SlideShare a Scribd company logo
16. februar 2016
Estimat over kraftbransjens merkostnader som følge av
lovforslag om skiller mellom nett og annen virksomhet
(Prop 35 L, 2015-2016)
Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 2
Forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille er av selskapene selv anslått
til å utløse merkostnader på mer enn 4 mrd.kr over de første 10 årene
Sammendrag
00
 Prop. 35 L ble levert til Stortinget 4. desember 2015. Den foreslår blant annet å innføre krav til
både selskapsmessige og funksjonelle skiller mellom nettmonopolet og konkurranseutsatt
virksomhet for alle selskaper uansett størrelse
 Innføring av selskapsmessige og funksjonelle skiller innebærer merkostnader spesielt for de
mindre selskapene i distriktene
 Varde Hartmark har på oppdrag fra Defo og KS Bedrift innhentet anslag fra medlemmene på
merkostnadene de forventer av å etablere skillene. Eksempler på merkostnader som er vurdert er
etablering av konsernstruktur, rekruttering og løpende kostnader til nye lederfunksjoner, regulering
og drift av et større antall forretningsmessige grensesnitt samt kostnader forbundet med å tilpasse
og vedlikeholde IT-systemene i en konsernstruktur
 Merkostnadene vil ikke kunne beregnes presist, heller ikke i etterkant, men når vi bygger på 24
selskapers egne vurderinger bør anslagene regnes som de mest representative det er realistisk å
legge til grunn
 Samlet nåverdi over 10 år av merkostnadene ved å innføre selskapsmessig og funksjonelt skille
er estimert til henholdsvis 1,3 og 3,3 mrd.kr, i sum ca. 4,6 mrd.kr
 De årlige kostnadene vil utgjøre om lag 10 prosent av D&V-kostnadene i NVEs inntektsramme for
de 114 av selskapene som må påregne merkostnader om lovforslaget blir vedtatt
 For de minste selskapene med under 7.000-8.000 kunder er de relative merkostnadene – spesielt
ved funksjonelt skille – så store at de truer selskapenes overlevelsesevne
01 Bakgrunn
Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 4
Defo og KS Bedrift har ønsket en vurdering av
kraftbransjens merkostnader forbundet med skillene
foreslått i Prop. 35 L (2015-2016)
Bakgrunn
01
 Prop. 35 L ble levert til Stortinget 4. desember 2015. Den foreslår blant annet å
innføre krav til både selskapsmessige og funksjonelle skiller for alle selskaper med
nettvirksomhet
 I dag gjelder kravet for selskaper med over 100.000 målepunkter, som tilsvarer EU-
lovgivningen
 Forslagets formål er å sikre forbrukerne full konkurranse ved å forebygge mot
kryssubsidiering mellom nett annen virksomhet
 Kravet vil medføre betydelige merkostnader for de mindre selskapene i distriktene,
som nå løser flere oppgaver innen samme juridiske enhet og med samme personer i
flere roller. Forslaget vil bidra til å forsterke konsolideringen som nå pågår
 Forslaget er pt. til behandling i Energi- og miljøkomiteen. Frist for å avgi innstilling er
10. mars 2016
 Det foreligger lite offisiell informasjon om merkostnadene som oppstår ved krav om
begge typer skiller, samtidig som hovedinnvendingen mot forslaget er nettopp
merkostnadene for selskapene og dermed nettkundene
 Defo og KS Bedrift har derfor gått sammen om å engasjere Varde Hartmark til å
utarbeide estimater over merkostnadene for bransjen.
 Varde Hartmark har innhentet anslag fra medlemmene gjennom strukturerte maler
for å sikre entydige definisjoner og mest mulig presise verdier, og overført anslagene
til bransjenivå ved bruk av forholdstall fra NVEs inntektsrammeberegninger
 Varde Hartmark har ikke hatt mandat eller anledning verken til å overprøve
selskapenes anslag, vurdere andre ulemper f.eks. knyttet til leveringssikkerhet, eller
gjøre estimater av nytteeffekter av lovforslaget
02 Metodikk
Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 6
24 selskap med ulik størrelse og organisering har vurdert
merkostnadene for definerte poster. Mer presist enn på
denne måten er det neppe realistisk å estimere kostnadene
 Et standardisert Excel-formular
ble sendt ut til 66 av Defos og KS
Bedrifts medlemmer
 24 av medlemmene sendte inn
anslag
 Anslagene ble gjort for
merkostnadene ved innføring av
henholdsvis selskapsmessig og
funksjonelt skille. Det ble gitt et
lavt og et høyt estimat for flere
ulike kostnadsposter.
 For å overføre merkostnadene på
bransjenivå har vi benyttet
forholdstallet mellom
respondentenes merkostnader og
D&V-kostnadene i NVEs
inntekstrammeberegning (se
neste side) og overført samme
forholdstall for hele utvalget av
selskaper med samme
selskapstype (organisering av
virksomhetene)
 For selskap som allerede har
innført selskapsmessig skille ble
det kun antatt merkostnader for
innføring av funksjonelt skille
Metodikk (1/2)
02
I formularet som ble sendt ut (se under) er det skilt mellom engangskostnader og løpende
driftskostnader. Nåverdien av løpende kostnader er beregnet over ti år, med et
avkastningskrav på 6,4 % (NVEs referanserente). Diskonteringsperioden på ti år er valgt for
å reflektere at både sammenslåinger og andre synergitiltak vil finne sted for flere av
selskapene fremover, samtidig som noen kan komme til å bestå i nåværende form over tid.
1) SELSKAPSMESSIG SKILLE
Engangskostnader Lavt estimat Høyt estimat Kommentarer
Etablering av selskapsstruktur og avtaler 150 000 250 000
Omprofilering 200 000 250 000
Andre relevante engangskostnader 250 000 300 000
Sum 600 000 800 000
Løpende driftskostnader Lavt estimat Høyt estimat Kommentarer
Økonomifunksjon, konsernregnskap, revisjon 150 000 250 000 Vil bli 3 nye selskaper å føre og revidere.
Kostnader intern fakturering (utføring og kontroll) 50 000 100 000 Har allerede gode systemer og rutiner for dette-
Økte IT-kostnader 50 000 150 000 Avghengig av løsning, og hvordan leverandørene stiller seg.
Andre relevante løpende driftskostnader 100 000 150 000
Sum løpende driftskostn. v. selskapsm. skille 350 000 650 000
Total merkostnad ved selskapsrettslig skille 950 000 1 450 000
2) FUNKSJONELT SKILLE
Engangskostnader Lavt estimat Høyt estimat Kommentarer
Etablering av avtaler 150 000 200 000
Ansettelser 100 000 150 000 Kostnader ifm rekruttering og omorganisering.
Andre relevante engangskostnader 400 000 600 000
Sum engansgskostnader ved funksjonelt skille 650 000 950 000
Løpende driftskostnader Lavt estimat Høyt estimat Kommentarer
Flere lederfunksjoner 600 000 1 100 000 Økte personalkostn. (endr i ansvar) + inntil 1 ny stilling
Økte kostnader til innkjøps-/avtalefunksjon 200 000 250 000
Økte styrekostnader 150 000 200 000
Andre relevante løpende driftskostnader 500 000 750 000 Redusert synergigevinst - drift og prosjekt
Sum løpende driftskostn. v. funksjonelt skille 1 450 000 2 300 000
Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 7
Selskapsspesifikke estimater
Omregningen fra enkeltselskapene til bransjenivå bruker
NVEs inntektsrammeberegning, og tar hensyn til de
relevante organisasjonsformene
«Inntektsrammeberegning varsel 2016» som grunnlag for beregning av omregningsfaktor fra utvalg til bransjekostnader
Metodikk (2/2)
02
 Nåverdi av løpende merkostnader over 10 år / 6,4%
(NVEs referanserente)
 Aggregert fra 24 selskap opp til selskapstype iht.
NVEs definisjoner;
− Nettselskap med selskapsmessig skille
− Nettselskap med kraftomsetning
− Nettselskap med kraftproduksjon og -omsetning
 Bransjens merkostnader for selskapsmessig skille
- 79 selskap omfattes
 Bransjens merkostnader for funksjonelt skille
- 114 selskap omfattes
D&V-kostnader summert for alle selskap
innen spesifikk selskapstype
D&V-kostnader summert pr. spesifikk selskapstype for
utvalget som har estimert merkostnadene
Samlede merkostnader for bransjen
Selskapsnivå Bransjenivå
1
2
3
4
5
03 Datagrunnlaget
Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 9
Alle selskapstyper er representert, og sikrer relevans for de
114 selskapene som blir berørt
Datagrunnlaget
03
Selskap i utvalget
Alta Kraftlag SA
AS Eidefoss
Fitjar kraftlag SA
Forsand Elverk KF
Jæren Everk
Kvam Kraftverk AS
Luster Energiverk AS
Midt Nett Buskerud AS
Midt-Telemark Energi AS
Nord-Salten Kraft AS
Nore energi AS
Notodden Energi AS
Repvåg Kraftlag SA
Rollag Elektrisitetsverk SA
Sandøy Energi AS
Selbu Energiverk AS
Stryn Energi AS
Sykkylven Energi AS
Tinn Energi AS
Trollfjord Kraft AS
Valdres Energiverk AS
Vang Energiverk KF
VOKKS Nett AS
Øvre Eiker Nett AS
Type selskap Antall selskap i utvalget Totalt i bransjen
Nettselskap med selskapsmessig skille 6 35
Nettselskap med kraftomsetning 6 34
Nettselskap med kraftproduksjon og -omsetning 12 45
Sum 24 114
1) SELSKAPSMESSIG SKILLE
Engangskostnader Lavt estimat Høyt estimat Lavt estimat Høyt estimat
Etablering av selskapsstruktur og avtaler 5 250 000 8 600 000 28 608 967 46 656 895
Omprofilering 3 850 000 7 510 000 21 290 887 41 024 651
Andre relevante engangskostnader 4 800 000 8 670 000 25 837 154 46 409 482
Sum engangskostnader ved selskapsmessig skille 13 900 000 24 780 000 75 737 009 134 091 027
Løpende driftskostnader Lavt estimat Høyt estimat Lavt estimat Høyt estimat
Økonomifunksjon, konsernregnskap, revisjon 4 425 000 6 925 000 23 966 422 37 416 974
Kostnader intern fakturering (utføring og kontroll) 2 650 000 4 690 000 14 432 079 25 318 928
Økte IT-kostnader 9 800 000 18 000 000 54 509 105 100 074 691
Andre relevante løpende driftskostnader 4 530 000 8 240 000 24 502 321 44 275 317
Sum løpende driftskostnader ved selskapsmessig skille 21 405 000 37 855 000 117 409 926 207 085 910
2) FUNKSJONELT SKILLE
Engangskostnader Lavt estimat Høyt estimat Lavt estimat Høyt estimat
Etablering av avtaler 7 400 000 12 810 000 62 192 794 112 872 365
Ansettelser 7 300 000 12 540 000 71 150 966 119 942 657
Andre relevante engangskostnader 7 250 000 12 830 000 57 450 405 98 716 981
Sum engangskostnader ved funksjonelt skille 21 950 000 38 180 000 190 794 165 331 532 004
Løpende driftskostnader Lavt estimat Høyt estimat Lavt estimat Høyt estimat
Flere lederfunksjoner 19 090 000 29 140 000 147 577 533 221 651 819
Økte kostnader til innkjøps-/avtalefunksjon 6 400 000 11 560 000 54 495 679 94 430 750
Økte styrekostnader 4 080 000 7 360 000 29 944 672 54 146 198
Andre relevante løpende driftskostnader 9 920 000 18 290 000 83 874 582 147 430 880
Sum løpende driftskostnader ved funksjonelt skille 39 490 000 66 350 000 315 892 467 517 659 648
Sum bransjekostnaderSum 24 selskap
04 Resultatene
Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 11
Merkostnadene ved innføring av selskapsmessig skille
estimeres til 1,3 mrd.kr. Det utgjør i gjennomsnitt 16 mill.kr
pr. selskap som omfattes
Resultatene:
Selskapsmessig skille03
År 0 1
135
32
127
143
152105
93
9 Sum10
105
1.172
1.277
87
112
5
105
74
119
8
99
6
Nåverdiberegning av merkostnader ved selskapsmessig skille
(mill.kr)
 Selskapenes anslag over merkostnadene ved innføring av selskapsmessig skille indikerer
en samlet neddiskontert merkostnad for bransjen i området 1,3 mrd.kr, eller i gjennomsnitt
16 mill.kr pr. selskap for de 79 selskapene som ikke har etablert selskapsmessig skille
ennå
 Det er nåverdien av de løpende merkostnadene som dominerer, med 82 prosent av
beløpet
 Det er naturlig nok de administrative kostnadene som øker med antall juridiske enheter og
regnskapsobjekter, med regnskap, revisjon, fakturering og IT som de viktigste
 Engangskostnadene er relativt likt fordelt mellom formalia, omprofilering og andre
kostnader
Løpende kostnader
Engangskostnader
21%
12%
19%
48%
36%
30%
34%
Etablering av selskapsstruktur og avtaler
Omprofilering
Andre relevante engangskostnader
Kostnader intern fakturering (utføring og kontroll)
Økonomifunksjon, konsernregnskap, revisjon
Andre relevante løpende driftskostnader
Økte IT-kostnader
Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 12
Merkostnadene ved innføring av funksjonelt skille
estimeres til 3,3 mrd.kr. Det utgjør i gjennomsnitt 29 mill.kr
pr. selskap som omfattes
Resultatene:
Funksjonelt skille03
År 0 1
346
32
325
368
392261
238
9 Sum10
261
3.010
3.271
224
287
5
270
74
306
8
254
6
Nåverdiberegning av merkostnader ved funksjonelt skille
(mNOK)
 Selskapenes anslag over merkostnadene ved innføring av funksjonelt skille indikerer en
samlet neddiskontert merkostnad for bransjen i området 3,3 mrd.kr, eller i gjennomsnitt 29
mill.kr pr. selskap for de 114 selskapene som ikke har etablert funksjonelt skille.
 80 prosent av merkostnaden utgjøres av de løpende merkostnadene
 Økte kostnader til ledere og styre(r) utgjør over halvparten av de løpende kostnadene
 Engangskostnadene er relativt likt fordelt mellom etablering av avtaleverk,
rekrutteringskostnader og andre kostnader
Løpende kostnader
Engangskostnader
28%
18%
44%
10%
34%
37%
30%
Etablering av avtaler
Ansettelser
Andre relevante engangskostnader
Økte kostnader til innkjøps-/avtalefunksjon
Flere lederfunksjoner
Andre relevante løpende driftskostnader
Økte styrekostnader
Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 13
De minste selskapene har slanke administrasjoner nå, og
får de tyngste merkostnadene per kunde
Resultatene:
Merkostnader pr.
kunde
03
2.0000
10.000
0
14.000
12.000
16.000
6.000
8.000
18.000
20.000
22.000
24.000
26.000
28.000
30.000
32.000
34.000
4.000
2.000
14.00012.00010.0008.0006.0004.000
Merkostnad pr. kunde
# Kunder
Selskapsmessig skille
Selskapsmessig + funksjonelt skille
 I figuren til høyre er
merkostnadene fra de 24
respondentene beregnet per
kunde
 Selv om utvalget et begrenset,
kan vi særlig for merkostnadene
ved funksjonelt skille lese et
entydig mønster der kostnadene
per kunde stiger eksponensielt
når antall målepunkter synker
under ca. 8.000
 Mønsteret reiser spørsmålet om
det virkelig er hensiktsmessig å
pålegge funksjonelt skille for
selskaper med under 5.000 -
10.000 kunder
Note: Sandøy Energi er tatt ut av utvalget her grunnet avvikende store merkostnader ift. antall kunder
05 Om Varde Hartmark
Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 15
Vi har gjennom flere år bistått et bredt spekter aktører i
energibransjen med å sette og realisere ulike typer ambisjoner
Varde Hartmark
05
Om Varde Hartmark
• Varde Gruppen er det største norskeide management consulting-miljøet i bransjen, og består av selskapene Varde Hartmark,
Lean Communications, Develop, Maverick, Kompetansetorget og Hartmark Executive Search
• Et av gruppens særtrekk er større vektlegging av realiseringsfasen enn tradisjonell rådgivning. Registeret av kompetanse i
selskapet gjenspeiler det, og omfatter ferdigheter innen både strategi og analyse, forretningsutvikling, prosessforbedring,
organisasjons- og lederutvikling og målrettet formidling i alle fasetter
• Energisektoren er ett av fire prioriterte satsningsområder
 Varde Hartmark gjennomførte i
fjor Synergiundersøkelsen 2015
der 115 energiselskap med
nettvirksomhet ble spurt om
holdninger til samarbeidsallianser
og sammenslåinger
 I svarene fremkom det at blant
annet at 80% av selskapene
forventer å delta i samarbeids-
allianser i 2017, og over 40% er
eller vil innen 2017 være i dialog
om fusjon / oppkjøp
 Driverne for samarbeid og
sammenslåinger er i hovedsak
kostnadsreduksjoner og tilgang til
kompetanse. Tap av innflytelse er
den største barrieren
Gjennomføringskraft. Resultatansvar.

More Related Content

Similar to Rapport om merkostnader ved innføring av et selskapsmessig- og funksjonelt skille

Avskrivninger
AvskrivningerAvskrivninger
Avskrivninger
unquale
 
En analyse av effektivitetsnormen trinn1 og trinn2 for distribusjonsselskapen...
En analyse av effektivitetsnormen trinn1 og trinn2 for distribusjonsselskapen...En analyse av effektivitetsnormen trinn1 og trinn2 for distribusjonsselskapen...
En analyse av effektivitetsnormen trinn1 og trinn2 for distribusjonsselskapen...
KjetilWasteson
 
IT tjenester, omstrukturering
IT tjenester, omstruktureringIT tjenester, omstrukturering
IT tjenester, omstrukturering
Ole Kristian Gravrok
 
Energien: Cebyc
Energien: CebycEnergien: Cebyc
Energien: Cebyc
energien
 
Om nye Statens Standardavtaler (SSA) 2015 - presentasjon på Digitaliseringsko...
Om nye Statens Standardavtaler (SSA) 2015 - presentasjon på Digitaliseringsko...Om nye Statens Standardavtaler (SSA) 2015 - presentasjon på Digitaliseringsko...
Om nye Statens Standardavtaler (SSA) 2015 - presentasjon på Digitaliseringsko...
Bent J. Syversen
 
Rav cdm frokostmøte 2014 03-25 distrib
Rav cdm frokostmøte 2014 03-25 distribRav cdm frokostmøte 2014 03-25 distrib
Rav cdm frokostmøte 2014 03-25 distrib
ravnorge
 
Pc Ware Datasenter LøSninger 2009
Pc Ware   Datasenter LøSninger 2009Pc Ware   Datasenter LøSninger 2009
Pc Ware Datasenter LøSninger 2009
siggen64
 
PwC produktkatalog - Internasjonal handel - MVA og toll
PwC produktkatalog - Internasjonal handel - MVA og tollPwC produktkatalog - Internasjonal handel - MVA og toll
PwC produktkatalog - Internasjonal handel - MVA og toll
Espen Qvist
 
Prosjektøkonomi kurs draft
Prosjektøkonomi kurs draftProsjektøkonomi kurs draft
Prosjektøkonomi kurs draft
Ole Kristian Gravrok
 
Tjenestekatalog som verktøy i dialog med forretning
Tjenestekatalog som verktøy i dialog med forretning Tjenestekatalog som verktøy i dialog med forretning
Tjenestekatalog som verktøy i dialog med forretning
Andreas Aasen
 
Microsoft dynamics crm powerlunsj 26-31_januar_2011 red01
Microsoft dynamics crm  powerlunsj 26-31_januar_2011 red01Microsoft dynamics crm  powerlunsj 26-31_januar_2011 red01
Microsoft dynamics crm powerlunsj 26-31_januar_2011 red01Thomas Mittelbach
 
Etatsstyring-i-praksis-En-kartlegging-av-departementenes-målstyring-av-underl...
Etatsstyring-i-praksis-En-kartlegging-av-departementenes-målstyring-av-underl...Etatsstyring-i-praksis-En-kartlegging-av-departementenes-målstyring-av-underl...
Etatsstyring-i-praksis-En-kartlegging-av-departementenes-målstyring-av-underl...Jonas Kjærvik
 
2013 - Strøm 4 - Dag Strømsnes - Erfaringer med offentlig privat samarbeid
2013 - Strøm 4 - Dag Strømsnes - Erfaringer med offentlig privat samarbeid2013 - Strøm 4 - Dag Strømsnes - Erfaringer med offentlig privat samarbeid
2013 - Strøm 4 - Dag Strømsnes - Erfaringer med offentlig privat samarbeidProsjekt 2013
 
Artikkel Etablering Av Fellestjenester
Artikkel Etablering Av FellestjenesterArtikkel Etablering Av Fellestjenester
Artikkel Etablering Av Fellestjenester
Henrik Nokhart
 
Tjenestebasert integrasjon mellom Huldt & Lillevik og 24SevenOffice
Tjenestebasert integrasjon mellom Huldt & Lillevik og 24SevenOfficeTjenestebasert integrasjon mellom Huldt & Lillevik og 24SevenOffice
Tjenestebasert integrasjon mellom Huldt & Lillevik og 24SevenOffice
Rune Meier
 
Bo Hjort Christensen, BI -- informasjonssystem i ei brytingstid- IT-forumkon...
 Bo Hjort Christensen, BI -- informasjonssystem i ei brytingstid- IT-forumkon... Bo Hjort Christensen, BI -- informasjonssystem i ei brytingstid- IT-forumkon...
Bo Hjort Christensen, BI -- informasjonssystem i ei brytingstid- IT-forumkon...
Western Norway Research Institute
 
Nyttestyring av Kjetil Strand
Nyttestyring av Kjetil StrandNyttestyring av Kjetil Strand
Nyttestyring av Kjetil Strand
Smidigkonferansen
 
2015 02-11 systemanalyser i nav
2015 02-11 systemanalyser i nav2015 02-11 systemanalyser i nav
2015 02-11 systemanalyser i nav
Petter Hafskjold
 
Introduksjon til Strategisk Identity and Access Management
Introduksjon til Strategisk Identity and Access ManagementIntroduksjon til Strategisk Identity and Access Management
Introduksjon til Strategisk Identity and Access Management
Ronny Robinsson-Stavem
 

Similar to Rapport om merkostnader ved innføring av et selskapsmessig- og funksjonelt skille (20)

Avskrivninger
AvskrivningerAvskrivninger
Avskrivninger
 
En analyse av effektivitetsnormen trinn1 og trinn2 for distribusjonsselskapen...
En analyse av effektivitetsnormen trinn1 og trinn2 for distribusjonsselskapen...En analyse av effektivitetsnormen trinn1 og trinn2 for distribusjonsselskapen...
En analyse av effektivitetsnormen trinn1 og trinn2 for distribusjonsselskapen...
 
IT tjenester, omstrukturering
IT tjenester, omstruktureringIT tjenester, omstrukturering
IT tjenester, omstrukturering
 
Prismodell for IT tjenester
Prismodell for IT tjenesterPrismodell for IT tjenester
Prismodell for IT tjenester
 
Energien: Cebyc
Energien: CebycEnergien: Cebyc
Energien: Cebyc
 
Om nye Statens Standardavtaler (SSA) 2015 - presentasjon på Digitaliseringsko...
Om nye Statens Standardavtaler (SSA) 2015 - presentasjon på Digitaliseringsko...Om nye Statens Standardavtaler (SSA) 2015 - presentasjon på Digitaliseringsko...
Om nye Statens Standardavtaler (SSA) 2015 - presentasjon på Digitaliseringsko...
 
Rav cdm frokostmøte 2014 03-25 distrib
Rav cdm frokostmøte 2014 03-25 distribRav cdm frokostmøte 2014 03-25 distrib
Rav cdm frokostmøte 2014 03-25 distrib
 
Pc Ware Datasenter LøSninger 2009
Pc Ware   Datasenter LøSninger 2009Pc Ware   Datasenter LøSninger 2009
Pc Ware Datasenter LøSninger 2009
 
PwC produktkatalog - Internasjonal handel - MVA og toll
PwC produktkatalog - Internasjonal handel - MVA og tollPwC produktkatalog - Internasjonal handel - MVA og toll
PwC produktkatalog - Internasjonal handel - MVA og toll
 
Prosjektøkonomi kurs draft
Prosjektøkonomi kurs draftProsjektøkonomi kurs draft
Prosjektøkonomi kurs draft
 
Tjenestekatalog som verktøy i dialog med forretning
Tjenestekatalog som verktøy i dialog med forretning Tjenestekatalog som verktøy i dialog med forretning
Tjenestekatalog som verktøy i dialog med forretning
 
Microsoft dynamics crm powerlunsj 26-31_januar_2011 red01
Microsoft dynamics crm  powerlunsj 26-31_januar_2011 red01Microsoft dynamics crm  powerlunsj 26-31_januar_2011 red01
Microsoft dynamics crm powerlunsj 26-31_januar_2011 red01
 
Etatsstyring-i-praksis-En-kartlegging-av-departementenes-målstyring-av-underl...
Etatsstyring-i-praksis-En-kartlegging-av-departementenes-målstyring-av-underl...Etatsstyring-i-praksis-En-kartlegging-av-departementenes-målstyring-av-underl...
Etatsstyring-i-praksis-En-kartlegging-av-departementenes-målstyring-av-underl...
 
2013 - Strøm 4 - Dag Strømsnes - Erfaringer med offentlig privat samarbeid
2013 - Strøm 4 - Dag Strømsnes - Erfaringer med offentlig privat samarbeid2013 - Strøm 4 - Dag Strømsnes - Erfaringer med offentlig privat samarbeid
2013 - Strøm 4 - Dag Strømsnes - Erfaringer med offentlig privat samarbeid
 
Artikkel Etablering Av Fellestjenester
Artikkel Etablering Av FellestjenesterArtikkel Etablering Av Fellestjenester
Artikkel Etablering Av Fellestjenester
 
Tjenestebasert integrasjon mellom Huldt & Lillevik og 24SevenOffice
Tjenestebasert integrasjon mellom Huldt & Lillevik og 24SevenOfficeTjenestebasert integrasjon mellom Huldt & Lillevik og 24SevenOffice
Tjenestebasert integrasjon mellom Huldt & Lillevik og 24SevenOffice
 
Bo Hjort Christensen, BI -- informasjonssystem i ei brytingstid- IT-forumkon...
 Bo Hjort Christensen, BI -- informasjonssystem i ei brytingstid- IT-forumkon... Bo Hjort Christensen, BI -- informasjonssystem i ei brytingstid- IT-forumkon...
Bo Hjort Christensen, BI -- informasjonssystem i ei brytingstid- IT-forumkon...
 
Nyttestyring av Kjetil Strand
Nyttestyring av Kjetil StrandNyttestyring av Kjetil Strand
Nyttestyring av Kjetil Strand
 
2015 02-11 systemanalyser i nav
2015 02-11 systemanalyser i nav2015 02-11 systemanalyser i nav
2015 02-11 systemanalyser i nav
 
Introduksjon til Strategisk Identity and Access Management
Introduksjon til Strategisk Identity and Access ManagementIntroduksjon til Strategisk Identity and Access Management
Introduksjon til Strategisk Identity and Access Management
 

More from Janni Frederiksen Kalafatis

Program for seminar om eierstrategier
Program for seminar om eierstrategierProgram for seminar om eierstrategier
Program for seminar om eierstrategier
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Bredbåndsdagen 2016
Bredbåndsdagen 2016Bredbåndsdagen 2016
Bredbåndsdagen 2016
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Grønn verdiskaping
Grønn verdiskapingGrønn verdiskaping
Grønn verdiskaping
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Avtale om gjennomfakturering
Avtale om gjennomfaktureringAvtale om gjennomfakturering
Avtale om gjennomfakturering
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Utredningsoppdrag – fra tre til to nettnivå
Utredningsoppdrag – fra tre til to nettnivåUtredningsoppdrag – fra tre til to nettnivå
Utredningsoppdrag – fra tre til to nettnivå
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Gjennomfakturering forslag til svar
Gjennomfakturering forslag til svarGjennomfakturering forslag til svar
Gjennomfakturering forslag til svar
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Hovedpunkter om gjennomfakturering
Hovedpunkter om gjennomfaktureringHovedpunkter om gjennomfakturering
Hovedpunkter om gjennomfakturering
Janni Frederiksen Kalafatis
 
eSmart
eSmarteSmart
Rørosmat
RørosmatRørosmat
Distriktenes energiforening
Distriktenes energiforeningDistriktenes energiforening
Distriktenes energiforening
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Røros E-verk
Røros E-verkRøros E-verk
Resultatregnskap
ResultatregnskapResultatregnskap
Resultatregnskap
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Revisors beretning for 2015
Revisors beretning for 2015Revisors beretning for 2015
Revisors beretning for 2015
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Offentlig regnskap pr. 31.12.15 for Distriktenes energiforening
Offentlig regnskap pr. 31.12.15 for Distriktenes energiforeningOffentlig regnskap pr. 31.12.15 for Distriktenes energiforening
Offentlig regnskap pr. 31.12.15 for Distriktenes energiforening
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Domsavsigelse 14.03.2016
Domsavsigelse 14.03.2016Domsavsigelse 14.03.2016
Domsavsigelse 14.03.2016
Janni Frederiksen Kalafatis
 
Bdo kraftbransjen defo
Bdo kraftbransjen defoBdo kraftbransjen defo
Bdo kraftbransjen defo
Janni Frederiksen Kalafatis
 

More from Janni Frederiksen Kalafatis (20)

Program for seminar om eierstrategier
Program for seminar om eierstrategierProgram for seminar om eierstrategier
Program for seminar om eierstrategier
 
Bredbåndsdagen 2016
Bredbåndsdagen 2016Bredbåndsdagen 2016
Bredbåndsdagen 2016
 
Grønn verdiskaping
Grønn verdiskapingGrønn verdiskaping
Grønn verdiskaping
 
Avtale om gjennomfakturering
Avtale om gjennomfaktureringAvtale om gjennomfakturering
Avtale om gjennomfakturering
 
Utredningsoppdrag – fra tre til to nettnivå
Utredningsoppdrag – fra tre til to nettnivåUtredningsoppdrag – fra tre til to nettnivå
Utredningsoppdrag – fra tre til to nettnivå
 
Gjennomfakturering forslag til svar
Gjennomfakturering forslag til svarGjennomfakturering forslag til svar
Gjennomfakturering forslag til svar
 
Hovedpunkter om gjennomfakturering
Hovedpunkter om gjennomfaktureringHovedpunkter om gjennomfakturering
Hovedpunkter om gjennomfakturering
 
Statnett
StatnettStatnett
Statnett
 
ZERO
ZEROZERO
ZERO
 
BDO
BDOBDO
BDO
 
NVE
NVENVE
NVE
 
eSmart
eSmarteSmart
eSmart
 
Rørosmat
RørosmatRørosmat
Rørosmat
 
Distriktenes energiforening
Distriktenes energiforeningDistriktenes energiforening
Distriktenes energiforening
 
Røros E-verk
Røros E-verkRøros E-verk
Røros E-verk
 
Resultatregnskap
ResultatregnskapResultatregnskap
Resultatregnskap
 
Revisors beretning for 2015
Revisors beretning for 2015Revisors beretning for 2015
Revisors beretning for 2015
 
Offentlig regnskap pr. 31.12.15 for Distriktenes energiforening
Offentlig regnskap pr. 31.12.15 for Distriktenes energiforeningOffentlig regnskap pr. 31.12.15 for Distriktenes energiforening
Offentlig regnskap pr. 31.12.15 for Distriktenes energiforening
 
Domsavsigelse 14.03.2016
Domsavsigelse 14.03.2016Domsavsigelse 14.03.2016
Domsavsigelse 14.03.2016
 
Bdo kraftbransjen defo
Bdo kraftbransjen defoBdo kraftbransjen defo
Bdo kraftbransjen defo
 

Rapport om merkostnader ved innføring av et selskapsmessig- og funksjonelt skille

  • 1. 16. februar 2016 Estimat over kraftbransjens merkostnader som følge av lovforslag om skiller mellom nett og annen virksomhet (Prop 35 L, 2015-2016)
  • 2. Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 2 Forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille er av selskapene selv anslått til å utløse merkostnader på mer enn 4 mrd.kr over de første 10 årene Sammendrag 00  Prop. 35 L ble levert til Stortinget 4. desember 2015. Den foreslår blant annet å innføre krav til både selskapsmessige og funksjonelle skiller mellom nettmonopolet og konkurranseutsatt virksomhet for alle selskaper uansett størrelse  Innføring av selskapsmessige og funksjonelle skiller innebærer merkostnader spesielt for de mindre selskapene i distriktene  Varde Hartmark har på oppdrag fra Defo og KS Bedrift innhentet anslag fra medlemmene på merkostnadene de forventer av å etablere skillene. Eksempler på merkostnader som er vurdert er etablering av konsernstruktur, rekruttering og løpende kostnader til nye lederfunksjoner, regulering og drift av et større antall forretningsmessige grensesnitt samt kostnader forbundet med å tilpasse og vedlikeholde IT-systemene i en konsernstruktur  Merkostnadene vil ikke kunne beregnes presist, heller ikke i etterkant, men når vi bygger på 24 selskapers egne vurderinger bør anslagene regnes som de mest representative det er realistisk å legge til grunn  Samlet nåverdi over 10 år av merkostnadene ved å innføre selskapsmessig og funksjonelt skille er estimert til henholdsvis 1,3 og 3,3 mrd.kr, i sum ca. 4,6 mrd.kr  De årlige kostnadene vil utgjøre om lag 10 prosent av D&V-kostnadene i NVEs inntektsramme for de 114 av selskapene som må påregne merkostnader om lovforslaget blir vedtatt  For de minste selskapene med under 7.000-8.000 kunder er de relative merkostnadene – spesielt ved funksjonelt skille – så store at de truer selskapenes overlevelsesevne
  • 4. Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 4 Defo og KS Bedrift har ønsket en vurdering av kraftbransjens merkostnader forbundet med skillene foreslått i Prop. 35 L (2015-2016) Bakgrunn 01  Prop. 35 L ble levert til Stortinget 4. desember 2015. Den foreslår blant annet å innføre krav til både selskapsmessige og funksjonelle skiller for alle selskaper med nettvirksomhet  I dag gjelder kravet for selskaper med over 100.000 målepunkter, som tilsvarer EU- lovgivningen  Forslagets formål er å sikre forbrukerne full konkurranse ved å forebygge mot kryssubsidiering mellom nett annen virksomhet  Kravet vil medføre betydelige merkostnader for de mindre selskapene i distriktene, som nå løser flere oppgaver innen samme juridiske enhet og med samme personer i flere roller. Forslaget vil bidra til å forsterke konsolideringen som nå pågår  Forslaget er pt. til behandling i Energi- og miljøkomiteen. Frist for å avgi innstilling er 10. mars 2016  Det foreligger lite offisiell informasjon om merkostnadene som oppstår ved krav om begge typer skiller, samtidig som hovedinnvendingen mot forslaget er nettopp merkostnadene for selskapene og dermed nettkundene  Defo og KS Bedrift har derfor gått sammen om å engasjere Varde Hartmark til å utarbeide estimater over merkostnadene for bransjen.  Varde Hartmark har innhentet anslag fra medlemmene gjennom strukturerte maler for å sikre entydige definisjoner og mest mulig presise verdier, og overført anslagene til bransjenivå ved bruk av forholdstall fra NVEs inntektsrammeberegninger  Varde Hartmark har ikke hatt mandat eller anledning verken til å overprøve selskapenes anslag, vurdere andre ulemper f.eks. knyttet til leveringssikkerhet, eller gjøre estimater av nytteeffekter av lovforslaget
  • 6. Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 6 24 selskap med ulik størrelse og organisering har vurdert merkostnadene for definerte poster. Mer presist enn på denne måten er det neppe realistisk å estimere kostnadene  Et standardisert Excel-formular ble sendt ut til 66 av Defos og KS Bedrifts medlemmer  24 av medlemmene sendte inn anslag  Anslagene ble gjort for merkostnadene ved innføring av henholdsvis selskapsmessig og funksjonelt skille. Det ble gitt et lavt og et høyt estimat for flere ulike kostnadsposter.  For å overføre merkostnadene på bransjenivå har vi benyttet forholdstallet mellom respondentenes merkostnader og D&V-kostnadene i NVEs inntekstrammeberegning (se neste side) og overført samme forholdstall for hele utvalget av selskaper med samme selskapstype (organisering av virksomhetene)  For selskap som allerede har innført selskapsmessig skille ble det kun antatt merkostnader for innføring av funksjonelt skille Metodikk (1/2) 02 I formularet som ble sendt ut (se under) er det skilt mellom engangskostnader og løpende driftskostnader. Nåverdien av løpende kostnader er beregnet over ti år, med et avkastningskrav på 6,4 % (NVEs referanserente). Diskonteringsperioden på ti år er valgt for å reflektere at både sammenslåinger og andre synergitiltak vil finne sted for flere av selskapene fremover, samtidig som noen kan komme til å bestå i nåværende form over tid. 1) SELSKAPSMESSIG SKILLE Engangskostnader Lavt estimat Høyt estimat Kommentarer Etablering av selskapsstruktur og avtaler 150 000 250 000 Omprofilering 200 000 250 000 Andre relevante engangskostnader 250 000 300 000 Sum 600 000 800 000 Løpende driftskostnader Lavt estimat Høyt estimat Kommentarer Økonomifunksjon, konsernregnskap, revisjon 150 000 250 000 Vil bli 3 nye selskaper å føre og revidere. Kostnader intern fakturering (utføring og kontroll) 50 000 100 000 Har allerede gode systemer og rutiner for dette- Økte IT-kostnader 50 000 150 000 Avghengig av løsning, og hvordan leverandørene stiller seg. Andre relevante løpende driftskostnader 100 000 150 000 Sum løpende driftskostn. v. selskapsm. skille 350 000 650 000 Total merkostnad ved selskapsrettslig skille 950 000 1 450 000 2) FUNKSJONELT SKILLE Engangskostnader Lavt estimat Høyt estimat Kommentarer Etablering av avtaler 150 000 200 000 Ansettelser 100 000 150 000 Kostnader ifm rekruttering og omorganisering. Andre relevante engangskostnader 400 000 600 000 Sum engansgskostnader ved funksjonelt skille 650 000 950 000 Løpende driftskostnader Lavt estimat Høyt estimat Kommentarer Flere lederfunksjoner 600 000 1 100 000 Økte personalkostn. (endr i ansvar) + inntil 1 ny stilling Økte kostnader til innkjøps-/avtalefunksjon 200 000 250 000 Økte styrekostnader 150 000 200 000 Andre relevante løpende driftskostnader 500 000 750 000 Redusert synergigevinst - drift og prosjekt Sum løpende driftskostn. v. funksjonelt skille 1 450 000 2 300 000
  • 7. Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 7 Selskapsspesifikke estimater Omregningen fra enkeltselskapene til bransjenivå bruker NVEs inntektsrammeberegning, og tar hensyn til de relevante organisasjonsformene «Inntektsrammeberegning varsel 2016» som grunnlag for beregning av omregningsfaktor fra utvalg til bransjekostnader Metodikk (2/2) 02  Nåverdi av løpende merkostnader over 10 år / 6,4% (NVEs referanserente)  Aggregert fra 24 selskap opp til selskapstype iht. NVEs definisjoner; − Nettselskap med selskapsmessig skille − Nettselskap med kraftomsetning − Nettselskap med kraftproduksjon og -omsetning  Bransjens merkostnader for selskapsmessig skille - 79 selskap omfattes  Bransjens merkostnader for funksjonelt skille - 114 selskap omfattes D&V-kostnader summert for alle selskap innen spesifikk selskapstype D&V-kostnader summert pr. spesifikk selskapstype for utvalget som har estimert merkostnadene Samlede merkostnader for bransjen Selskapsnivå Bransjenivå 1 2 3 4 5
  • 9. Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 9 Alle selskapstyper er representert, og sikrer relevans for de 114 selskapene som blir berørt Datagrunnlaget 03 Selskap i utvalget Alta Kraftlag SA AS Eidefoss Fitjar kraftlag SA Forsand Elverk KF Jæren Everk Kvam Kraftverk AS Luster Energiverk AS Midt Nett Buskerud AS Midt-Telemark Energi AS Nord-Salten Kraft AS Nore energi AS Notodden Energi AS Repvåg Kraftlag SA Rollag Elektrisitetsverk SA Sandøy Energi AS Selbu Energiverk AS Stryn Energi AS Sykkylven Energi AS Tinn Energi AS Trollfjord Kraft AS Valdres Energiverk AS Vang Energiverk KF VOKKS Nett AS Øvre Eiker Nett AS Type selskap Antall selskap i utvalget Totalt i bransjen Nettselskap med selskapsmessig skille 6 35 Nettselskap med kraftomsetning 6 34 Nettselskap med kraftproduksjon og -omsetning 12 45 Sum 24 114 1) SELSKAPSMESSIG SKILLE Engangskostnader Lavt estimat Høyt estimat Lavt estimat Høyt estimat Etablering av selskapsstruktur og avtaler 5 250 000 8 600 000 28 608 967 46 656 895 Omprofilering 3 850 000 7 510 000 21 290 887 41 024 651 Andre relevante engangskostnader 4 800 000 8 670 000 25 837 154 46 409 482 Sum engangskostnader ved selskapsmessig skille 13 900 000 24 780 000 75 737 009 134 091 027 Løpende driftskostnader Lavt estimat Høyt estimat Lavt estimat Høyt estimat Økonomifunksjon, konsernregnskap, revisjon 4 425 000 6 925 000 23 966 422 37 416 974 Kostnader intern fakturering (utføring og kontroll) 2 650 000 4 690 000 14 432 079 25 318 928 Økte IT-kostnader 9 800 000 18 000 000 54 509 105 100 074 691 Andre relevante løpende driftskostnader 4 530 000 8 240 000 24 502 321 44 275 317 Sum løpende driftskostnader ved selskapsmessig skille 21 405 000 37 855 000 117 409 926 207 085 910 2) FUNKSJONELT SKILLE Engangskostnader Lavt estimat Høyt estimat Lavt estimat Høyt estimat Etablering av avtaler 7 400 000 12 810 000 62 192 794 112 872 365 Ansettelser 7 300 000 12 540 000 71 150 966 119 942 657 Andre relevante engangskostnader 7 250 000 12 830 000 57 450 405 98 716 981 Sum engangskostnader ved funksjonelt skille 21 950 000 38 180 000 190 794 165 331 532 004 Løpende driftskostnader Lavt estimat Høyt estimat Lavt estimat Høyt estimat Flere lederfunksjoner 19 090 000 29 140 000 147 577 533 221 651 819 Økte kostnader til innkjøps-/avtalefunksjon 6 400 000 11 560 000 54 495 679 94 430 750 Økte styrekostnader 4 080 000 7 360 000 29 944 672 54 146 198 Andre relevante løpende driftskostnader 9 920 000 18 290 000 83 874 582 147 430 880 Sum løpende driftskostnader ved funksjonelt skille 39 490 000 66 350 000 315 892 467 517 659 648 Sum bransjekostnaderSum 24 selskap
  • 11. Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 11 Merkostnadene ved innføring av selskapsmessig skille estimeres til 1,3 mrd.kr. Det utgjør i gjennomsnitt 16 mill.kr pr. selskap som omfattes Resultatene: Selskapsmessig skille03 År 0 1 135 32 127 143 152105 93 9 Sum10 105 1.172 1.277 87 112 5 105 74 119 8 99 6 Nåverdiberegning av merkostnader ved selskapsmessig skille (mill.kr)  Selskapenes anslag over merkostnadene ved innføring av selskapsmessig skille indikerer en samlet neddiskontert merkostnad for bransjen i området 1,3 mrd.kr, eller i gjennomsnitt 16 mill.kr pr. selskap for de 79 selskapene som ikke har etablert selskapsmessig skille ennå  Det er nåverdien av de løpende merkostnadene som dominerer, med 82 prosent av beløpet  Det er naturlig nok de administrative kostnadene som øker med antall juridiske enheter og regnskapsobjekter, med regnskap, revisjon, fakturering og IT som de viktigste  Engangskostnadene er relativt likt fordelt mellom formalia, omprofilering og andre kostnader Løpende kostnader Engangskostnader 21% 12% 19% 48% 36% 30% 34% Etablering av selskapsstruktur og avtaler Omprofilering Andre relevante engangskostnader Kostnader intern fakturering (utføring og kontroll) Økonomifunksjon, konsernregnskap, revisjon Andre relevante løpende driftskostnader Økte IT-kostnader
  • 12. Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 12 Merkostnadene ved innføring av funksjonelt skille estimeres til 3,3 mrd.kr. Det utgjør i gjennomsnitt 29 mill.kr pr. selskap som omfattes Resultatene: Funksjonelt skille03 År 0 1 346 32 325 368 392261 238 9 Sum10 261 3.010 3.271 224 287 5 270 74 306 8 254 6 Nåverdiberegning av merkostnader ved funksjonelt skille (mNOK)  Selskapenes anslag over merkostnadene ved innføring av funksjonelt skille indikerer en samlet neddiskontert merkostnad for bransjen i området 3,3 mrd.kr, eller i gjennomsnitt 29 mill.kr pr. selskap for de 114 selskapene som ikke har etablert funksjonelt skille.  80 prosent av merkostnaden utgjøres av de løpende merkostnadene  Økte kostnader til ledere og styre(r) utgjør over halvparten av de løpende kostnadene  Engangskostnadene er relativt likt fordelt mellom etablering av avtaleverk, rekrutteringskostnader og andre kostnader Løpende kostnader Engangskostnader 28% 18% 44% 10% 34% 37% 30% Etablering av avtaler Ansettelser Andre relevante engangskostnader Økte kostnader til innkjøps-/avtalefunksjon Flere lederfunksjoner Andre relevante løpende driftskostnader Økte styrekostnader
  • 13. Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 13 De minste selskapene har slanke administrasjoner nå, og får de tyngste merkostnadene per kunde Resultatene: Merkostnader pr. kunde 03 2.0000 10.000 0 14.000 12.000 16.000 6.000 8.000 18.000 20.000 22.000 24.000 26.000 28.000 30.000 32.000 34.000 4.000 2.000 14.00012.00010.0008.0006.0004.000 Merkostnad pr. kunde # Kunder Selskapsmessig skille Selskapsmessig + funksjonelt skille  I figuren til høyre er merkostnadene fra de 24 respondentene beregnet per kunde  Selv om utvalget et begrenset, kan vi særlig for merkostnadene ved funksjonelt skille lese et entydig mønster der kostnadene per kunde stiger eksponensielt når antall målepunkter synker under ca. 8.000  Mønsteret reiser spørsmålet om det virkelig er hensiktsmessig å pålegge funksjonelt skille for selskaper med under 5.000 - 10.000 kunder Note: Sandøy Energi er tatt ut av utvalget her grunnet avvikende store merkostnader ift. antall kunder
  • 14. 05 Om Varde Hartmark
  • 15. Merkostnader ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille| side 15 Vi har gjennom flere år bistått et bredt spekter aktører i energibransjen med å sette og realisere ulike typer ambisjoner Varde Hartmark 05 Om Varde Hartmark • Varde Gruppen er det største norskeide management consulting-miljøet i bransjen, og består av selskapene Varde Hartmark, Lean Communications, Develop, Maverick, Kompetansetorget og Hartmark Executive Search • Et av gruppens særtrekk er større vektlegging av realiseringsfasen enn tradisjonell rådgivning. Registeret av kompetanse i selskapet gjenspeiler det, og omfatter ferdigheter innen både strategi og analyse, forretningsutvikling, prosessforbedring, organisasjons- og lederutvikling og målrettet formidling i alle fasetter • Energisektoren er ett av fire prioriterte satsningsområder  Varde Hartmark gjennomførte i fjor Synergiundersøkelsen 2015 der 115 energiselskap med nettvirksomhet ble spurt om holdninger til samarbeidsallianser og sammenslåinger  I svarene fremkom det at blant annet at 80% av selskapene forventer å delta i samarbeids- allianser i 2017, og over 40% er eller vil innen 2017 være i dialog om fusjon / oppkjøp  Driverne for samarbeid og sammenslåinger er i hovedsak kostnadsreduksjoner og tilgang til kompetanse. Tap av innflytelse er den største barrieren