og byggeledelse. Det viktige for meg er å få denne organisasjonen til å fungere godt. Vi må ha tydelige ansvarsområder, vi må gi tydelige styringssignaler til alle som jobber her, slik at alle vet hva de skal gjøre. Dessuten må arbeidet i leder­ gruppen min fungere godt. Derfor har vi ledermøter hver mandag, vi starter uken sammen, og så går mine ledere videre til sine områder og avholder områdemøter. Der implementeres alle styringssignaler ut i prosjektets forskjellige deler. Så har jeg et prosjektstyre, som jeg rapporterer til. Her er det også viktig med ryddige og rene rapporteringslinjer. Hvordan skiller T2 seg fra andre prosjekter du har vært med på? Først og fremst ved at det er stor drift i byggeområdet, og at det skal opprett­ holdes full regulær drift ved flyplassen i hele byggeperioden. Jeg har vært med på like store byggeprosjekter før, og prosjekter med like stor kompleksitet rent teknisk, men den tredje dimensjo­ nen med stor drift oppi byggeprosjektet, gjør T2 spesielt og ekstra krevende i forhold til planlegging og koordinering. Har det dukket opp uforutsette utfordringer underveis? Det dukker alltid opp noe du ikke har sett for deg på forhånd. Større og min­ dre ting, det gjør det i alle prosjekter, så det er for så vidt normalt. Det har vært et par ting her også. Det ene var at grunnvannsspeilet i området for sentral­ bygg vest lå høyere enn det vi hadde informasjon om på forhånd. Det ble en stor jobb å få kontroll på byggegropen, vi måtte etablere brønner, spuntgrop­ er og store pumpe- og vannhåndter­ ingssystemer. Det gjorde at vi måtte legge om en del av produksjonen og ta ting i en annen rekkefølge. I den nordre delen av området, der vi har bygget nye takse­baner, støtte vi på mye for­ urensing i grunnen. Rapportene vi hadde på forhånd viste at området skulle være rent, men vi påtraff store forurensinger. Forurenset grunn må håndteres på en annen og mer tidkrevende måte, så her måtte vi gjøre alt vi kunne for å begrense ekstra bruk av tid og ressurser. For­ urensingen var tidligere tiders synder, fra flyplassdrift og militær virksomhet helt til­ bake til krigens dager. Ellers har trafikken ved flyplassen vokst betydelig mer enn det som lå inne i prognosene, og tiltakene vi har iverksatt i denne forbindelsen har blitt større og mer omfattende enn vi trodde da vi startet opp prosjektet. Prosjekteringsledelse VÅRE TJENESTER Christopher Bull Faggruppeleder prosjektering Tlf: 970 84 020 christopher.bull@afconsult.com Nina Dillingøen Prosjektleder Tlf: 474 54 398 nina.dillingoen@afconsult.com Pir nord under oppføring, april 2015, OSL T2-prosjektet 12 13 Tradisjonelt har fagdisiplinene hatt definerte ansvarsområder og utar­ beidet arbeidsgrunnlag med liten samordning med andre fag. Nå som den teknologiske utviklingen har gjort sitt inntog i byggenæringen øker omfang av tekniske instal­ lasjoner samt strengere miljø- og sikkerhetskrav. Dette stiller krav til samspill mellom de ulike fagene, systemer og løsninger, som ikke kan løses av et enkelt fag. Helhets­ forståelse og tverrfaglig kompetanse er en forutsetning for å ivareta dette på en god måte. Ved å etablere en åpen og sterk dialog med oppdragsgiver, arkitekt og planleg­ gere, brukere og driftere finner vi frem til de beste og mest funksjonelle løsningene. For å implementere gode integrerte, tverrfaglige og bærekraftige løsninger må prinsippene for blant annet teknisk infrastruktur, materialvalg, universell utforming, energiløsninger mm. avklares tidlig. Tidlig avklaring av byggbare løsninger og teknisk infrastruktur gir ofte gevinster i sluttfasen hva angår idriftsettelse og lavere driftskostnader. ÅF Advansia har lang erfaring med denne type tverrfaglige prosesser og ser store fordeler ved å komme tidlig inn i prosjekteringsproses­ sen. Med utgangspunktet i at ÅF Advan­ sia har lang erfaring med gjennomføring av store kompliserte prosjekter har vi, i større grad enn andre, fått anledning til å sanke erfaring. Her har ÅF Advansia helt klart en sterk rolle i å sikre at grensesnitt blir koordinert og at prosjektene ivaretar helhetlige, tverrfaglige løsninger. 3D-modellering i BIM er etablert som et standard prosjekteringsverktøy for alle fag, men er fortsatt noe umodent i bransjen. ÅF Advansia har inngående kjennskap til BIM og anbefaler, der det er mulig, implementering av BIM i alle faser av byggeprosessen. Bruk av BIM øker graden av samordning og koordinering mellom fagene. Mulighetene innen BIM blir ofte ikke utnyttet fullt ut og det ligger et potensiale i bruk av modellen som underlag for bygging og oppfølging. Vår ekspertkompetanse muliggjør effektiv anvendelse av BIM fra planlegging til visualisering av igangkjøring og idriftset­ telsesfasen. I rollen som prosjektleder prosjektering stiller ÅF Advansia krav til kvalitet, de­ taljering og koordinering av anbudsteg­ ninger og beskrivelser. Vi går inn og gjør selvstendig kvalitetssikring av anbuds­ underlag før disse sendes ut i markedet. På denne måten sikrer vi på best mulig måte at kvalitet og budsjetter over­holdes. Før oppstart entrepriser utarbeides det planer for utsendelse av arbeids­ tegninger. Ved planlegging av utsendelse av tegningspakker og gjennomgang av arbeidstegninger med entreprenør og konsulenter før bygging starter, sikres en felles forståelse av det som skal bygges, og at tid, kost og kvalitet ivaretas.
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Byggeledelse VÅRE TJENESTER Alexander Rutle Prosjektdirektør Tlf: 414 42 810 alexander.rutle@afconsult.com Morten B. Lippart Faggruppeleder byggeledelse Tlf: 976 99 107 morten.lippart@afconsult.com Hans Hagby Direktør salg og marked, offentlig sektor Tlf: 907 56 135 hans.hagby@afconsult.com Byggeledelse er et eget fagfelt som ÅF Advansia tilbyr både som en selvstendig tjeneste og som en integrert del av prosjektledelsen. Mens prosjektlederen har det to­ tale ansvaret fra A til Å, har våre byggeledere spesialistkunnskaper på å lede byggeprosessen. Ryddig og systematisk oppfølging, med tung fagspesifikk kompetanse, sikrer høy kvalitet. Vi mener gode samarbeidsegenskaper hos byggeleder gir produktive byggeprosesser, som igjen skaper merverdi for kunden. Vår interne byggelederskole sørger for at alle våre byggeledere har god kunnskap om å ivareta SHA og miljø i prosjektene. I tillegg har vi spesialist­ ressurser innen SHA, miljøoppfølging og BREEAM, som samlet sikrer lave H-verdier og miljøvennlige bygge­ prosesser. Vi ivaretar byggherrens forpliktelser på byggeplass; kvalitets­ sikrer, fører kontroll og tilsyn med arbeider, kontrakter og administrerer byggearbeidenes gjennomføring frem til ferdigstillelse og overlevering. Våre ytelser er tilpasset alle entre­ prisemodeller med styring, kontroll og kontraktsadministrasjon. Vi har velprøvde systemer for kontrakts­ administrasjon og økonomi-og fremdriftsstyring. I utøvelsen av bygge­ledelse ivaretar vi alle fag­ områder (bygg, VVS, IKT og elektro), som utføres i henhold til system­ atiserte (fag- og entreprisedelte) kvalitetssikrings­rutiner. Vi har svært gode erfaringer med å jobbe i team, fortrinnsvis sammen­satt team av egne medarbeidere, men også integrert i team sammen­satt fra kunde og andre fagmiljøer. Byggeledere ivaretar den daglige oppfølgingen av byggeoppgavene/ entreprisene i form av: Økonomi­ styring basert på prosjektnedbrytning (PNS), etablering av beskrevne og kvantifiserte budsjettposter, kvalifisert kalkulasjon og usikkerhetsvurdering, endringshåndtering, prosjektregnskap og rapportering, fakturabehandling, prosjektadministrative rutiner (sam­ arbeid/kommunikasjon), møtestruk­ tur, referater og rapportering, ut­ førelseskontroll, kvalitetssikring, fremdrift, endring, varsel og krav, SHA/ytre miljø, teknisk byggeledelse (tverrfaglig, bygg, IKT, VVS, elek­ tro), ferdigstillelse, prøvedrift og overtagelse. For reklamasjonsfasen kan vi org­ an­isere et system for behandling av reklamasjoner for brukere, og opp­ følging av byggherres rettigheter til utbedring fra entreprenørene. Vi innhenter og gjennomgår FDV-doku­ mentasjon gjennom hele entrepris­ ens forløp og fremlegger et så ferdig grunn­lag som mulig og på foreskrevet måte i god tid før overtakelse. Vi besit­ ter gode systemer og verktøy for dette arbeidet. Sannsynligvis verdens mest moderne gjenbruksstasjon Endelig skal Oslo vest få sin egen gjenbruksstasjon. På Smestad har ÅF Advansia prosjektledelse og byggeledelse på det som ligger an til å bli Norges, og trolig også verdens, flotteste og mest moderne gjenbruksstasjon. VÅRE PROSJEKTER: SMESTAD GJENBRUKSSTASJON Når vi besøker prosjektleder Frode Steinsvik på Smestad er ferdigstillelse av bygget et halvt år unna, nærmere bestemt 8. september 2015. Offisiell åpning antas å bli i løpet av oktober. Smestad gjenbruksstasjon er på de fleste måter en tradisjonell gjenbruksstasjon, med samme funksjoner som man finner for eksempel på Grønmo og Haraldrud, men i og med at den ligger mer urbant til, stilles det litt andre krav til utformin­ gen. Smestad gjenbruksstasjon bygges med tak og vegger, siden den ligger tett på villabebyggelsen i området og det stilles strenge krav til støyskjerming, forteller Steinsvik. Det er også stilt strenge arkitektoni­ ske krav til bygget, som ligger tett på Ring 3 og er synlig for mange. Derfor blir Smestad gjenbruksstasjon et stilig bygg, den flotteste gjenbruksstasjonen i Norge helt klart, kanskje i Europa og verden for øvrig også. Det er gjennom­ gående høy kvalitet på alt av materialer. Gjenbruksstasjonen får en kapasitet på rundt 150.000 besøkende i året, og skal betjene privathusholdninger, først og fremst fra Oslo vest. Det blir ikke kapasitet til å ta imot avfall fra næringsdrivende. Tomten vi bygger på er relativt liten, 12,5 mål, og det er bare 35 kvadratmeter som vil stå ubebygget når prosjektet er ferdig. Gjenbruk blir en opplevelse Bygget er spesielt, i forhold til den funksjonen det skal ha. Som oftest er en gjenbruksstasjon bare en åpen plass med containere du kaster ting i, mens her får vi et flott bygg som vil gi brukerne en helt annen opplevelse. Det er gøy å være med på et slikt prosjekt, sier Steinsvik. Ellers er fremdriften på bygget veldig bra. Vi hadde forsinkelser innledningsvis, med porøst fjell som måtte sikres, i fjellveggen langs baksiden av gjenbruksstasjonen, men etter at vi kom i gang med byggingen har ting gått veldig greit og vi er helt på skjema. Hageavfall komprimeres Smestad gjenbruksstasjon er et tradi­ sjonelt anlegg, forteller Steinsvik, vi har ivaretatt de miljøkravene som gjelder. Men mottaket for hageavfall vil nok se litt annerledes ut enn det folk er vant til. Det er ikke plass til store hauger med hageavfall her, så vi installerer to kom­ primatorer som skal ta unna hageavfall. Folk plasserer hageavfallet sitt i en sjakt, der blir det skjøvet unna og komprimert. Oppleves det spesielt meningsfullt å bygge en gjenbruksstasjon? Ja, jeg synes det er ekstra hyggelig å job­ be med denne typen prosjekter. Her har vi et bygg som blir miljøvennlig, utrolig fint og veldig synlig i tillegg. Det er gøy å være med på, avslutter Steinsvik. Siden gjenbruksstasjonen har tak og vegger, er det installert store luftesjakter med støydemping for å ta unna eksos. 14 15
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Ledelse idriftsettelse VÅRE TJENESTER Tor I. Hoel Faggruppeleder idriftsettelse Tlf: 924 67 600 tor.hoel@afconsult.com Jon Hølland Kontaktperson IKT Tlf: 970 57 841 jon.holland@afconsult.com Et sykehus for Østfold og for fremtiden Helse Sør-Øst RHF har etablert en egen prosjektorganisasjon, Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ) med ansvar for å planlegge, prosjektere og gjennomføre utbyggingen av et nytt sykehus for 300.000 østfoldinger. ÅF Advansia bidrar med ressurser innen prosjektstøtte og IKT i prosjektet. VÅRE PROSJEKTER: PROSJEKT NYTT ØSTFOLDSYKEHUS Snart står 85.500 topp moderne kvadratmeter sykehus klare til bruk. Det nye sykehuset på Kalnes vil gi hele fylket komplette helse­tjenester, med diagnostikk, behandling og rehabilitering under ett tak. Prosjektet er inne i avsluttende fase, med testing, idriftsetting og opplæring i teknisk utstyr. De første brukerne flytter inn i mai 2015, før sykehuset er i full drift i november 2016. Prosjektet har strukket seg over en periode på fem år og inkluderer en rekke tekniske instal­ lasjoner og implementering av avansert spesialutstyr. Bygget Det nye sykehuset i Østfold er et bygg med mange spesialfunksjoner, forteller ÅF Advansias Øyvind Ludvigsen, sjef for prosjektstøtte. I motsetning til et kontor­ bygg, der det gjerne er mye repeterende arealer, typisk kontorplasser over hele etasjer, er sykehuset et stort bygg med en rekke spesialrom. Sykehuset rommer radiologi, akuttmottak, operasjonssaler, sengeområder, isolater der det gjelder helt spesielle krav til luftisolering, og det bygges et stort laboratorium med mange transportbånd der blodprøver og ma­ teriale fra hele Østfold skal analyseres. Det er en egen steril-sentral, der alt utstyr som brukes om igjen steriliseres, et spesialrom med meget strenge krav til sterilitet. Det skal også foregå lege­ middelproduksjon ved sykehuset, blant annet av cytostatika (cellegift til kreft­ behandling), det krever egnede arealer. I tillegg er det mye logistikk og transport internt i hele bygget, som krever omfat­ tende tilrettelegging. En ting som er spesielt for det nye Øst­ foldsykehuset er at psykiatri og somatikk skal inn under samme tak. Tradisjonelt har psykiatrien i Norge holdt til i egne bygg, og Østfoldsykehuset er det første hvor somatikk og psykiatri integreres. ÅF Advansia stiller med et meget rutin­ ert team på Østfoldsykehuset. Mange har vært med helt siden den første utbyggin­ gen av hovedflyplassen på Gardermoen, og videre gjennom store prosjekter som Ahus, Telenor-bygget på Fornebu og St. Olavs Hospital. Kostnadsrammen er rundt 6 milliarder, ytterligere 750 MNOK hvis vi tar med IKT. ÅF Advansia bidrar med ressurser innen prosjektstøtte og IKT. Under pro­ sjektstøtte ligger fremdriftsplanlegging, kostnadsstyring, dokumentstyring, SHA, kvalitetssikring og idriftsettelse. Prosjektledelsen Det viktigste når det kommer til arbeids­ metoder, er å ha en flat struktur. Alle får si det de vil, og alle skal bli hørt. Slik får vi all informasjon på bordet. Bare da fungerer det, sier Ludvigsen. Prosjektledelse kan mange. Man kan ta et kurs på BI og bli prosjektleder. Men tenk deg at du skal gå til Nordpolen. Du har aldri vært der før. Hvem spør du om råd? Du spør en som har vært der før. Du spør en som har gått løypa, som vet hvordan du skal proviantere og som vet hva slags utfordringer du kan møte underveis, avslutter Ludvigsen. Idriftsettelse er fasen der ferdig bygg / prosjekt skal settes i normal drift. Under idriftsettelsen utføres alle nødvendige tester og prosjek­ tets brukere får opplæring i byg­ gets funksjoner og systemer. Ved å planlegge idriftsettelsen fra starten i prosjektene minimeres risikoen for forsinkelser og mangler som fører til økte driftskostnader og avvik i funksjonalitet og innemiljø. ÅF Advansia har lang erfaring i å plan­ legge og lede tester som skal gjennom­ føres i idriftsettelsesfasen. Testledelsen har kompetanse i å lage planer og gjennomføre tester, samt å kontrollere entreprenørenes planer og prosedyrer. På denne måten får man avdekket feil i funksjonalitet så tidlig som mulig, og man slipper å finne feil i driftsfasen. Opplæringsplaner skal koordineres med idriftsettelsesplaner. Vi har god erfaring med å benytte idriftsettelsesperioden til å involvere byggherrens driftsorganisa­ sjon. Denne involveringen gir en veldig god opplæring av de som skal drifte bygget senere. FDV-dokumentasjon skal leveres så tidlig som mulig for å unngå skipper­ tak på slutten av prosjektene. Vi har systemer for å planlegge FDV-leveranser fra entreprenørene og rådgivere, samt oppfølgingssystemer for å kontrollere at planer holdes. Dette koordineres med idriftsettelsesplanene, slik at underlaget for å kontrollere testene og for å gjen­ nomføre opplæringen er på plass. Riktig funksjonalitet gir fornøyde brukere fra første dag. Godt opplært driftspersonell god og riktig drift. Vel­ organisert innflytting sikrer raske og gode effekter av nybygg. Samtidig vil vi i løpet av idriftsettelse sikre at bærekraft­ mål er nådd og at disse gir ønsket effekt. Sykehuset Østfold får siktlinjer på over 400 meter innendørs. Hovedinngangen under oppføring, mars 2015 Fra laboratoriet 16 17
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Nye Deichmanske Hovedbibliotek og Nytt Munchmuseum, Lambda I Bjørvika midt i Oslo sentrum har det vært hektisk byggeaktivitet i flere år. Bydelen blir en viktig del av Oslos nye ansikt sett fra sjøen, med Operaen, Barcode-byggene og flere andre markante bygninger på plass allerede. ÅF Advansia er involvert i oppføringen av to nye signalbygg i Bjørvika, Nye Deichmanske Hovedbibliotek og Nytt Munchmuseum, Lambda. VÅRE PROSJEKTER: KULTURBYGGENE I BJØRVIKA De to nye signalbyggene vil antagelig bidra til å sette like stort preg på om­ rådet som Operaen gjør i dag. Oslo kom­ mune ved etaten for Kultur og Idretts­ bygg (KID) er byggherre. Hensikten ved å kjøre disse to prosjektene samtidig er blant annet å få synergier på gjennom­ føringen av to store prosjekter, en mer rasjonell og effektiv utbygging. Nye Deichmanske Hovedbibliotek vil få en størrelse på ca. 19.900 m2. Prosjekt­ kostnad beregnes til 2.600 millioner kroner. Nytt Munchmuseum, Lambda, vil få en størrelse på ca. 24.200 m2 fordelt på syv etasjer. Prosjektkostnad beregnes til 2.000 millioner kroner. ÅF Advansia har prosjektledelsen for begge bygg. Hva er spesielt for Kulturbyggene i Bjørvika? Plasseringen. Her er det trange bygge­ tomter. For å ta Deichmanske først, en svært trang byggetomt med gater og mye trafikk på alle kanter. Området mellom Oslo Sentralstasjon og Operaen er et av byens mest trafikkerte, både av biler og ikke minst syklister og gående. Dette gir ekstra utfordringer for logis­ tikk, for hvordan vi skal få transportert inn materialer. Mye må kjøres inn og losses nattestid. I tillegg følger det en del miljømessige restriksjoner vi må rette oss etter. Den høye grunnvannstanden har vært en utfordring for prosjektet. Det er spuntet for hele tomten og det har vært mye ekstra arbeid med å få denne tett. Vi har sjøen som står rett inn, bare Operagaten er mellom sjøen og Deichmanske-tomten. Vi må pum­ pe vann ut av tomten til vi er ferdige med grunnarbeidene. På andre siden av Operaen skal Nytt Munchmuseum plasseres. Museet blir liggende ytterst på den eksisterende Paulsenkaia som stikker ut i havnebassenget. Dette gir utfordringer for logistikken. Her har vi sjø på tre kanter. I tillegg kommer de trafikale forholdene. Hvilke metoder og verktøy bruker dere for å holde oversikt over alt som skal foregå? Vi bruker standardiserte verktøy og prosedyrer, som er en del av ÅF Ad­ vansias kvalitetssystem. Det er disse metodene som gir en fordel, slik vi ser det, for en rasjonell og effektiv gjennom­ føring av prosjektet. Forøvrig er det vik­ tig at vi har er en flat struktur, med korte kommunikasjonsveier. Vi er opptatt av at vi jobber som ett team, alle som er involvert i Deichmanske og Munch. Når vi holder på med to forskjellige bygg og det er mange mennesker involvert, er synergier viktig. Vi må kommunisere godt og dra erfaringer fra det ene pro­ sjektet over i det andre. Vi kjører felles samlinger med jevne mellomrom, også med nøkkelpersoner fra T2-prosjektet på Oslo Lufthavn, der vi går gjennom spesielle temaer. Er det spesielt å lede et prosjekt som så mange mener så mye om i media? Et godt samarbeid med media er viktig. Det er Oslo kommunes skattepenger som brukes, som selvfølgelig kommunens folk, politikere og mange andre er veldig opptatt av. Vi har allerede opplevd mye fokus fra media, og vet at det vil komme mer i fremtiden. Det er KIDs kommu­ nikasjonsansvarlige som er førstekontakt til media. Hva har vært det mest krevende hittil i prosjektet? Det mest krevende hittil har vært grunn­ arbeidene for Deichmanske, med høy grunnvannstand og utett spunt. Vi har hatt større vannmengder enn forutsatt inn i byggegropen, som ligger delvis utenfor gammel kaifront. Kaifronten har flyttet seg utover med årene, og i det nordøstre hjørnet av byggegropen kan vi også se rester av gammel kai, med trepæler og bolverk. Vi har i tillegg støtt på en del tunge bygningsrester som har medført lekkasjer i spunt. Fra byggegropen til nye Deichmanske hoved­ bibliotek, april 2015 Illustrasjon av Lambda: Herreros Arquitectos Munch-mockup’en. Her testes fasadematerialene til det nye museet 19
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 VÅRE TJENESTER IKT prosjektledelse ÅF AdvansIT er et eget IKT-­selskap, med tette bånd til ÅF Advansia. Både AdvansIT og Advansia er tungt inne i Prosjekt Nytt Østfold­ sykehus, som ferdigstilles i disse dager, et bygg på 85.500 kvadrat­ meter og samtidig et enormt IKT-­ prosjekt. ÅF AdvansIT er spesial­ ister på IKT-prosjekt­ledelse innen helse og samferdsel. Jon Hølland leder ÅF AdvansIT og forteller at AdvansIT er en IT-fokusert utgave av ÅF Advansia. Kjerneområdet er å styre og lede store, innovative og komplekse IKT-prosjekter, gjerne inn­ enfor helse og samferdsel. Primært lev­ erer vi våre tjenester gjennom de store prosjektene til ÅF Advansia, men målet er at å ha en jevnere fordeling med direkte leveranser i markedet. Typisk leveranser er IKT målbilder og design av løsninger og tjenester, anskaffelser, og hjelpe kunder å gjøre et strategisk veivalg i forhold til IKT-plattform og -systemer. Er det riktig å si at IKT på store helseprosjekter er blitt det største satsningsområdet? Ja. Historisk sett ser vi at største­ delen av omsetningen til AdvansIT er knyttet til helseprosjekter. Dette er en konsekvens av at vi begynte å hjelpe Helsebygg Midt-Norge da de skulle bygge St. Olavs Hospital i Trondheim rundt år 2000. Her bisto vi med bl.a. entreprisestrategier og konsepter for og ganske sikkert gi noen positive ring­ virkninger for Avinor. Dette er et stort prøve­prosjekt som pågår nå for tiden, med flere spennende og innovative IKT leveranser. Finnes det noen fellesnevner for hva som er viktig når man går inn i en bedrift eller et prosjekt og skal stå for IKT-delen? Det viktige er å forstå kundens IKT-strategi. Hvordan ønsker kunden å bruke IKT som et verktøy til å gjøre fir­ maet mer effektivt og innovativt? Så er det viktig å forstå de faktiske arbeids­ prosessene. Hvordan jobber kunden i dag, og hvordan ønsker de å jobbe i morgen? Det er de viktige spørsmålene vi stiller. Da får vi forståelsen for hvordan IKT kan støtte oppunder kun­ dens behov, hvilke krav som må stilles til systemet, nå og i fremtiden. Å bare si at vi skal kjøpe produkt A eller B, til best mulig pris, er ikke noe hjelp for kunden. Vi må forstå hvordan kunden jobber i dag og hvordan IKT kan under­ støtte arbeidsprosessene i fremtiden. Hvor ser du ÅF AdvansIT om to-tre år? Vi er flere ansatte, vi har et godt team av samarbeidspartnere med mange dyktige konsulenter i vår pool, og vi jobber fortsatt tungt innen helse og samferdsel. prosjektgjennomføring. Videre fikk ÅF Advansia oppdraget med å bygge Ahus. Her hadde vi ansvaret for stor del av IKT- leveransene i tett samarbeid med IKT-avdelingen på Ahus. Totalt jobbet vi med Ahus i fem-seks år. Basert på disse prosjektene har vi utviklet vi en bred helsekompetanse, og vi kom i naturlig posisjon til å utføre samme opp­drag for Prosjekt Nytt Østfold­ sykehus. I tillegg er det enkelte person­ er i ÅF AdvansIT som også har annen erfaring fra helse­sektoren, blant annet fra Helsedirektoratet og Helse Nord. Fortell om IKT-jobben ved Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. Det nye Østfoldsykehuset har vært, og er fortsatt, et stort og viktig oppdrag for oss. Vi har hatt over 20 personer i IKT-prosjektet. IKT-prosjektet har ansvaret for å sikre alle leveranser av nye IKT-løsninger til Sykehuset Østfold og til nytt sykehus på Kalnes. De totale rammene for IKT-prosjektet er godt over 1 milliard fordelt på over 20 offent­lige anskaffelsespakker. ÅF har hatt sentrale roller innen leveranse­ områdene kliniske systemer, admin­ istrative systemer, IKT og teknisk infrastruktur, arkitektur og omfang, prosjektkontor, planlegging, integra­ sjonsstyring og integrerte system­tester. Hvilke andre typer prosjekter har AdvansIT jobbet med den siste tiden,­i tillegg til helseprosjektene? Vi er inne i det store T2-prosjektet, utbyggingen av Gardermoen med nytt sentralbygg, jernbanestasjon og ny pir. Dessuten har vi et prosjekt for Avinor som heter Forenklet Transfer. Det handler om at reisende fra utlandet som kommer til Gardermoen og skal videre med innenlandsfly, skal slippe å hente ut bagasjen sin bare for å ta den gjennom tollen og så sjekke den inn igjen på innenlandsflyet. Ordningen heter One Stop Security og vil gjøre hverdagen enklere for mange reisende, Jon Hølland Daglig leder ÅF AdvansIT Tlf: 970 57 841 jon.holland@afconsult.com Operasjonssentralen for bagasjehåndteringssystemet ved OSL. Foto: Oslo Lufthavn AS. Sykehuset Østfold er blitt det mest avanserte og moderne sykehuset i Norge innen IKT. Sentralbygg vest under oppføring, OSL T2 april 2015. Mye IKT skal på plass her. 20
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Miljøsertifisering med merverdi Stadig flere byggherrer, både private og offentlige, ønsker en miljø­sertifisering av sine nybygg. I Norge har BREEAM etablert seg som gjeldende praksis for miljøsertifisering, et styringssystem som sørger for god miljø­kvalitet i byggeprosjektene og en ikke ubetydelig markedsføringsverdi for byggenes eiere. Nina Løvstad er autorisert BREEAM-revisor og gir oss detaljene. BREEAM BREEAM er et verktøy for miljø­ sertifisering. BREEAM ble opprinnelig utviklet i Storbritannia rundt 1990 og har eksistert der i mange år. BREEAM i Storbritannia har ulike programmer for ulike typer bygg, mens i Norge er BREEAM relativt ferskt. Foreløpig har vi BREEAM-sertifisering for tre typer nybygg: undervisning, kjøpesenter og industri. Foreløpig har vi ikke noe eget BREEAM-program for boliger, men det finnes et program som heter BREEAM Bespoke, hvor det skreddersys et sett kriterier til all typer bygg. BREEAM Bespoke er en litt mer krevende prosess enn programmene som har et ferdig rammeverk. I disse dager er BREEAM i ferd med å utvikle flere programmer for Norge, blant annet for eksisterende bygg og for sertifisering av hele bydeler. BREEAM er i stor utvikling, og norsk byggebransje er enige om at det er BREEAM man satser på. I Norge har vi siden 2011 brukt BREEAM-NOR, som er tilpasset norske forhold og forskrifts­ krav. Hvorfor er BREEAM viktig? BREEAM er et godt styringssystem for å oppnå god miljøkvalitet i bygge­ prosjekter. I mine øyne er BREEAM det best verktøyet vi har. Feil og mangler i den første versjonen av BREEAM blir utbedret i versjon 2. Hva har en byggherre å tjene på en BREEAM-sertifisering? For en byggherre er det ryddig og enkelt å forholde seg til ett sertifiser­ ingsverktøy, i stedet for en lang rekke enkeltstående miljøkrav og forskjellige merkeordninger. Når en byggherre vel­ ger BREEAM-sertifisering kan de være trygge på at alle miljøkrav ivaretas. For oss i ÅF Advansia, som leder prosjekt­ ene, kan BREEAM også fungere som riset bak speilet. Med BREEAM er det lettere å etterspørre dokumentasjon og få oppmerksomhet rundt miljøkravene. Det ligger også god markedsføringsverdi i BREEAM-sertifiseringen. Det er nok derfor BREEAM har blitt så populært. Mange leietakere etterspør miljø­ sertifisering, mange vil naturligvis heller være i et miljøsertifisert bygg enn et som ikke er det. Er BREEAM kostbart for byggherren? Nei, det mener jeg det ikke er, men en­ kelte strides om dette. Byggherre får en begrenset kostnad som ellers ikke hadde vært der, for utlegg til BREEAM-revisor og registrering av prosjektet, men dette betaler seg tilbake for de aller fleste, som får mer attraktive bygg. Spesielt dersom man bestemmer seg tidlig for å BREEAM-sertifisere, kan byggin­ gen utføres uten ekstra kostnader. På Gardermoen, OSL T2-utbyggingen, ble beslutningen om å BREEAM-­ sertifisere prosjektet tatt ganske sent, på et tidspunkt da 70 prosent allerede var prosjektert, men der klarte man å BREEAM-sertifisere uten ekstra tiltak. Jobben som allerede var gjort, var med andre ord så god at sertifiseringen kunne skje uten andre kostnader enn administrasjonsgebyr for revisor og registrering. Hvis man har et godt styrt og rasjonelt prosjekt, vil man kunne få BREEAM-sertifisering tilnærmet uten ekstra kostnad. Markedsførings­verdien, spesielt da for private utbyggere, er stor og vil trolig bare bli større. Mange leietakere, spesielt de store firmaene, er opptatt av å ha miljøsertifiserte lokaler. Hvilken type bygg kan være aktuelle for BREEAM-sertifisering? Alle typer bygg er i prinsippet aktuelle. For enkelte typer bygg, for eksempel kontorbygg, finnes det standard oppsett som gjør BREEAM-sertifiseringen enkel siden alle krav er definert på forhånd. For andre bygg, for eksempel en fly­ plass, finnes det ingen forhåndsdefinerte krav, og BREEAM-sertifiseringen blir da av typen BREEAM Bespoke. I dag BREEAM-sertifiseres over halvparten av alle nybygg i Oslo, og frem til nå har de private byggherrene vært mer aktive enn de offentlige. BREEAM Communi­ ties vil kunne sertifisere hele bydeler, og arbeidet med en norsk versjon av dette er i full gang. Norwegian Green Building Council registrerer alle BREEAM-sertifiserte bygg på ngbc.no Nina Løvstad, autorisert BREEAM-revisor Prosjektstyring, bærekraft og kvalitetssikring VÅRE TJENESTER Christopher Klepsland Faggruppeleder fremdriftsplanlegging christopher.klepsland@afconsult.com Svein Hjorth Faggruppeleder kostnadsstyring svein.hjorth@afconsult.com Truls Are Bakken Faggruppeleder dokumentsenter truls.are.bakken@afconsult.com Runar Bache Faggruppeleder SHA runar.bache@afconsult.com Tor Ivar Hansen Faggruppeleder bærekraft tor.ivar.hansen@afconsult.com ÅF Advansias prosjektledelse og byggeledelse forsterkes av tunge fagmiljøer som sikrer høy kvalitet og lav risiko i prosjektene fra start til ferdigstillelse. Fagmiljøene er organisert i faggrupper som be­ handler faglige problemstillinger på tvers av prosjekter, og videre­ utvikler vår kompetanse og vårt kvalitetssystem. Vi tar et tungt ansvar for framdrifts­ planlegging, koordinering, oppfølging og kontroll i prosjektene hvor dette er en del av vår ytelse. I våre største pågående prosjekter er det etablert team bestående av flere planleggere for å dekke helheten på et detaljert nok nivå, mens vi i mindre prosjek­ ter har plankompetanse inne som enkelt­stillinger eller i delte stillinger. Vi har god kjennskap til de fleste planleggingssystemer, inkl. Safran og MS project. Fremdriftsplanlegging er organisert i et eget fagmiljø ledet av Christopher Klepsland. Vi har etablert en egen faggruppe med siv.øk.er som arbeider med økonomi­ styring og controlling i prosjekter. Vi har systemer og kompetanse for å styre og koordinere mange parallelle entreprisepakker. På OSL koordinerer vi 150 entrepriser til samlet verdi 14 Mrd NOK. Faggruppen ledes av Svein Hjorth. ÅF Advansia leverer komplette doku­ mentsenterfunksjoner bestående av en leder og et tilpasset antall dokument­ controllere som har ansvar for struktur, format, arkivering og distribusjon av prosjektdokumenter. Vi har i dag satt opp dokumentsenter­funksjoner i våre tre største prosjekter, og har i tillegg enkeltstående dokumentcontrollere på deltid inn mot mindre oppdrag. Fag­ gruppen ledes av Truls Are Bakken. ÅF Advansia har som mål at alle prosjekter vi er en del av skal resultere i klare bærekrafteffekter. I tidligfaser handler dette om å velge målsettinger med relevante oppfølgingsprogram­ mer, som krav til BREEAM-sertifiser­ ing, gjenbruksgrad av materialer og H-verdi­mål. I operativ gjennomføring handler det om oppfølging av valgte miljø- og SHA-mål i entreprisekontrak­ ter og i grensesnittet mellom ansvars­ linjer. Vi har høy kompetanse på SHA, deriblant forebyggende arbeid mot sosial dumping, et økende problem i bransjen. Vi leverer tjenester både på stra­tegisk og operativt nivå inn i pro­ sjektene vi er engasjert i. I våre større prosjekter er det etablert egne team med spesialister på SHA, sikkerhet og ytre miljø. Vi er vant til å jobbe med ambisiøse SHA-målsettinger, blant annet H-verdier under 2, et mål som nås kun med høy kompetanse og tett oppfølgning av byggherren. Sykehuset Østfold, som er i avsluttende fase, har i skrivende stund en H- verdi på 1,81. Faggruppen ledes av Runar Bache. Vi utvikler miljøkompetanse i et eget fagmiljø ledet av Tor Ivar Hansen. Faggruppen kan engasjeres tidlig i prosjekter for å bistå i arbeidet med bærekraft­strategi og miljøopp­ følgingsprogrammer. Vi besitter BREEAM-kompetanse opp til revi­ sornivå, som benyttes for å kvalitets­ sikre og sertifisere prosjekter. Vi har også spesialist­kompetanse innen plante­biologi, forurensning til luft og vann, materialvalg, CO2-analyser og livsløpsanalyser. For å sikre jevnt høy kompetanse i alle våre prosjekter har vi etablert en fag­ gruppe for kvalitet. Faggruppen tilbyr ressurser for å sikre høy kvalitet i pro­ sesser og rutiner i komplekse prosjekter. Faggruppen arbeider også med intern kvalitetssikring av alle våre prosjekter. Mette Hallerud leder fag­området Kvalitet. Sammen med DNV GL arbeider ÅF Ad­ vansia også med kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter på vegne av Finansdepartementet. 22 23
Erfaring og kunnskap er avgjørende Bare noen få kan håndtere de aller største prosjektene Å bygge et nytt sykehus som skal betjene hele Østfold fylke er en stor og kompleks oppgave. Prosjekt­direktør Dag Bøhler fra Helse Sør-Øst har det overordnede ansvaret, og med seg på laget har han erfarne og kunnskapsrike medarbeidere, inklusiv ressurser fra ÅF Advansia på prosjektstøtte og IKT. Det nye sykehuset på Kalnes skal sikre befolkningen fullt ut dekkende spesialisttilbud med diagnostikk, behandling og re­ habilitering i god samhandling med kommunehelsetjenesten. Sykehuset består av en ny bygning på 85.500 m2 og vil være i full operativ drift i november 2015. Dog flyttet de første bruk­ erne, blant annet psykiatrisk avdeling, inn allerede i mai 2015. Kostnadsrammen ligger rundt 6 milliarder kroner. I tillegg styrer prosjektet IKT-investeringer på om lag 750 MNOK. Hvorfor valgte Prosjekt Nytt Østfoldsykehus å samar­ beide med ÅF Advansia? Vi gjennomførte en konkurranse for å supplere prosjekt­ organisasjonen med prosjekt- og byggeledere. I denne kom ÅF Advansia best ut på områdene Prosjektstøtte og IKT. Helse Sør-Øst kjenner ÅF Advansia fra før, spesielt fra utbyg­ gingen av nye Ahus. Av den grunn vet vi også at det finnes mange dyktige personer hos ÅF Advansia, og at det er mye bra og riktig ved måten de tenker på. Da Oslo Lufthavn Gardermoen skulle utvides til å kunne håndtere 28 millioner reisende i året og 85 flybevegelser i timen, ble ÅF Advansia bedt om å stå for prosjekt­ ledelsen. Avinor er eiere avOslo Lufthavn, og deres prosjekt OSL T2 er byggherre for denne enorme utbyg­ gingen. T2-prosjektets byggetrinn 1 varer fra 2009 til 2017. Det omfatter et areal på 141.000 kvadratmeter bygningsmasse, omfattende endringer i vei, togstasjon, taksebaner og oppstill­ ingsplasser for fly. Den totale kostnadsrammen er på 14 milliarder kroner. Prosjektdirektør hos Avinor, Thorgeir Landevaag, forteller hvorfor ÅF Advansia har fått en viktig rolle i T2-prosjektet: Hos ÅF Advansia er det folk som var med på den første utbyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen, og folk med storprosjektkompetanse fra utbyggingen av Telenorbygget og Ahus. Det er ikke mange i Norge i dag som har denne kombinasjonen av innsikt, med både utbygging av flyplass og storprosjektkompetanse fra andre hold. Var det stor konkurranse om oppdraget for prosjekt­ ledelse? Det var en tre–fire andre kandidater, hvorav to kunne vært aktuelle, men ikke på samme nivå som ÅF Advansia. Avinor har andre prosjekter gående andre steder i landet der vi bruk­ er forskjellige ressurser, men da vi startet T2-prosjektet var det ingen som var på samme nivå som ÅF Advansia. Så det er konkurranse, men det er ikke mange som kan håndtere de aller største prosjektene. Hvilke egenskaper ser du etter i prosjektledelsen? Prosjektledelse er på noen måter en tosidig rolle. Det er en prosjektorganisasjon som må være sterk på den administra­ tive styringen, det å jobbe opp mot et prosjektstyre, opp mot en kunde og være ryddige og gode på det. På den andre siden må prosjektledelsen være veldig dyktige ute i felten, ute på byggeplassen. Det er der striden står, og det er der ledelsen må være tydelig. Hvordan har samarbeidet fungert hittil? Samarbeidet har fungert godt. Jeg opplever den delen av or­ ganisasjonen som jeg forholder meg til, prosjektdirektør Knut Erik Nordby og hans ledere, som veldig åpne og ærlige. Det setter jeg stor pris på. Har ÅF Advansia presentert overraskende løsninger? Jeg vil si at ÅF Advansia har vært innovative i forhold til at de har tatt opp mange ideer som er kommet fram fra mange forskjellige hold. Selv om kanskje ikke alle ideene er klek­ ket ut hos ÅF Advansia, så har ÅF Advansia tatt en viktig rolle og ført ideene fram til oss som kunde. For eksempel BREEAM-sertifiseringen på miljø, og en spesiell kjøleløsning for terminalen der vi oppretter et snølager i form av et stort basseng, dumper snø fra taksebaner og rullebaner i det, og dekker opptil 50 prosent av kjølebehovet til terminalen med smeltevann fra snø. Den snøen som fram til nå bare har vært i veien, blir plutselig en råvare. Dette er to av tingene ÅF ­Advansia har trukket fram, som er blitt realisert som gode tiltak og løsninger. Hvilke egenskaper ser du etter i prosjektstøtten? Hos en prosjektsjef er lederegenskaper viktig, sammen med kunnskap om styring av store prosjekter. Innenfor dette prosjektområdet har vi også lagt internt dokumentsenter, økonomi og framdrift, og SHA. For alle funksjoner gjelder det at god og dokumentert erfaring er viktig, og ikke minst en god forståelse for prosjektstyring i alle ledd. Hvordan har samarbeidet med ÅF Advansia fungert? Jeg vil si det slik at samarbeidet med alle involverte i prosjek­ tet har fungert veldig bra. Det er slik at når man kommer inn i dette prosjektet er det helt underordnet hvilket firma man kommer fra. Jeg forholder meg til hver og en som enkelt­ person, som utøver av en funksjon og som en del av det teamet som skal bygge nytt sykehus i Østfold. Vi som jobber her er ett team og vi jobber sammen, mot et felles mål. Jeg har et veldig godt forhold til alle de som jobber her. Det er det viktigste, det er slik jeg vil ha det. PROSJEKT NYTT ØSTFOLDSYKEHUS OSL T2 Foto: Sykehuset Østfold / Esten Borgos Dag Bøhler, prosjektdirektør, Helse Sør-Øst Thorgeir Landevaag, prosjektdirektør, Avinor Illustrasjon: Nordic Office of Architecture
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Helhetlige og miljøvennlige energi­ løsninger på Norges hovedflyplass Oslo Lufthavn Gardermoen bygges ut til å kunne håndtere 28 millioner reisende i året og 85 flybevegelser i timen på det travleste. Størrelsen­ på utbyggingsprosjektet er enorm, det samme er ambisjonene for miljø­og bærekraft. BÆREKRAFT Oslo Lufthavns miljøprogram slår fast at utbyggingen skal gi et mest mulig klimanøytralt anlegg og være et miljømessig forbilde. Utbyggin­ gen skal legge til rette for økt bruk av fornybar energi. Et miljømål for prosjektet er en 50 prosent reduk­ sjon av termisk energiforbruk i forhold til eksisterende situasjon. Det er en målsetting at det nye sentralbygg vest og den nye pir nord skal BREEAM-sertifiseres på nivå excellent. ÅF Advansia har prosjektledelsen og byggeledelsen for hele prosjektet, som går under navnet T2. Per Bjørnar Børresen er områdeleder for VVS/Ter­ misk, og forteller mer om bærekraft- og miljøaspektene. T2 er et prosjekt i to trinn. Trinn 1 er vedtatt gjennomført, det er det vi holder på med nå. Trinn 1 vil gi en kapasitet på 28 millioner passasjerer i året og 85 fly­ bevegelser i travel time, altså i de timene Støtte fra Enova til passivhus og snøkjøling Vi har fått støtte fra Enova til to pro­ sjekter. Det ene er for passivhus-delen av terminalen, det andre er et prosjekt som går på at vi skal gjenvinne energi fra snøen som brøytes vekk fra rulle­baner og taksebaner. Først skiller vi ren og forurenset snø. Den rene snøen samler vi i en stor grop før vi bruker den til kjøling av bygningsmassen. Vi bygger et anlegg til rundt 30 millioner som vi regner med kan erstatte primærkjøling med 3 GWh i året. Snøen isoleres med treflis på slutten av vintersesongen og vil ligge i en rundt 10 meter høy haug over sommeren. Vi regner med å ha rundt 50.000 kubikkmeter ren snø i dette termiske snølageret. Kaldt smeltevann pumpes ned til piren og kjøres gjennom en varmeveksler, før det pumpes tilbake til det termiske snølageret der det filtreres inn i snøen og blir kjølt ned igjen. Selve flyttingen av snø og dumpingen i snølageret er en jobb som må gjøres uansett, og som gjøres med flyplassens eksisterende maskinpark. Således bruker vi ikke noe mer energi på denne delen av jobben. Støtten fra Enova er viktig for å forankre de miljøvennlige løsningene. Støtten sikrer at tiltakene blir gjennom­ ført, den henger der som en gulrot, selv om det er en liten gulrot. I en eventuell prioriteringskonflikt vil ikke tiltakene som er støttet av Enova bli prioritert bort. på døgnet det er størst kapasitetsbehov. Selve byggingen går ut på å utvide med ny pir og nytt sentralbygg. Vi utvider med rundt 116.000 kvadratmeter, og bygger om rundt 25.000 eksisterende kvadratmeter for å få et helhetlig bygg. Da har vi berørt 141.000 kvadratmeter i alt. Av de 116.000 kvadratmeterne nybygg, bygger vi 87.000 kvadratmeter som passivhus, etter passivhusstan­ darden for yrkesbygg, forteller Børresen. T2-prosjektet innebærer også en ut­ videlse av jernbanestasjonen. I et frem­ tidig byggetrinn 2 kan flyplassen bygges ut videre til å håndtere 35 millioner passasjerer i året og 95 flybevegelser i travel time. Utbygging parallelt med regulær drift Offisiell åpning av prosjektet er 27. april 2017. Den totale kostnadsrammen for utbyggingen er på rundt 14 milli­ arder kroner. Dette omfatter også de kostnadene som driftsorganisasjonen har som ulempekostnad for gjennom­ Energigjenvinning fra avløpsvann Like utenfor flyplassen ligger det kommunale renseanlegget. Flyplassen har store basseng for oppsamling av overvann vinterstid, for å hindre at det skal gå ned i grunnen. Vannet tilføres renseanlegget i forhold til hvilken kapasitet renseanlegget har til å ta imot forurenset overvann. I forbindelse med utbyggingen er det bygget tre nye bas­ seng, for vi har fått en betydelig økning i baneareal som må brøytes. Fra fordrøy­ ingsbassengene går det rør til rense­ anlegget, og fra renseanlegget går det rør med renset vann videre ut i elven i nærheten. Det var da vi fikk ideen, siden disse rørene ligger så nær oss, om at vi må klare å utnytte noe av den energien som måtte ligge i rensevannet. Vannet holder temperaturer fra rundt 8 til 17 grader. Nå har vi bygget et varmegjen­ vinningsanlegg med en kraftig pumpe, slik at vi kan gjøre utveksling med den energien som uansett renner forbi oss. Vi kan hente varme eller dumpe ut varme, alt etter årstid og behov. De gode, bærekraftige ideene I et så stort prosjekt som dette er det mange forskjellige fagmiljøer involvert. Nesten alle de store rådgivermiljøene i Norge er involvert i T2. Det er alltid noen som vet om noe, noen som har hørt noe, og de gode ideene kommer på bordet fra føringen. Blant annet fjerner vi noen passasjerbroer midlertidig, slik at flere passasjerer må busses i en periode. Selve utbyggingskostnaden for prosjektet er på rundt 11,5 milliarder kroner. Det er 100 prosent vanlig drift ved flyplassen hele tiden. Det har dessuten vært en formidabel trafikkvekst ved flyplassen de siste to-tre årene, mens utbyggingen har pågått. Flyplassens gode renommé skal ivaretas under hele utbyggingen. Dermed må vi holde standarden for sikkerhet, regularitet, punktlighet og trafikkutvikling oppe hele tiden, selv om det foregår en stor utbygging tett på daglig drift. Det gjør T2 til et krevende prosjekt, sier Børresen. Energi Prosjektet har som mål å halvere energi­ bruken til bygningsmessige forhold, sammenlignet med eksisterende bygnings­masse. Det skal vi klare, det har skjedd en utvikling på de fleste områder siden midten av 1990-tallet. Blant annet er vi mye flinkere i dag til å benytte oss av varmegjenvinning i ventilasjon, vi har langt bedre virkningsgrad i dagens varmegjenvinnere. Gjennom nye bygge­ metoder har vi klart å øke isolasjons­verdi på glass, vi har økt isolasjons­verdier i vegger også, slik at varmetapet fra de nye bygningene blir mindre. Dessuten forsøker vi å få bukt med varmetilskud­ det som typisk kommer fra belysning i yrkesbygg og forretningsbygg. Vi har butikker som gjerne vil selge varer og bruker en del energi for å lyssette pro­ duktene sine, varme som må fjernes med mekanisk kjøling. Her er det kommet nye og bedre løsninger. mange forskjellige hold. Da prosjektet startet opp bestemte vi oss for å flytte teamene fra arkitekten og de forskjellige rådgivermiljøene sammen med oss, slik at vi kan snakke sammen og utveksle ideer. Kommunikasjonslinjene må være korte, det er helt sentralt for å få gjen­ nomført gode, bærekraftige løsninger. Ambisjonene og miljømålene skal være høye, og alle skal være åpne for forslag. Sentralbygg vest under oppføring, april 2015. Gjennomtenkte materialvalg vil gi redusert energibruk. En del av anlegget som gjenvinner energi fra avløpsvann. Bærekraft og miljø ved OSL T2, i hovedtrekk Energibruk: Reduseres med 50 prosent i forhold til dagens bygg. Lavenergi: Den nye terminal bygges etter passivhusstandard. Materialbruk: Sertifiserte materialer, og bærekraftige materialer. Ivaretakelse av miljø: Hindre utslipp til grunnvann, begrense klimagassutslipp. Bærekraft på den sosiale delen: Gode lønns- og arbeidsforhold. BREEAM-sertifisering: Excellent (målsetting) Store prosjekter gir muligheter I og med at T2-prosjektet er så stort, er det mange involvert, det er mange som får prøvd seg her oppe, det er gode muligheter til å prøve nye løsninger. Vi øker kunnskapen om dagens bygge­ måter. Det å bygge passivhus er det mange som kommer borti for første gang her på T2. Dette fokuset vil gjøre at mange er bedre forberedt neste gang de skal ut i et prosjekt. Vi kan ta med oss ideene vi gjennomfører her inn i nye prosjekter. Vi er mange fra ÅF Advansia, vi øker kunnskapen i vår egen organisa­ sjon. Det er slik ÅF Advansia ønsker å jobbe. Vi vil inn i de store prosjektene og sette sammen prosjektteam med kunde og andre fagmiljøer. Det gir oss utvikling og økt kunnskap, og det setter oss i stand til å gjennomføre gode ideer. Her blir det termisk snølager 26
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 MEDARBEIDERE Lene Juvik Byggeleder, tak- og fasadekontrakten på pir nord, OSL T2-prosjektet. Hvorfor ønsket du å jobbe i ÅF Advansia? Da jeg gikk tredje året på NTNU hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg ønsket å gå i retning av prosjektledelse, byggeledelse og administrasjon. Det å sitte litt i førersetet på den administrative delen, og få lov til å styre prosjektene og ha muligheten til å påvirke, var det jeg ønsket. Jeg ville tenke helhet, på hele prosessen, og være med på alle fasene av et prosjekt heller enn å sitte med beregning eller tegning av en enkelt del. Hvordan trives du? Veldig godt! Her jeg sitter i dag, på OSL T2-prosjektet, får jeg brukt den kunnskapen jeg har og arbeidsdagene er kjempespennende. Utfordringene står i kø, men jeg føler at jeg er med på et prosjekt som gir mye tilbake. T2-prosjektet er stort, og selv om den delen jeg sitter med bare er én del, får jeg med meg mye av det som skjer rundt i prosjektet også. Det er spennende, jeg liker at det er stort og skjer mye, for da får jeg brukt mye av det jeg kan. Det er mange fagpersoner her, både fra ÅF Advansia og andre fagmiljøer, og jeg kan spørre om ting jeg trenger å vite relatert til oppgavene mine, men også om andre ting på siden av det jeg driver med, bare for å lære noe nytt. Hvordan ser du på dine utviklingsmuligheter i ÅF Advansia? Jeg tror mulighetene er gode. Nå for tiden tar jeg etterutdanning, jeg er snart ferdig med et 30-poengs studie på BI. Det er fint å kunne utdanne seg samtidig som man jobber. ÅF Advansia oppmuntrer til etterutdanning og legger til rette for det. Nicolai Greaker Planlegger, oppfølging av flere IKT-leveranser ved Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. Hvorfor ønsket du å jobbe i ÅF Advansia? Da jeg gikk siste året på NTNU og begynte å se meg om etter jobb, hadde jeg en del formeninger om hva jeg ønsket meg. Det gikk først og fremst på hvilken type prosjekter jeg ønsket å jobbe med, det er viktig for meg. Jeg vil jobbe med de spennende prosjektene, gjerne de litt annerledes prosjektene. Og det er viktig at jeg ikke bare gir fra meg det jeg jobber med, men at jeg kan være i prosjektet og kjenne eierskap til det. Dermed var det naturlig for meg se til bygg- herresiden, og prosjektporteføljen til ÅF Advansia er veldig imponerende, og de hadde nylig hadde slått seg sammen med Kåre Hagen AS og fått inn mange mellomstore pro­­sj­ ekter i tillegg. Dermed ga ÅF Advansia stort rom for hvilken type prosjekter jeg kunne havne i. For meg er det positivt. Hvordan trives du? Jeg trives veldig godt. Så langt har ÅF Advansia levd opp til mine forventninger, og det er veldig moro å få jobbe sammen med dyktige og erfarne medarbeidere. Jeg har møtt mange spennende og flinke mennesker i løpet av den relativt korte tiden jeg har vært her. Det er motiverende å se hvordan de erfarne oppfører seg, hvor dyktige og profe­ sjonelle de er i alt de driver med. Jeg liker også måten man blir hørt på i ÅF Advansia. Da jeg bestemte meg for å samle et ÅF-lag til Sentrums­løpet, ble det tatt imot veldig positivt. Da vi hadde stand på utdannings­messene i Ås, Trondheim og Oslo fikk jeg være med å lage materiale til standene, og positiv oppbacking rundt hele opplegget. Dess­uten er det mye sosialt, nå sist med personalklubben til Hemsedal. Hvordan ser du på dine utviklingsmuligheter her? Jeg tror ÅF Advansia er en god arena for å utvikle seg både faglig og som person. Gjennom det tverrfaglige samarbeidet med mine engasjerte og dyktige med­ arbeidere får jeg høste av en enorm kunnskap. Det er denne kunnskapsutvekslingen som vil hjelpe meg å bli den dyktige lederen jeg ønsker å bli. Nina Dillingøen Prosjektleder prosjektering, nytt Munchmuseum. Hvorfor ønsket du å jobbe i ÅF Advansia? Jeg ønsket å jobbe i ÅF Advansia fordi de har veldig mange spennende, store og viktige offentlige samfunns­ oppdrag. Og fordi ÅF Advansia har en prosjektmetode som jeg har veldig sansen for. Hvordan trives du? Jeg trives veldig godt. Jeg har vært her i fem år, jeg ble ansatt i forbindelse med oppstarten av Kulturbyggene i Bjørvika. Tidligere var jeg med på den første utbyggingen av Gardermoen, et prosjekt jeg kom inn i mens Bjørn Sund og flere av de som senere etablerte Advansia holdt på med OL på Lillehammer. Innimellom har jeg jobbet med andre store prosjekter, blant annet med nye Bislett Stadion hvor jeg etablerte kontor i Oslo for C.F. Møllers Tegnestue, jeg har jobbet med Telenors store Fornebu-prosjekt og jeg har vært hos entreprenør og i eiendomsselskap, noe som har gitt meg god kjennskap til bransjens verdikjede. Jeg føler meg privile- gert som har vært med på så mange spennende prosjekter. Hvordan ser du på dine utviklingsmuligheter her? Jeg har som sagt erfaringer og kompetanse fra mange store Hvorfor ønsket du å jobbe i ÅF Advansia? ÅF Advansia leder noen av Norges største og mest spen- nende landbaserte byggeprosjekter, og jeg fant tidlig ut at jeg ville jobbe på byggherre-siden, og jeg visste også at jeg ville jobbe med T2-prosjektet. Jeg har hatt sommerjobb i T2-prosjektet tidligere, og flere sommerjobber hos OSL sin egen utbyggingsorganisasjon. Allerede da T2-prosjektet var på trappene, hadde jeg et ønske om å bli en del av det. Hvordan trives du? Jeg stortrives. Jeg synes jeg har spennende og enga­ sjerende arbeidsoppgaver, og jeg jobber i et stort team med veldig mange dyktige medarbeidere. Trivelige med­ arbeidere er de også. Det er mange folk på T2-prosjektet, så det tar tid å bli kjent både med sin egen organisasjon og med systemet rundt. Men så oppdager man mange kunnskapsrike og hyggelige mennesker rundt seg selv, og etter hvert lenger ut i systemet også. Det er nok den prosjekter som jeg videreutvikler i de prosjektene jeg ar- beider med nå. I arbeidet med nytt Munchmuseum, som ferdigstilles i 2019, stilles høye faglige krav til våre med­ arbeidere. Vi har ulik faglig bakgrunn. Jeg ser det derfor som viktig at erfaringsoverføring mellom med­arbeiderne systematiseres for å styrke organisasjonen i et marked med stadig høyere krav. ÅF Advansia har mange spen- nende oppgaver, og de har et uttrykt ønske og en vilje til å satse på prosjekter i tidlig-fasen, der jeg har mye erfaring. Jeg er etter hvert blitt en erfaren og godt vok- sen­arbeidstaker, men håper å få brukt min kompetanse i flere spennende prosjekter. store mengden dyktige fagpersoner som er med å gjøre T2-prosjektet til noe spesielt positivt. Størrelsen på prosjektet gjør at man får muligheten til å jobbe med spissere oppgaver, samtidig som man er tett nok på resten av prosjektet til å få med seg alt som skjer. Det er luksus å jobbe på et prosjekt som er så stort at alle har dedikerte oppgaver de trives med. Hvordan ser du på utviklingsmulighetene i ÅF Advansia? Jeg tror de er gode. Ganske kort etter at jeg begynte, fikk jeg kontraktansvar for en prefab stål og betong­ entreprise, senere også for hovedtaket over nye Sentral­bygg vest, og nå har jeg fått en rolle som del- prosjektleder for jernbanestasjonen. Så jeg opplever at jeg får tillit og ansvar, samtidig som det er et godt sikkerhetsnett bak meg. Å jobbe i et stort prosjekt med mange dyktige mennesker rundt seg, øker sjansen for å bli sendt ut på dypt vann, og det vokser man på. Fredrik Lang Delprosjektleder for ny jernbanestasjon på Oslo Lufthavn, OSL T2-prosjektet. 28
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Forvaltning og videreutvikling av vår erfaring og kunnskap Hva er det som gjør at ÅF Advansia ofte vinner konkurransen om pro­sjektene, selv om vi ikke ligger lavest på pris? Stikkord er kvalitet og kompetanse. ÅF Advansias kvalitetssystem er selskapets viktigste verktøy for å for- valte og videreutvikle erfaring og kunnskap relatert til ledelse, planlegging, gjennom­føring og idriftsetting av komplekse byggeprosjekter. KVALITETSSYSTEMET Mette Hallerud, direktør for kvalitet, forteller mer om kvalitetssystemet og hvordan alle prosessene foregår. Svenskene kaller kvalitetssystemet sitt for et virksomhetssystem, for det er egentlig et system som støtter opp under hele virksomheten. ÅF Advansias kvalitetssys­ tem er et virkemiddel for at vi skal nå våre mål. Samtidig er det et viktig verktøy for alle som jobber ute i prosjektene. De skal enkelt kunne finne maler og dokumenter de trenger for å løse oppgavene sine, og alt de trenger for å svare på det byggherren krever. Dette er den operasjonelle biten av et kvalitetssystem. Så har vi ledelses-biten av det, hvor vi hele tiden skal kunne vise til at vi at vi har styring og kontroll på proses­ sene og målene våre, og at vi kan forbedre oss. Vi er til for kunden, det er det store poenget, og vårt kvalitetssystem skal skape tillit til at vi løser oppgaver på en tilfreds­ stillende måte og at vår arbeidsmetodikk er bransjens beste. Kundene skal være trygge på at de får det de har bestilt og at vi gjør det på en måte som tilfredsstiller deres behov, og om mulig overgår dem. Kvalitetssystemet bygger på all vår erfa­ ring, og vi må kunne videreføre denne kunnskapen inn i alle nye prosjekter. Det vi har hatt suksess med før, vil kunne gi suksess i nye prosjekter. Samtidig må vi har med oss den biten vi kaller «lessons learned», prosessene som gjør at vi hele tiden forbedrer oss og tar lærdom av erfaringer fra pågående og avsluttede prosjekter. Hva gjorde vi bra, og hva kan vi bli bedre på? Vi skal være best i markedet på disse prosessene også. Fortell om ÅF Advansias kvalitets­ håndbok. Kvalitetshåndboken er til både for eierne våre, kundene våre og de ansatte i ÅF Advansia. Vi forteller hvilken retning vi har i forhold til kvalitet og hvordan vår arbeidsmetodikk er, alt for å kunne levere det kundene våre skal ha. Ovenfor de ansatte forteller kvalitetshåndboka hvordan kvalitetssystemet er bygget opp og hvordan vi jobber. Spesielt våre nyansatte kan ha nytte av kvalitetshånd­ boka, og de forventer at vi har et kval­ itetssystem som gir nytteverdi knyttet til arbeidsoppgavene som skal utføres. Kan det være vanskelig å evaluere seg selv og sine kolleger på kvalitet? Jeg er skrudd sammen slik at jeg tenker: Dette gjør vi for ÅF Advansias beste. Jeg er bare et virkemiddel i så sammenheng, at vi skal bli best, vi skal være de beste i mar­kedet. Min rolle er ikke å “ta noen”, men å stadig jakte på forbedringer og sammen gjøre oss bedre. Blir vi aldri gode nok? Jo. Vi må kunne si at når vi når kundens mål, så er vi gode nok. Av og til, slik som på det nye Østfoldsykehuset, presterer vi bedre enn målene. Sykehuset vil bli levert før tiden, til en lavere kostnad enn forventet, og med en rekordlav H-verdi. Da er det lov å si at vi er gode, det er lov å feire seire. Men i vår bransje kan man aldri hvile på sine laurbær, forbedrings­ potensialet vil nesten alltid være der. ÅF Advansias ISO-sertifiseringer: ISO 9001:2008 og ISO 14001:2004 Mette Hallerud, direktør kvalitet Gro Stava, HR-direktør De beste folkene og de viktigste prosjektene ÅF Advansia er et selskap i stor vekst – fordi kundene trenger vår kompetanse! Vi jobber målrettet for å sikre at vi har og tiltrekker oss de dyktigste, mest engasjerte og motiverte medarbeiderne slik at vi løser våre kunders utfordringer best mulig. Totalt er vi nå 200 med­ arbeidere. I 2014 ble det ansatt mange nye medarbeidere, i 2015 er tallet allerede 19. Slik jobber HR-direktør Gro Stava. HR Som HR-direktør, hva er din rolle i ÅF Advansia? HRs viktigste jobb er å støtte og legge til rette for forretningsvirksomheten. Jeg har overordnet ansvar for alle støtte­ prosessene innen HR-området som vi skal levere med høy kvalitet og effektivitet. Dette er alle prosessene som skjer rundt våre folk, fra de rekrutteres, hvordan de introduseres som nyansatte og hvordan de utvikles og ivaretas. Det gjelder både fagkompetanse, ledelseskompetanse og bransje- og markedskompetanse. Kultur­ bygging er også en viktig del, samt alt som går på kompensasjon i form av lønn og andre goder. Heldigvis har jeg et sterkt team med meg i Tonje og Kari, i tillegg til lederteamet. Det er stor kamp om dyktige in­ geniører. Hvordan tiltrekker vi oss de dyktigste, både nyutdannede og de mer erfarne? Det gjør vi ved å være det beste stedet å jobbe med de viktigste prosjektene. ÅF Advansia har en referanseportefølje og kompetanse på prosjektledelse som er vanskelig å ta igjen. Det at vi har de store og komplekse prosjektene gjør at våre folk får jobbe i team og det gir stort rom for læring og utvikling. Mange ønsker å være her nettopp fordi de da blir del av et større prosjektteam. Og det er jo sånn at flinke folk ønsker å jobbe med andre flinke folk, så vi tiltrekker oss de dyktigste fordi vi har de dyktigste fra før! Hvordan beholder vi våre dyktige medarbeidere? Ved å fortsette å vinne de mest spennende prosjektene og ha dyktige ledere. Hos ÅF Advansia får du være med å bidra til byggingen av samfunnet - et bærekraftig samfunn – for en mulighet! Og så må vi oppleve at arbeidshverdagen hos oss gir utvikling og mestring. Vi må se at vi vokser ved å jobbe her og får stadig større utfordringer og ansvar. Jeg oppfatter at vi har mange gode, tydelige og engasjerte ledere som er opptatt av nettopp å utvikle alle i teamet sitt best mulig. Samtidig kan vi alltid bli enda bedre og det skal vi opplagt jobbe med i årene fremover. ÅF Advansia er en kunnskapsbedrift. Hvordan bygger vi kulturen i bedriften vår? Som kunnskapsbedrift er vår kultur for kunnskapsdeling avgjørende. Jeg opp­ lever at det er en sterk kultur for deling av kunnskap. Som jeg var inne på i sted vises dette ved at våre ledere jobber aktivt med å bygge og dele kunnskap og gi stadig større oppgaver til medarbeiderne. Prosjektene er den viktigste arenaen for å bygge og dele kunnskap. Kvalitetssystemet og fagrådene/faggruppene våre er andre viktige arenaer. Våre fagråd skal sikre at vi forvalter og deler det vi kan – og at vi er i front på våre tjenesteområder innen pro­ sjektledelse. ÅF Advansia skal lede an i ut­ viklingen. Skal vi snakke om firma­kulturen vår, så handler det om felles visjon, verdier og mål. Og å kjenne hverandre. Det skjer gjennom både faglige og sosiale samlinger og arrangement. Vi er i gang, men kultur­ bygging tar som kjent tid så vi skal holde på med det i overskuelig fremtid. Hva får man som ansatt i ÅF Advan­ sia, som ingen andre kan tilby? De beste prosjektene med de beste folk­ ene. Vi har unik kompetanse på å ivareta prosjektledelse fra A-Å. Jeg opplever en sterk lojalitet til kunden og dedikasjon for å løse kundens behov. Jeg kan ikke tenke meg et mer spennende sted å være HR-ansvarlig – de første ni månedene har vært skikkelig gøy! 30 31
Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Revisjonsberetning 34 36 37 39 40 48 Årsregnskap 2014 ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Høgskolen i Bergen. Foto: HiB/ Mauricio Pavez
ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 34 35
ÅF Advansia AS Resultatregnskap (1.1-31.12) Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 490 825 827 328 690 417 Driftskostnader Varekostnad 177 742 620 151 806 734 Lønnskostnad 3 209 348 655 119 209 718 Avskrivning 4, 5 11 012 551 827 284 Annen driftskostnad 3 24 702 905 11 360 408 Sum driftskostnader 422 806 731 283 204 144 Driftsresultat 68 019 096 45 486 273 Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på inv. i datterselskap og tilknyttet selskap 10 000 000 7 080 800 Annen finansinntekt 25 932 784 433 Nedskrivning av finansielle eiendeler 31 000 000 0 Rentekostnad til foretak i samme konsern 3 404 599 0 Annen finanskostnad 1 208 366 374 561 Netto finansposter -25 587 033 7 490 672 Ordinært resultat før skattekostnad 42 432 063 52 976 945 Skattekostnad på ordinært resultat 10 13 880 862 16 770 228 Årsresultat 28 551 201 36 206 717 Overføringer og disponeringer Årsresultat 28 551 201 36 206 717 Utbytte 9 18 500 000 0 Avgitt konsernbidrag 9 20 389 719 5 236 550 Overføringer fra annen egenkapital 9 -38 889 719 30 970 167 Sum disponeringer 28 551 201 36 206 717 ÅF Advansia AS Balanse pr. 31. desember Note 2014 2013 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker 5 4 031 400 0 Utsatt skattefordel 10 679 971 400 919 Goodwill 5 82 287 519 0 Sum immaterielle eiendeler 86 998 890 400 919 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 4 5 047 124 954 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol 4 1 871 351 794 578 Sum varige driftsmidler 1 876 398 919 532 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 6 35 117 533 114 225 764 Sum finansielle anleggsmidler 35 117 533 114 225 764 Andre langsiktige fordringer 10 600 000 0 Sum anleggsmidler 134 592 821 115 546 215 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 7 66 945 592 46 310 990 Andre fordringer 82 291 216 32 909 624 Sum fordringer 149 236 808 79 220 614 Bankinnskudd, kontanter og lignende 11 7 835 661 6 419 783 Sum omløpsmidler 157 072 469 85 640 397 Sum eiendeler 291 665 290 201 186 612 ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 36 37
ÅF Advansia AS Balanse pr. 31. desember Note 2014 2013 Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 8, 9, 12 330 000 330 000 Overkurs 9 972 000 972 000 Annen innskutt egenkapital 9 8 464 429 8 464 429 Sum innskutt egenkapital 9 766 429 9 766 429 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 9 23 675 480 34 032 280 Sum opptjent egenkapital 23 675 480 34 032 280 Sum egenkapital 33 432 039 43 798 709 Gjeld Avsetninger for forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser 21 050 000 0 Sum avsetning for forpliktelser 21 050 000 0 Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 6, 7 112 770 599 9 000 000 Sum annen langsiktig gjeld 112 770 599 9 000 000 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0 9 337 176 Leverandørgjeld 7 8 370 437 7 842 636 Betalbar skatt 10 16 813 997 15 289 657 Skyldige offentlige avgifter 11 26 568 480 14 871 898 Annen kortsiktig gjeld 6, 7 72 659 738 87 746 536 Sum kortsiktig gjeld 124 412 652 135 087 903 Sum gjeld 258 233 251 144 087 903 Sum egenkapital og gjeld 291 665 290 201 186 612 8. April 2015 Lysaker Olaf Melbø Thormod Rogstad Thomas W. Helmeriksen Mats Uno Påhlsson Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem _________________ Ludvig Stam Rune S. Hardersen Line H. Løyning Styremedlem Adm.dir Styremedlem ÅF Advansia AS Kontantstrømoppstilling (1.1-31.12) 2014 2013 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad 42 432 063 52 976 945 Resultatandel i datterselskap/tilknyttet selskap -10 000 000 -7 080 800 Periodens betalbare skatt -15 317 656 -9 984 102 Ordinære avskrivninger 11 012 551 827 284 Nedskrivninger 31 000 000 0 Endring i varelager, kundefordringer og leverandørgjeld -20 106 801 -15 276 693 Forskjeller i pensjonsmidler/-forpliktelser 0 2 215 864 Endring i andre tidsavgrensningsposter 30 045 562 11 298 812 Incentivordning ansatte 0 13 300 000 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 69 065 719 50 277 310 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -1 880 423 -285 649 Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 30 000 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak -55 789 657 -71 308 825 Innbetaling av utbytte 6 630 400 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -51 039 680 -71 564 474 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kassekreditt -9 337 176 9 337 176 Utbetalinger av utbytte 0 -25 600 000 Inn-/utbetalinger av konsernbidrag -7 272 985 -17 810 286 Innbetalinger av lån fra tilknyttet selskap 0 1 000 000 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -16 610 161 -33 073 110 Netto endring i likvider i året 1 415 878 -54 360 274 Kontanter og bankinnskudd per 01.01 6 419 783 60 780 057 Kontanter og bankinnskudd per 31.12 7 835 661 6 419 783 ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 38 39
Årsrapport 2014
Årsrapport 2014
Årsrapport 2014
Årsrapport 2014
Årsrapport 2014
Årsrapport 2014
Årsrapport 2014

Recommended

Case overhalla innovasjon_norge
Case overhalla innovasjon_norgeCase overhalla innovasjon_norge
Case overhalla innovasjon_norgeGrid branding
 
Innovasjon Norge: Overhalla Gruppen - effektiv merkestrategi
Innovasjon Norge: Overhalla Gruppen - effektiv merkestrategiInnovasjon Norge: Overhalla Gruppen - effektiv merkestrategi
Innovasjon Norge: Overhalla Gruppen - effektiv merkestrategi
Name Design
 
Fra fire logoer til en merkevare
Fra fire logoer til en merkevareFra fire logoer til en merkevare
Fra fire logoer til en merkevare
Grid branding
 
Presentasjon holgersgruppen april_2015_web
Presentasjon holgersgruppen april_2015_webPresentasjon holgersgruppen april_2015_web
Presentasjon holgersgruppen april_2015_web
Holgers AS
 
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend Bullvåg
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend BullvågHandelshøgskolen i Bodø ved Erlend Bullvåg
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend BullvågRDA Tromsø
 
Cathrine Torp: Innovasjon som merkevarebygger
Cathrine Torp: Innovasjon som merkevarebyggerCathrine Torp: Innovasjon som merkevarebygger
Cathrine Torp: Innovasjon som merkevarebygger
Norsk kommunikasjonsforening
 
20130927 marianne von krogh ifu ofu
20130927 marianne von krogh ifu ofu20130927 marianne von krogh ifu ofu
20130927 marianne von krogh ifu ofuInnovation Norway
 
Horisont 2015
Horisont 2015Horisont 2015
Horisont 2015Cecilie Bjørnerud Knap
 

Recommended

Case overhalla innovasjon_norge
Case overhalla innovasjon_norgeCase overhalla innovasjon_norge
Case overhalla innovasjon_norgeGrid branding
 
Innovasjon Norge: Overhalla Gruppen - effektiv merkestrategi
Innovasjon Norge: Overhalla Gruppen - effektiv merkestrategiInnovasjon Norge: Overhalla Gruppen - effektiv merkestrategi
Innovasjon Norge: Overhalla Gruppen - effektiv merkestrategi
Name Design
 
Fra fire logoer til en merkevare
Fra fire logoer til en merkevareFra fire logoer til en merkevare
Fra fire logoer til en merkevare
Grid branding
 
Presentasjon holgersgruppen april_2015_web
Presentasjon holgersgruppen april_2015_webPresentasjon holgersgruppen april_2015_web
Presentasjon holgersgruppen april_2015_web
Holgers AS
 
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend Bullvåg
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend BullvågHandelshøgskolen i Bodø ved Erlend Bullvåg
Handelshøgskolen i Bodø ved Erlend BullvågRDA Tromsø
 
Cathrine Torp: Innovasjon som merkevarebygger
Cathrine Torp: Innovasjon som merkevarebyggerCathrine Torp: Innovasjon som merkevarebygger
Cathrine Torp: Innovasjon som merkevarebygger
Norsk kommunikasjonsforening
 
20130927 marianne von krogh ifu ofu
20130927 marianne von krogh ifu ofu20130927 marianne von krogh ifu ofu
20130927 marianne von krogh ifu ofuInnovation Norway
 
Horisont 2015
Horisont 2015Horisont 2015
Horisont 2015Cecilie Bjørnerud Knap
 
Lifetime value: Hackathon 2013
Lifetime value: Hackathon 2013Lifetime value: Hackathon 2013
Lifetime value: Hackathon 2013Pavlina Louzenska
 
Pharma Market 43
Pharma Market 43Pharma Market 43
Pharma Market 43
Pharma Market
 
Jornada COSE - coaching y salud empresarial
Jornada COSE - coaching y salud empresarialJornada COSE - coaching y salud empresarial
Jornada COSE - coaching y salud empresarial
Instituto de Coaching Ejecutivo CORAOPS
 
Apoyo emocional y autoestima alumnado Asperger
Apoyo emocional y autoestima alumnado AspergerApoyo emocional y autoestima alumnado Asperger
Apoyo emocional y autoestima alumnado Asperger
Asociación Asperger Granada
 
_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta
_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta
_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta
Elisa Victoria Iruzubieta Pickman
 
"ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN"
"ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN""ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN"
"ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN"Carlos Schölderle
 
Tenemos química con Verne
Tenemos química con VerneTenemos química con Verne
Tenemos química con Verne
Miquel Duran
 
GPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different Perspective
GPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different PerspectiveGPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different Perspective
GPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different Perspective
Lisa Glickstein
 
Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...
Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...
Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...
Domingos Morgado
 
Estandares ISO 27001
Estandares ISO 27001Estandares ISO 27001
Estandares ISO 27001
dcordova923
 
Ofiwin CRM
Ofiwin CRMOfiwin CRM
Ofiwin CRM
aner_sistemas
 
Vendaval En San Juan Del Flumen
Vendaval En San Juan Del FlumenVendaval En San Juan Del Flumen
Vendaval En San Juan Del FlumenLapiceando
 
Definint el meu futur...
Definint el meu futur...Definint el meu futur...
Definint el meu futur...
Luis Inclán
 
investigacion GOPI.
investigacion GOPI. investigacion GOPI.
investigacion GOPI.
Meli Aguirre
 
Revista Catalunya 91 Novembre 2007
Revista Catalunya 91 Novembre 2007 Revista Catalunya 91 Novembre 2007
Revista Catalunya 91 Novembre 2007
Revista Catalunya
 
Bondia.cat 18/03/2014
Bondia.cat 18/03/2014Bondia.cat 18/03/2014
Bondia.cat 18/03/2014
Bondia Lleida Sl
 
Non-Sanlam Clients Broker Email approved
Non-Sanlam Clients Broker Email approvedNon-Sanlam Clients Broker Email approved
Non-Sanlam Clients Broker Email approvedTyron Foreman
 
Periodismo Digital
Periodismo DigitalPeriodismo Digital
Periodismo DigitalMarco Paz Pellat
 
Global M&A leaders 2012
Global M&A leaders 2012Global M&A leaders 2012
Global M&A leaders 2012
Brunswick Group
 
Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...
Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...
Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...Exequiel Barrirero
 
GK_konsernbrosjyre_2015_NO
GK_konsernbrosjyre_2015_NOGK_konsernbrosjyre_2015_NO
GK_konsernbrosjyre_2015_NOTom Nikolaisen
 
NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)
NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)
NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)Bård Kvamme
 

More Related Content

Viewers also liked

Lifetime value: Hackathon 2013
Lifetime value: Hackathon 2013Lifetime value: Hackathon 2013
Lifetime value: Hackathon 2013Pavlina Louzenska
 
Pharma Market 43
Pharma Market 43Pharma Market 43
Pharma Market 43
Pharma Market
 
Jornada COSE - coaching y salud empresarial
Jornada COSE - coaching y salud empresarialJornada COSE - coaching y salud empresarial
Jornada COSE - coaching y salud empresarial
Instituto de Coaching Ejecutivo CORAOPS
 
Apoyo emocional y autoestima alumnado Asperger
Apoyo emocional y autoestima alumnado AspergerApoyo emocional y autoestima alumnado Asperger
Apoyo emocional y autoestima alumnado Asperger
Asociación Asperger Granada
 
_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta
_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta
_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta
Elisa Victoria Iruzubieta Pickman
 
"ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN"
"ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN""ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN"
"ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN"Carlos Schölderle
 
Tenemos química con Verne
Tenemos química con VerneTenemos química con Verne
Tenemos química con Verne
Miquel Duran
 
GPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different Perspective
GPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different PerspectiveGPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different Perspective
GPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different Perspective
Lisa Glickstein
 
Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...
Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...
Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...
Domingos Morgado
 
Estandares ISO 27001
Estandares ISO 27001Estandares ISO 27001
Estandares ISO 27001
dcordova923
 
Ofiwin CRM
Ofiwin CRMOfiwin CRM
Ofiwin CRM
aner_sistemas
 
Vendaval En San Juan Del Flumen
Vendaval En San Juan Del FlumenVendaval En San Juan Del Flumen
Vendaval En San Juan Del FlumenLapiceando
 
Definint el meu futur...
Definint el meu futur...Definint el meu futur...
Definint el meu futur...
Luis Inclán
 
investigacion GOPI.
investigacion GOPI. investigacion GOPI.
investigacion GOPI.
Meli Aguirre
 
Revista Catalunya 91 Novembre 2007
Revista Catalunya 91 Novembre 2007 Revista Catalunya 91 Novembre 2007
Revista Catalunya 91 Novembre 2007
Revista Catalunya
 
Bondia.cat 18/03/2014
Bondia.cat 18/03/2014Bondia.cat 18/03/2014
Bondia.cat 18/03/2014
Bondia Lleida Sl
 
Non-Sanlam Clients Broker Email approved
Non-Sanlam Clients Broker Email approvedNon-Sanlam Clients Broker Email approved
Non-Sanlam Clients Broker Email approvedTyron Foreman
 
Global M&A leaders 2012
Global M&A leaders 2012Global M&A leaders 2012
Global M&A leaders 2012
Brunswick Group
 
Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...
Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...
Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...Exequiel Barrirero
 

Viewers also liked (20)

Lifetime value: Hackathon 2013
Lifetime value: Hackathon 2013Lifetime value: Hackathon 2013
Lifetime value: Hackathon 2013
 
Pharma Market 43
Pharma Market 43Pharma Market 43
Pharma Market 43
 
Jornada COSE - coaching y salud empresarial
Jornada COSE - coaching y salud empresarialJornada COSE - coaching y salud empresarial
Jornada COSE - coaching y salud empresarial
 
Apoyo emocional y autoestima alumnado Asperger
Apoyo emocional y autoestima alumnado AspergerApoyo emocional y autoestima alumnado Asperger
Apoyo emocional y autoestima alumnado Asperger
 
_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta
_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta
_Diversidad_ Todos somos diferentes by Elisa Victoria Iruzubieta
 
"ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN"
"ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN""ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN"
"ZARAGOZA, EL EBRO Y EL VINO EN ARAGÓN"
 
Tenemos química con Verne
Tenemos química con VerneTenemos química con Verne
Tenemos química con Verne
 
GPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different Perspective
GPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different PerspectiveGPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different Perspective
GPA MA Chapter March 27: Logic Models a Different Perspective
 
Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...
Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...
Apresentacao ECOPOWER ECOFOTON SOLAR MICROGERACAO MINIPRODUCAO RENOVAVEIS NA ...
 
Estandares ISO 27001
Estandares ISO 27001Estandares ISO 27001
Estandares ISO 27001
 
Ofiwin CRM
Ofiwin CRMOfiwin CRM
Ofiwin CRM
 
Vendaval En San Juan Del Flumen
Vendaval En San Juan Del FlumenVendaval En San Juan Del Flumen
Vendaval En San Juan Del Flumen
 
Definint el meu futur...
Definint el meu futur...Definint el meu futur...
Definint el meu futur...
 
investigacion GOPI.
investigacion GOPI. investigacion GOPI.
investigacion GOPI.
 
Revista Catalunya 91 Novembre 2007
Revista Catalunya 91 Novembre 2007 Revista Catalunya 91 Novembre 2007
Revista Catalunya 91 Novembre 2007
 
Bondia.cat 18/03/2014
Bondia.cat 18/03/2014Bondia.cat 18/03/2014
Bondia.cat 18/03/2014
 
Non-Sanlam Clients Broker Email approved
Non-Sanlam Clients Broker Email approvedNon-Sanlam Clients Broker Email approved
Non-Sanlam Clients Broker Email approved
 
Periodismo Digital
Periodismo DigitalPeriodismo Digital
Periodismo Digital
 
Global M&A leaders 2012
Global M&A leaders 2012Global M&A leaders 2012
Global M&A leaders 2012
 
Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...
Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...
Implementación, evaluación y desarrollos funcionales sobre Artemisa Open Sour...
 

Similar to Årsrapport 2014

GK_konsernbrosjyre_2015_NO
GK_konsernbrosjyre_2015_NOGK_konsernbrosjyre_2015_NO
GK_konsernbrosjyre_2015_NOTom Nikolaisen
 
NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)
NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)
NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)Bård Kvamme
 
NXTA2N - Generell presentasjon
NXTA2N - Generell presentasjonNXTA2N - Generell presentasjon
NXTA2N - Generell presentasjon
Greger Flak
 
VISDOM
VISDOMVISDOM
VISDOM
Visma Consulting AS
 
Knut Harald Nylænde bekrefter Moxie AS hadde et nytt sterkt r i 2013 ogs 2014...
Knut Harald Nylænde bekrefter Moxie AS hadde et nytt sterkt r i 2013 ogs 2014...Knut Harald Nylænde bekrefter Moxie AS hadde et nytt sterkt r i 2013 ogs 2014...
Knut Harald Nylænde bekrefter Moxie AS hadde et nytt sterkt r i 2013 ogs 2014...
Knut Harald Nylænde
 
Beslutningsstøttedagen 2014
Beslutningsstøttedagen 2014 Beslutningsstøttedagen 2014
Beslutningsstøttedagen 2014
Copperberg
 
10 år 10 høgdepunkt
10 år 10 høgdepunkt 10 år 10 høgdepunkt
10 år 10 høgdepunkt
Gro Caroline Flølo
 
Gjesteforelesning om strategisk bærekraft og GoForIT til UiA
Gjesteforelesning om strategisk bærekraft og GoForIT til UiAGjesteforelesning om strategisk bærekraft og GoForIT til UiA
Gjesteforelesning om strategisk bærekraft og GoForIT til UiA
Simen Sommerfeldt
 
Realiser de store ideene @ First Tuesday Bergen
Realiser de store ideene @ First Tuesday BergenRealiser de store ideene @ First Tuesday Bergen
Realiser de store ideene @ First Tuesday Bergen
First Tuesday Bergen
 
160130 airborne kortversjon (iv)
160130 airborne kortversjon (iv)160130 airborne kortversjon (iv)
160130 airborne kortversjon (iv)
Rune Sundland
 
Fram strategi og merke modul 3
Fram strategi og merke modul 3Fram strategi og merke modul 3
Fram strategi og merke modul 3
Kari Øritsland
 
Pmi årskonferanse 2010 Program
Pmi årskonferanse 2010 ProgramPmi årskonferanse 2010 Program
Pmi årskonferanse 2010 Program
guestde12bc
 
NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021
NDLA
 
Energy communication confernce 2014 stavanger
Energy communication confernce 2014 stavangerEnergy communication confernce 2014 stavanger
Energy communication confernce 2014 stavangerChul Christian Aamodt
 
Energy Communication Conference 2014
Energy Communication Conference 2014Energy Communication Conference 2014
Energy Communication Conference 2014TEAM Nordmarka AS
 
Beyond budgeting i Gjensidige
Beyond budgeting i GjensidigeBeyond budgeting i Gjensidige
Beyond budgeting i Gjensidige
Beyond Budgeting Institute
 
Innovasjon Norge Gründerdagen 2013
Innovasjon Norge Gründerdagen 2013Innovasjon Norge Gründerdagen 2013
Innovasjon Norge Gründerdagen 2013Innovation Norway
 
20130927 vidar dramstad intro
20130927 vidar dramstad intro20130927 vidar dramstad intro
20130927 vidar dramstad introInnovation Norway
 
Vekst i bedrifter 2010
Vekst i bedrifter 2010Vekst i bedrifter 2010
Vekst i bedrifter 2010
Håvar Risnes
 

Similar to Årsrapport 2014 (20)

GK_konsernbrosjyre_2015_NO
GK_konsernbrosjyre_2015_NOGK_konsernbrosjyre_2015_NO
GK_konsernbrosjyre_2015_NO
 
NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)
NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)
NWConsumerNorwayMarketUpdate2014(4)
 
NXTA2N - Generell presentasjon
NXTA2N - Generell presentasjonNXTA2N - Generell presentasjon
NXTA2N - Generell presentasjon
 
VISDOM
VISDOMVISDOM
VISDOM
 
Knut Harald Nylænde bekrefter Moxie AS hadde et nytt sterkt r i 2013 ogs 2014...
Knut Harald Nylænde bekrefter Moxie AS hadde et nytt sterkt r i 2013 ogs 2014...Knut Harald Nylænde bekrefter Moxie AS hadde et nytt sterkt r i 2013 ogs 2014...
Knut Harald Nylænde bekrefter Moxie AS hadde et nytt sterkt r i 2013 ogs 2014...
 
Beslutningsstøttedagen 2014
Beslutningsstøttedagen 2014 Beslutningsstøttedagen 2014
Beslutningsstøttedagen 2014
 
10 år 10 høgdepunkt
10 år 10 høgdepunkt 10 år 10 høgdepunkt
10 år 10 høgdepunkt
 
Gjesteforelesning om strategisk bærekraft og GoForIT til UiA
Gjesteforelesning om strategisk bærekraft og GoForIT til UiAGjesteforelesning om strategisk bærekraft og GoForIT til UiA
Gjesteforelesning om strategisk bærekraft og GoForIT til UiA
 
Realiser de store ideene @ First Tuesday Bergen
Realiser de store ideene @ First Tuesday BergenRealiser de store ideene @ First Tuesday Bergen
Realiser de store ideene @ First Tuesday Bergen
 
160130 airborne kortversjon (iv)
160130 airborne kortversjon (iv)160130 airborne kortversjon (iv)
160130 airborne kortversjon (iv)
 
Fram strategi og merke modul 3
Fram strategi og merke modul 3Fram strategi og merke modul 3
Fram strategi og merke modul 3
 
Pmi årskonferanse 2010 Program
Pmi årskonferanse 2010 ProgramPmi årskonferanse 2010 Program
Pmi årskonferanse 2010 Program
 
NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021
 
Energy communication confernce 2014 stavanger
Energy communication confernce 2014 stavangerEnergy communication confernce 2014 stavanger
Energy communication confernce 2014 stavanger
 
Energy Communication Conference 2014
Energy Communication Conference 2014Energy Communication Conference 2014
Energy Communication Conference 2014
 
Jon Haugan, Silver
Jon Haugan, SilverJon Haugan, Silver
Jon Haugan, Silver
 
Beyond budgeting i Gjensidige
Beyond budgeting i GjensidigeBeyond budgeting i Gjensidige
Beyond budgeting i Gjensidige
 
Innovasjon Norge Gründerdagen 2013
Innovasjon Norge Gründerdagen 2013Innovasjon Norge Gründerdagen 2013
Innovasjon Norge Gründerdagen 2013
 
20130927 vidar dramstad intro
20130927 vidar dramstad intro20130927 vidar dramstad intro
20130927 vidar dramstad intro
 
Vekst i bedrifter 2010
Vekst i bedrifter 2010Vekst i bedrifter 2010
Vekst i bedrifter 2010
 

Årsrapport 2014

  • 2. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Ledelse av komplekse landbaserte prosjekter ÅF internasjonalt ÅF Advansia har med flere av Norges største landbaserte prosjekter vist at vi klarer å leve opp til, og ofte overgå, våre kunders krav og målsettinger. Samtidig retter ÅF Advansia alltid oppmerksomheten mot bærekraft i prosjektene vi er involvert i. Slik skaper vi mer- verdier for våre kunder. ÅF Advansia er en del av det sven- ske konsernet ÅF AB. ÅF i Sverige er et ingeniør- og konsulentselskap med mange og store oppdrag innen energi, industri og infrastruktur. ÅF har siden starten som Ångpanne­ föreningen i 1895 utviklet seg fra ren inspeksjonsvirksomhet til å bli et stort selskap som har bidratt til utvikling og fremgang for en rekke kunder over hele verden. Ved å kombinere de ulike tek­niske områdene og den samlede kompe­ tansen skaper ÅF lønnsomme, innovative og bære­kraftige­løs- ninger. ÅF har base i Europa, men virk- somheten og kundene fordeler seg over hele verden. I 2014 hadde ÅF over 7000 medarbeidere i 20 land. ÅF ADVANSIA ÅF Nøkkelen til å lykkes i alle typer pro­ sjekter er å komme tidlig på banen med den rette kompetansen, og å ha den rette kompetansen til stede i prosjektets ulike faser. Helt siden utbyggingen av Gardermoen i 1994 har vi utviklet vårt metodeverk for å videreføre læring og erfaringer fra ulike prosjekter. Dette setter oss i stand til å skape verdier sammen med våre kunder, ved å gjøre de riktige valgene til rett tid. ÅF Advansias unike egenskaper er med­ arbeidernes samlede erfaring, system­ kompetanse og måten vi setter sammen prosjekt-team på. Vi er kjent for å kom­ ponere gode team bestående av de rette folkene fra kunden og de rette folkene fra vår egen organisasjon. ÅF Advansias arbeidsmetodikk er enestående i bran­ sjen, under konstant utvikling og noe vi er stolte av. Vårt slagord beskriver vår kunnskap og tenkemåte: Innovation by experience. Forsiden: Herreros Arquitectos illustrasjon av Lambda, det nye Munchmuseet i Bjørvika. Netto omsetning Netto omsetning Driftsresultat Driftsmargin Antall ansatte Historikk ÅF har vært med på fire store tekniske revolusjoner: Dampkraften, elektrisiteten, kjernekraften og digital- iseringen. Eiere av dampmaskineri grunnlegger Ångpanneföreningen for å forhindre ulykker gjennom inspeksjoner. Ny strategi og konsolidering av ÅF. Inspeksjonsvirksomheten blir nasjon- alisert. ÅF fortsetter med konsulent- tjenester. Ångpanneföreningen bytter navn til ÅF. ÅF børsnoteres i Stockholm. Inspeksjonsvirksomheten selges til DEKRA Industrial. ÅF kjøper opp Epsilon og Advansia, og vokser fra 5000 til 7000 medarbeidere i 20 land. 1895 2003 1976 2008 1986 2010 2012 (8337) MSEK (328) MNOK (45) MNOK (13,8) PROSENT (722) MSEK (8,7) PROSENT (7043) 8805 490 68 13,9 201 756 8,6 7117 Driftsresultat Driftsmargin Antall ansatte ÅF Advansia tilbyr prosjektledelse innen åtte markedsområder FLYPLASSER HELSEBYGG SAMFERDSEL KONTORBYGG KULTUR, UTDANNING OG IDRETT INDUSTRI OG KOMMUNAL­TEKNIKK KJØPESENTER ENERGI ÅF har kontor og prosjekter ÅF har gjennomført prosjekter De ti største kundene Andel medarbeidere per land AB Volvo EON Ericsson Försvarets Materielverk Helse Sør-Øst Avinor Scania Trafikverket Vattenfall Volvo Cars Andre Tsjekkia Sveits Finland Danmark Norge Sverige Sverige Norge Danmark Finland Sveits Tsjekkia Øvrige land 2 3
  • 3. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 God drift ute i prosjektene, fokus på integrasjon og utvikling internt 2014 har vært et år med gode leveranser og høyt aktivitetsnivå i prosjektene. Vi har hatt høy kapasitetsutnyttelse gjennom året og ordrereserven er solid. Samtidig har det blitt lagt ned mye innsats i det interne arbeidet med videreutvikling av selskapet både som følge av integrasjonen av Kåre Hagen AS, og som ledd i arbeidet med å profesjonalisere og forberede selskapet for videre vekst. Gjennom 2014 har det vært mye fokus på integrasjon, både av Kåre Hagen AS og i ÅF-konsernet. Vi har startet jobben med å bygge en felles kultur i selskapet og satt i gang mye bra arbeid på den strukturelle siden. Ute i prosjektene har 2014 vært et spennende år med høy aktivitet. For å trekke fram noen eksempler så nådde OSL T2-prosjektet på Gardermoen 50% ferdigstillelse i 2014, Prosjekt Nytt Østfoldsykehus fulgte sin kritiske linje og ligger svært godt an i forhold til åpningen våren og høsten 2015. Nye Deichmanske hovedbibliotek har vært gjennom en utfordrende oppstartsfase med grunnarbeidene. Høyskolen i ­Bergen­og Majorstuen skole ble ferdig­ stilt, utvidelsen av Bekkelaget rense­ anlegg ble startet, Campus ÅS prosjektet med UR-bygningen i spissen kom godt i gang gjennom året og Fornebu S ble ferdig­stilt og vant prisen for beste Dette er ikke noe nytt for 2014, men en styrke vi skal holde fast ved og utvikler videre. Vi har høy kompetanse og kapa­ sitet innenfor alle prosjektfunksjoner på byggherresiden, og dette sammen med vårt metodeverk og erfaringer fra store prosjekter, er unikt i bransjen. Det er vi stolte av! Våre prosjektteam er effektive og kompetente og har også i 2014 ledet komplekse prosjekter slik få eller ingen andre kan. Vi bidrar til bærekraft ÅF Advansia har gjennom 2014 jobbet med å tydeliggjøre våre mål innenfor bærekraft, både for vår egen virksomhet, men viktigst i forhold til hvordan vi ak­ tivt skal bidra i og gjennom prosjektene vi er involvert i. 2014 har gitt flere gode eksempler på at vi bidrar til bærekraft i prosjektene. Snøkjølingsanlegget og gjenvinning av energi fra avløpsvann ved OSL T2-pro­ sjektet er to eksempler fra det tekniske området. I Bjørvikautbyggingen bidrar vi til bærekraftige bygg og infrastruktur med gjennomtenkte materialvalg og tekniske løsninger. Når det kommer til bærekraftige arbeids­forhold gjennom SHA og innsats mot arbeidsmarkedskriminalitet, er vi blant de ledende i bransjen. Ved OSL T2 har vi vært i front med pro­ aktiv håndtering av disse komplekse problem­stillingene, og også bidratt med erfarings­overføring til andre kunder og prosjekter. Å lede en stor kunnskapsbedrift Jeg er stolt over å jobbe i ÅF Advansia, og ser både med stor optimisme og respekt på det potensialet som ligger i vår samlede kompetanse og som del nybygg varehandel og publikumsprisen under BREEAM Awards. Utvikling i markedet for prosjekt­ ledelse Innenfor segmentet med mellomstore prosjekter har det vært god aktivitet og vi har gjennom 2014 både inngått avtaler og startet opp mange spennende prosjekter. Det har et vært begrenset med nye muligheter innenfor de aller største prosjektene i våre markeder dette året. Det ligger flere interessante prosjekter i tidlige prosjektfaser i «pipelinen», og vi forventer økt kapasitetsbehov i disse gjennom 2015 og 2016. ÅF Advansia - unike på prosjekt­ ledelse Våre prosjektteam går inn i prosjektene med en systematikk og arbeidsmetodikk som bidrar til merverdi for våre kunder. av ÅF-konsernet. Vi har et svært godt fundament å stå på, og gode ramme­ betingelser for videre utvikling. Som ny leder i et selskap i endring og vekst er jeg, i tillegg til å stake ut kursen og sørge for at vi jobber i samme retning, opptatt av å mobilisere større deler av kompe­ tansen, evnen og viljen i organisasjonen til å bidra i den videre forretnings­ utviklingen. Vi vil ha folk med – skape rom for bidrag, involvering og engasje­ ment! Vårt høyeste fokus skal også for framtiden ligge på å levere i tråd med, og helst over, forventingene til våre kunder og medarbeidere. Satsing i nye markeder Fremover vil vi øke fokuset mot samferdsels­sektoren, hvor investerings­ volumet kommer til å være høyt i årene fremover. Det samme gjelder kraft­ sektoren hvor det skal skje mye både på transmisjon- og produksjonssiden. Energi- og samferdselprosjektene vil i stille nye krav til selskapet både i form av kompetanse, økt mobilitet og større geografisk fokus. Dette er en spennende utfordring. Satsingen i privat sektor skal videreføres og vi har i 2014 kommet i gang med flere gode prosjekter. Målsettinger for 2015 Vi er allerede et stykke inn i 2015 og lig­ ger godt an i forhold til planene for året. Kapasiteten i selskapet er fullt utnyttet, ordrereserven opprettholdes gjennom nye oppdrag og vi legger ned en stor inn­ sats på rekruttering. Vi ser at vi er en at­ traktiv arbeidsgiver og lykkes godt med å tiltrekke oss svært gode kandidater. Innenfor salg og marked har vi styrket organisasjonen vår betydelig med et klart mål å om å øke både kapasitet og proaktivitet i markedet. Som nevnt over pågår det mye bra arbeid for å bygge en sterkere felles kultur i sel­skapet, for å øke samholdet og lagfølelsen, og for å beholde evnen til å levere høy kvalitet til våre kunder parallelt med at vi skal vok­ se videre. Dette arbeidet vil stå sentralt også i 2015. Lysaker, mai 2015 Rune Hardersen, Administrerende direktør ADM.DIR. HAR ORDET 4 5 ADM.DIR HAR ORDET Fornebu S ble ferdigstilt i 2014 og vant prisen for beste nybygg varehandel og publikumsprisen under BREEAM Awards. Foto: KLP Eiendom.
  • 4. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Der bedrifter, forskning, elever og pasienter møtes Tjenestemodell PROGRAMFASE PROSJEKTUTVIKLING INNKJØPSLEDELSE PROSJEKTERINGSLEDELSE BYGGELEDELSE LEDELSE IDRIFTSETTELSE LEDELSE PRØVEDRIFT OG REKLAMASJON PROSJEKTLEDELSE IKT PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTSTYRING, BÆREKRAFT OG KVALITETSSIKRING BYGGEFASE PRØVEDRIFTSKISSE OG FOR- PROSJEKTFASE DETALJPROSJEKT, KONTRAHERING TEST OG IDRIFTSETTELSE Prosjektledelse ÅF Advansia har prosjektledelse og byggeledelse ved Oslo Cancer ­Cluster­Innovasjonspark (OCCI), et unikt prosjekt i norsk sammenheng. Her skal kreftforskning, sykehus, bedrifter og en av de store Osloskolene, Ullern videregående, samles under ett tak. Målet er gode synergieffekter i det som skal bli Europas mest attraktive forskningsbaserte nærings­ klynge innenfor innovativ, biomedisinsk kreftdiagnostikk og behandling. VÅRE TJENESTER VÅRE PROSJEKTER: OSLO CANCER CLUSTER INNOVASJONSPARK ÅF Advansia er Norges ledende aktør innen prosjektledelse. Vi kaller det prosjektledelse fra konseptfase til driftsfase, siden vi, med vår lange erfaring og over 200 av bransjens dyktigste medarbeidere, kan ta det totale ansvar for gjennomføring av komplekse prosjekter. Våre prosjektledere leder og koordinerer alle prosjektfasene, fra prosjekt­utvikling til byggeledelse og idriftsettelse. I Fra april 2013 til åpning 1. juli 2015 har det vært hektisk aktivitet på den gamle tomten til Ullern videregående skole. ÅF Advansias Arnulv Eskeland, pro­ sjektleder ved OCCI, forteller mer om det unike prosjektet: OCCI er et privat pro­sjekt som eies av eiendomsselskapet Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS, som leier ut til skole og kreft­ forskning. Så skal det komme positive synergi­effekter av at de to funksjonene er i samme bygg. Felles inngang, felles kantine og så videre. Skolen i bygget skal ha mange forskjellige linjer som samarbeider med innovasjonsparken, adferdstilpasset under­visning, medier og kommunikasjon og vanlig allmenn­ faglig linje med rundt 900 elever. Oslo Universitetssykehus skal ha laboratorier for kreftforskning og diagnose. Det skal inn et sykehusapotek som produserer kreftmedisin fortløpende til pasienter hver dag, kreftregisteret skal flytte sin virksomhet hit, og det skal leies ut areal­ er til en klynge av små kreftforsknings­ bedrifter. De små kreftforsknings­ bedriftene får tilgang til laboratorier allerede fra oppstartsfasen. Blir prosjektledelsen mer kompleks når mange forskjellige brukergrupper skal inn i bygget? Ja, det gjør den. Og i vår prosjektledelse gjør vi mange oppgaver for eiendoms­ selskapet, så vi er med på brukermøter og får ta del i hele brukerprosessen. Spesielt tilpasning av laboratorier er komplekst. Hvilke metoder bruker du for å holde oversikt og løse oppgavene? OCCI-prosjektet har valgt totalentreprise med Skanska, som står for mye av styrin­ gen av løsningene her. For meg er det viktig mindre prosjekter påtar prosjektleder seg også rollen som prosjektutvikler, prosjekteringsleder og så videre. I andre prosjekter leder vi team bestående av kunde, egne ressurser og av og til andre ressurser knyttet til prosjektenes enkelte faser. Vår prosjektledelse leveres som en total­ pakke, der vi tilbyr ressurser til å lede alle, eller utvalgte prosesser i et prosjekt; prosjektutvikling, prosjekterings­ledelse, innkjøpsledelse, byggeledelse, ledelse idriftsettelse og ledelse prøvedrift. For å tilby høyest mulig kval­ itet gjennom prosjektene tilbyr vi spesial­kompetanse innen prosjekt­ styring,­bærekraft og kvalitetssikring: Risikostyring, framdriftsplanlegging, kostnadsstyring, kvalitetsledelse, miljøledelse, SHA-ledelse, BREEAM-­ sertifisering og dokumenthåndtering. Vår prosjektledelse baserer seg på PMIs ni lederprinsipper: Strategiledelse, omfangsledelse, tidsledelse, kostnads­ ledelse, kvalitetsledelse, personalledelse, kommunikasjonsledelse, usikkerhets­ ledelse og innkjøpsledelse. Vår tjenestemodell forteller hvordan vi driver prosjektledelse fra konseptfase til drift. å finne gode løsninger basert på sam­arbeid, i det felles løsningsrommet vi ser at vi har. Jeg har også med meg dyktige kolleger som kan dykke ned i detaljene. Hva er nøkkelen til god prosjekt­ ledelse? Jeg tror det er å se langt fram. Å kunne noen detaljer godt nok til at du forstår kompleksiteten, men ikke kunne absolutt alle detaljer. Det er viktig å bygge et lag med dem du har med deg, ikke bare fra eget firma, men alle du jobber med, fra entreprenørene og de andre rådgiverne, slik at man blir ett lag, ikke mange lag som jobber hver for seg. Har det skjedd noe uventet under­veis i byggeprosessen? Ingen store ting, men vi har fått et par komplekse endringer i leietakerarealer, som har betydd at vi har måttet prosjek­ tere om og delvis bygge om. Det skulle vi gjerne unngått, for etter læreboka skal man planlegge først og bygge etterpå. Men vi skal også ha lokaler som leietak­ erne kan bruke, så det blir feil å bygge feil bare fordi kontrakten sier det er riktig. OCCI har god statistikk med hensyn til ulykker og fravær. Hvordan arbei­ der dere for lav H-verdi? Det er et resultat av et godt samar­ beid, med fokus både fra byggherre og entreprenør på at SHA er viktig. En morsom kuriositet er at vi premierer alle innsendte rapporter om uønsket hendelse (RUH) ved at både byggherre og entreprenør gir 5 kroner til innkjøp av gaver til barn som ligger på Riks­ hospitalet. Når vi avslutter prosjektet regner vi med å kunne kjøpe inn leker og utstyr til barna for 20.000 – 30.000 kroner. Vi tror dette er med å motivere dem som jobber her til å bruke de to minuttene det tar å rapportere en mulig uønsket hendelse. Oppleves det ekstra meningsfullt å bidra til et bygg der kreftgåten kan bli løst? Ja. Dette er et samfunnsnyttig bygg, og jeg synes både undervisningen og forsk­ ningen er meningsfull. Hvis dette bygget kan være med på å løse kreftgåten, er det bare bra. Espen S. Frederiksen Kontaktperson salg privat sektor Tlf: 958 94 157 espen.s.frederiksen@afconsult.com Per Bjørnar Børresen Faggruppeleder prosjektledelse Tlf: 915 11 251 per.bjornar.borresen@afconsult.com Hans Hagby Kontaktperson salg offentlig sektor Tlf: 907 56 135 hans.hagby@afconsult.com Illustrasjon: DARK Arkitekter 6 7 De tre største prosjektene i 2014 KULTURBYGGENE I BJØRVIKA OSL T2 PROSJEKT NYTT ØSTFOLDSYKEHUS
  • 5. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Storstilt utbygging i Bjørvika Prosjektutvikling Utbyggingen i Bjørvika i Oslo er det mest komplekse bygg- og anleggs­ prosjektet noensinne på fastlandet i Norge. Bjørvika dekker et areal på 650 mål, som vil bestå av boliger, kontorer, butikker, serveringssteder, parker, svømmehaller, 3 km havnepromenade og 4 km vei. Allmenningene, strandpromenaden og de urbane rommene åpner opp Oslo mot fjorden. VÅRE TJENESTER VÅRE PROSJEKTER: BJØRVIKA INFRASTRUKTUR Vi tilbyr strategisk rådgiving i tidlig­faser i prosjekter. I mange sammenhenger er det et gap mellom en konseptuell ide og et realiser­ bart prosjekt innenfor de tids -og kostnadsrammer prosjektet tåler. Andre prosjekter krever driftsmes­ sige effekter som lave energimål og teknisk fleksibilitet. Ved å planlegge gjennomføringsfasen tidlig i prosjektet vil man i mange sammenhenger oppnå meget solide og bærekraftige prosjekter som er rime­ ligere å gjennomføre og ikke minst rimeligere å drifte. Vår livsløpstanke­ gang når vi forbedrer prosjekter hjelp­ er våre kunder til å prioritere tiltak som sikrer prosjektets verdi gjennom dets levetid. Bjørvikaprosjektet startet i 2003 og beregnes å vare helt til 2035. I 2025 vil imidlertid det aller meste i sentrale Bjørvika stå ferdig, og Oslo har fått et nytt ansikt mot sjøen, bestående av flere flotte signalbygg i tillegg til kontorbygg og boliger. Det bor allerede mellom 1400 og 1500 mennesker i Bjørvika, og fler enn 10.000 jobber her. ÅF Advan­ sias Geir Lynnebakken er innleid daglig leder i Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS, som har ansvaret for ÅF Advansia er dialog med et stort antall nærings - og industribedrifter, eiendoms­besittere og transaksjons­ rådgivere. Gjennom dette nettverket kan vi ofte tilby løsninger som sikrer gode leietakere, medinvestorer eller andre finansieringsløsninger tilpasset pro­ sjektenes kompleksitet. Der det er behov for det, fasiliterer vi gjerne politiske prosesser eller dialog med andre nøkkelinteressenter. Vi opplever at vi ofte kan bidra til å gode vinn-vinn løsninger som kommer flere parter til gode. byggingen av alle de offentlige rommene i Bjørvika. Dette inkluderer syv all­ menninger, havnepromenaden, sjøbad og strand, veier utenom riksveinettet, broer, gangveier, sykkelveier, høyspent­ anlegg, fjernvarme, vann og avløp, og IKT. Med dette følger et stort ansvar for koordinering og informasjon til offent­ ligheten. Hva er forskjellene på å lede et bygge­prosjekt med infrastruktur i en hel bydel, sammenlignet med et enkeltstående bygg? Størrelsen og helheten er annerledes. Vi leder lange prosesser og må tenke langsiktig. Vi må passe på at alt blir gjort til rett tid, og ha et blikk for helhet som er litt annerledes enn i andre prosjekter. Det blir stadig flere brukere av området etter hvert som boliger og næringsare­ aler ferdigstilles. Vi har, sammen med Statens Vegvesen, ansvaret for at folk kommer seg dit de skal. Dette gjelder for Bjørvika Infrastruktur, som har den operative oppgaven. Alt det som heter infrastruktur B i reguleringsplanen, skal Bjørvika Infrastruktur designe, regulere, rammesøke, kontrahere, bygge og drifte frem til vi gir det vederlagsfritt til Oslo Kommune. Dette byggeriet er kostnads­ beregnet totalt sett til 2 milliarder kroner i 2003-verdi. Bjørvika Utvikling på sin side har ansvar for å koordinere utbyggingen, og informere. Informa­ sjonen går til publikum, og vi avhold­ er åpne publikumsmøter. På møtet i mars kom det over 200 personer. Vi lager informasjons­materiell og driver nettsiden bjorvikautvikling.no. Vi har en Bjørvika­konferanse hver høst og arrang­ erer åpne dager, forskjellige happenings og seremonier. Legges det andre metoder og prosjekt­lederverktøy til grunn her? Vi skal sørge for at Bjørvika fungerer. Det er en enorm trafikk her, med biler, sykler, busser, tog og fotgjengere om hverandre. Operaen har et par millioner turister innom hvert år. Vi må tenke annerledes enn bare på en byggesak, vi må tenke helhet, vi må tenke langt fram og vi må være tro mot de planene vi har lagt, for de berører så mange men­ne­ sker. Vi koordinerer inn og gjennomfører tekniske anlegg i bakken, på vegne av Oslo kommune. Vann, avløp, høyspent og fjernvarme for Hafslund, og IKT for Bjørvika IKT. Det krever at vi tenker vidt, og tenker konsekvens og løsning i et annet perspektiv enn om det gjaldt en enkelt byggesak. Vi ivaretar helheten. Vi må også ha en fast hånd. I disse lange prosessene er det ikke overraskende at noen lar seg friste til å tenke nytt, og ombestemme seg. Tre år er lenge, men byggene som skal stå ferdige om tre år har vi allerede planlagt og søkt ramme­ tillatelser for. Det nytter ikke å tenke alt for mye nytt i det som er fastlagt, og det blir i blant vår jobb å si fra om det. Hvilke egenskaper er viktige for en prosjektleder? For vår del er det viktig å være hundre prosent troverdige, for det er fellesskapets midler vi forvalter. Vi har kontakt med mange mennesker, og vi må være etter­ rettelige og skikkelige i alt vi gjør. Som langsiktig prosjektledere er vi avhengig av tillit i alle ledd. Åpenhet, korrekt frem­ treden og evne til å sette seg over sær­ interesser og betrakte det totale bildet. Vi må kunne ta avgjørelser som kan være tunge å svelge for en enkelt utbygger, for å ivareta samfunnets felles behov. Martin Vedeler Kontaktperson IKT-strategi Tlf: 982 15 214 martin.vedeler@afconsult.com Espen S. Frederiksen Direktør strategi og forretningsutvikling Tlf: 958 94 157 espen.s.frederiksen@afconsult.com Illustrasjon: Herreros Arquitectos 8 9
  • 6. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 VÅRE TJENESTER Innkjøpsledelse Som alt annet kvalitetsarbeid starter Innkjøpsledelse med struk­ turering og planlegging av alle prosjektets innkjøp og anskaf­ felser tilpasset dets ulike faser og kompleksitet. Basert på prosjektets gjennomførings- og entreprisestrategi utarbeides et planverk som sikrer at kontrakts­ dokumenter, spesifikasjoner og konkurransegrunnlag utarbeides til rett tid og med høy kvalitet. I våre prosjekter gjennomfører vi så vel tradisjonelle anbudskonkurranser som både offentlige og private anskaf­ felser med forhandling. ÅF Advansia setter høye krav til alle i innkjøpsprosessen, da kvalitet, etikk og kontraktuell trygghet i innkjøp og anskaffelser bidrar sterkt til verdi­ skapningen i våre kunders prosjekter. For utvalgte leverandører skal anskaffelses- og kontraktsregimet oppleves som saklig og forutsigbart. Gjennom dette skapes gode rammer for gjennomføring og bidrag til å heve standarden i bransjen. ÅF Advansia forestår innkjøp av så vel rådgiverkontrakter, entreprisekon­ trakter, som utstyr, på vegne av våre kunder. God innkjøpsledelse sikrer prosjekter med fleksible funksjoner, lang levetid, riktig kostnadsnivå for kunden, samt bærekraftig utvikling av bransjen. Christopher Klepsland Prosjektdirektør Tlf: 468 57 730 christopher.klepsland@afconsult.com Alexander Rutle Prosjektdirektør Tlf: 414 42 810 alexander.rutle@afconsult.com Jon Hølland Kontaktperson IKT Tlf: 970 57 841 jon.holland@afconsult.com Grunnlaget legges tidlig ÅF Advansia bidrar med ressurser innen prosjektstøtte ved utbyggingen av nytt sykehus i Østfold. En viktig rolle, som angår absolutt alle involverte i prosjektet, er ansvaret for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Når prosjektet har pågått i over fire år, og rundt 3600 arbeidere fra en rekke forskjellige firmaer har vært involvert i forskjellige faser av prosjektet, er antall skader med fravær begrenset til fire. Det gir en H-verdi på 1,81 i skrivende stund. Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ) satt tidlig fokus på SHA og definerte ambi­ siøse mål, som er godt forankret i hele prosjektorganisasjonen. I PNØ er SHA et linjeansvar. Terje Hannisdahl og Peter Mendis fra ÅF Advansia har innehatt funksjonen som SHA-koordinatorer ved Prosjekt Nytt Østfoldsykehus, og sistnevnte forteller gjerne om metodik­ ken bak suksessen. Arbeidet med SHA bør starte så tidlig som mulig, aller helst før første spadetak. Det gjorde vi i dette prosjektet og det har lagt grunnlaget for en solid jobb, sier Mendis. Hvordan får man SHA-budskapet ut til alle de hundrevis av mennesker som jobber og har jobbet ved PNØ? Det er aldri så enkelt som at man lager en SHA-plan basert på byggherreforskriften og sier «her er SHA-planen vår». Den biten er grei, det er et minimumskrav. Vi spurte oss i tillegg: Hva er intensjonen med byggherreforskriften? Vår defini­ sjon ble at alle som jobber her skal reise hjem hele og friske, hver dag. Dessuten er Prosjekt Nytt Østfoldsykehus opptatt av at prosjektet er èn arbeidsplass, og alle som jobber her ett team. Det spiller ikke noen rolle om man kommer fra ÅF, NCC eller en underleverandør, alle er ett team. Det var litt murring i starten, da alle entreprenørene ble kalt inn til SHA-møte og fikk beskjed om å bruke ZIM, vårt elektroniske SHA-verktøy, og beskjed om å registrere hvert minste avvik. Alle leverandører fikk sin egen side for regi­ strering. Bare SHA-ansvarlig kunne se på alles sider, de forskjellige firmaene kunne ikke se hverandres registreringer. Dette budskapet gikk hjem, vi viste tidlig at vi tok SHA på største alvor og vi fikk banket det inn hos alle involverte. Vi ville ha alle avvik opp i dagen. I dag har vi registrert rundt 3500 avvik. Registrert, fulgt opp og lukket, alle sammen. Det andre vi gjorde var å avholde møter før hver vernerunde, hver onsdag. En time tok møtene. Her tok vi opp og gikk gjennom samtlige avvik fra uken før. Alle firmaer på byggeplassen var pliktige i å sende en representant, det ga vi påbud om. Og de kom. Så gikk vi gjennom ett og ett avvik, i plenum. Da begynte enkelte å skjemmes litt, og så gikk de tilbake og gjorde nødvendige justeringer. Men det var ikke det som var hovedpoenget, det var at her fikk vi læring: Alle som så et avvik hos en annen, tenkte jo etter om dette også var noe de måtte sjekke opp for egen del. Det ble erfaringsutveksling. Samtidig viste vi at vi ikke godtok en eneste form for avvik. Til slutt var SHA veldig godt mottatt, etter at vi la stort press i begynnelsen. En SHA-plan, og byggherreforskriften, kan ofte oppfattes som noe som svever litt over hodene på vanlige arbeidere. Man må klare å koble forskriftene til produksjonen, ned i hverdagen til hver enkelt arbeider. En polsk arbeider uten norskkunnskaper må også forstå SHA-planen. Derfor holdt vi to kurs i uken. Mandager var det kurs på norsk, og torsdager på engelsk. Nå har vi kjørt rundt 290 kurs for rundt 3600 deltakere alt i alt. Kursene var sterkt relatert til vår byggeplass, ikke til noe overordnet og teoretisk SHA. Vi viste bilder fra vår hverdag, av ting som var gjort feil, og sa «se her, dette bildet er tatt rett her borte i forrige uke. Sånn skal det ikke være». Vi har dessuten hatt kjempestøtte fra Prosjektdirektøren, vi har hele tiden følt at vi har en del tyngde i ryggen. Hemmeligheten er å forvandle alle ordene som er skrevet om SHA til praktiske løs­ ninger og et trøkk som arbeiderne merker i sin hverdag. Og å være tidlig på plass. Peter Mendis, SHA-koordinator 10 11 Nye Deichmanske hovedbibliotek og Operaallmenningen. Illustrasjon: Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter
  • 7. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Stor byggeaktivitet ved Oslo Lufthavn Gardermoen Norges største flyplass skal bli enda større. ÅF Advansia har prosjekt­ ledelse og byggeledelse på det enorme T2-prosjektet, som i tillegg til ny terminal med nytt sentralbygg vest og den nye pir nord med 11 gates, også inkluderer nye taksebaner og oppstillingsplasser for fly, forlengelse av eksisterende bilveier, ny togstasjon og en rekke nye tekniske og miljøvennlige løsninger. VÅRE PROSJEKTER: OSL T2 Utbyggingen foregår i to trinn, vi er inne i trinn 1 nå. Flyplassens kapasitet økes fra rundt 23 millioner passasjerer i året til 28 millioner, og til å kunne håndtere opptil 85 flybevegelser i timen. I et frem­ tidig byggetrinn 2 skal flyplassen kunne håndtere 35 millioner reisende i året og 95 flybevegelser i travel time. Dagens ut­ videlse berører 141.000 kvadratmeter i alt, der 116.000 kvadratmeter er nybygg og 25.000 kvadratmeter er ombygging. Den totale kostnadsrammen er rundt 14 milliarder kroner og offisiell åpning av prosjektet er 27. april 2017. Stor kompleksitet ÅF Advansias Knut Erik Nordby er pro­ sjektdirektør for T2 og leder et team på rundt 130 personer innen prosjekt- og byggeledelse. Nordby forteller om kom­ pleksiteten i prosjektet: For det første er T2 et veldig stort prosjekt. For det andre har vi en flyplass i full drift mens vi byg­ ger, med en trafikk som har vokst kraftig under byggeperioden og som fortsatt vokser. På en normal dag skal 65.000 passasjerer gjennom terminalen. Det byr på utfordringer og det kreves mye plan­ legging og koordineringsarbeid i forhold til regulær drift ved OSL. Vi bygger ikke bare 116.000 kvadratmeter nye arealer, vi bygger også om 25.000 kvadratmeter i eksisterende terminal. Vi er inne på alle de gamle tekniske anleggene, de skal utvides og skjøtes sammen med de nye anleggene. Det må gjøres mye kartlegging på forhånd, og noen ganger må eldre, tekniske anlegg oppgraderes før det kan skjøtes sammen med det nye og fungere som ett komplett system. Det å være forutsigbar, og gjøre det man har sagt, ikke starte for tidlig og ikke for sent, og bli ferdige når vi har lovet at vi skal være ferdige, er veldig viktig. Flyplassens kapasitet må opprettholdes. Når vi går inn i et område for å bygge nytt og gammelt sammen, vil det bli noe redusert kapasitet i det området, i den perioden vi er der og bygger. Derfor må vi ofte skaffe ny kapasitet et annet sted, det er mye provisorier og rokader for å klare å opprettholde full kapasitet ved flyplassen. Dessuten er det en utford­ rende geometri på prosjektet. Arkitek­ turen er spennende, men krevende, se bare på takkonstruksjonene i den nye innsjekkingshallen. Store elementer skal løftes på plass i en trang byggegrop med trafikk på alle kanter. I den nye piren, spesielt i pir-roten, er det store spenn og alt skal bygges sammen med en stor frontfasade på eksisterende terminal­ bygg. Hvordan holder du oversikten? Jeg har et stort team. Vi er for tiden 130 personer som driver med prosjekt- og byggeledelse. Det viktige for meg er å få denne organisasjonen til å fungere godt. Vi må ha tydelige ansvarsområder, vi må gi tydelige styringssignaler til alle som jobber her, slik at alle vet hva de skal gjøre. Dessuten må arbeidet i leder­ gruppen min fungere godt. Derfor har vi ledermøter hver mandag, vi starter uken sammen, og så går mine ledere videre til sine områder og avholder områdemøter. Der implementeres alle styringssignaler ut i prosjektets forskjellige deler. Så har jeg et prosjektstyre, som jeg rapporterer til. Her er det også viktig med ryddige og rene rapporteringslinjer. Hvordan skiller T2 seg fra andre prosjekter du har vært med på? Først og fremst ved at det er stor drift i byggeområdet, og at det skal opprett­ holdes full regulær drift ved flyplassen i hele byggeperioden. Jeg har vært med på like store byggeprosjekter før, og prosjekter med like stor kompleksitet rent teknisk, men den tredje dimensjo­ nen med stor drift oppi byggeprosjektet, gjør T2 spesielt og ekstra krevende i forhold til planlegging og koordinering. Har det dukket opp uforutsette utfordringer underveis? Det dukker alltid opp noe du ikke har sett for deg på forhånd. Større og min­ dre ting, det gjør det i alle prosjekter, så det er for så vidt normalt. Det har vært et par ting her også. Det ene var at grunnvannsspeilet i området for sentral­ bygg vest lå høyere enn det vi hadde informasjon om på forhånd. Det ble en stor jobb å få kontroll på byggegropen, vi måtte etablere brønner, spuntgrop­ er og store pumpe- og vannhåndter­ ingssystemer. Det gjorde at vi måtte legge om en del av produksjonen og ta ting i en annen rekkefølge. I den nordre delen av området, der vi har bygget nye takse­baner, støtte vi på mye for­ urensing i grunnen. Rapportene vi hadde på forhånd viste at området skulle være rent, men vi påtraff store forurensinger. Forurenset grunn må håndteres på en annen og mer tidkrevende måte, så her måtte vi gjøre alt vi kunne for å begrense ekstra bruk av tid og ressurser. For­ urensingen var tidligere tiders synder, fra flyplassdrift og militær virksomhet helt til­ bake til krigens dager. Ellers har trafikken ved flyplassen vokst betydelig mer enn det som lå inne i prognosene, og tiltakene vi har iverksatt i denne forbindelsen har blitt større og mer omfattende enn vi trodde da vi startet opp prosjektet. Prosjekteringsledelse VÅRE TJENESTER Christopher Bull Faggruppeleder prosjektering Tlf: 970 84 020 christopher.bull@afconsult.com Nina Dillingøen Prosjektleder Tlf: 474 54 398 nina.dillingoen@afconsult.com Pir nord under oppføring, april 2015, OSL T2-prosjektet 12 13 Tradisjonelt har fagdisiplinene hatt definerte ansvarsområder og utar­ beidet arbeidsgrunnlag med liten samordning med andre fag. Nå som den teknologiske utviklingen har gjort sitt inntog i byggenæringen øker omfang av tekniske instal­ lasjoner samt strengere miljø- og sikkerhetskrav. Dette stiller krav til samspill mellom de ulike fagene, systemer og løsninger, som ikke kan løses av et enkelt fag. Helhets­ forståelse og tverrfaglig kompetanse er en forutsetning for å ivareta dette på en god måte. Ved å etablere en åpen og sterk dialog med oppdragsgiver, arkitekt og planleg­ gere, brukere og driftere finner vi frem til de beste og mest funksjonelle løsningene. For å implementere gode integrerte, tverrfaglige og bærekraftige løsninger må prinsippene for blant annet teknisk infrastruktur, materialvalg, universell utforming, energiløsninger mm. avklares tidlig. Tidlig avklaring av byggbare løsninger og teknisk infrastruktur gir ofte gevinster i sluttfasen hva angår idriftsettelse og lavere driftskostnader. ÅF Advansia har lang erfaring med denne type tverrfaglige prosesser og ser store fordeler ved å komme tidlig inn i prosjekteringsproses­ sen. Med utgangspunktet i at ÅF Advan­ sia har lang erfaring med gjennomføring av store kompliserte prosjekter har vi, i større grad enn andre, fått anledning til å sanke erfaring. Her har ÅF Advansia helt klart en sterk rolle i å sikre at grensesnitt blir koordinert og at prosjektene ivaretar helhetlige, tverrfaglige løsninger. 3D-modellering i BIM er etablert som et standard prosjekteringsverktøy for alle fag, men er fortsatt noe umodent i bransjen. ÅF Advansia har inngående kjennskap til BIM og anbefaler, der det er mulig, implementering av BIM i alle faser av byggeprosessen. Bruk av BIM øker graden av samordning og koordinering mellom fagene. Mulighetene innen BIM blir ofte ikke utnyttet fullt ut og det ligger et potensiale i bruk av modellen som underlag for bygging og oppfølging. Vår ekspertkompetanse muliggjør effektiv anvendelse av BIM fra planlegging til visualisering av igangkjøring og idriftset­ telsesfasen. I rollen som prosjektleder prosjektering stiller ÅF Advansia krav til kvalitet, de­ taljering og koordinering av anbudsteg­ ninger og beskrivelser. Vi går inn og gjør selvstendig kvalitetssikring av anbuds­ underlag før disse sendes ut i markedet. På denne måten sikrer vi på best mulig måte at kvalitet og budsjetter over­holdes. Før oppstart entrepriser utarbeides det planer for utsendelse av arbeids­ tegninger. Ved planlegging av utsendelse av tegningspakker og gjennomgang av arbeidstegninger med entreprenør og konsulenter før bygging starter, sikres en felles forståelse av det som skal bygges, og at tid, kost og kvalitet ivaretas.
  • 8. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Byggeledelse VÅRE TJENESTER Alexander Rutle Prosjektdirektør Tlf: 414 42 810 alexander.rutle@afconsult.com Morten B. Lippart Faggruppeleder byggeledelse Tlf: 976 99 107 morten.lippart@afconsult.com Hans Hagby Direktør salg og marked, offentlig sektor Tlf: 907 56 135 hans.hagby@afconsult.com Byggeledelse er et eget fagfelt som ÅF Advansia tilbyr både som en selvstendig tjeneste og som en integrert del av prosjektledelsen. Mens prosjektlederen har det to­ tale ansvaret fra A til Å, har våre byggeledere spesialistkunnskaper på å lede byggeprosessen. Ryddig og systematisk oppfølging, med tung fagspesifikk kompetanse, sikrer høy kvalitet. Vi mener gode samarbeidsegenskaper hos byggeleder gir produktive byggeprosesser, som igjen skaper merverdi for kunden. Vår interne byggelederskole sørger for at alle våre byggeledere har god kunnskap om å ivareta SHA og miljø i prosjektene. I tillegg har vi spesialist­ ressurser innen SHA, miljøoppfølging og BREEAM, som samlet sikrer lave H-verdier og miljøvennlige bygge­ prosesser. Vi ivaretar byggherrens forpliktelser på byggeplass; kvalitets­ sikrer, fører kontroll og tilsyn med arbeider, kontrakter og administrerer byggearbeidenes gjennomføring frem til ferdigstillelse og overlevering. Våre ytelser er tilpasset alle entre­ prisemodeller med styring, kontroll og kontraktsadministrasjon. Vi har velprøvde systemer for kontrakts­ administrasjon og økonomi-og fremdriftsstyring. I utøvelsen av bygge­ledelse ivaretar vi alle fag­ områder (bygg, VVS, IKT og elektro), som utføres i henhold til system­ atiserte (fag- og entreprisedelte) kvalitetssikrings­rutiner. Vi har svært gode erfaringer med å jobbe i team, fortrinnsvis sammen­satt team av egne medarbeidere, men også integrert i team sammen­satt fra kunde og andre fagmiljøer. Byggeledere ivaretar den daglige oppfølgingen av byggeoppgavene/ entreprisene i form av: Økonomi­ styring basert på prosjektnedbrytning (PNS), etablering av beskrevne og kvantifiserte budsjettposter, kvalifisert kalkulasjon og usikkerhetsvurdering, endringshåndtering, prosjektregnskap og rapportering, fakturabehandling, prosjektadministrative rutiner (sam­ arbeid/kommunikasjon), møtestruk­ tur, referater og rapportering, ut­ førelseskontroll, kvalitetssikring, fremdrift, endring, varsel og krav, SHA/ytre miljø, teknisk byggeledelse (tverrfaglig, bygg, IKT, VVS, elek­ tro), ferdigstillelse, prøvedrift og overtagelse. For reklamasjonsfasen kan vi org­ an­isere et system for behandling av reklamasjoner for brukere, og opp­ følging av byggherres rettigheter til utbedring fra entreprenørene. Vi innhenter og gjennomgår FDV-doku­ mentasjon gjennom hele entrepris­ ens forløp og fremlegger et så ferdig grunn­lag som mulig og på foreskrevet måte i god tid før overtakelse. Vi besit­ ter gode systemer og verktøy for dette arbeidet. Sannsynligvis verdens mest moderne gjenbruksstasjon Endelig skal Oslo vest få sin egen gjenbruksstasjon. På Smestad har ÅF Advansia prosjektledelse og byggeledelse på det som ligger an til å bli Norges, og trolig også verdens, flotteste og mest moderne gjenbruksstasjon. VÅRE PROSJEKTER: SMESTAD GJENBRUKSSTASJON Når vi besøker prosjektleder Frode Steinsvik på Smestad er ferdigstillelse av bygget et halvt år unna, nærmere bestemt 8. september 2015. Offisiell åpning antas å bli i løpet av oktober. Smestad gjenbruksstasjon er på de fleste måter en tradisjonell gjenbruksstasjon, med samme funksjoner som man finner for eksempel på Grønmo og Haraldrud, men i og med at den ligger mer urbant til, stilles det litt andre krav til utformin­ gen. Smestad gjenbruksstasjon bygges med tak og vegger, siden den ligger tett på villabebyggelsen i området og det stilles strenge krav til støyskjerming, forteller Steinsvik. Det er også stilt strenge arkitektoni­ ske krav til bygget, som ligger tett på Ring 3 og er synlig for mange. Derfor blir Smestad gjenbruksstasjon et stilig bygg, den flotteste gjenbruksstasjonen i Norge helt klart, kanskje i Europa og verden for øvrig også. Det er gjennom­ gående høy kvalitet på alt av materialer. Gjenbruksstasjonen får en kapasitet på rundt 150.000 besøkende i året, og skal betjene privathusholdninger, først og fremst fra Oslo vest. Det blir ikke kapasitet til å ta imot avfall fra næringsdrivende. Tomten vi bygger på er relativt liten, 12,5 mål, og det er bare 35 kvadratmeter som vil stå ubebygget når prosjektet er ferdig. Gjenbruk blir en opplevelse Bygget er spesielt, i forhold til den funksjonen det skal ha. Som oftest er en gjenbruksstasjon bare en åpen plass med containere du kaster ting i, mens her får vi et flott bygg som vil gi brukerne en helt annen opplevelse. Det er gøy å være med på et slikt prosjekt, sier Steinsvik. Ellers er fremdriften på bygget veldig bra. Vi hadde forsinkelser innledningsvis, med porøst fjell som måtte sikres, i fjellveggen langs baksiden av gjenbruksstasjonen, men etter at vi kom i gang med byggingen har ting gått veldig greit og vi er helt på skjema. Hageavfall komprimeres Smestad gjenbruksstasjon er et tradi­ sjonelt anlegg, forteller Steinsvik, vi har ivaretatt de miljøkravene som gjelder. Men mottaket for hageavfall vil nok se litt annerledes ut enn det folk er vant til. Det er ikke plass til store hauger med hageavfall her, så vi installerer to kom­ primatorer som skal ta unna hageavfall. Folk plasserer hageavfallet sitt i en sjakt, der blir det skjøvet unna og komprimert. Oppleves det spesielt meningsfullt å bygge en gjenbruksstasjon? Ja, jeg synes det er ekstra hyggelig å job­ be med denne typen prosjekter. Her har vi et bygg som blir miljøvennlig, utrolig fint og veldig synlig i tillegg. Det er gøy å være med på, avslutter Steinsvik. Siden gjenbruksstasjonen har tak og vegger, er det installert store luftesjakter med støydemping for å ta unna eksos. 14 15
  • 9. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Ledelse idriftsettelse VÅRE TJENESTER Tor I. Hoel Faggruppeleder idriftsettelse Tlf: 924 67 600 tor.hoel@afconsult.com Jon Hølland Kontaktperson IKT Tlf: 970 57 841 jon.holland@afconsult.com Et sykehus for Østfold og for fremtiden Helse Sør-Øst RHF har etablert en egen prosjektorganisasjon, Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ) med ansvar for å planlegge, prosjektere og gjennomføre utbyggingen av et nytt sykehus for 300.000 østfoldinger. ÅF Advansia bidrar med ressurser innen prosjektstøtte og IKT i prosjektet. VÅRE PROSJEKTER: PROSJEKT NYTT ØSTFOLDSYKEHUS Snart står 85.500 topp moderne kvadratmeter sykehus klare til bruk. Det nye sykehuset på Kalnes vil gi hele fylket komplette helse­tjenester, med diagnostikk, behandling og rehabilitering under ett tak. Prosjektet er inne i avsluttende fase, med testing, idriftsetting og opplæring i teknisk utstyr. De første brukerne flytter inn i mai 2015, før sykehuset er i full drift i november 2016. Prosjektet har strukket seg over en periode på fem år og inkluderer en rekke tekniske instal­ lasjoner og implementering av avansert spesialutstyr. Bygget Det nye sykehuset i Østfold er et bygg med mange spesialfunksjoner, forteller ÅF Advansias Øyvind Ludvigsen, sjef for prosjektstøtte. I motsetning til et kontor­ bygg, der det gjerne er mye repeterende arealer, typisk kontorplasser over hele etasjer, er sykehuset et stort bygg med en rekke spesialrom. Sykehuset rommer radiologi, akuttmottak, operasjonssaler, sengeområder, isolater der det gjelder helt spesielle krav til luftisolering, og det bygges et stort laboratorium med mange transportbånd der blodprøver og ma­ teriale fra hele Østfold skal analyseres. Det er en egen steril-sentral, der alt utstyr som brukes om igjen steriliseres, et spesialrom med meget strenge krav til sterilitet. Det skal også foregå lege­ middelproduksjon ved sykehuset, blant annet av cytostatika (cellegift til kreft­ behandling), det krever egnede arealer. I tillegg er det mye logistikk og transport internt i hele bygget, som krever omfat­ tende tilrettelegging. En ting som er spesielt for det nye Øst­ foldsykehuset er at psykiatri og somatikk skal inn under samme tak. Tradisjonelt har psykiatrien i Norge holdt til i egne bygg, og Østfoldsykehuset er det første hvor somatikk og psykiatri integreres. ÅF Advansia stiller med et meget rutin­ ert team på Østfoldsykehuset. Mange har vært med helt siden den første utbyggin­ gen av hovedflyplassen på Gardermoen, og videre gjennom store prosjekter som Ahus, Telenor-bygget på Fornebu og St. Olavs Hospital. Kostnadsrammen er rundt 6 milliarder, ytterligere 750 MNOK hvis vi tar med IKT. ÅF Advansia bidrar med ressurser innen prosjektstøtte og IKT. Under pro­ sjektstøtte ligger fremdriftsplanlegging, kostnadsstyring, dokumentstyring, SHA, kvalitetssikring og idriftsettelse. Prosjektledelsen Det viktigste når det kommer til arbeids­ metoder, er å ha en flat struktur. Alle får si det de vil, og alle skal bli hørt. Slik får vi all informasjon på bordet. Bare da fungerer det, sier Ludvigsen. Prosjektledelse kan mange. Man kan ta et kurs på BI og bli prosjektleder. Men tenk deg at du skal gå til Nordpolen. Du har aldri vært der før. Hvem spør du om råd? Du spør en som har vært der før. Du spør en som har gått løypa, som vet hvordan du skal proviantere og som vet hva slags utfordringer du kan møte underveis, avslutter Ludvigsen. Idriftsettelse er fasen der ferdig bygg / prosjekt skal settes i normal drift. Under idriftsettelsen utføres alle nødvendige tester og prosjek­ tets brukere får opplæring i byg­ gets funksjoner og systemer. Ved å planlegge idriftsettelsen fra starten i prosjektene minimeres risikoen for forsinkelser og mangler som fører til økte driftskostnader og avvik i funksjonalitet og innemiljø. ÅF Advansia har lang erfaring i å plan­ legge og lede tester som skal gjennom­ føres i idriftsettelsesfasen. Testledelsen har kompetanse i å lage planer og gjennomføre tester, samt å kontrollere entreprenørenes planer og prosedyrer. På denne måten får man avdekket feil i funksjonalitet så tidlig som mulig, og man slipper å finne feil i driftsfasen. Opplæringsplaner skal koordineres med idriftsettelsesplaner. Vi har god erfaring med å benytte idriftsettelsesperioden til å involvere byggherrens driftsorganisa­ sjon. Denne involveringen gir en veldig god opplæring av de som skal drifte bygget senere. FDV-dokumentasjon skal leveres så tidlig som mulig for å unngå skipper­ tak på slutten av prosjektene. Vi har systemer for å planlegge FDV-leveranser fra entreprenørene og rådgivere, samt oppfølgingssystemer for å kontrollere at planer holdes. Dette koordineres med idriftsettelsesplanene, slik at underlaget for å kontrollere testene og for å gjen­ nomføre opplæringen er på plass. Riktig funksjonalitet gir fornøyde brukere fra første dag. Godt opplært driftspersonell god og riktig drift. Vel­ organisert innflytting sikrer raske og gode effekter av nybygg. Samtidig vil vi i løpet av idriftsettelse sikre at bærekraft­ mål er nådd og at disse gir ønsket effekt. Sykehuset Østfold får siktlinjer på over 400 meter innendørs. Hovedinngangen under oppføring, mars 2015 Fra laboratoriet 16 17
  • 10. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Nye Deichmanske Hovedbibliotek og Nytt Munchmuseum, Lambda I Bjørvika midt i Oslo sentrum har det vært hektisk byggeaktivitet i flere år. Bydelen blir en viktig del av Oslos nye ansikt sett fra sjøen, med Operaen, Barcode-byggene og flere andre markante bygninger på plass allerede. ÅF Advansia er involvert i oppføringen av to nye signalbygg i Bjørvika, Nye Deichmanske Hovedbibliotek og Nytt Munchmuseum, Lambda. VÅRE PROSJEKTER: KULTURBYGGENE I BJØRVIKA De to nye signalbyggene vil antagelig bidra til å sette like stort preg på om­ rådet som Operaen gjør i dag. Oslo kom­ mune ved etaten for Kultur og Idretts­ bygg (KID) er byggherre. Hensikten ved å kjøre disse to prosjektene samtidig er blant annet å få synergier på gjennom­ føringen av to store prosjekter, en mer rasjonell og effektiv utbygging. Nye Deichmanske Hovedbibliotek vil få en størrelse på ca. 19.900 m2. Prosjekt­ kostnad beregnes til 2.600 millioner kroner. Nytt Munchmuseum, Lambda, vil få en størrelse på ca. 24.200 m2 fordelt på syv etasjer. Prosjektkostnad beregnes til 2.000 millioner kroner. ÅF Advansia har prosjektledelsen for begge bygg. Hva er spesielt for Kulturbyggene i Bjørvika? Plasseringen. Her er det trange bygge­ tomter. For å ta Deichmanske først, en svært trang byggetomt med gater og mye trafikk på alle kanter. Området mellom Oslo Sentralstasjon og Operaen er et av byens mest trafikkerte, både av biler og ikke minst syklister og gående. Dette gir ekstra utfordringer for logis­ tikk, for hvordan vi skal få transportert inn materialer. Mye må kjøres inn og losses nattestid. I tillegg følger det en del miljømessige restriksjoner vi må rette oss etter. Den høye grunnvannstanden har vært en utfordring for prosjektet. Det er spuntet for hele tomten og det har vært mye ekstra arbeid med å få denne tett. Vi har sjøen som står rett inn, bare Operagaten er mellom sjøen og Deichmanske-tomten. Vi må pum­ pe vann ut av tomten til vi er ferdige med grunnarbeidene. På andre siden av Operaen skal Nytt Munchmuseum plasseres. Museet blir liggende ytterst på den eksisterende Paulsenkaia som stikker ut i havnebassenget. Dette gir utfordringer for logistikken. Her har vi sjø på tre kanter. I tillegg kommer de trafikale forholdene. Hvilke metoder og verktøy bruker dere for å holde oversikt over alt som skal foregå? Vi bruker standardiserte verktøy og prosedyrer, som er en del av ÅF Ad­ vansias kvalitetssystem. Det er disse metodene som gir en fordel, slik vi ser det, for en rasjonell og effektiv gjennom­ føring av prosjektet. Forøvrig er det vik­ tig at vi har er en flat struktur, med korte kommunikasjonsveier. Vi er opptatt av at vi jobber som ett team, alle som er involvert i Deichmanske og Munch. Når vi holder på med to forskjellige bygg og det er mange mennesker involvert, er synergier viktig. Vi må kommunisere godt og dra erfaringer fra det ene pro­ sjektet over i det andre. Vi kjører felles samlinger med jevne mellomrom, også med nøkkelpersoner fra T2-prosjektet på Oslo Lufthavn, der vi går gjennom spesielle temaer. Er det spesielt å lede et prosjekt som så mange mener så mye om i media? Et godt samarbeid med media er viktig. Det er Oslo kommunes skattepenger som brukes, som selvfølgelig kommunens folk, politikere og mange andre er veldig opptatt av. Vi har allerede opplevd mye fokus fra media, og vet at det vil komme mer i fremtiden. Det er KIDs kommu­ nikasjonsansvarlige som er førstekontakt til media. Hva har vært det mest krevende hittil i prosjektet? Det mest krevende hittil har vært grunn­ arbeidene for Deichmanske, med høy grunnvannstand og utett spunt. Vi har hatt større vannmengder enn forutsatt inn i byggegropen, som ligger delvis utenfor gammel kaifront. Kaifronten har flyttet seg utover med årene, og i det nordøstre hjørnet av byggegropen kan vi også se rester av gammel kai, med trepæler og bolverk. Vi har i tillegg støtt på en del tunge bygningsrester som har medført lekkasjer i spunt. Fra byggegropen til nye Deichmanske hoved­ bibliotek, april 2015 Illustrasjon av Lambda: Herreros Arquitectos Munch-mockup’en. Her testes fasadematerialene til det nye museet 19
  • 11. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 VÅRE TJENESTER IKT prosjektledelse ÅF AdvansIT er et eget IKT-­selskap, med tette bånd til ÅF Advansia. Både AdvansIT og Advansia er tungt inne i Prosjekt Nytt Østfold­ sykehus, som ferdigstilles i disse dager, et bygg på 85.500 kvadrat­ meter og samtidig et enormt IKT-­ prosjekt. ÅF AdvansIT er spesial­ ister på IKT-prosjekt­ledelse innen helse og samferdsel. Jon Hølland leder ÅF AdvansIT og forteller at AdvansIT er en IT-fokusert utgave av ÅF Advansia. Kjerneområdet er å styre og lede store, innovative og komplekse IKT-prosjekter, gjerne inn­ enfor helse og samferdsel. Primært lev­ erer vi våre tjenester gjennom de store prosjektene til ÅF Advansia, men målet er at å ha en jevnere fordeling med direkte leveranser i markedet. Typisk leveranser er IKT målbilder og design av løsninger og tjenester, anskaffelser, og hjelpe kunder å gjøre et strategisk veivalg i forhold til IKT-plattform og -systemer. Er det riktig å si at IKT på store helseprosjekter er blitt det største satsningsområdet? Ja. Historisk sett ser vi at største­ delen av omsetningen til AdvansIT er knyttet til helseprosjekter. Dette er en konsekvens av at vi begynte å hjelpe Helsebygg Midt-Norge da de skulle bygge St. Olavs Hospital i Trondheim rundt år 2000. Her bisto vi med bl.a. entreprisestrategier og konsepter for og ganske sikkert gi noen positive ring­ virkninger for Avinor. Dette er et stort prøve­prosjekt som pågår nå for tiden, med flere spennende og innovative IKT leveranser. Finnes det noen fellesnevner for hva som er viktig når man går inn i en bedrift eller et prosjekt og skal stå for IKT-delen? Det viktige er å forstå kundens IKT-strategi. Hvordan ønsker kunden å bruke IKT som et verktøy til å gjøre fir­ maet mer effektivt og innovativt? Så er det viktig å forstå de faktiske arbeids­ prosessene. Hvordan jobber kunden i dag, og hvordan ønsker de å jobbe i morgen? Det er de viktige spørsmålene vi stiller. Da får vi forståelsen for hvordan IKT kan støtte oppunder kun­ dens behov, hvilke krav som må stilles til systemet, nå og i fremtiden. Å bare si at vi skal kjøpe produkt A eller B, til best mulig pris, er ikke noe hjelp for kunden. Vi må forstå hvordan kunden jobber i dag og hvordan IKT kan under­ støtte arbeidsprosessene i fremtiden. Hvor ser du ÅF AdvansIT om to-tre år? Vi er flere ansatte, vi har et godt team av samarbeidspartnere med mange dyktige konsulenter i vår pool, og vi jobber fortsatt tungt innen helse og samferdsel. prosjektgjennomføring. Videre fikk ÅF Advansia oppdraget med å bygge Ahus. Her hadde vi ansvaret for stor del av IKT- leveransene i tett samarbeid med IKT-avdelingen på Ahus. Totalt jobbet vi med Ahus i fem-seks år. Basert på disse prosjektene har vi utviklet vi en bred helsekompetanse, og vi kom i naturlig posisjon til å utføre samme opp­drag for Prosjekt Nytt Østfold­ sykehus. I tillegg er det enkelte person­ er i ÅF AdvansIT som også har annen erfaring fra helse­sektoren, blant annet fra Helsedirektoratet og Helse Nord. Fortell om IKT-jobben ved Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. Det nye Østfoldsykehuset har vært, og er fortsatt, et stort og viktig oppdrag for oss. Vi har hatt over 20 personer i IKT-prosjektet. IKT-prosjektet har ansvaret for å sikre alle leveranser av nye IKT-løsninger til Sykehuset Østfold og til nytt sykehus på Kalnes. De totale rammene for IKT-prosjektet er godt over 1 milliard fordelt på over 20 offent­lige anskaffelsespakker. ÅF har hatt sentrale roller innen leveranse­ områdene kliniske systemer, admin­ istrative systemer, IKT og teknisk infrastruktur, arkitektur og omfang, prosjektkontor, planlegging, integra­ sjonsstyring og integrerte system­tester. Hvilke andre typer prosjekter har AdvansIT jobbet med den siste tiden,­i tillegg til helseprosjektene? Vi er inne i det store T2-prosjektet, utbyggingen av Gardermoen med nytt sentralbygg, jernbanestasjon og ny pir. Dessuten har vi et prosjekt for Avinor som heter Forenklet Transfer. Det handler om at reisende fra utlandet som kommer til Gardermoen og skal videre med innenlandsfly, skal slippe å hente ut bagasjen sin bare for å ta den gjennom tollen og så sjekke den inn igjen på innenlandsflyet. Ordningen heter One Stop Security og vil gjøre hverdagen enklere for mange reisende, Jon Hølland Daglig leder ÅF AdvansIT Tlf: 970 57 841 jon.holland@afconsult.com Operasjonssentralen for bagasjehåndteringssystemet ved OSL. Foto: Oslo Lufthavn AS. Sykehuset Østfold er blitt det mest avanserte og moderne sykehuset i Norge innen IKT. Sentralbygg vest under oppføring, OSL T2 april 2015. Mye IKT skal på plass her. 20
  • 12. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Miljøsertifisering med merverdi Stadig flere byggherrer, både private og offentlige, ønsker en miljø­sertifisering av sine nybygg. I Norge har BREEAM etablert seg som gjeldende praksis for miljøsertifisering, et styringssystem som sørger for god miljø­kvalitet i byggeprosjektene og en ikke ubetydelig markedsføringsverdi for byggenes eiere. Nina Løvstad er autorisert BREEAM-revisor og gir oss detaljene. BREEAM BREEAM er et verktøy for miljø­ sertifisering. BREEAM ble opprinnelig utviklet i Storbritannia rundt 1990 og har eksistert der i mange år. BREEAM i Storbritannia har ulike programmer for ulike typer bygg, mens i Norge er BREEAM relativt ferskt. Foreløpig har vi BREEAM-sertifisering for tre typer nybygg: undervisning, kjøpesenter og industri. Foreløpig har vi ikke noe eget BREEAM-program for boliger, men det finnes et program som heter BREEAM Bespoke, hvor det skreddersys et sett kriterier til all typer bygg. BREEAM Bespoke er en litt mer krevende prosess enn programmene som har et ferdig rammeverk. I disse dager er BREEAM i ferd med å utvikle flere programmer for Norge, blant annet for eksisterende bygg og for sertifisering av hele bydeler. BREEAM er i stor utvikling, og norsk byggebransje er enige om at det er BREEAM man satser på. I Norge har vi siden 2011 brukt BREEAM-NOR, som er tilpasset norske forhold og forskrifts­ krav. Hvorfor er BREEAM viktig? BREEAM er et godt styringssystem for å oppnå god miljøkvalitet i bygge­ prosjekter. I mine øyne er BREEAM det best verktøyet vi har. Feil og mangler i den første versjonen av BREEAM blir utbedret i versjon 2. Hva har en byggherre å tjene på en BREEAM-sertifisering? For en byggherre er det ryddig og enkelt å forholde seg til ett sertifiser­ ingsverktøy, i stedet for en lang rekke enkeltstående miljøkrav og forskjellige merkeordninger. Når en byggherre vel­ ger BREEAM-sertifisering kan de være trygge på at alle miljøkrav ivaretas. For oss i ÅF Advansia, som leder prosjekt­ ene, kan BREEAM også fungere som riset bak speilet. Med BREEAM er det lettere å etterspørre dokumentasjon og få oppmerksomhet rundt miljøkravene. Det ligger også god markedsføringsverdi i BREEAM-sertifiseringen. Det er nok derfor BREEAM har blitt så populært. Mange leietakere etterspør miljø­ sertifisering, mange vil naturligvis heller være i et miljøsertifisert bygg enn et som ikke er det. Er BREEAM kostbart for byggherren? Nei, det mener jeg det ikke er, men en­ kelte strides om dette. Byggherre får en begrenset kostnad som ellers ikke hadde vært der, for utlegg til BREEAM-revisor og registrering av prosjektet, men dette betaler seg tilbake for de aller fleste, som får mer attraktive bygg. Spesielt dersom man bestemmer seg tidlig for å BREEAM-sertifisere, kan byggin­ gen utføres uten ekstra kostnader. På Gardermoen, OSL T2-utbyggingen, ble beslutningen om å BREEAM-­ sertifisere prosjektet tatt ganske sent, på et tidspunkt da 70 prosent allerede var prosjektert, men der klarte man å BREEAM-sertifisere uten ekstra tiltak. Jobben som allerede var gjort, var med andre ord så god at sertifiseringen kunne skje uten andre kostnader enn administrasjonsgebyr for revisor og registrering. Hvis man har et godt styrt og rasjonelt prosjekt, vil man kunne få BREEAM-sertifisering tilnærmet uten ekstra kostnad. Markedsførings­verdien, spesielt da for private utbyggere, er stor og vil trolig bare bli større. Mange leietakere, spesielt de store firmaene, er opptatt av å ha miljøsertifiserte lokaler. Hvilken type bygg kan være aktuelle for BREEAM-sertifisering? Alle typer bygg er i prinsippet aktuelle. For enkelte typer bygg, for eksempel kontorbygg, finnes det standard oppsett som gjør BREEAM-sertifiseringen enkel siden alle krav er definert på forhånd. For andre bygg, for eksempel en fly­ plass, finnes det ingen forhåndsdefinerte krav, og BREEAM-sertifiseringen blir da av typen BREEAM Bespoke. I dag BREEAM-sertifiseres over halvparten av alle nybygg i Oslo, og frem til nå har de private byggherrene vært mer aktive enn de offentlige. BREEAM Communi­ ties vil kunne sertifisere hele bydeler, og arbeidet med en norsk versjon av dette er i full gang. Norwegian Green Building Council registrerer alle BREEAM-sertifiserte bygg på ngbc.no Nina Løvstad, autorisert BREEAM-revisor Prosjektstyring, bærekraft og kvalitetssikring VÅRE TJENESTER Christopher Klepsland Faggruppeleder fremdriftsplanlegging christopher.klepsland@afconsult.com Svein Hjorth Faggruppeleder kostnadsstyring svein.hjorth@afconsult.com Truls Are Bakken Faggruppeleder dokumentsenter truls.are.bakken@afconsult.com Runar Bache Faggruppeleder SHA runar.bache@afconsult.com Tor Ivar Hansen Faggruppeleder bærekraft tor.ivar.hansen@afconsult.com ÅF Advansias prosjektledelse og byggeledelse forsterkes av tunge fagmiljøer som sikrer høy kvalitet og lav risiko i prosjektene fra start til ferdigstillelse. Fagmiljøene er organisert i faggrupper som be­ handler faglige problemstillinger på tvers av prosjekter, og videre­ utvikler vår kompetanse og vårt kvalitetssystem. Vi tar et tungt ansvar for framdrifts­ planlegging, koordinering, oppfølging og kontroll i prosjektene hvor dette er en del av vår ytelse. I våre største pågående prosjekter er det etablert team bestående av flere planleggere for å dekke helheten på et detaljert nok nivå, mens vi i mindre prosjek­ ter har plankompetanse inne som enkelt­stillinger eller i delte stillinger. Vi har god kjennskap til de fleste planleggingssystemer, inkl. Safran og MS project. Fremdriftsplanlegging er organisert i et eget fagmiljø ledet av Christopher Klepsland. Vi har etablert en egen faggruppe med siv.øk.er som arbeider med økonomi­ styring og controlling i prosjekter. Vi har systemer og kompetanse for å styre og koordinere mange parallelle entreprisepakker. På OSL koordinerer vi 150 entrepriser til samlet verdi 14 Mrd NOK. Faggruppen ledes av Svein Hjorth. ÅF Advansia leverer komplette doku­ mentsenterfunksjoner bestående av en leder og et tilpasset antall dokument­ controllere som har ansvar for struktur, format, arkivering og distribusjon av prosjektdokumenter. Vi har i dag satt opp dokumentsenter­funksjoner i våre tre største prosjekter, og har i tillegg enkeltstående dokumentcontrollere på deltid inn mot mindre oppdrag. Fag­ gruppen ledes av Truls Are Bakken. ÅF Advansia har som mål at alle prosjekter vi er en del av skal resultere i klare bærekrafteffekter. I tidligfaser handler dette om å velge målsettinger med relevante oppfølgingsprogram­ mer, som krav til BREEAM-sertifiser­ ing, gjenbruksgrad av materialer og H-verdi­mål. I operativ gjennomføring handler det om oppfølging av valgte miljø- og SHA-mål i entreprisekontrak­ ter og i grensesnittet mellom ansvars­ linjer. Vi har høy kompetanse på SHA, deriblant forebyggende arbeid mot sosial dumping, et økende problem i bransjen. Vi leverer tjenester både på stra­tegisk og operativt nivå inn i pro­ sjektene vi er engasjert i. I våre større prosjekter er det etablert egne team med spesialister på SHA, sikkerhet og ytre miljø. Vi er vant til å jobbe med ambisiøse SHA-målsettinger, blant annet H-verdier under 2, et mål som nås kun med høy kompetanse og tett oppfølgning av byggherren. Sykehuset Østfold, som er i avsluttende fase, har i skrivende stund en H- verdi på 1,81. Faggruppen ledes av Runar Bache. Vi utvikler miljøkompetanse i et eget fagmiljø ledet av Tor Ivar Hansen. Faggruppen kan engasjeres tidlig i prosjekter for å bistå i arbeidet med bærekraft­strategi og miljøopp­ følgingsprogrammer. Vi besitter BREEAM-kompetanse opp til revi­ sornivå, som benyttes for å kvalitets­ sikre og sertifisere prosjekter. Vi har også spesialist­kompetanse innen plante­biologi, forurensning til luft og vann, materialvalg, CO2-analyser og livsløpsanalyser. For å sikre jevnt høy kompetanse i alle våre prosjekter har vi etablert en fag­ gruppe for kvalitet. Faggruppen tilbyr ressurser for å sikre høy kvalitet i pro­ sesser og rutiner i komplekse prosjekter. Faggruppen arbeider også med intern kvalitetssikring av alle våre prosjekter. Mette Hallerud leder fag­området Kvalitet. Sammen med DNV GL arbeider ÅF Ad­ vansia også med kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter på vegne av Finansdepartementet. 22 23
  • 13. Erfaring og kunnskap er avgjørende Bare noen få kan håndtere de aller største prosjektene Å bygge et nytt sykehus som skal betjene hele Østfold fylke er en stor og kompleks oppgave. Prosjekt­direktør Dag Bøhler fra Helse Sør-Øst har det overordnede ansvaret, og med seg på laget har han erfarne og kunnskapsrike medarbeidere, inklusiv ressurser fra ÅF Advansia på prosjektstøtte og IKT. Det nye sykehuset på Kalnes skal sikre befolkningen fullt ut dekkende spesialisttilbud med diagnostikk, behandling og re­ habilitering i god samhandling med kommunehelsetjenesten. Sykehuset består av en ny bygning på 85.500 m2 og vil være i full operativ drift i november 2015. Dog flyttet de første bruk­ erne, blant annet psykiatrisk avdeling, inn allerede i mai 2015. Kostnadsrammen ligger rundt 6 milliarder kroner. I tillegg styrer prosjektet IKT-investeringer på om lag 750 MNOK. Hvorfor valgte Prosjekt Nytt Østfoldsykehus å samar­ beide med ÅF Advansia? Vi gjennomførte en konkurranse for å supplere prosjekt­ organisasjonen med prosjekt- og byggeledere. I denne kom ÅF Advansia best ut på områdene Prosjektstøtte og IKT. Helse Sør-Øst kjenner ÅF Advansia fra før, spesielt fra utbyg­ gingen av nye Ahus. Av den grunn vet vi også at det finnes mange dyktige personer hos ÅF Advansia, og at det er mye bra og riktig ved måten de tenker på. Da Oslo Lufthavn Gardermoen skulle utvides til å kunne håndtere 28 millioner reisende i året og 85 flybevegelser i timen, ble ÅF Advansia bedt om å stå for prosjekt­ ledelsen. Avinor er eiere avOslo Lufthavn, og deres prosjekt OSL T2 er byggherre for denne enorme utbyg­ gingen. T2-prosjektets byggetrinn 1 varer fra 2009 til 2017. Det omfatter et areal på 141.000 kvadratmeter bygningsmasse, omfattende endringer i vei, togstasjon, taksebaner og oppstill­ ingsplasser for fly. Den totale kostnadsrammen er på 14 milliarder kroner. Prosjektdirektør hos Avinor, Thorgeir Landevaag, forteller hvorfor ÅF Advansia har fått en viktig rolle i T2-prosjektet: Hos ÅF Advansia er det folk som var med på den første utbyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen, og folk med storprosjektkompetanse fra utbyggingen av Telenorbygget og Ahus. Det er ikke mange i Norge i dag som har denne kombinasjonen av innsikt, med både utbygging av flyplass og storprosjektkompetanse fra andre hold. Var det stor konkurranse om oppdraget for prosjekt­ ledelse? Det var en tre–fire andre kandidater, hvorav to kunne vært aktuelle, men ikke på samme nivå som ÅF Advansia. Avinor har andre prosjekter gående andre steder i landet der vi bruk­ er forskjellige ressurser, men da vi startet T2-prosjektet var det ingen som var på samme nivå som ÅF Advansia. Så det er konkurranse, men det er ikke mange som kan håndtere de aller største prosjektene. Hvilke egenskaper ser du etter i prosjektledelsen? Prosjektledelse er på noen måter en tosidig rolle. Det er en prosjektorganisasjon som må være sterk på den administra­ tive styringen, det å jobbe opp mot et prosjektstyre, opp mot en kunde og være ryddige og gode på det. På den andre siden må prosjektledelsen være veldig dyktige ute i felten, ute på byggeplassen. Det er der striden står, og det er der ledelsen må være tydelig. Hvordan har samarbeidet fungert hittil? Samarbeidet har fungert godt. Jeg opplever den delen av or­ ganisasjonen som jeg forholder meg til, prosjektdirektør Knut Erik Nordby og hans ledere, som veldig åpne og ærlige. Det setter jeg stor pris på. Har ÅF Advansia presentert overraskende løsninger? Jeg vil si at ÅF Advansia har vært innovative i forhold til at de har tatt opp mange ideer som er kommet fram fra mange forskjellige hold. Selv om kanskje ikke alle ideene er klek­ ket ut hos ÅF Advansia, så har ÅF Advansia tatt en viktig rolle og ført ideene fram til oss som kunde. For eksempel BREEAM-sertifiseringen på miljø, og en spesiell kjøleløsning for terminalen der vi oppretter et snølager i form av et stort basseng, dumper snø fra taksebaner og rullebaner i det, og dekker opptil 50 prosent av kjølebehovet til terminalen med smeltevann fra snø. Den snøen som fram til nå bare har vært i veien, blir plutselig en råvare. Dette er to av tingene ÅF ­Advansia har trukket fram, som er blitt realisert som gode tiltak og løsninger. Hvilke egenskaper ser du etter i prosjektstøtten? Hos en prosjektsjef er lederegenskaper viktig, sammen med kunnskap om styring av store prosjekter. Innenfor dette prosjektområdet har vi også lagt internt dokumentsenter, økonomi og framdrift, og SHA. For alle funksjoner gjelder det at god og dokumentert erfaring er viktig, og ikke minst en god forståelse for prosjektstyring i alle ledd. Hvordan har samarbeidet med ÅF Advansia fungert? Jeg vil si det slik at samarbeidet med alle involverte i prosjek­ tet har fungert veldig bra. Det er slik at når man kommer inn i dette prosjektet er det helt underordnet hvilket firma man kommer fra. Jeg forholder meg til hver og en som enkelt­ person, som utøver av en funksjon og som en del av det teamet som skal bygge nytt sykehus i Østfold. Vi som jobber her er ett team og vi jobber sammen, mot et felles mål. Jeg har et veldig godt forhold til alle de som jobber her. Det er det viktigste, det er slik jeg vil ha det. PROSJEKT NYTT ØSTFOLDSYKEHUS OSL T2 Foto: Sykehuset Østfold / Esten Borgos Dag Bøhler, prosjektdirektør, Helse Sør-Øst Thorgeir Landevaag, prosjektdirektør, Avinor Illustrasjon: Nordic Office of Architecture
  • 14. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Helhetlige og miljøvennlige energi­ løsninger på Norges hovedflyplass Oslo Lufthavn Gardermoen bygges ut til å kunne håndtere 28 millioner reisende i året og 85 flybevegelser i timen på det travleste. Størrelsen­ på utbyggingsprosjektet er enorm, det samme er ambisjonene for miljø­og bærekraft. BÆREKRAFT Oslo Lufthavns miljøprogram slår fast at utbyggingen skal gi et mest mulig klimanøytralt anlegg og være et miljømessig forbilde. Utbyggin­ gen skal legge til rette for økt bruk av fornybar energi. Et miljømål for prosjektet er en 50 prosent reduk­ sjon av termisk energiforbruk i forhold til eksisterende situasjon. Det er en målsetting at det nye sentralbygg vest og den nye pir nord skal BREEAM-sertifiseres på nivå excellent. ÅF Advansia har prosjektledelsen og byggeledelsen for hele prosjektet, som går under navnet T2. Per Bjørnar Børresen er områdeleder for VVS/Ter­ misk, og forteller mer om bærekraft- og miljøaspektene. T2 er et prosjekt i to trinn. Trinn 1 er vedtatt gjennomført, det er det vi holder på med nå. Trinn 1 vil gi en kapasitet på 28 millioner passasjerer i året og 85 fly­ bevegelser i travel time, altså i de timene Støtte fra Enova til passivhus og snøkjøling Vi har fått støtte fra Enova til to pro­ sjekter. Det ene er for passivhus-delen av terminalen, det andre er et prosjekt som går på at vi skal gjenvinne energi fra snøen som brøytes vekk fra rulle­baner og taksebaner. Først skiller vi ren og forurenset snø. Den rene snøen samler vi i en stor grop før vi bruker den til kjøling av bygningsmassen. Vi bygger et anlegg til rundt 30 millioner som vi regner med kan erstatte primærkjøling med 3 GWh i året. Snøen isoleres med treflis på slutten av vintersesongen og vil ligge i en rundt 10 meter høy haug over sommeren. Vi regner med å ha rundt 50.000 kubikkmeter ren snø i dette termiske snølageret. Kaldt smeltevann pumpes ned til piren og kjøres gjennom en varmeveksler, før det pumpes tilbake til det termiske snølageret der det filtreres inn i snøen og blir kjølt ned igjen. Selve flyttingen av snø og dumpingen i snølageret er en jobb som må gjøres uansett, og som gjøres med flyplassens eksisterende maskinpark. Således bruker vi ikke noe mer energi på denne delen av jobben. Støtten fra Enova er viktig for å forankre de miljøvennlige løsningene. Støtten sikrer at tiltakene blir gjennom­ ført, den henger der som en gulrot, selv om det er en liten gulrot. I en eventuell prioriteringskonflikt vil ikke tiltakene som er støttet av Enova bli prioritert bort. på døgnet det er størst kapasitetsbehov. Selve byggingen går ut på å utvide med ny pir og nytt sentralbygg. Vi utvider med rundt 116.000 kvadratmeter, og bygger om rundt 25.000 eksisterende kvadratmeter for å få et helhetlig bygg. Da har vi berørt 141.000 kvadratmeter i alt. Av de 116.000 kvadratmeterne nybygg, bygger vi 87.000 kvadratmeter som passivhus, etter passivhusstan­ darden for yrkesbygg, forteller Børresen. T2-prosjektet innebærer også en ut­ videlse av jernbanestasjonen. I et frem­ tidig byggetrinn 2 kan flyplassen bygges ut videre til å håndtere 35 millioner passasjerer i året og 95 flybevegelser i travel time. Utbygging parallelt med regulær drift Offisiell åpning av prosjektet er 27. april 2017. Den totale kostnadsrammen for utbyggingen er på rundt 14 milli­ arder kroner. Dette omfatter også de kostnadene som driftsorganisasjonen har som ulempekostnad for gjennom­ Energigjenvinning fra avløpsvann Like utenfor flyplassen ligger det kommunale renseanlegget. Flyplassen har store basseng for oppsamling av overvann vinterstid, for å hindre at det skal gå ned i grunnen. Vannet tilføres renseanlegget i forhold til hvilken kapasitet renseanlegget har til å ta imot forurenset overvann. I forbindelse med utbyggingen er det bygget tre nye bas­ seng, for vi har fått en betydelig økning i baneareal som må brøytes. Fra fordrøy­ ingsbassengene går det rør til rense­ anlegget, og fra renseanlegget går det rør med renset vann videre ut i elven i nærheten. Det var da vi fikk ideen, siden disse rørene ligger så nær oss, om at vi må klare å utnytte noe av den energien som måtte ligge i rensevannet. Vannet holder temperaturer fra rundt 8 til 17 grader. Nå har vi bygget et varmegjen­ vinningsanlegg med en kraftig pumpe, slik at vi kan gjøre utveksling med den energien som uansett renner forbi oss. Vi kan hente varme eller dumpe ut varme, alt etter årstid og behov. De gode, bærekraftige ideene I et så stort prosjekt som dette er det mange forskjellige fagmiljøer involvert. Nesten alle de store rådgivermiljøene i Norge er involvert i T2. Det er alltid noen som vet om noe, noen som har hørt noe, og de gode ideene kommer på bordet fra føringen. Blant annet fjerner vi noen passasjerbroer midlertidig, slik at flere passasjerer må busses i en periode. Selve utbyggingskostnaden for prosjektet er på rundt 11,5 milliarder kroner. Det er 100 prosent vanlig drift ved flyplassen hele tiden. Det har dessuten vært en formidabel trafikkvekst ved flyplassen de siste to-tre årene, mens utbyggingen har pågått. Flyplassens gode renommé skal ivaretas under hele utbyggingen. Dermed må vi holde standarden for sikkerhet, regularitet, punktlighet og trafikkutvikling oppe hele tiden, selv om det foregår en stor utbygging tett på daglig drift. Det gjør T2 til et krevende prosjekt, sier Børresen. Energi Prosjektet har som mål å halvere energi­ bruken til bygningsmessige forhold, sammenlignet med eksisterende bygnings­masse. Det skal vi klare, det har skjedd en utvikling på de fleste områder siden midten av 1990-tallet. Blant annet er vi mye flinkere i dag til å benytte oss av varmegjenvinning i ventilasjon, vi har langt bedre virkningsgrad i dagens varmegjenvinnere. Gjennom nye bygge­ metoder har vi klart å øke isolasjons­verdi på glass, vi har økt isolasjons­verdier i vegger også, slik at varmetapet fra de nye bygningene blir mindre. Dessuten forsøker vi å få bukt med varmetilskud­ det som typisk kommer fra belysning i yrkesbygg og forretningsbygg. Vi har butikker som gjerne vil selge varer og bruker en del energi for å lyssette pro­ duktene sine, varme som må fjernes med mekanisk kjøling. Her er det kommet nye og bedre løsninger. mange forskjellige hold. Da prosjektet startet opp bestemte vi oss for å flytte teamene fra arkitekten og de forskjellige rådgivermiljøene sammen med oss, slik at vi kan snakke sammen og utveksle ideer. Kommunikasjonslinjene må være korte, det er helt sentralt for å få gjen­ nomført gode, bærekraftige løsninger. Ambisjonene og miljømålene skal være høye, og alle skal være åpne for forslag. Sentralbygg vest under oppføring, april 2015. Gjennomtenkte materialvalg vil gi redusert energibruk. En del av anlegget som gjenvinner energi fra avløpsvann. Bærekraft og miljø ved OSL T2, i hovedtrekk Energibruk: Reduseres med 50 prosent i forhold til dagens bygg. Lavenergi: Den nye terminal bygges etter passivhusstandard. Materialbruk: Sertifiserte materialer, og bærekraftige materialer. Ivaretakelse av miljø: Hindre utslipp til grunnvann, begrense klimagassutslipp. Bærekraft på den sosiale delen: Gode lønns- og arbeidsforhold. BREEAM-sertifisering: Excellent (målsetting) Store prosjekter gir muligheter I og med at T2-prosjektet er så stort, er det mange involvert, det er mange som får prøvd seg her oppe, det er gode muligheter til å prøve nye løsninger. Vi øker kunnskapen om dagens bygge­ måter. Det å bygge passivhus er det mange som kommer borti for første gang her på T2. Dette fokuset vil gjøre at mange er bedre forberedt neste gang de skal ut i et prosjekt. Vi kan ta med oss ideene vi gjennomfører her inn i nye prosjekter. Vi er mange fra ÅF Advansia, vi øker kunnskapen i vår egen organisa­ sjon. Det er slik ÅF Advansia ønsker å jobbe. Vi vil inn i de store prosjektene og sette sammen prosjektteam med kunde og andre fagmiljøer. Det gir oss utvikling og økt kunnskap, og det setter oss i stand til å gjennomføre gode ideer. Her blir det termisk snølager 26
  • 15. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 MEDARBEIDERE Lene Juvik Byggeleder, tak- og fasadekontrakten på pir nord, OSL T2-prosjektet. Hvorfor ønsket du å jobbe i ÅF Advansia? Da jeg gikk tredje året på NTNU hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg ønsket å gå i retning av prosjektledelse, byggeledelse og administrasjon. Det å sitte litt i førersetet på den administrative delen, og få lov til å styre prosjektene og ha muligheten til å påvirke, var det jeg ønsket. Jeg ville tenke helhet, på hele prosessen, og være med på alle fasene av et prosjekt heller enn å sitte med beregning eller tegning av en enkelt del. Hvordan trives du? Veldig godt! Her jeg sitter i dag, på OSL T2-prosjektet, får jeg brukt den kunnskapen jeg har og arbeidsdagene er kjempespennende. Utfordringene står i kø, men jeg føler at jeg er med på et prosjekt som gir mye tilbake. T2-prosjektet er stort, og selv om den delen jeg sitter med bare er én del, får jeg med meg mye av det som skjer rundt i prosjektet også. Det er spennende, jeg liker at det er stort og skjer mye, for da får jeg brukt mye av det jeg kan. Det er mange fagpersoner her, både fra ÅF Advansia og andre fagmiljøer, og jeg kan spørre om ting jeg trenger å vite relatert til oppgavene mine, men også om andre ting på siden av det jeg driver med, bare for å lære noe nytt. Hvordan ser du på dine utviklingsmuligheter i ÅF Advansia? Jeg tror mulighetene er gode. Nå for tiden tar jeg etterutdanning, jeg er snart ferdig med et 30-poengs studie på BI. Det er fint å kunne utdanne seg samtidig som man jobber. ÅF Advansia oppmuntrer til etterutdanning og legger til rette for det. Nicolai Greaker Planlegger, oppfølging av flere IKT-leveranser ved Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. Hvorfor ønsket du å jobbe i ÅF Advansia? Da jeg gikk siste året på NTNU og begynte å se meg om etter jobb, hadde jeg en del formeninger om hva jeg ønsket meg. Det gikk først og fremst på hvilken type prosjekter jeg ønsket å jobbe med, det er viktig for meg. Jeg vil jobbe med de spennende prosjektene, gjerne de litt annerledes prosjektene. Og det er viktig at jeg ikke bare gir fra meg det jeg jobber med, men at jeg kan være i prosjektet og kjenne eierskap til det. Dermed var det naturlig for meg se til bygg- herresiden, og prosjektporteføljen til ÅF Advansia er veldig imponerende, og de hadde nylig hadde slått seg sammen med Kåre Hagen AS og fått inn mange mellomstore pro­­sj­ ekter i tillegg. Dermed ga ÅF Advansia stort rom for hvilken type prosjekter jeg kunne havne i. For meg er det positivt. Hvordan trives du? Jeg trives veldig godt. Så langt har ÅF Advansia levd opp til mine forventninger, og det er veldig moro å få jobbe sammen med dyktige og erfarne medarbeidere. Jeg har møtt mange spennende og flinke mennesker i løpet av den relativt korte tiden jeg har vært her. Det er motiverende å se hvordan de erfarne oppfører seg, hvor dyktige og profe­ sjonelle de er i alt de driver med. Jeg liker også måten man blir hørt på i ÅF Advansia. Da jeg bestemte meg for å samle et ÅF-lag til Sentrums­løpet, ble det tatt imot veldig positivt. Da vi hadde stand på utdannings­messene i Ås, Trondheim og Oslo fikk jeg være med å lage materiale til standene, og positiv oppbacking rundt hele opplegget. Dess­uten er det mye sosialt, nå sist med personalklubben til Hemsedal. Hvordan ser du på dine utviklingsmuligheter her? Jeg tror ÅF Advansia er en god arena for å utvikle seg både faglig og som person. Gjennom det tverrfaglige samarbeidet med mine engasjerte og dyktige med­ arbeidere får jeg høste av en enorm kunnskap. Det er denne kunnskapsutvekslingen som vil hjelpe meg å bli den dyktige lederen jeg ønsker å bli. Nina Dillingøen Prosjektleder prosjektering, nytt Munchmuseum. Hvorfor ønsket du å jobbe i ÅF Advansia? Jeg ønsket å jobbe i ÅF Advansia fordi de har veldig mange spennende, store og viktige offentlige samfunns­ oppdrag. Og fordi ÅF Advansia har en prosjektmetode som jeg har veldig sansen for. Hvordan trives du? Jeg trives veldig godt. Jeg har vært her i fem år, jeg ble ansatt i forbindelse med oppstarten av Kulturbyggene i Bjørvika. Tidligere var jeg med på den første utbyggingen av Gardermoen, et prosjekt jeg kom inn i mens Bjørn Sund og flere av de som senere etablerte Advansia holdt på med OL på Lillehammer. Innimellom har jeg jobbet med andre store prosjekter, blant annet med nye Bislett Stadion hvor jeg etablerte kontor i Oslo for C.F. Møllers Tegnestue, jeg har jobbet med Telenors store Fornebu-prosjekt og jeg har vært hos entreprenør og i eiendomsselskap, noe som har gitt meg god kjennskap til bransjens verdikjede. Jeg føler meg privile- gert som har vært med på så mange spennende prosjekter. Hvordan ser du på dine utviklingsmuligheter her? Jeg har som sagt erfaringer og kompetanse fra mange store Hvorfor ønsket du å jobbe i ÅF Advansia? ÅF Advansia leder noen av Norges største og mest spen- nende landbaserte byggeprosjekter, og jeg fant tidlig ut at jeg ville jobbe på byggherre-siden, og jeg visste også at jeg ville jobbe med T2-prosjektet. Jeg har hatt sommerjobb i T2-prosjektet tidligere, og flere sommerjobber hos OSL sin egen utbyggingsorganisasjon. Allerede da T2-prosjektet var på trappene, hadde jeg et ønske om å bli en del av det. Hvordan trives du? Jeg stortrives. Jeg synes jeg har spennende og enga­ sjerende arbeidsoppgaver, og jeg jobber i et stort team med veldig mange dyktige medarbeidere. Trivelige med­ arbeidere er de også. Det er mange folk på T2-prosjektet, så det tar tid å bli kjent både med sin egen organisasjon og med systemet rundt. Men så oppdager man mange kunnskapsrike og hyggelige mennesker rundt seg selv, og etter hvert lenger ut i systemet også. Det er nok den prosjekter som jeg videreutvikler i de prosjektene jeg ar- beider med nå. I arbeidet med nytt Munchmuseum, som ferdigstilles i 2019, stilles høye faglige krav til våre med­ arbeidere. Vi har ulik faglig bakgrunn. Jeg ser det derfor som viktig at erfaringsoverføring mellom med­arbeiderne systematiseres for å styrke organisasjonen i et marked med stadig høyere krav. ÅF Advansia har mange spen- nende oppgaver, og de har et uttrykt ønske og en vilje til å satse på prosjekter i tidlig-fasen, der jeg har mye erfaring. Jeg er etter hvert blitt en erfaren og godt vok- sen­arbeidstaker, men håper å få brukt min kompetanse i flere spennende prosjekter. store mengden dyktige fagpersoner som er med å gjøre T2-prosjektet til noe spesielt positivt. Størrelsen på prosjektet gjør at man får muligheten til å jobbe med spissere oppgaver, samtidig som man er tett nok på resten av prosjektet til å få med seg alt som skjer. Det er luksus å jobbe på et prosjekt som er så stort at alle har dedikerte oppgaver de trives med. Hvordan ser du på utviklingsmulighetene i ÅF Advansia? Jeg tror de er gode. Ganske kort etter at jeg begynte, fikk jeg kontraktansvar for en prefab stål og betong­ entreprise, senere også for hovedtaket over nye Sentral­bygg vest, og nå har jeg fått en rolle som del- prosjektleder for jernbanestasjonen. Så jeg opplever at jeg får tillit og ansvar, samtidig som det er et godt sikkerhetsnett bak meg. Å jobbe i et stort prosjekt med mange dyktige mennesker rundt seg, øker sjansen for å bli sendt ut på dypt vann, og det vokser man på. Fredrik Lang Delprosjektleder for ny jernbanestasjon på Oslo Lufthavn, OSL T2-prosjektet. 28
  • 16. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Forvaltning og videreutvikling av vår erfaring og kunnskap Hva er det som gjør at ÅF Advansia ofte vinner konkurransen om pro­sjektene, selv om vi ikke ligger lavest på pris? Stikkord er kvalitet og kompetanse. ÅF Advansias kvalitetssystem er selskapets viktigste verktøy for å for- valte og videreutvikle erfaring og kunnskap relatert til ledelse, planlegging, gjennom­føring og idriftsetting av komplekse byggeprosjekter. KVALITETSSYSTEMET Mette Hallerud, direktør for kvalitet, forteller mer om kvalitetssystemet og hvordan alle prosessene foregår. Svenskene kaller kvalitetssystemet sitt for et virksomhetssystem, for det er egentlig et system som støtter opp under hele virksomheten. ÅF Advansias kvalitetssys­ tem er et virkemiddel for at vi skal nå våre mål. Samtidig er det et viktig verktøy for alle som jobber ute i prosjektene. De skal enkelt kunne finne maler og dokumenter de trenger for å løse oppgavene sine, og alt de trenger for å svare på det byggherren krever. Dette er den operasjonelle biten av et kvalitetssystem. Så har vi ledelses-biten av det, hvor vi hele tiden skal kunne vise til at vi at vi har styring og kontroll på proses­ sene og målene våre, og at vi kan forbedre oss. Vi er til for kunden, det er det store poenget, og vårt kvalitetssystem skal skape tillit til at vi løser oppgaver på en tilfreds­ stillende måte og at vår arbeidsmetodikk er bransjens beste. Kundene skal være trygge på at de får det de har bestilt og at vi gjør det på en måte som tilfredsstiller deres behov, og om mulig overgår dem. Kvalitetssystemet bygger på all vår erfa­ ring, og vi må kunne videreføre denne kunnskapen inn i alle nye prosjekter. Det vi har hatt suksess med før, vil kunne gi suksess i nye prosjekter. Samtidig må vi har med oss den biten vi kaller «lessons learned», prosessene som gjør at vi hele tiden forbedrer oss og tar lærdom av erfaringer fra pågående og avsluttede prosjekter. Hva gjorde vi bra, og hva kan vi bli bedre på? Vi skal være best i markedet på disse prosessene også. Fortell om ÅF Advansias kvalitets­ håndbok. Kvalitetshåndboken er til både for eierne våre, kundene våre og de ansatte i ÅF Advansia. Vi forteller hvilken retning vi har i forhold til kvalitet og hvordan vår arbeidsmetodikk er, alt for å kunne levere det kundene våre skal ha. Ovenfor de ansatte forteller kvalitetshåndboka hvordan kvalitetssystemet er bygget opp og hvordan vi jobber. Spesielt våre nyansatte kan ha nytte av kvalitetshånd­ boka, og de forventer at vi har et kval­ itetssystem som gir nytteverdi knyttet til arbeidsoppgavene som skal utføres. Kan det være vanskelig å evaluere seg selv og sine kolleger på kvalitet? Jeg er skrudd sammen slik at jeg tenker: Dette gjør vi for ÅF Advansias beste. Jeg er bare et virkemiddel i så sammenheng, at vi skal bli best, vi skal være de beste i mar­kedet. Min rolle er ikke å “ta noen”, men å stadig jakte på forbedringer og sammen gjøre oss bedre. Blir vi aldri gode nok? Jo. Vi må kunne si at når vi når kundens mål, så er vi gode nok. Av og til, slik som på det nye Østfoldsykehuset, presterer vi bedre enn målene. Sykehuset vil bli levert før tiden, til en lavere kostnad enn forventet, og med en rekordlav H-verdi. Da er det lov å si at vi er gode, det er lov å feire seire. Men i vår bransje kan man aldri hvile på sine laurbær, forbedrings­ potensialet vil nesten alltid være der. ÅF Advansias ISO-sertifiseringer: ISO 9001:2008 og ISO 14001:2004 Mette Hallerud, direktør kvalitet Gro Stava, HR-direktør De beste folkene og de viktigste prosjektene ÅF Advansia er et selskap i stor vekst – fordi kundene trenger vår kompetanse! Vi jobber målrettet for å sikre at vi har og tiltrekker oss de dyktigste, mest engasjerte og motiverte medarbeiderne slik at vi løser våre kunders utfordringer best mulig. Totalt er vi nå 200 med­ arbeidere. I 2014 ble det ansatt mange nye medarbeidere, i 2015 er tallet allerede 19. Slik jobber HR-direktør Gro Stava. HR Som HR-direktør, hva er din rolle i ÅF Advansia? HRs viktigste jobb er å støtte og legge til rette for forretningsvirksomheten. Jeg har overordnet ansvar for alle støtte­ prosessene innen HR-området som vi skal levere med høy kvalitet og effektivitet. Dette er alle prosessene som skjer rundt våre folk, fra de rekrutteres, hvordan de introduseres som nyansatte og hvordan de utvikles og ivaretas. Det gjelder både fagkompetanse, ledelseskompetanse og bransje- og markedskompetanse. Kultur­ bygging er også en viktig del, samt alt som går på kompensasjon i form av lønn og andre goder. Heldigvis har jeg et sterkt team med meg i Tonje og Kari, i tillegg til lederteamet. Det er stor kamp om dyktige in­ geniører. Hvordan tiltrekker vi oss de dyktigste, både nyutdannede og de mer erfarne? Det gjør vi ved å være det beste stedet å jobbe med de viktigste prosjektene. ÅF Advansia har en referanseportefølje og kompetanse på prosjektledelse som er vanskelig å ta igjen. Det at vi har de store og komplekse prosjektene gjør at våre folk får jobbe i team og det gir stort rom for læring og utvikling. Mange ønsker å være her nettopp fordi de da blir del av et større prosjektteam. Og det er jo sånn at flinke folk ønsker å jobbe med andre flinke folk, så vi tiltrekker oss de dyktigste fordi vi har de dyktigste fra før! Hvordan beholder vi våre dyktige medarbeidere? Ved å fortsette å vinne de mest spennende prosjektene og ha dyktige ledere. Hos ÅF Advansia får du være med å bidra til byggingen av samfunnet - et bærekraftig samfunn – for en mulighet! Og så må vi oppleve at arbeidshverdagen hos oss gir utvikling og mestring. Vi må se at vi vokser ved å jobbe her og får stadig større utfordringer og ansvar. Jeg oppfatter at vi har mange gode, tydelige og engasjerte ledere som er opptatt av nettopp å utvikle alle i teamet sitt best mulig. Samtidig kan vi alltid bli enda bedre og det skal vi opplagt jobbe med i årene fremover. ÅF Advansia er en kunnskapsbedrift. Hvordan bygger vi kulturen i bedriften vår? Som kunnskapsbedrift er vår kultur for kunnskapsdeling avgjørende. Jeg opp­ lever at det er en sterk kultur for deling av kunnskap. Som jeg var inne på i sted vises dette ved at våre ledere jobber aktivt med å bygge og dele kunnskap og gi stadig større oppgaver til medarbeiderne. Prosjektene er den viktigste arenaen for å bygge og dele kunnskap. Kvalitetssystemet og fagrådene/faggruppene våre er andre viktige arenaer. Våre fagråd skal sikre at vi forvalter og deler det vi kan – og at vi er i front på våre tjenesteområder innen pro­ sjektledelse. ÅF Advansia skal lede an i ut­ viklingen. Skal vi snakke om firma­kulturen vår, så handler det om felles visjon, verdier og mål. Og å kjenne hverandre. Det skjer gjennom både faglige og sosiale samlinger og arrangement. Vi er i gang, men kultur­ bygging tar som kjent tid så vi skal holde på med det i overskuelig fremtid. Hva får man som ansatt i ÅF Advan­ sia, som ingen andre kan tilby? De beste prosjektene med de beste folk­ ene. Vi har unik kompetanse på å ivareta prosjektledelse fra A-Å. Jeg opplever en sterk lojalitet til kunden og dedikasjon for å løse kundens behov. Jeg kan ikke tenke meg et mer spennende sted å være HR-ansvarlig – de første ni månedene har vært skikkelig gøy! 30 31
  • 17. Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Revisjonsberetning 34 36 37 39 40 48 Årsregnskap 2014 ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 Høgskolen i Bergen. Foto: HiB/ Mauricio Pavez
  • 18. ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 34 35
  • 19. ÅF Advansia AS Resultatregnskap (1.1-31.12) Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 490 825 827 328 690 417 Driftskostnader Varekostnad 177 742 620 151 806 734 Lønnskostnad 3 209 348 655 119 209 718 Avskrivning 4, 5 11 012 551 827 284 Annen driftskostnad 3 24 702 905 11 360 408 Sum driftskostnader 422 806 731 283 204 144 Driftsresultat 68 019 096 45 486 273 Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på inv. i datterselskap og tilknyttet selskap 10 000 000 7 080 800 Annen finansinntekt 25 932 784 433 Nedskrivning av finansielle eiendeler 31 000 000 0 Rentekostnad til foretak i samme konsern 3 404 599 0 Annen finanskostnad 1 208 366 374 561 Netto finansposter -25 587 033 7 490 672 Ordinært resultat før skattekostnad 42 432 063 52 976 945 Skattekostnad på ordinært resultat 10 13 880 862 16 770 228 Årsresultat 28 551 201 36 206 717 Overføringer og disponeringer Årsresultat 28 551 201 36 206 717 Utbytte 9 18 500 000 0 Avgitt konsernbidrag 9 20 389 719 5 236 550 Overføringer fra annen egenkapital 9 -38 889 719 30 970 167 Sum disponeringer 28 551 201 36 206 717 ÅF Advansia AS Balanse pr. 31. desember Note 2014 2013 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker 5 4 031 400 0 Utsatt skattefordel 10 679 971 400 919 Goodwill 5 82 287 519 0 Sum immaterielle eiendeler 86 998 890 400 919 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 4 5 047 124 954 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol 4 1 871 351 794 578 Sum varige driftsmidler 1 876 398 919 532 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 6 35 117 533 114 225 764 Sum finansielle anleggsmidler 35 117 533 114 225 764 Andre langsiktige fordringer 10 600 000 0 Sum anleggsmidler 134 592 821 115 546 215 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 7 66 945 592 46 310 990 Andre fordringer 82 291 216 32 909 624 Sum fordringer 149 236 808 79 220 614 Bankinnskudd, kontanter og lignende 11 7 835 661 6 419 783 Sum omløpsmidler 157 072 469 85 640 397 Sum eiendeler 291 665 290 201 186 612 ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 36 37
  • 20. ÅF Advansia AS Balanse pr. 31. desember Note 2014 2013 Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 8, 9, 12 330 000 330 000 Overkurs 9 972 000 972 000 Annen innskutt egenkapital 9 8 464 429 8 464 429 Sum innskutt egenkapital 9 766 429 9 766 429 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 9 23 675 480 34 032 280 Sum opptjent egenkapital 23 675 480 34 032 280 Sum egenkapital 33 432 039 43 798 709 Gjeld Avsetninger for forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser 21 050 000 0 Sum avsetning for forpliktelser 21 050 000 0 Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 6, 7 112 770 599 9 000 000 Sum annen langsiktig gjeld 112 770 599 9 000 000 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0 9 337 176 Leverandørgjeld 7 8 370 437 7 842 636 Betalbar skatt 10 16 813 997 15 289 657 Skyldige offentlige avgifter 11 26 568 480 14 871 898 Annen kortsiktig gjeld 6, 7 72 659 738 87 746 536 Sum kortsiktig gjeld 124 412 652 135 087 903 Sum gjeld 258 233 251 144 087 903 Sum egenkapital og gjeld 291 665 290 201 186 612 8. April 2015 Lysaker Olaf Melbø Thormod Rogstad Thomas W. Helmeriksen Mats Uno Påhlsson Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem _________________ Ludvig Stam Rune S. Hardersen Line H. Løyning Styremedlem Adm.dir Styremedlem ÅF Advansia AS Kontantstrømoppstilling (1.1-31.12) 2014 2013 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad 42 432 063 52 976 945 Resultatandel i datterselskap/tilknyttet selskap -10 000 000 -7 080 800 Periodens betalbare skatt -15 317 656 -9 984 102 Ordinære avskrivninger 11 012 551 827 284 Nedskrivninger 31 000 000 0 Endring i varelager, kundefordringer og leverandørgjeld -20 106 801 -15 276 693 Forskjeller i pensjonsmidler/-forpliktelser 0 2 215 864 Endring i andre tidsavgrensningsposter 30 045 562 11 298 812 Incentivordning ansatte 0 13 300 000 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 69 065 719 50 277 310 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -1 880 423 -285 649 Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 30 000 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak -55 789 657 -71 308 825 Innbetaling av utbytte 6 630 400 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -51 039 680 -71 564 474 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kassekreditt -9 337 176 9 337 176 Utbetalinger av utbytte 0 -25 600 000 Inn-/utbetalinger av konsernbidrag -7 272 985 -17 810 286 Innbetalinger av lån fra tilknyttet selskap 0 1 000 000 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -16 610 161 -33 073 110 Netto endring i likvider i året 1 415 878 -54 360 274 Kontanter og bankinnskudd per 01.01 6 419 783 60 780 057 Kontanter og bankinnskudd per 31.12 7 835 661 6 419 783 ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014ÅF ADVANSIA ÅRSRAPPORT 2014 38 39