SlideShare a Scribd company logo
1 of 6
Download to read offline
Reorganisering av Fellestjenester
- Bedre service til lavere kostnader
Av Henrik Nokhart,       F&M Lead Accenture Norge

Endring i driftsorganisering for store bedrifter?
De siste ti årene har vi sett et vesentlig fellestrekk ved de fleste store internasjonale selskaper i
etablering av en egen organisasjon for Fellestjenester som et element å forbedre sin
konkurranseposisjon.
Konsulentselskaper har inngått samarbeid med mange av disse selskapene om å levere
Fellestjenester (Shared Service Center) enten som ene leverandører, i partnerskap med
oppdragsgiver eller som rådgivere og ”endringsagenter” i utviklingen av selskapenes egne
Fellestjenester. Erfaringer fra store norske selskaper viser at det er et potensial for selskaper å
etablere Fellestjenester i Norge eller i utlandet som respons til økt kostnadspress kombinert
med ønske og krav om vekst.
Den mest åpenbare og ofte refererte nytte av Fellestjenester er et løfte om store kostnads-
besparelser i støtte-og infrastrukturtjenester. Mange som har gjennomført slike prosjekter
mener imidlertid at en like viktig faktor er den reposisjonering av støttefunksjonene og
tjenesteorganisasjonen i forhold til kjerneprosessene/-organisasjonen som finner sted i løpet
av et slikt prosjekt. Det er denne reposisjonering, sammen med de resulterende
organisatoriske, teknologiske og prosessmessige endringer som skiller nye Fellestjenester fra
enkel reorganisering og sentralisering.

Denne reposisjonering er et grunnleggende element for organisasjoner som arbeider for å
håndtere kompleksiteten i rask vekst og med geografisk ekspansjon. Historisk sett har
selskaper kopiert grunnleggende transaksjonsbehandling i hver av sine forretningsenheter,
kontorer og avdelinger ved geografisk vekst.

Resultatet har vært betydelig ineffektiv utnyttelse av ressurser på den ene siden og
utilstrekkelige skala for å oppnå maksimal effektivitet på den andre. Innføring av bruk av
Internett som kommunikasjonskanal for distribuerte organisasjoner, har skapt nye muligheter
fra slutten av 1990 årene og ved å utnytte ERP systemene bedre, e- og annen teknologi, kan et
Fellestjenester-senter gi en rekke løsninger som tilbyr rask service uten at fysisk nærhet til
kunden og organisasjonen er nødvendig.

De som var først ute med reorganisering av administrative Fellestjenester har nå viste at det
var mulig å redusere kostnader på grunnleggende økonomiske og regnskapsmessige prosesser
og oppgaver.

Verdiforslaget
I dag samarbeider konsulent- og teknologiselskaper for å møte utfordringen med å øke
verdien avledet fra Fellestjenester-sentre. Behovet for økt effektivitet er den viktigste driveren
for Fellestjenester. Ettersom globale konkurransen blir en realitet i tjenesteproduksjonen, blir
det avgjørende å oppnå en best mulig driftsmessig organisering med lavest mulig kostnader,
spesielt i områder som støttefunksjoner. Både konsulentselskaper og sluttkunder rapporterer
om reduserte kostnadene for back-office funksjoner opp til 50%.



Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart      Side 1
Volumeffekt og spissing av kunnskap
De to viktigste kildene til kostnadsbesparelser er reduksjon i antall ansatte i
tjenesteproduksjonen per transaksjon og antall ledernivåer.

Konsoliderte funksjoner får et større volum og gir bedre utnyttelse av kompetanse og
kapasitet og dermed reduserte kostnadene ved transaksjonsbehandling. I store organisasjoner
kan disse besparelsene ytterligere økes dersom Fellestjenster er opprettet som en ny
organisatorisk enhet og drives som et leverandørselskap til hovedorganisasjonen. Disse
enhetene kan etableres med redusert lønnssatser, men kan også oppmuntre til innovative og
fleksible organisasjonsstrukturer og belønningsprogrammer som kan øke ytelsen og
produktiviteten.

Bedrifter kan få ytterligere innsparinger ved å utnytte spesialitetsferdigheter, slik som Jus,
HMS m.m. på tvers av organisasjonen. Videre kan smitteeffekten ved å etablere en ny
tjenesteorganisasjon fremme en kultur og ferdigheter for kontinuerlig forbedring i andre deler
av organisasjonen.

Reduserte infrastrukturkostnader.
I tillegg til arbeidskraftbesparelser, bidrar Fellestjenester til reduksjoner i kostnader til
infrastruktur som teknologi, fasiliteter og tjenester, og diverse administrative overhead-
elementer som for eksempel papirkostnader. Besparelsesmuligheter kan også finnes i husleie
kostnader for et felles tjenestesenter på et nytt sted. Det er nå relativt mange eksempler på
norske selskaper som har etablert Fellestjenster i byer som Harstad, Praha og Tallinn,
Banglore, Chennai og Kiev. Ingen har rapportert at de har reversert sine beslutninger og
trenden fortsetter, samtidig som effekten på disse selskapenes sluttprodukter etter hvert blir
materialisert.

Standardisering gir en mulighet til å eliminere teknologier som ikke er kostnadseffektive. En
av de største komponentene i de fleste IT budsjetter er løpende vedlikehold, noe som kan
reduseres kraftig gjennom standardisering og konsolidering. Innføring av Fellestjenester kan
også akselerere og fundamentere innføringen av ny teknologi som Vioce-over-IP,
videokonferanser, arbeidsflyt, digitale dokumentarkiv og ulike web-applikasjoner. Det
papirløse kontor er ikke langt unna. Bruk av web-applikasjoner har utvidet potensialet for
selvbetjeningsprosesser.

Hjelpemiddel for vekststrategier
Endringer i organisasjonsstrukturen er ofte nødvendig på grunn av joint ventures, allianser,
fusjoner og oppkjøp, penetrering av nye markeder og støtte for nye produktlinjer. Kostnaden
for kontinuerlig justering og integrere av nye støtte organisasjoner for nye enheter er negativ
for aksjonærverdien og kan til slutt vanskeliggjøre et selskaps evne til å gjennomføre sine
strategier effektivt. Fellestjenester kan gi nye muligheter til å assimilere veksten raskt. Ved å
definere felles forretningsprosesser, datastrukturer og teknologier, kan den Fellestjeneste
organisasjonen hjelpe enheter med nødvendig støtte uten å starte fra scratch, ved oppkjøp etc.

Fokus på kjernekompetanse.
Behovet for å fokusere på kjernekompetanse krever mange bedrifter å identifisere hvilke
viktige prosesser de trenger for å vinne i markedet. Fellestjenester gjør at forretningsenheter
ikke trenger å bruke unødvendig mye ledelsesressurser på oppgaver som ikke er en del av
kjerneprosesser.

Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart   Side 2
Bedre informasjon
En forventet forbedring ved etablering av Fellestjenester er økt nøyaktighet i og hyppigere
oppdatering av styringsinformasjon etc.. Fordelene er først synlige når Fellestjenester
begynner å konsolidere informasjon på tvers av forretningsenheter og geografiske grenser.
Ettersom fokus endres fra funksjon til forretningsprosess, blir mulighetene til å følge opp og
styre hele organisasjonen fra forretningsutvikling til leveranser bedre.

Å selge Fellestjenesteleveranse til andre
Enkelte selskaper har utnyttet en etablert Fellestjenste-modell til å selge administrative
tjenester til andre selskaper. I tillegg til den åpenbare fordelen av å generere inntekter, tvinger
det er Fellestjenesteorganisasjoner til å opprettholde kundefokus og å jobbe med kontinuerlig
forbedring som en livsstil.

Er Fellestjenestesenter riktig for oss?
Fellestjenester er ikke en one-size-fits all strategi. Enhver organisasjon bør nøye vurdere sin
fellestjenestestrategi i kombinasjon med sin egen unike situasjon. Hva er driverne for
forretningsverdi? Hvor mye endringen er akseptabelt innenfor bedriftskulturen? Hvilke
kritiske ferdigheter og aktiviteter må være tilstede desentralisere? Sjekklisten nedenfor viser
egenskaper som er typiske for organisasjoner som kan realisere betydelige verdier gjennom å
implementere fellestjenester.

Hvilke prosesser skal deles?
Følgende er eksempler på tjenesteområder som tilbys fra fellestjenester til store selskaper:

HR                                                                                   applikasjonsutvikling
          Lønn og lønnsrapportering                                                 datasenterdrift
          Personaldata                                                              applikasjonsvedlikehold
          Sosiale ytelser                                                           telekommunikasjon
          Opplæring og utdanning                                                    maskinvare og programvare kjøp
          Husvære
          Reiser og utlegg                                                Logistikk / Materialstyring
          Prestasjonsevaluering                                               Strategisk sourcing
          Rekruttering                                                        Innkjøp
                                                                               Lagerhold
Økonomi & controllring                                                         Lagerstyring
    Driftsrapportering                                                        Transport
    Off.rapportering
    Hovedbok                                                              Kundeservice
    Leverandørgjeld                                                           Callsentre
    Kundefordringer                                                           Kreditt og inkasso
    Planlegging og budsjettering                                              Bestilling
    Internrevisjon                                                            Sosiale medier
    Skatt og avgift
    Likviditetsstyring                                                    Juridisk / Corporate Affairs
    Valuta                                                                     rettstvister støtte og koordinering
                                                                                kommunikasjonstjenester
IT                                                                              miljø, helse og sikkerhet
          Standardisering                                                      forsikring
          teknologi / utvikling                                                regelverket
          desktop support                                                      pressekontakter




Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart                              Side 3
En beslutning om å tilby felles tjenester for bestemte forretningsprosesser gir muligheter til å
utforme en rekke løsninger som fra f.eks. timeregistrering til hele order-to-cash prosessen for
flere forretningsenheter.

Å finne svaret for din bedrift krever en dyp forståelse av dagens kostnader og kvalitet i
tjenester samt en detaljert kunnskap om hva du kan oppnå ved hjelp av nye kombinasjoner av
mennesker, prosess og teknologi.

Sjekkliste for å vurdere etablering av Fellestjenester
Erfaring har vist at organisasjoner som bør vurdere å implementere Fellestjenester som regel
har en rekke felles kjennetegn:

          Virksomheter flere geografiske steder med uavhengig administrative funksjoner
          Transaksjonskostnader som er over gjennomsnittet for bransjen
          Store mengder transaksjoner
          Høy ”lederfaktor” per ansatt – antall ledere i forhold totalt antall ansatte
          Høy andel ansatte lokalisert i høykostnadsområder
          Ønske om å vokse gjennom oppkjøp, joint ventures eller allianser
          Betydelige investeringer nødvendig for å forbedre systemer og prosesser knyttet til
           administrative funksjoner
          Administrativ kompetanse er knapp og / eller er duplisert i flere forretningsenheter
           eller geografiske områder
          Ujevn kvalitet på administrative funksjoner på tvers av organisasjonen

Organisere for suksess
For å oppnå maksimale fordeler av Fellestjenester, understrekes viktigheten av en tilnærming
som balanserer forhold til mennesker, prosesser og teknologi og adresser kritiske
suksessfaktorer, slik som ledelsesforankring, kommunikasjon og prosjektledelse. Strategien
bør være praktisk og gjennomførbar og må inkludere beste praksis innsikt.

Ledelsesforankring
Fordi Fellestjenester krysser organisatoriske grenser, må lederskapsforankring på høyeste nivå
være godt forankret. Mens det vanligvis er gruppens CFO som fyller denne rollen, kan også
andre C-nivå ledere fylle denne forankrings/sponsor-rollen.

Sponsoren rolle er å opprettholde fremdrift ved å kutte gjennom organisatoriske
meningsforskjeller på tvers som uunngåelig oppstår. Sponsoren er nødvendig, men ikke
tilstrekkelig for å sikre at hele organisasjonen omfatter den nye modellen. De mest vellykkede
av slike prosjekter utvikler flere nivåer av sponsorer som opererer på ulike nivåer i
organisasjonen. Hver enkelt sponsor er ansvarlig for å gi informasjon om fakta og business
caset for prosjektet og endringen som skal iverksettes. En godt planlagt kommunikasjon om
prosjektet er viktig for å opprettholde entusiasme og hindre forvirring.

Kommunikasjon
Kommunikasjon om prosjektet bør starte tidlig og fortsette gjennom hele gjennomføringen,
og sender ut riktig budskap til rett tid og leverer tilstrekkelig svar på vanlige spørsmål. I
tillegg til endringer i teknologi, prosesser og organisering, må kommunikasjonen ta høyde for
mange uavklarte og uventede spørsmål. Ved å vektlegge faktum som løpende kostnader,
transaksjonsvolum, teknologimiljøer og sentralisering av administrativ kompetanse i

Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart    Side 4
sammenligning med andre selskaper som har etablert Fellestjeneste, kan selskapet redusere
motstand mot endring, og øke sannsynligheten for suksess.

Prosess vs funksjonsperspektiv
Å etablere Fellestjenester medfører etablering av en funksjon med ansvar for administrative
prosesser. Det betyr at man kan fokusere på å etablere felles og standardiserte prosesser.
Eierskap til en hele prosessen muliggjør et bredere omfang -scope av forbedringer, som igjen
fører til større fordeler.

Omfang - scope
Når de vurderer omfanget - scopet av Fellestjenester, bør omfanget være så bredt som mulig
for å oppnå størst nytte. Tiltak som vil gi raske gevinster må prioriteres, og deretter gå videre
til tiltak som krever større innsats.

Faktabasert tilnærming
En formalisert, kvantifisert prosjektplan, investeringsanalyse og gevinstrealiseringsplan gir
prosjektledelsen beslutningsgrunnlag og et grunnlag for diskusjon. Det kan være lett, når
problemene oppstår å endre fokus fra å oppnå fordelene ved etablering av Fellestjenester til å
håndtere risikoen ved gjennomføringen. Søk derfor gevinstrealisering tidlig i et program for å
etablere et momentum som kan overføres til arbeidet med mer langsiktige deler av prosjektet.

Beste praksis driftsrutiner
En Fellestjeneste-modell må være styrt etter leveransekrav og lytte til kundens behov.
Servicenivået som ytes fra Fellestjenester må være så godt som eller bedre enn før
etableringen. Vellykkede selskaper etablerer serviceavtaler (SLA) og et ”styre” som holder
Fellestjenester ansvarlig for å levere i forhold til SLA’en.

Hvordan starte et Fellestjeneste prosjekt.
Innføring av fellestjenester er ingen liten oppgave. Mens reisen er fylt med utfordringer, er
fordelene overbevisende for bedrifter som holder kursen. En vanlig tilnærming til
implementering av Fellestjenester er delt inn i tre hovedfaser:

          driftstrategi (konseptuell design),
          design
          implementering (bygge, teste og rulle-ut).

Driftsstrategifasen resulterer i et fundament/dokument for Fellestjenester som dokumenterer
ønskede kulturelle, organisatoriske, prosessmessige og teknologiske sluttproduktet. Denne
fasen bestemmer omfanget og strukturen av fellestjenester.

Grunnlaget for dette dokumentet er en analyse som identifiserer muligheter for bedre service
til lavere kostnader. Denne prosessen er en rask innsamling av data, sammenligning med
relevante benchmarks og sammenligning med beste praksis innenfor områdene organisasjon,
prosess og teknologi. Denne fasen vil resultere i et høynivå prosesskart for fremtidig
prosessflyt, teknologi og organisatoriske konsekvenser, en implementerings og
endringsstrategi, samt en business case og gjennomføringsplan.

Prosjekteringsfasen produserer organisatorisk, prosessmessig og teknologisk design for å
støtte etablering av Fellestjenester som strategi. I løpet av denne fasen fastsettes plan for
endring/overføring i arbeidsstyrken. Design av tjenesteproduksjon fullføres.
Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart   Side 5
Prosjektgruppen velger lokasjon for Fellestjenester og starter planlegging av kontorløsning.
Design aktiviteter må være på et nivå som er detaljert nok for å kunne validere business case,
og for å planlegge en vellykket gjennomføring.

Implementeringsfasen omfatter aktiviteter som bygg, test, pilot og utrulling av løsningen slik
den er spesifisert i design fasen. I løpet av denne fasen blir tjenestesenteret ferdigstilt og
bemannet. Etter det går man over i en fase med opplæring og forberedelser til oppstart og
krav til monitorering og rapportering av leveranser. Når senteret er i drift fortsetter
utviklingen med fokus på å bygge og vedlikeholde en kultur som kreves for å maksimere
potensialet i et Fellestjenestesenter.



Henrik Nokhart
20.10.2009




Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart   Side 6

More Related Content

Similar to Artikkel Etablering Av Fellestjenester

Tjenesteinnovasjon
TjenesteinnovasjonTjenesteinnovasjon
TjenesteinnovasjonLivj
 
Presentasjon NAV frokostseminar anskaffelser_211010
Presentasjon NAV frokostseminar anskaffelser_211010Presentasjon NAV frokostseminar anskaffelser_211010
Presentasjon NAV frokostseminar anskaffelser_211010Devoteam daVinci
 
God morgen med Bouvet - Digitalt lederskap
God morgen med Bouvet - Digitalt lederskap God morgen med Bouvet - Digitalt lederskap
God morgen med Bouvet - Digitalt lederskap Bouvet ASA
 
Slideshare ledelse av den digitale tsunamien svenog_linn
Slideshare ledelse av den digitale tsunamien svenog_linnSlideshare ledelse av den digitale tsunamien svenog_linn
Slideshare ledelse av den digitale tsunamien svenog_linnLinn Slettum Bjerke
 
Skaret og gåseidnes fagseminar steria consulting 11.12.2014
Skaret og gåseidnes fagseminar steria consulting 11.12.2014Skaret og gåseidnes fagseminar steria consulting 11.12.2014
Skaret og gåseidnes fagseminar steria consulting 11.12.2014Innovation Norway
 
Energien: Cebyc
Energien: CebycEnergien: Cebyc
Energien: Cebycenergien
 
Lars Tveit - KS - S2 del 1 - Governance - strategisk styring av IKT-området v3
Lars Tveit  - KS - S2 del 1 - Governance - strategisk styring av IKT-området v3Lars Tveit  - KS - S2 del 1 - Governance - strategisk styring av IKT-området v3
Lars Tveit - KS - S2 del 1 - Governance - strategisk styring av IKT-området v3dagfinnlauv
 
cv_marianne_hole_jan 2016
cv_marianne_hole_jan 2016cv_marianne_hole_jan 2016
cv_marianne_hole_jan 2016Marianne Hole
 
Ny tid nye mulighter crm skolen modul 1 2010
Ny tid nye mulighter crm skolen modul 1 2010Ny tid nye mulighter crm skolen modul 1 2010
Ny tid nye mulighter crm skolen modul 1 2010Oculos AS
 
Presentasjon MediusFlow
Presentasjon MediusFlowPresentasjon MediusFlow
Presentasjon MediusFlowsamjonsson
 
Introduksjon til Strategisk Identity and Access Management
Introduksjon til Strategisk Identity and Access ManagementIntroduksjon til Strategisk Identity and Access Management
Introduksjon til Strategisk Identity and Access ManagementRonny Robinsson-Stavem
 
STK firma presentation januar 2016
STK firma presentation januar 2016STK firma presentation januar 2016
STK firma presentation januar 2016Terje Schults
 
Introduksjon til business intelligence
Introduksjon til business intelligenceIntroduksjon til business intelligence
Introduksjon til business intelligenceLars Rinnan
 
Det offentlige norge 2015, hans christian holte
Det offentlige norge 2015, hans christian holteDet offentlige norge 2015, hans christian holte
Det offentlige norge 2015, hans christian holteErgoGroup
 
2012 10-24 ark2012 - arkitektur i mod
2012 10-24 ark2012 - arkitektur i mod2012 10-24 ark2012 - arkitektur i mod
2012 10-24 ark2012 - arkitektur i modPetter Hafskjold
 

Similar to Artikkel Etablering Av Fellestjenester (20)

Digitalt lederskap
Digitalt lederskapDigitalt lederskap
Digitalt lederskap
 
Tjenesteinnovasjon
TjenesteinnovasjonTjenesteinnovasjon
Tjenesteinnovasjon
 
SSA-S
SSA-SSSA-S
SSA-S
 
Presentasjon NAV frokostseminar anskaffelser_211010
Presentasjon NAV frokostseminar anskaffelser_211010Presentasjon NAV frokostseminar anskaffelser_211010
Presentasjon NAV frokostseminar anskaffelser_211010
 
God morgen med Bouvet - Digitalt lederskap
God morgen med Bouvet - Digitalt lederskap God morgen med Bouvet - Digitalt lederskap
God morgen med Bouvet - Digitalt lederskap
 
Slideshare ledelse av den digitale tsunamien svenog_linn
Slideshare ledelse av den digitale tsunamien svenog_linnSlideshare ledelse av den digitale tsunamien svenog_linn
Slideshare ledelse av den digitale tsunamien svenog_linn
 
Skaret og gåseidnes fagseminar steria consulting 11.12.2014
Skaret og gåseidnes fagseminar steria consulting 11.12.2014Skaret og gåseidnes fagseminar steria consulting 11.12.2014
Skaret og gåseidnes fagseminar steria consulting 11.12.2014
 
Energien: Cebyc
Energien: CebycEnergien: Cebyc
Energien: Cebyc
 
Lars Tveit - KS - S2 del 1 - Governance - strategisk styring av IKT-området v3
Lars Tveit  - KS - S2 del 1 - Governance - strategisk styring av IKT-området v3Lars Tveit  - KS - S2 del 1 - Governance - strategisk styring av IKT-området v3
Lars Tveit - KS - S2 del 1 - Governance - strategisk styring av IKT-området v3
 
SÅTE - erfaringer
SÅTE - erfaringerSÅTE - erfaringer
SÅTE - erfaringer
 
cv_marianne_hole_jan 2016
cv_marianne_hole_jan 2016cv_marianne_hole_jan 2016
cv_marianne_hole_jan 2016
 
Medlemsnytt_3_2015_side4_5
Medlemsnytt_3_2015_side4_5Medlemsnytt_3_2015_side4_5
Medlemsnytt_3_2015_side4_5
 
Ny tid nye mulighter crm skolen modul 1 2010
Ny tid nye mulighter crm skolen modul 1 2010Ny tid nye mulighter crm skolen modul 1 2010
Ny tid nye mulighter crm skolen modul 1 2010
 
Presentasjon MediusFlow
Presentasjon MediusFlowPresentasjon MediusFlow
Presentasjon MediusFlow
 
Introduksjon til Strategisk Identity and Access Management
Introduksjon til Strategisk Identity and Access ManagementIntroduksjon til Strategisk Identity and Access Management
Introduksjon til Strategisk Identity and Access Management
 
Ta styringen!
Ta styringen!Ta styringen!
Ta styringen!
 
STK firma presentation januar 2016
STK firma presentation januar 2016STK firma presentation januar 2016
STK firma presentation januar 2016
 
Introduksjon til business intelligence
Introduksjon til business intelligenceIntroduksjon til business intelligence
Introduksjon til business intelligence
 
Det offentlige norge 2015, hans christian holte
Det offentlige norge 2015, hans christian holteDet offentlige norge 2015, hans christian holte
Det offentlige norge 2015, hans christian holte
 
2012 10-24 ark2012 - arkitektur i mod
2012 10-24 ark2012 - arkitektur i mod2012 10-24 ark2012 - arkitektur i mod
2012 10-24 ark2012 - arkitektur i mod
 

Artikkel Etablering Av Fellestjenester

  • 1. Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader Av Henrik Nokhart, F&M Lead Accenture Norge Endring i driftsorganisering for store bedrifter? De siste ti årene har vi sett et vesentlig fellestrekk ved de fleste store internasjonale selskaper i etablering av en egen organisasjon for Fellestjenester som et element å forbedre sin konkurranseposisjon. Konsulentselskaper har inngått samarbeid med mange av disse selskapene om å levere Fellestjenester (Shared Service Center) enten som ene leverandører, i partnerskap med oppdragsgiver eller som rådgivere og ”endringsagenter” i utviklingen av selskapenes egne Fellestjenester. Erfaringer fra store norske selskaper viser at det er et potensial for selskaper å etablere Fellestjenester i Norge eller i utlandet som respons til økt kostnadspress kombinert med ønske og krav om vekst. Den mest åpenbare og ofte refererte nytte av Fellestjenester er et løfte om store kostnads- besparelser i støtte-og infrastrukturtjenester. Mange som har gjennomført slike prosjekter mener imidlertid at en like viktig faktor er den reposisjonering av støttefunksjonene og tjenesteorganisasjonen i forhold til kjerneprosessene/-organisasjonen som finner sted i løpet av et slikt prosjekt. Det er denne reposisjonering, sammen med de resulterende organisatoriske, teknologiske og prosessmessige endringer som skiller nye Fellestjenester fra enkel reorganisering og sentralisering. Denne reposisjonering er et grunnleggende element for organisasjoner som arbeider for å håndtere kompleksiteten i rask vekst og med geografisk ekspansjon. Historisk sett har selskaper kopiert grunnleggende transaksjonsbehandling i hver av sine forretningsenheter, kontorer og avdelinger ved geografisk vekst. Resultatet har vært betydelig ineffektiv utnyttelse av ressurser på den ene siden og utilstrekkelige skala for å oppnå maksimal effektivitet på den andre. Innføring av bruk av Internett som kommunikasjonskanal for distribuerte organisasjoner, har skapt nye muligheter fra slutten av 1990 årene og ved å utnytte ERP systemene bedre, e- og annen teknologi, kan et Fellestjenester-senter gi en rekke løsninger som tilbyr rask service uten at fysisk nærhet til kunden og organisasjonen er nødvendig. De som var først ute med reorganisering av administrative Fellestjenester har nå viste at det var mulig å redusere kostnader på grunnleggende økonomiske og regnskapsmessige prosesser og oppgaver. Verdiforslaget I dag samarbeider konsulent- og teknologiselskaper for å møte utfordringen med å øke verdien avledet fra Fellestjenester-sentre. Behovet for økt effektivitet er den viktigste driveren for Fellestjenester. Ettersom globale konkurransen blir en realitet i tjenesteproduksjonen, blir det avgjørende å oppnå en best mulig driftsmessig organisering med lavest mulig kostnader, spesielt i områder som støttefunksjoner. Både konsulentselskaper og sluttkunder rapporterer om reduserte kostnadene for back-office funksjoner opp til 50%. Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart Side 1
  • 2. Volumeffekt og spissing av kunnskap De to viktigste kildene til kostnadsbesparelser er reduksjon i antall ansatte i tjenesteproduksjonen per transaksjon og antall ledernivåer. Konsoliderte funksjoner får et større volum og gir bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet og dermed reduserte kostnadene ved transaksjonsbehandling. I store organisasjoner kan disse besparelsene ytterligere økes dersom Fellestjenster er opprettet som en ny organisatorisk enhet og drives som et leverandørselskap til hovedorganisasjonen. Disse enhetene kan etableres med redusert lønnssatser, men kan også oppmuntre til innovative og fleksible organisasjonsstrukturer og belønningsprogrammer som kan øke ytelsen og produktiviteten. Bedrifter kan få ytterligere innsparinger ved å utnytte spesialitetsferdigheter, slik som Jus, HMS m.m. på tvers av organisasjonen. Videre kan smitteeffekten ved å etablere en ny tjenesteorganisasjon fremme en kultur og ferdigheter for kontinuerlig forbedring i andre deler av organisasjonen. Reduserte infrastrukturkostnader. I tillegg til arbeidskraftbesparelser, bidrar Fellestjenester til reduksjoner i kostnader til infrastruktur som teknologi, fasiliteter og tjenester, og diverse administrative overhead- elementer som for eksempel papirkostnader. Besparelsesmuligheter kan også finnes i husleie kostnader for et felles tjenestesenter på et nytt sted. Det er nå relativt mange eksempler på norske selskaper som har etablert Fellestjenster i byer som Harstad, Praha og Tallinn, Banglore, Chennai og Kiev. Ingen har rapportert at de har reversert sine beslutninger og trenden fortsetter, samtidig som effekten på disse selskapenes sluttprodukter etter hvert blir materialisert. Standardisering gir en mulighet til å eliminere teknologier som ikke er kostnadseffektive. En av de største komponentene i de fleste IT budsjetter er løpende vedlikehold, noe som kan reduseres kraftig gjennom standardisering og konsolidering. Innføring av Fellestjenester kan også akselerere og fundamentere innføringen av ny teknologi som Vioce-over-IP, videokonferanser, arbeidsflyt, digitale dokumentarkiv og ulike web-applikasjoner. Det papirløse kontor er ikke langt unna. Bruk av web-applikasjoner har utvidet potensialet for selvbetjeningsprosesser. Hjelpemiddel for vekststrategier Endringer i organisasjonsstrukturen er ofte nødvendig på grunn av joint ventures, allianser, fusjoner og oppkjøp, penetrering av nye markeder og støtte for nye produktlinjer. Kostnaden for kontinuerlig justering og integrere av nye støtte organisasjoner for nye enheter er negativ for aksjonærverdien og kan til slutt vanskeliggjøre et selskaps evne til å gjennomføre sine strategier effektivt. Fellestjenester kan gi nye muligheter til å assimilere veksten raskt. Ved å definere felles forretningsprosesser, datastrukturer og teknologier, kan den Fellestjeneste organisasjonen hjelpe enheter med nødvendig støtte uten å starte fra scratch, ved oppkjøp etc. Fokus på kjernekompetanse. Behovet for å fokusere på kjernekompetanse krever mange bedrifter å identifisere hvilke viktige prosesser de trenger for å vinne i markedet. Fellestjenester gjør at forretningsenheter ikke trenger å bruke unødvendig mye ledelsesressurser på oppgaver som ikke er en del av kjerneprosesser. Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart Side 2
  • 3. Bedre informasjon En forventet forbedring ved etablering av Fellestjenester er økt nøyaktighet i og hyppigere oppdatering av styringsinformasjon etc.. Fordelene er først synlige når Fellestjenester begynner å konsolidere informasjon på tvers av forretningsenheter og geografiske grenser. Ettersom fokus endres fra funksjon til forretningsprosess, blir mulighetene til å følge opp og styre hele organisasjonen fra forretningsutvikling til leveranser bedre. Å selge Fellestjenesteleveranse til andre Enkelte selskaper har utnyttet en etablert Fellestjenste-modell til å selge administrative tjenester til andre selskaper. I tillegg til den åpenbare fordelen av å generere inntekter, tvinger det er Fellestjenesteorganisasjoner til å opprettholde kundefokus og å jobbe med kontinuerlig forbedring som en livsstil. Er Fellestjenestesenter riktig for oss? Fellestjenester er ikke en one-size-fits all strategi. Enhver organisasjon bør nøye vurdere sin fellestjenestestrategi i kombinasjon med sin egen unike situasjon. Hva er driverne for forretningsverdi? Hvor mye endringen er akseptabelt innenfor bedriftskulturen? Hvilke kritiske ferdigheter og aktiviteter må være tilstede desentralisere? Sjekklisten nedenfor viser egenskaper som er typiske for organisasjoner som kan realisere betydelige verdier gjennom å implementere fellestjenester. Hvilke prosesser skal deles? Følgende er eksempler på tjenesteområder som tilbys fra fellestjenester til store selskaper: HR  applikasjonsutvikling  Lønn og lønnsrapportering  datasenterdrift  Personaldata  applikasjonsvedlikehold  Sosiale ytelser  telekommunikasjon  Opplæring og utdanning  maskinvare og programvare kjøp  Husvære  Reiser og utlegg Logistikk / Materialstyring  Prestasjonsevaluering  Strategisk sourcing  Rekruttering  Innkjøp  Lagerhold Økonomi & controllring  Lagerstyring  Driftsrapportering  Transport  Off.rapportering  Hovedbok Kundeservice  Leverandørgjeld  Callsentre  Kundefordringer  Kreditt og inkasso  Planlegging og budsjettering  Bestilling  Internrevisjon  Sosiale medier  Skatt og avgift  Likviditetsstyring Juridisk / Corporate Affairs  Valuta  rettstvister støtte og koordinering  kommunikasjonstjenester IT  miljø, helse og sikkerhet  Standardisering  forsikring  teknologi / utvikling  regelverket  desktop support  pressekontakter Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart Side 3
  • 4. En beslutning om å tilby felles tjenester for bestemte forretningsprosesser gir muligheter til å utforme en rekke løsninger som fra f.eks. timeregistrering til hele order-to-cash prosessen for flere forretningsenheter. Å finne svaret for din bedrift krever en dyp forståelse av dagens kostnader og kvalitet i tjenester samt en detaljert kunnskap om hva du kan oppnå ved hjelp av nye kombinasjoner av mennesker, prosess og teknologi. Sjekkliste for å vurdere etablering av Fellestjenester Erfaring har vist at organisasjoner som bør vurdere å implementere Fellestjenester som regel har en rekke felles kjennetegn:  Virksomheter flere geografiske steder med uavhengig administrative funksjoner  Transaksjonskostnader som er over gjennomsnittet for bransjen  Store mengder transaksjoner  Høy ”lederfaktor” per ansatt – antall ledere i forhold totalt antall ansatte  Høy andel ansatte lokalisert i høykostnadsområder  Ønske om å vokse gjennom oppkjøp, joint ventures eller allianser  Betydelige investeringer nødvendig for å forbedre systemer og prosesser knyttet til administrative funksjoner  Administrativ kompetanse er knapp og / eller er duplisert i flere forretningsenheter eller geografiske områder  Ujevn kvalitet på administrative funksjoner på tvers av organisasjonen Organisere for suksess For å oppnå maksimale fordeler av Fellestjenester, understrekes viktigheten av en tilnærming som balanserer forhold til mennesker, prosesser og teknologi og adresser kritiske suksessfaktorer, slik som ledelsesforankring, kommunikasjon og prosjektledelse. Strategien bør være praktisk og gjennomførbar og må inkludere beste praksis innsikt. Ledelsesforankring Fordi Fellestjenester krysser organisatoriske grenser, må lederskapsforankring på høyeste nivå være godt forankret. Mens det vanligvis er gruppens CFO som fyller denne rollen, kan også andre C-nivå ledere fylle denne forankrings/sponsor-rollen. Sponsoren rolle er å opprettholde fremdrift ved å kutte gjennom organisatoriske meningsforskjeller på tvers som uunngåelig oppstår. Sponsoren er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å sikre at hele organisasjonen omfatter den nye modellen. De mest vellykkede av slike prosjekter utvikler flere nivåer av sponsorer som opererer på ulike nivåer i organisasjonen. Hver enkelt sponsor er ansvarlig for å gi informasjon om fakta og business caset for prosjektet og endringen som skal iverksettes. En godt planlagt kommunikasjon om prosjektet er viktig for å opprettholde entusiasme og hindre forvirring. Kommunikasjon Kommunikasjon om prosjektet bør starte tidlig og fortsette gjennom hele gjennomføringen, og sender ut riktig budskap til rett tid og leverer tilstrekkelig svar på vanlige spørsmål. I tillegg til endringer i teknologi, prosesser og organisering, må kommunikasjonen ta høyde for mange uavklarte og uventede spørsmål. Ved å vektlegge faktum som løpende kostnader, transaksjonsvolum, teknologimiljøer og sentralisering av administrativ kompetanse i Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart Side 4
  • 5. sammenligning med andre selskaper som har etablert Fellestjeneste, kan selskapet redusere motstand mot endring, og øke sannsynligheten for suksess. Prosess vs funksjonsperspektiv Å etablere Fellestjenester medfører etablering av en funksjon med ansvar for administrative prosesser. Det betyr at man kan fokusere på å etablere felles og standardiserte prosesser. Eierskap til en hele prosessen muliggjør et bredere omfang -scope av forbedringer, som igjen fører til større fordeler. Omfang - scope Når de vurderer omfanget - scopet av Fellestjenester, bør omfanget være så bredt som mulig for å oppnå størst nytte. Tiltak som vil gi raske gevinster må prioriteres, og deretter gå videre til tiltak som krever større innsats. Faktabasert tilnærming En formalisert, kvantifisert prosjektplan, investeringsanalyse og gevinstrealiseringsplan gir prosjektledelsen beslutningsgrunnlag og et grunnlag for diskusjon. Det kan være lett, når problemene oppstår å endre fokus fra å oppnå fordelene ved etablering av Fellestjenester til å håndtere risikoen ved gjennomføringen. Søk derfor gevinstrealisering tidlig i et program for å etablere et momentum som kan overføres til arbeidet med mer langsiktige deler av prosjektet. Beste praksis driftsrutiner En Fellestjeneste-modell må være styrt etter leveransekrav og lytte til kundens behov. Servicenivået som ytes fra Fellestjenester må være så godt som eller bedre enn før etableringen. Vellykkede selskaper etablerer serviceavtaler (SLA) og et ”styre” som holder Fellestjenester ansvarlig for å levere i forhold til SLA’en. Hvordan starte et Fellestjeneste prosjekt. Innføring av fellestjenester er ingen liten oppgave. Mens reisen er fylt med utfordringer, er fordelene overbevisende for bedrifter som holder kursen. En vanlig tilnærming til implementering av Fellestjenester er delt inn i tre hovedfaser:  driftstrategi (konseptuell design),  design  implementering (bygge, teste og rulle-ut). Driftsstrategifasen resulterer i et fundament/dokument for Fellestjenester som dokumenterer ønskede kulturelle, organisatoriske, prosessmessige og teknologiske sluttproduktet. Denne fasen bestemmer omfanget og strukturen av fellestjenester. Grunnlaget for dette dokumentet er en analyse som identifiserer muligheter for bedre service til lavere kostnader. Denne prosessen er en rask innsamling av data, sammenligning med relevante benchmarks og sammenligning med beste praksis innenfor områdene organisasjon, prosess og teknologi. Denne fasen vil resultere i et høynivå prosesskart for fremtidig prosessflyt, teknologi og organisatoriske konsekvenser, en implementerings og endringsstrategi, samt en business case og gjennomføringsplan. Prosjekteringsfasen produserer organisatorisk, prosessmessig og teknologisk design for å støtte etablering av Fellestjenester som strategi. I løpet av denne fasen fastsettes plan for endring/overføring i arbeidsstyrken. Design av tjenesteproduksjon fullføres. Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart Side 5
  • 6. Prosjektgruppen velger lokasjon for Fellestjenester og starter planlegging av kontorløsning. Design aktiviteter må være på et nivå som er detaljert nok for å kunne validere business case, og for å planlegge en vellykket gjennomføring. Implementeringsfasen omfatter aktiviteter som bygg, test, pilot og utrulling av løsningen slik den er spesifisert i design fasen. I løpet av denne fasen blir tjenestesenteret ferdigstilt og bemannet. Etter det går man over i en fase med opplæring og forberedelser til oppstart og krav til monitorering og rapportering av leveranser. Når senteret er i drift fortsetter utviklingen med fokus på å bygge og vedlikeholde en kultur som kreves for å maksimere potensialet i et Fellestjenestesenter. Henrik Nokhart 20.10.2009 Reorganisering av Fellestjenester - Bedre service til lavere kostnader - © Henrik Nokhart Side 6