Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
Similar to President Richard Nixon
Similar to President Richard Nixon (18)
Recently uploaded
Recently uploaded (20)
President Richard Nixon
- 1. RICHARD NIXON TIDLIG LIV RICHARD NIXON BLE FØDT I YORBA LINDA I CALIFORNA 9. JANUAR I 1913. RICHARD NIXON VAR SØNN AV FRANK NIXON OG HANNAH MILLHOUS NIXON. FAREN DREV EN KOLONIALBUTIKK OG BENSINSTASJON I WHITTIER I CALIFORNIA. TIDLIGERE HADDE FRANK NIXON DREVET EN RANCH. MORA VAR KVEKER OG DENNE TROEN SKULLE KOMME TIL Å PREGE RICHARD STERKT. DA RICHARD VOKSTE TIL HOLDT HAN SEG UNNA DRIKKING AV ALKOHOL, DANS OG BANNING. HAN HADDE FIRE SØSKEN. DE HET HAROLD, DONALD, ARTHUR OG EDWARD. ALLE DE FEM NIXONBRØDRENE VAR OPPKALT ETTER ENGELSKE KONGER. I 1925 DØDE BROREN ARHUR BARE 7 ÅR GAMMEL. I 1933 DØDE OGSÅ BROREN HAROLD AV TUBERKOLOSE. NIXONS BARNDOM VAR FATTIG, MEN HAN SA SENERE I LIVET AT DET VAR EN LYKKELIG TID. HAN LED INGEN NØD. RICHARD NIXON STARTET VED FULLERTON UNION HIGH SCHOOL. HAN MÅTTE NÅ KJØRE BUSS I EN TIME FØR HAN KOM TIL SKOLEN. NIXON FIKK GODE KARAKTERER ETTER DET FØRSTE ÅRET. ETTER AT HAN VAR FERDIG MED DET FØRSTE ÅRET BODDE HAN HOS EN TANTE I FULLERTON. PÅ FRITIDEN SPILTE HAN AMERIKANSK FOTBALL UTEN Å
- 2. HA DEN STORE SUKSESSEN. NIXON GJORDE DET DESTO BEDRE I SKOLEDEBATTER. I 1928 FLYTTET RICHARD NIXON TILBAKE TIL WHITTIER FOR Å BEGYNNE PÅ WHITTIER COLLEGE. DET VAR MORFAREN SOM PÅKOSTET RICHARDS UTDANNELSE. NIXON SPILTE BÅDE BASKETBALL OG AMERIKANSK FOTBALL. I TILLEGG TIL SKOLEARBEIDET OG ARBEIDET I BUTIKKEN, SÅ BRUKTE UNGE NIXON FORTSATT MYE TID PÅ SKOLEDEBATTER. I 1933 BLE HAN FORLOVET MED OLA FLORENCE WELCH. DE BRØT FORHOLDET TO ÅR SENERE. I 1934 BLE RICHARD NIXON UTEKSAMINERT FRA WHITTIER COLLEGE I CALIFORNIA. DERETTER BEGYNTE HAN Å STUDERE JUS VED DUKE UNIVERSITY I NORD CARLOLINA. NIXON FIKK ET STIPEND FOR Å STUDERE VED UNIVERSITETET FORDI HAN VAR EN DYKTIG STUDENT. DUKE UNIVERSITY HADDE GODE LÆRERKREFTER MED ERFARING FRA INN OG UTLAND. GODE RESULTATER GJORDE AT RICHARD NIXON BLE TILDELT STIPENDER GJENNOM HELE STUDIETIDEN. HAN BLE OGSÅ PRESIDENT FOR DUKE BAR ASSOCIATION. HAN TOK EKSAMEN I 1937. RICHARD NIXON SØKTE PÅ EN JOBB I FBI, MEN HAN FIKK IKKE NOE SVAR. SENERE VISTE DEG SEG AT HAN FIKK JOBBEN, MEN AT HAN IKKE KUNNE ARBEIDE I JOBBEN P.G.A BUDSJETTUNDERSKUDD.
- 3. NIXON REISTE TILBAKE TIL WHITTIER DER HAN BEGYNTE Å JOBBE SOM ADVOKAT I FIRMAET WINGERT OG BEWLEY. HER ARBEIDET HAN FOR STORE BEDRIFTER I BYEN, MEN HAN GJORDE OGSÅ EN DEL JOBBER MED Å SKRIVE TESTAMENTER FOR FOLK. MEN HAN HATET Å ARBEIDE MED SKILLSMISSESAKER. I 1938 ÅPNET HAN EN NY AVDELING FOR WINGERT OG BEWLEY I LA HABRA I CALIFORNIA. DER TRAFF HAN KONA SI – THELMA CATHRINE RYAN. PAT VAR LÆRERINNE. FRØKEN RYAN VILLE IKKE DATE RICHARD NIXON MED DET FØRSTE. DE TO VAR FORLOVET I TO ÅR FØR HUN NØLENDE BESTEMTE SEG FOR Å GIFTE SEG MED NIXON. DE TO GIFTET SEG 21. JUNI 1940. DE SKULLE SENERE FÅ DØTRENE TRICIA OG JULIE. I EN KORT TID JOBBET HAN VED PRISDIREKTORATET I WASHINGTON. NIXON SØKTE JOBBEN I WASHINGTON I 1941 FORDI HAN SYNTES AT UTVIKLINGSMULIGHETENE I WHITTIER VAR FOR SMÅ. HAN JOBBET I AVDELINGEN SOM STOD FOR RASJONERINGEN AV BILDEKK. HER SVARTE NIXON PÅ BREV. HAN MISTRIVDES I JOBBEN. I MARINEN ETTER FIRE MÅNEDER I JOBBEN SØKTE HAN SEG TIL DEN AMERIKANSKE MARINEN. NIXON KUNNE HA SLUPPET MILITÆRTJENESTEN FORDI HAN VAR KVEKER ELLER FORDI HAN ARBEIDET I DET OFFENTLIGE BYRÅKRATIET. I AUGUST 1942 BEGYNTE NIXON I MARINEN DER HAN TJENTE SOM BAKKEOFFISER I STILLEHAVET.
- 4. I OKTOBER SAMME ÅRET BEGYNTE HAN TJENESTEN VED MARINENS FLYBASE OTTUMWA I IOWA. HER BLE HAN RASKT UTNEVNT TIL LØYTNANT. LITT SENERE BLE HAN OVERFØRT TIL STILLEHAVET DER HAN JOBBET MED Å FÅ FORSYNINGER UT TIL KAMPSONENE. HAN DELTOK I SLAGET OM GUADALCANAL OG GREEN ISLAND. JOBBEN GIKK UT PÅ UTARBEIDE FLYPLANER FOR DAKOTAFLY OG KONTROLLERE LASTING OG LOSSING AV FLYENE. RICHARD NIXON FIKK EN MEDALJE OG SKRYT FOR JOBBEN HAN GJORDE I SLAGET OM STILLEHAVET. ETTER Å HA TJENESTEGJORT I STILLEHAVET BLE RICHARD NIXON ADMINISTRASJONSOFFISER VED MARINENS FLYBASE I ALAMEDA I CALIFORNIA. I JANUAR 1945 BLE HAN OVERFØRT TIL PHIADELPHIA DER HAN ARBEIDET MED Å AVSLUTTE KRIGSKONTRAKTER FOR MARINEN. OGSÅ HER BLE HAN TILDELT MEDALJE FOR GODT UTFØRT ARBEIDE. NIXON ENDTE TJENESTEN SIN I BALTIMORE. HAN STEG RASKT I GRADENE. NIXON DIMINERTE FRA DET MILITÆRE I MARS 1946. INN I KONGRESSEN REPUBLIKANERNE I CALIFORNIA VAR FRUSTRERTE FORDI DE IKKE HADDE KLART Å SLÅ UT DEN DEMOKRATISKE KANDIDATEN JERRY VOORHIS. EN KOMITE I REPUBLIKANERNE BESTEMTE SEG FOR AT RICHARD NIXON SKULLE VÆRE PARTIETS KANDIDAT. DE RINGTE TIL NIXON SOM DA BEFANT SEG I MILITÆRET I BALTIMORE. FAMILIEN NIXON DISKUTERTE FORSLAGET FRA REPUBLIKANERNE I CALIFORNIA. NIXON BESTEMTE SEG FOR Å SLÅ TIL OG REISTE TILBAKE TIL CALIFORNIA.
- 5. RICHARD NIXON OG KONA SLO SEG NED I WHITTIER. HER STARTET HAN VALGKAMPEN SOM SKULLE PÅGÅ I ET ÅR. NIXON KRITISERTE VOORHIS FOR Å VÆRE KOMMUNIST UNDER VALGKAMPEN OG AT HAN HADDE UTFØRT JOBBEN I KONGRESSEN LITE EFFEKTIVT. DETTE BLE STERKT UTSLAGSGIVENDE FOR VALGKAMPEN. SAMME ÅRET BLE HAN VALGT INN I REPRESENTANTENES HUS ETTER Å HA SLÅTT UT DEMOKRATENES KANDIDAT JERRY VOORHIS. NIXON FIKK 65500 STEMMER MENS VOORHIS BARE FIKK 49000 STEMMER. I 1947 STØTTET RICHARD NIXON HARTLEY TAFT LOVEN SOM KONTROLLERTE MAKTEN OG AKTIVITETENE TIL FAGFORENINGER. RICHARD NIXON SATT I UTDANNINGS OG ARBEIDSKOMITEEN. HAN VAR OGSÅ MEDLEM AV HERTERKOMITEEN SOM REISTE TIL EUROPA FOR Å VURDERE BEHOVET FOR ØKONOMISK HJELP FRA USA. NIXON VAR OGSÅ EN BIDRAGSYTER TIL AT MARSHALLPLANEN BLE REALISERT. VED GJENVALGET I 1948 VANT NIXON PRIMÆRVALGENE TIL BÅDE DEMOKRATENE OG REPUBLIKANERNE. DERMED TRENGTE HAN IKKE Å DELTA I DET VANLIGE VALGET. PÅ SLUTTEN AV 1947 BLE NIXON MED I HUAC – KOMITEEN FOR UAMERIKANSK AKTIVITET. I 1948 KOM HAN MED ET LOVFORSLAG – THE MUNDT NIXON BILL. DEN GIKK UT PÅ AT ALLE MEDLEMMER AV DET AMERIKANSKE KOMMUNISTPARTIET SKULLE REGISTRERES. I TILLEGG SKULLE ALT TRYKT OG ALT
- 6. KRINGKASTINGSMATERIALE FRA ALLE KOMMUNISTORGANISASJONER MERKES. LOVFORSLAGET BLE GODKJENT I KONGRESSEN, MEN IKKE I SENATET. I 1948 – 50 VAR RICHARD NIXON MEDLEM AV KOMITEEN FOR UAMERIKANSK AKTIVITET. HAN VAR AKTIV I UNDERSØKELSENE AV ALGER HISS. HISS VAR EN STATSANSATT SOM BLE BESKYLDT FOR Å SPIONERE FOR SOVJET. I ET VITNESBYRD FRAMFOR KOMITEEN HEVDET JOURNALISTEN WHITAKER CHAMBERS AT HISS HADDE GITT HAN HEMMELIGSTEMPLET MATERIALE I 1937 SOM HAN SKULLE VIDEREFORMIDLE TIL EN RUSSISK SPION. HISS NEKTET FOR Å HA GJORT DETTE, MEN BLE LIKEVEL DØMT. NIXON KJØRTE EN AGGRESSIV INTERVJUSTIL UNDER HØRINGENE. DETTE GJORDE HAM KJENT SOM EN IHUGA ANTIKOMMUNIST I USA. INNI SENATET I 1949 BEGYNTE NIXON Å LEGGE PLANER OM Å FÅ EN PLASS I SENATET. HAN STARTET VALGKAMPEN I NOVEMBER SAMME ÅRET. I 1950 KJØRTE NIXON EN HARD VALGKAMP FOR Å BLI VALGT INN I SENATET. MOTSTANDEREN HANS VAR DEMOKRATEN HELEN GAHAGAN DOUGLAS. NIXON OG DOUGLAS VANT PRIMÆRVALGENE.
- 7. KOREAKRIGEN VAR ET VIKTIG DEBATTEMA UNDER HELE VALGKAMPANJEN. HAN FOKUSERTE PÅ HVORDAN DOUGLAS HADDE STEMT I SENATET TIDLIGERE OG BESKYLDTE HENNE DIREKTE FOR Å VÆRE KOMMUNIST. ETTER VALGKAMPEN GAV EN AVIS I CALIFORNIA HAM TILNAVNET TRICKY DICK FOR BRUKEN AV SKITNE TRIKS UNDER VALGKAMPEN. I SENATET BRUKTE RICHARD NIXON MYE TID PÅ Å BEKJEMPE KOMMUNISMEN. HAN REISTE OGSÅ MYE. NIXON KNYTTET TETTE BÅND MED SENATOREN JOSEPH MCCARTHY. HAN KRITISERTE PRESIDENT HARRY TRUMAN FOR HVORDAN HAN HADDE HÅNDTERT KOREAKRIGEN. NIXON GIKK OGSÅ INN FOR AT ALASKA OG HAWAII SKULLE BLI NYE AMERIKANSKE DELSTATER. HAN STØTTET OGSÅ ØKONOMISK HJELP TIL INDIA OG JUGOSLAVIA. NIXON STEMTE OGSÅ FOR AT MINORITETER SKULLE FÅ BORGERRETTIGHETER. HAN VAR OGSÅ I MOT PRISKONTROLL. VISEPRESIDENT REPUBLIKANEREN DWIGHT D. EISENHOWER BLE UTNEVNT TIL PRESIDENT I 1952. UNDER REPUBLIKANERNES LANDSMØTE I 1950 BLE RICHARD NIXON VALGT TIL EISENHOWERS VISEPRESIDENTKANDIDAT. HAN BLE KANDIDAT FORDI HAN VAR UNG, HAN VAR EN UTPREGET FIENDE AV
- 8. KOMMUNISMEN OG HAN KOM FRA DEN STORE STATEN CALIFORNIA. ANDRE KANDIDATER TIL VISEPRESIDENTVERVET VAR ROBERT A TAFT, ALFRED DRISCOLL OG EVERETT DIRKSEN. HAN BLE VALGT FORDI HAN VAR EN IHUGA KOMMUNISTHATER OG AT HAN KUNNE SAMLE MANGE STEMMER I VEST. MIDT UNDER VALGKAMPANJEN SLAPP NEW YORK POST NYHETEN OM AT NIXON DISPONERTE OVER ET HEMMELIG VALGKAMPFOND MED PENGER DONERT AV NOEN FORRETNINGSMENN I CALIFORNIA. DET KOM FRAM AT 76 FORRETNINGSMENN FRA SØR CALIFORNIA HADDE BETALT 18000 DOLLAR TIL ET FOND SOM NIXON DISPONERTE. NIXON FIKK UTBETALT 900 DOLLAR I MÅNEDEN. ET SLIKT POLITISK FOND VAR IKKE ULOVLIG, MEN FAREN VAR AT NIXON VILLE KOMME INN I INTERESSEKONFLIKTER. DET OPPSTOD ET ØKT KRAV OM AT PRESIDENT EISENHOWER MÅTTE BE NIXON TREKKE SEG SOM VISEPESIDENTKANDIDAT. EISENHOWER GAV NIXON SJANSEN TIL Å FORKLARE SEG, MEN HAN ANSÅ DET SOM VIKTIG AT NIXON VAR USKYLDIG. 23. SEPTEMBER 1952 HOLDT RICHARD NIXON EN TALE PÅ AMERIKANSK FJERNSYN DER HAN INNRØMMET AT FONDET FANTES, MEN AT PENGENE BLE BRUKT PÅ EN SKIKKELIG MÅTE. PENGENE BLE BRUKT TIL KONTORHOLD HEVDET NIXON. DEN ER KJENT SOM CHECKERSTALEN.
- 9. 60 MILLIONER AMERIKANERE SÅ PÅ DENNE FJERNSYNSTALEN. DET VAR DET STØRSTE FJERNSYSPUBLIKUMET TIL DAGS DATO. HAN INNRØMMET Å HA ET FOND. MEN GIVERNE HADDE IKKE MOTTATT NOEN TJENESTER FRA NIXON. FOR Å VISE AT HAN IKKE HADDE BERIKET SEG I STILLINGEN, SÅ GJENNOMGIKK HAN FAMILIENS ØKONOMI. HAN UNDERSTREKTE AT KONA PAT IKKE HADDE NOEN PELSKÅPE I MOTSETNING TIL KONENE TIL ANDRE POLITIKERE. NIXON SA AT HAN HADDE EN MODERAT LIVSSTIL. DET ER SLUTTEN PÅ TALEN SOM HAR GJORT NIXON KJENT. HAN INNRØMMET Å HA MOTTATT EN GAVE. DET VAR EN COCKER SPANIEL SOM DEN DA 6-ÅRIGE DATTEREN TRICIA FIKK. HUNDEN FIKK TILNAVNET CHECKERS. DERAV NAVNET PÅ TALEN NIXON SYNTES SELV AT TALEN VAR EN FIASKO, MEN PUBLIKUM LIKTE DEN GODT. EISENHOWER TOK DERMED NIXON INN I VARMEN IGJEN.DE TO HADDE ET MØTE NOEN DAGER SENERE. TOSPANNET EISENHOWER OG NIXON SLO DEN DEMOKRATISKE KANDIDATEN ADLAI STEVENSON OG HANS VISEPRESIDENTKANDIDAT JOHN SPARKMAN I PRESIDENTVALGET. EISENHOWER FIKK 34 MILLIONER STEMMER MENS STEVENSON FIKK 27 MILLIONER STEMMER. I DE TO OMGANGENE HAN SATT SOM VISEPREISDENT SÅ KJEMPET NIXON FOR DE REPUBLIKANSKE
- 10. KANDIDATENE UNDER VALGENE I 1954 OG 1958. HAN KRITISERTE DEN DEMOKRATISK KONTROLLERTE KONGRESSEN. HAN HADDE INGEN ANDRE KAMPSAKER. NIXON GJORDE AT STILLINGEN SOM VISEPRESIDENT BLE VIKTIGERE OG AT DEN FIKK FLERE OPPGAVER. I PERIODEN 1955 – 57 VAR EISENHOWER I FLERE PERIODER SATT UT AV SYKDOM. HAN FIKK BLANT ANNET ET HJERTEINFARKT OG ET HJERNESLAG. EISENHOWER VAR BORTE FRA PRESIDENTVERVET I SEKS UKER. I DENNE PERIODEN LEDET NIXON FLERE REGJERINGSMØTER OG MØTER I DEN NASJONALE SIKKERHETSKOMITEEN. HAN DELTOK PÅ 19 REGJERINGSMØTER OG 26 MØTER I DET NASJONALE SIKKERHETSRÅDET. NIXON VAR MED PÅ OPERASJONEN SOM DET HVITE HUS GJORDE FOR Å FÅ GEORGE MCCARTHY TIL Å ANGRIPE ADMINISTRASJONEN FOR Å VÆRE ETTERGIVENDE OVERFOR KOMMUNISMEN. HAN GIKK OGSÅ INN I FORHANDLINGER MED SENATOR JOHN BRICKER OM FORANDRINGER I BRICKERENDRINGEN. DEN GIKK UT PÅ Å SETTE GRENSER FOR MAKTEN TIL PRESIDENTEN NÅR DET GJALDT Å SETTE GRENSER FOR TRAKTATER OG AT TRAKTATER GJENSPEILER LOKALT LOVVERK. MEN DISSE FORSLAGENE BLE IKKE VEDTATT I KONGRESSEN.
- 11. NOEN REEL MAKT FIKK IKKE NIXON. DET VAR DET EISENHOWERS NÆRMESTE RÅDGIVERE SOM HADDE. NIXON BLE HOLDT UTENFOR DENNE KRETSEN. ETTER SLAGET UTARBEIDET EISENHOWER EN AVTALE DER HAN FORMALISERTE MAKTEN OG ANSVARET TIL VISEPRESIDENTEN NÅR PRESIDENTEN BLE SATT UT AV SPILL P.G.A SYKDOM. DENNE AVTALEN BLE MED I DEN AMERIKANSKE GRUNNLOVEN I 1967. NIXON POSISJONERTE SEG SOM EN MODERAT EISENHOWER REPUBLIKANER. HAN VAR EN BROBYGGER I PARTIET. NIXON ANGREP DEMOKRATENE SÅ OFTE HAN KUNNE. UNDER VALGET I 1954 MISTET REPUBLIKANERNE MANGE PLASSER I KONGRESSEN OG SENATET. DETTE NEDERLAGET GJORDE AT NIXON TENKTE PÅ Å TREKKE SEG FRA POLITIKKEN NÅR VALGPERIODEN VAR OVER. DA NIXON SPURTE OM Å BLI VISEPRESIDENT FOR EISENHOWERS I HANS ANDRE PRESIDENTPERIODE, SÅ VAR DET EN DEL KREFTER I EISENHOWERADMINISTRASJONEN SOM IKKE VILLE HA NIXON SOM VISEPRESIDENT. I ET MØTE MED NIXON FORESLO EISENHOWER AT NIXON I NESTE PERIODE SKULLE FÅ EN MINISTERPOST I REGJERINGEN. DETTE VILLE IKKE NIXON. HAN MENTE AT HAN DA VILLE VÆRE FERDIG I POLITIKKEN. ENDEN PÅ
- 12. VISA BLE AT RICHARD NIXONBLE VISEPRESIDENT FOR EISENHOWER OGSÅ I DEN ANDRE PRESIDENTPERIODEN. RICHARD NIXON FORETOK OGSÅ MANGE UTENLANDSTURER I LØPET AV SIN TID SOM VISEPRESIDENT. I 1953 REISTE VISEPRESIDENT NIXON TIL MIDTØSTEN FOR Å SKAPE GOODWILL FOR USA. PÅ HJEMTUREN BESØKTE HAN SAIGON OG HANOI I FRANSK INDOKINA. PÅ EN TUR TIL SØR AMERIKA I 1958 BLE HAN MØTT MED STORE ANTIAMERIKANSKE DEMONSTRASJONER. 27. APRIL 1957 BESØKTE NIXON OG KONA PAT MONTEVIDEO I URUGUAY. HAN BESØKTE UNIVERSITETET I BYEN. TUREN GIKK BRA HELT TIL NIXON KOM TIL PERU. FOLK I LIMA SPYTTET OG KASTET STEIN PÅ BILEN SOM HAN SATT I. HAN SKULLE BESØKE ET UNIVERSITET I BYEN DA HAN BLE MØTT AV STORE STUDENTDEMONSTRASJONER. DA HAN GIKK UT AV BILEN FOR Å SNAKKE MED STUDENTENE, SÅ KASTET STUDENTENE EN MASSE TING ETTER HAN. DA HAN OG PAT KOM TILBAKE TIL HOTELLET, SÅ BLE HAN OGSÅ MØTT AV STORE DEMONSTRASJONER. DA FERDEN GIKK TIL CARACAS I VENEZUELA, SÅ BLE NIXON OGSÅ HER MØTT AV MANGE DEMONSTRANTER SOM SPYTTET ETTER HAM. DA HAN KOM HJEM VAR VISEPRESIDENT NIXON OVERBEVIST OM AT DEMONSTRASJONENE VAR ORKESTRERT AV KOMMUNISTENE.
- 13. I 1959 REISTE RICHARD NIXON TIL SOVJET. DENNE TUREN ER MEST KJENT FOR KJØKKENDEBATTEN SOM HAN HADDE MED NIKITA KHRUSTSJOV. PRESIDENTVALGET I 1960 LEDERNE I DET REPUBLIKANSKE PARTIET TRODDE AT RICHARD NIXON VILLE BLI EN GOD ETTERFØLGER ETTER EISENHOWER. TIDLIG I 1960 LANSERTE RICHARD NIXON SEG SELV SOM PRESIDENTKANDIDAT. NIXON VALGTE HENRY CABOT LODGE JR. SOM VISEPRESIDENTKANDIDAT. HAN MØTTE LITEN MOTSTAND I DE REPUBLIKANSKE PRIMÆRVALGENE. DEMOKRATENES KANDIDAT I PRESIDENTVALGET VAR MASSACHUSETTSSENATOREN JOHN F. KENNEDY. RICHARD NIXON DREV KAMPANJEN BASERT PÅ ERFARINGEN HAN HADDE TILEGNET SEG SOM POLITIKER. KENNEDY BRAKTE NY VITALITET OG BLOD INN I VALGET. HAN VILLE HA NYTT LEDERSKAP OG HAN KRITISERTE EISENHOWER FOR Å SETTE AMERIKANSK SIKKERHET I
- 14. FARE. SOVJET HADDE PRODUSERT FLERE ATOMMISSILER ENN USA. NIXON FORSVARTE EISENHOWERADMINISTRASJONEN I LØPET AV KAMPANJEN OG HAN FORESLO EN REKKE SKATTEKUTT. DISSE SKATTEKUTTENE SKULLE BLI EN VIKTIG DEL AV REPUBLIKANERNES FRAMTIDIGE ØKONOMISKE POLITIKK. I VALGKAMPEN I 1960 TOK MAN FJERNSYNET I BRUK FOR FULLT. HER BRUKTE MAN POLITISK REKLAME, POLITISKE TALER OG DEBATTER. KENNEDY VAR DYKTIG TIL Å BRUKE TV OG HAN VANT MANGE UNGE STEMMER PÅ DENNE MÅTEN. RICHARD NIXON OG JOHN F. KENNEDY MØTTES I FIRE FJERNSYNSDEBATTER DER KENNEDY KOM SEIRENDE UT. NIXON SLET PÅ FJERNSYNSSKJERMEN. PÅ EN AV DEBATTENE HADDE NIXON HATT INFLUENSA OG HAN VIRKET SLITEN. DA HAN ANKOM STUDIO VILLE HAN IKKE HA PÅ SÅ MYE SMINKE. UNDER STUDIOLYSENE KOM SKJEGGSTUBBENE FRAM. DEN GRÅ DRESSEN HANS FORSVANT SAMMEN MED DEN GRÅ BAKGRUNNEN. DEN NYLIGE INFLUENSAEN GJORDE AT RICHRAD NIXON SVETTET SOM EN GRIS UNDER SENDINGENE. NIXON SÅ IKKE SÅ SUND, UNG OG ENERGISK UT SOM KENNEDY. MANGE SEERE MENTE AT DET VAR JOHN F. KENNEDY SOM STAKK AV MED SEIEREN ETTER DEBATTENE. NIXON
- 15. PRESTERTE UTEN Å IMPONERE PÅ SKJERMEN. RADIOLYTTERNE MENTE DERIMOT AT DET VAR RICHARD NIXON SOM STAKK AV MED SEIEREN. MEN DET VAR IKKE BARE DEN DÅRLIGE OPPTREDENEN PÅ FJERNSYNET SOM VAR ÅRSAKEN TIL AT NIXON TAPTE VALGET. DEN ØKONOMISKE TILBAKEGANGEN SON PLAGET USA I ÅRENE FØR VALGET VAR OGSÅ EN ÅRSAK TIL AT NIXON TAPTE OG EISENHOWERS UVILJE TIL Å KOMME MED TILTAK SOM KUNNE STIMULERE ØKONOMIEN. I NOVEMBER 1960 TAPTE RICHARD NIXON PRESIDENTVALGET MED KNAPP MARGIN. KENNEDY FIKK 120 000 FLERE STEMMER. DET KOM BESKYLDNINGER OM STEMMEJUKS I COOK COUNTY I ILLINOIS OG I TEXAS. VIDERE STEMMEOPPTELLING VISTE AT JOHN F. KENNEDY LIKEVEL HADDE FÅTT FLERE STEMMER . FOR IKKE Å SKAPE EN POLITISK KRISE, SÅ VALGTE NIXON IKKE Å FORFØLGE MISTANKENE OM STEMMEJUKS. ETTERPÅ FIKK HAN SKRYT FOR Å VISE VERDIGHET OG
- 16. PROFFESJONALITET ETTER Å HA TAPT VALGET SOM KANSKJE KOSTET HAN PRESIDENTTITTELEN. ETTER VALGET VENDTE NIXON TILBAKE TIL CALIFORNIA DER HAN BEGYNTE Å ARBEIDE SOM JURIST. DER SKREV HAN BOKEN SIX CRISES DER HAN FORTALTE OM LIVET SITT SOM KONGRESSMANN, SENATOR OG VISEPRESIDENT. BOKA BLE EN SUKSESS. GUVERNØRVALG I 1962 SPURTE NOEN LEDERE I DET REPUBLIKANSKE PARTIET I CALIFORNIA OM HAN VILLE KJØRE EN VALGKAMP MOT DEN DEMOKRATISKE GUVERNØREN PAT BROWN. NØLENDE SA NIXON AT HAN VILLE STILLE TIL VALG. VALGKAMPEN GIKK IKKE SÅ BRA FOR RICHARD NIXON. NOEN STILTE SPØRSMÅL OM HAN EGENTLIG VILLE BLI GUVERNØR I CALIFORNIA OG AT HAN EGENTLIG VILLE TILBAKE TIL POLITIKKEN I WASHINGTON. MANGE MENTE AT HAN IKKE VAR ENTUSIASTISK NOK. DERMED TAPTE NIXON MED KLAR MARGIN FOR PAT BROWN. NOEN MENTE AT NIXONS POLITISKE LIV VAR OVER. RICHARD NIXON HADDE HÅPET AT HAN VILLE FREMSTÅ SOM EN AV USAS LEDENDE REPUBLIKANSKE POLITIKERE OG AT HAN VAR EN VIKTIG BRIKKE I POLITKKEN. RICHARD NIXON HEVDET AT PRESSEN HADDE MOTARBEIDET HAN UNDER VALGKAMPEN FOR Å BLI GUVERNØR I CALIFORNIA.
- 17. KORT ETTER NEDERLAGET I 1963 REISTE FAMILIEN NIXON PÅ EN RUNDREISE TIL EUROPA. I EUROPA HADDE HAN MØTER MED EN REKKE LEDENDE POLITIKERE. ETTER VALGET I CALIFORNIA FLYTTET FAMILIEN NIXON TIL NEW YORK DER HAN BEGYNTE Å ARBEIDE MED JUSS I ET STORT ADVOKATFIRMA. ADVOKATFIRMAET HET NIXON, MUDGE, ROSE, GUTHRIE OG ALEXANDER. HAN PRØVDE NÅ Å BYGGE SEG OPP ET IMAGE SOM EN ERFAREN POLITIKER. NIXON REISTE MYE PÅ DENNE TIDEN. HAN PRØVDE Å FÅ MERE STØTTE FRA REPUBLIKANSK HOLD. NIXON HADDE STOR KUNNSKAP OM AMERIKANSK POLITIKK OG UTENRIKSPOLITIKK. HAN DELTOK I DEBATTER MED LEDERE FRA ANDRE LAND. HAN VILLE IKKE STILLE I PRESIDENTVALGET I 1964. MEN HAN STØTTET DEN REPUBLIKANSKE KANDIDATEN I VALGET, ARIZONASENATOREN BARRY GOLDWATER. NIXON HJALP HAN I KAMPANJEN. GOLDWATER LED ET KNUSENDE NEDERLAG. DET REPUBLIKANSKE PARTIET MISTET MANGE PLASSER I KONGRESSEN OG MANGE GUVERNØRER. NIXON KOM LIKEVEL GODT UT AV VALGET. I 1966 STØTTET HAN DE REPUBLIKANSKE KANDIDATENE SOM DREV VALGKAMP FOR Å BLI VALGT INN I KONGRESSEN.
- 18. I MAGASINET FOREIGN AFFAIRS SKREV HAN ARTIKKELEN ASIA AFTER VIETNAM. PRESIDENT RICHARD NIXON VAR I TVIL OM HAN SKULLE SLUTTE I POLITIKKEN ELLER OM HAN SKULLE DELTA I ENDA EN PRESIDENTVALGKAMP. HAN OPPSØKTE POLITISKE VENNER FOR Å SØKE OM RÅD. DERIBLANDT BILLY GRAHAM. FAMILIEN OG KONA PAT STØTTET NIXON FOR Å GJENNOMFØRE NOK EN PRESIDENTVALGKAMPANJE. I 1967 OPPRETTET NOEN POLITISKE VENNER ET FOND SLIK AT RICHARD NIXON KUNNE DRIVE VALGKAMP FOR Å BLI PRESIDENT. HAN MENTE AT HAN HADDE EN GOD SJANSE TIL Å VINNE VALGET. DEMOKRATENES OMDØMME HADDE GÅTT TILBAKE P.G.A KIRGEN I VIETNAM. I FEBRUAR 1968 KUNNGJORDE RICHARD NIXON AT HAN VILLE BLI REPUBLIKANERNES PRESIDENTKANDIDAT. HAN VILLE HA GUVERNØREN I MARYLAND, SPIRO AGNEW SOM SIN VISEPRESIDENTKANDIDAT.AGNEW VILLE TREKKE STEMMER FRA BÅDE NORD OG SØRSTATENE. ANDRE REPUBLIKANSKE PRESIDENTKANDIDATER VAR NELSON ROCKEFELLER, RONALD REAGAN OG GEORGE ROMNEY. NIXONS KAMPANJE FIKK EN UVENTET VITAMININNSPRØYNING DA PRESIDENT JOHNSON
- 19. KUNNGJORDE AT HAN VILLE TREKKE SEG SOM PRESIDENT OG DERMED IKKE DELTA I PRESIDENTKAMPANJEN. I 1968 VAR AMERIKANERNE VELDIG ENGASJERT I VIETNAMKRIGEN BÅDE PÅ UNIVERSITETENE OG I MEDIA. I FEBRUAR HADDE FJERNSYNSMANNEN WALTER CRONKITE VÆRT PÅ EN REPORTASJETUR I VIETNAM. HAN MENTE AT USA IKKE VILLE VINNE KRIGEN OG AT FREDFORHANDLINGER VILLE VÆRE DEN ENESTE LØSNINGEN. CRONKITES UTSAGN FØRTE TIL AT JOHNSON TRAKK SEG FRA PRESIDENTKAMPANJEN. NIXONS KAMPANJE HEVET SEG OVER SKITTKASTINGEN. NIXON FRAMSTILTE SEG SELV SOM EN LEDER SOM STOD FOR STABILITET OG AT HAN REPRESENTERTE DET STILLE FLERTALL. DE VAR DET AMERIKANSKE GRUNNFJELLET. DET VAR VELGERE SOM VAR I MOT HIPPIEKULTUREN OG ANTIKRIGSDEMONSTRANTENE. RICHARD NIXON FIKK I STAND EN UNION MELLOM DE KONSERVATIVE FRA SØRSTATENE OG DE VESTLIGE STATENE I USA. NIXON INNGIKK EN AVTALE MED SENATOR STROM THURMOND FRA SØR CAROLINA. HAN LOVTE Å UTNEVNE KONSERVATIVE DOMMERE TIL HØYESTERETT OG UTNEVNE EN VISEPRESIDENT FRA SØRSTATENE, MARYLANDS SPIRO AGNEW. NIXON OG AGNEW SATTE I GANG EN EFFEKTIV MEDIAKAMPANJE MED POLITISK REKLAME OG POLITISKE OPPTREDENER.
- 20. HAN HADDE POLITISKE SAMTALER MED TILHENGERNE SINE FORAN FJERNSYNSKAMERAENE. DE ANGREP DEMOKRATENE FOR DEN HØYE KRIMINALITETEN I USA OG AT LANDET LÅ BAK SOVJET I ANTALLET ATOMSTRIDSHODER. I EN PERIODE VAR DET DEMOKRATENE SOM SKÅRET HØYEST PÅ DE POLITISKE MENINGSMÅLINGENE. DRAPET PÅ ROBERT KENNEDY OG KAOSET PÅ DEMOKRATENES LANDSMØTE SVEKKET STILLINGEN TIL DEMOKRATENE BETRAKTELIG. HUBERT HUMPHREY BLE DEMOKRATENES PRESIDENTKANDIDAT. UNDER PRESIDENTKAMPANJEN FRAMSTILTE NIXON SEG SOM EN PERSON SOM VAR ROLIG I KRISETIDER. HAN VILLE HA EN ÆREFULL FRED OG FÅ SLUTT PÅ KRIGEN I VIETNAM. NIXON VILLE GJENOPPRETTE OVERTAKET PÅ SOVJET OG HAN VILLE GJENINNFØRE KONSERVATIVE VERDIER. SLAGORDET HANS I VALGKAMPEN VAR NIXON IS THE ONE. DET VAR TRE KANDIDATER I VALGKAMPEN – RICHARD NIXON, HUBERT HUMPHREY OG DEN UAVHENGIGE KANDIDATEN GEORGE WALLACE. NIXON VANT VALGET MED 500 000 STEMMER. RICHARD NIXON FIKK 31,7 MILLIONER STEMMER, DEMOKRATEN
- 21. HUBERT HUMPHREY FIKK 30,8 MILLIONER STEMMER OG GEORGE WALLACE FIKK 9,4 MILLIONER STEMMER. LIKEVEL FIKK DEMOKRATENE FLERTALL I SENATET OG REPRESENTANTENES HUS. NIXON MÅTTE FORHOLDE SEG TIL EN KONGRESS SOM BLE KONTROLLERT AV OPPOSISJONEN. I STEDET MÅTTE HAN BRUKE SKIFTENDE KOALISJONER FOR Å FÅ GJENNOMFØRT POLITIKKEN SIN. 20. JANUAR 1969 AVLA NIXON PRESIDENTEDEN SOM USAS 37. PRESIDENT. LOKALPOLITIKK NIXON NEKTET Å FØLGE I SPORET TIL EISENHOWER MED Å FORBEDRE DEMOKRATENES PROGRAMMER OG GJØRE DEM MERE EFFEKTIVE. HAN VILLE I STEDET GÅ TIL ANGREP PÅ LYNDON B JOHNSONS GREAT SOCIETY. FOR Å FÅ STØTTE FRA KATOLSKE VELGERE, SÅ VILLE HAN MOTARBEIDE ABORT OG ARBEIDE FOR BØNN I SKOLEN. SEGREGERING RASESPØRSMÅLET BLE DEN FØRSTE SAKEN SOM NIXON TOK TAK I. NIXON BLE GODT VANT MED Å PRAKTISERE EN POLTISK BALANSEGANG. I SØR MÅTTE HAN BEROLIGE SINE POLITISKE STØTTESPILLERE SAMTIDIG SOM HAN MÅTTE GJØRE NOE MED RASESKILLEPOLITIKKEN I SØRSTATENE. DEPARTMENT OF HEALTH, EDUCATION AND WELFARE NEKTET Å GJENNOMFØRE REFORMER MED DESEGREGERING VED AMERIKANSKE SKOLER INNTIL HØYESTERETT GAV DEM ORDRE OM Å GJØRE NOE. NIXON LANSERTE EN REFORM SOM HAN KALTE FOR NEW FEDERALISM. DEN GIKK UT PÅ AT KOMITEER MED HVITE
- 22. OG SVARTE SKULLE PLANLEGGE OG DRIVE VIDEREGÅENDE SKOLER FOR BEGGE RASER. REFORMEN BLE GODT MOTATT I LANDETS 50 STATER. I 1970 VAR DET BARE 20 % AV SVARTE UNGDOMMER I SØRSTATENE SOM GIKK PÅ SKOLER MED BARE SVARTE ELEVER. I 1968 VAR TALLET 70 %. NIXON VILLE IKKE BRUKE PENGER PÅ Å BUSSE SVARTE ELEVER TIL HVITE SKOLER. I STEDET VILLE HAN BRUKE PENGER PÅ Å BYGGE NYE SKOLER. LIKESTILLING SOM PRESIDENT ØKTE RICHARD NIXON ANTALLET KVINNELIGE ANSATTE I SIN ADMINISTRASJON. DET VAR MANGE I ADMINISTRASJONEN HANS SOM MISLIKTE DETTE. HAN OPPRETTET EN ARBEIDSGRUPPE SOM SKULLE ARBEIDE FOR KVINNERS RETTIGHETER. JUSTISDEPARTEMENTET SKULLE GRIPE INN MOT SEKSUELLE OVERGRIPERE PÅ ARBEIDSPLASSENE. NIXON BEORDRET ARBEIDSDEPARTEMENTET TIL Å UTARBEIDE RETNINGSLINJER FOR SEXDISKRIMINERING PÅ ALLE FØDERALE KONTRAKTER.
- 23. MYE AV NIXONS VELMENTE LOKALPOLITIKK MØTTE HARD MOTSTAND FRA DEMOKRATENE I KONGRESSEN. SOSIALPOLITIKK EN SAK VAR THE FAMILY ASSISTANCE PLAN. PLANEN VILLE ERSTATTE HJELP TIL FAMILIER MED HANDICAPPEDE BARN, MATMERKE OG MEDICAID MED KONTANTUTBETALINGER TIL DE TRENGENDE. DET VAR FAMILIER MED ENEFORSØRGERE OG FATTIGE. I 1971 KOM NIXON MED ET NYTT FORSLAG OM EN NY HELSEFORSIKRIGSREFORM. HAN VILLE OGSÅ FEDERALISERE MEDICAID SLIK AT FATTIGE FAMILIER MED SMÅ BARN VILLE FÅ HELSEHJELP. NIXON STØTTET OGSÅ MANGE HELSEFORETAK. DE KONSERVATIVE MISLIKTE PLANEN MED Å GARANTERE INNTEKTER TIL FOLK SOM VAR UTEN ARBEID. DE FAGORGANISERTE SÅ PÅ DETTE SOM EN TRUSSEL MOT MINSTELØNNEN, MENS FØDERALE ANSATTE SÅ PÅ DETTE SOM EN TRUSSEL MOT ARBEIDSPLASSENE DERES. MANGE KLAGET PÅ AT Å LEGGE FATTIGE ARBEIDSFOLK TIL VELFERDSSYSTEMET VILLE BARE UTVIDE DETTE SYSTEMET. MANGE SOLDATER HADDE KOMMET BORTI NARKOTIKA UNDER VIETNAMKRIGEN. DERMED SATTE HAN I GANG REFORMEN WAR ON DRUGS. DET BETYDDE AT USA VILLE BEKJEMPE PRODUKSJONEN AV NARKOTIKA I ANDRE LAND. NIXON VILLE OGSÅ BYGGE UT REHABILITERINGSKLINIKKER FOR NARKOMANE.
- 24. HAN SATTE OGSÅ I GANG REFORMEN WAR ON CANCER. SAMTIDIG REDUSERTE HAN MIDLENE TIL NATIONAL INSTITUTES OF HEALTH. MILJØVERN RICHARD NIXON VAR IKKE SÅ OPPTATT AV MILJØVERNSAKER. MEN UNDER JORDAS DAG I 1970, SÅ DEMONSTRERTE MILLIONER AV AMERIKANERE OVER HELE LANDET FOR EN RENERE VERDEN. DERMED BLE NIXON MERE INTERESSERT I MILJØVERNSAKER OG HAN SÅ STORE POLITISKE MULIGHETER I DENNE SAKEN. HAN ARBEIDET FOR LOVEN OM EN RENERE LUFT. HAN OPPRETTET TO DEPARTEMENT – DEPARTEMENTET FOR NATURRESSURSER OG MILJØVERNDEPARTEMENTET. NIXON VAR TROFAST MOT PRINSIPPENE I NEW FEDERALISM. HAN MENTE AT ALLE LOVFORSLAG MÅTTE FORHOLDE SEG TIL REGLENE FOR INNTEKTER OG UTGIFTER SOM OFFICE FOR MANAGEMENT AND BUDGET HADDE UTARBEIDET. I 1972 STEMTE HAN MOT LOVEN FOR RENERE VANN FORDI KONGRESSEN HADDE ØKT UTGIFTENE TIL 18 MILLIARDER DOLLAR. KONGRESSEN OMGIKK VETOEN HANS. I STEDET BRUKTE NIXON MAKTEN SIN TIL Å HALVERE UTGIFTENE TIL DENNE LOVEN. ØKONOMISK POLITIKK
- 25. DA RICHARD NIXON BLE PRESIDENT I 1969, SÅ VAR INFLASJONEN I USA PÅ 4,7 %. ÅRSAKENE VAR AT UTGIFTENE TIL PRESIDENT JOHNSONS GREAT SOCIETY OG TIL VIETNAMKRIGEN HADDE SKAPT ET STORT BUDSJETTUNDERSKUDD. ARBEIDSLØSHETEN VAR LAV, MENS RENTENE PÅ BANKLÅN VAR HØYE. MÅLET FOR NIXONS ØKONOMISKE POLITIKK VAR Å REDUSERE INFLASJONEN. FOR Å FÅ NED DEN, SÅ MÅTTE HAN FÅ AVSLUTTET KRIGEN I VIETNAM. DET VILLE TA TID. DERMED FORTSATTE INFLASJONEN OGSÅ I 1970. DETTE FØRTE TIL AT REPUBLIKANERNE GJORDE ET DÅRLIG VALG I KONGRESSVALGET DETTE ÅRET. PARTIET MISTET FLERTALLET BÅDE I REPRESENTANTENES HUS OG SENATET. NIXON VAR MEST INTERESSERT I UTENRIKSPOLITIKK, MEN HAN VILLE BEDRE MENIGMANNS ØKONOMISKE SITUASJON SLIK AT HAN BLE GJENVALGT. NIXON FORESLO Å GI LÅN TIL DELSTATENE, MEN FORSLAGET BLE STOPPET I KONGRESSEN. MEN PRESIDENTEN FIKK ROS FOR Å HA KOMMET MED FORSLAGET. I 1970 HADDE KONGRESSEN GITT NIXON TILLATELSE TIL Å FRYSE LØNNINGER OG PRISER. I 1971 VAR INFLASJONEN FORTSATT HØY OG DET VAR PRESIDENTVALG LIKE OM HJØRNET. PRESIDENT NIXON SAMMENKALTE TIL ET TOPPMØTE PÅ CAMP DAVID. HAN ANNONSERTE EN MIDLERTIDIG PRIS OG LØNNSKONTROLL. HAN DEMPET INFLASJONEN NOE I 1972, MEN DEN FORTSATTE INN I HANS ANDRE PERIODE SOM PRESIDENT. NIXON GJENINNFØRTE PRISKONTROLL I 1973. DEN BLE
- 26. UPOPULÆR BLANT BÅDE MENIGMANN OG FORRETNINGSFOLK. BLANT ANNET FØRTE DETTE TIL MANGEL PÅ KJØTT FORDI PRISENE TIL BØNDENE BLE SÅ LAVE. RICHARD NIXON BRUKTE OFTE KONFRONTASJONSTAKTIKKEN I STEDET FOR Å INNGÅ KOMPROMISS ELLER GÅ INN I FORHANDLINGER. NIXON VAR VELDIG INTERESSERT Å FÅ GJENNOM SINE SAKER. DERFOR PRØVDE HAN Å ØKE MAKTEN TIL PRESIDENTEN. DENNE HOLDNINGEN SKAPTE STORE PROBLEMER FOR HAN UNDER WATERGATESKANDALEN. ROMFART 20. JULI 1969 LYKTES DET FOR USA Å SETTE NED FOLK PÅ MÅNEN. PRESIDENT NIXON HADDE EN SAMTALE MED BUZZ ALDRIN OG NEIL ARMSTRONG UNDER OPPHOLDET PÅ MÅNEN. MEN NIXON VAR LITE VILLIG TIL Å BRUKE ENORME SUMMER PÅ NASA SLIK DET BLE GJORT I LØPET AV SEKSTIÅRENE. NASA HADDE PLANER OM Å ETABLERE EN BASE PÅ MÅNEN OG SENDE ET BEMANNET ROMFARTØY TIL MARS. PRESIDENT NIXON SATTE NED FOTEN FOR BEGGE DISSE PROSJEKTENE. RICHARD NIXON VILLE REDUSERE BUDSJETTENE TIL NASA. HAN STOPPET DE TRE SISTE MÅNEFERDENE FOR Å FRIGJØRE MIDLER TIL Å UTVIKLE ROMFERJEN.
- 27. 24. MAI 1972 UNDERTEGNET NIXON ET FEMÅRIG PROGRAM DER RUSSERNE OG AMERIKANERNE SKULLE SAMARBEIDE OM ROMFARTSPROSJEKTER. UTENRIKSPOLITIKK SELV OM NIXON OPPNÅDDE EN DEL POLITISKE SEIRE INNEN USA, SÅ BRUKTE HAN MESTEPARTEN AV KREFTENE SINE PÅ UTENRIKSPOLITIKKEN I SIN FØRSTE PERIODE SOM PRESIDENT. DET VAR VIETNAMKRIGEN SOM TOK MESTEPARTEN AV KREFTENE HANS. ADMINISTRASJONEN HANS KOM GODT UT AV SALTFORHANDLINGENE DER MAN PRØVDE Å HINDRE AT SOVJET TOK I BRUK ATOMVÅPNENE SINE. NIXON ØKTE OGSÅ USAS TILSTEDEVÆRELSE I MIDTØSTEN. HAN PRØVDE OGSÅ Å FÅ USAS ALLIERTE I Å TA MERE ANSVAR FOR SITT EGET FORSVAR. MED HJELP AV HENRY KISSINGER LYKTES DET FOR PRESIDENT NIXON Å INNGÅ POLITISKE AVTALER MED KINA OG SOVJETUNIONEN. SAMTIDIG LYKTES HAN Å SÅ SPLID MELLOM DE TO KOMMUNISTLANDENE. SIDEN MIDTEN AV 1960-TALLET HADDE SPENNINGEN MELLOM KINA OG SOVJET ØKT. I 1969 SKJEDDE DET ET BRUDD I FORHOLDET DERES. NIXON SÅ NÅ EN MULIGHET I DEN KALDE KRIGEN TIL Å FÅ MAKTEN OVER PÅ VESTLIG SIDE. KINA HAN SENDTE HEMMELIGE BESKJEDER TIL KINESISKE POLITIKERE FOR Å FÅ I STAND EN DIALOG.
- 28. I DESEMBER 1970 AVSLUTTET NIXON HANDELSRESTRIKSJONENE OVERFOR KINA. KINA INVITERTE DET AMERIKANSKE PINGPONGLANDSLAGET I Å DELTA I EN TURNERING I PEKING. DETTE TILTAKET BLE KALT FOR PING PONGDIPLOMATIET. PRESIDENT NIXON SENDTE TOPPRÅDGIVEREN SIN HENRY KISSINGER TIL KINA FOR Å HA SAMTALER MED KINESISKE TOPPOLITKERE. I JULI 1971 ANNONSERTE NIXON AT HAN VILLE REISE TIL KINA FOR Å HA MØTER MED MAO. I FEBRUAR 1972 REISTE PRESIDENT NIXON OG KONA PAT PÅ STATSBESØK TIL KINA. KISSINGER BRUKTE 40 TIMER PÅ Å INFORMERE NIXON OM SITUASJONEN I KINA. PRESIDENTPARET REISTE MED AIR FORCE ONE TIL KINA. PÅ FLYPLASSEN I BEJING BLE DE MOTTATT AV ZHOU ENLAI. ET STORT ANTALL FJERNSYNSJOURNALISTER FULGTE MED PÅ TUREN. NIXON MENTE AT KINABESØKET VAR GODT EGNET FOR TV. DER HADDE NIXON SAMTALER MED MAO TSE TUNG OG ZHOU ENLAI I MAOS REPRESENTASJONSBOLIG. DE DISKUTERTE MANGE ULIKE TEMA. MØTET VARTE I EN TIME. MAO LIKTE PRESIDENT NIXON FORDI HAN GIKK RETT PÅ SAK. HAN VAR DERIMOT MERE MISTENKSOM OVERFOR KISSINGER.
- 29. OM KVELDEN SPISTE PRESIDENTPARET EN STATSMIDDAG I FOLKETS STORE HALL. PRESIDENT NIXON BESØKTE OGSÅ DEN FORBUDTE BY OG DEN KINESISKE MUR UNDER BESØKET I KINA. KONA PAT BESØKTE SKOLER, SYKEHUS, BARNEHAGER OG FABRIKKER I BEJING. DETTE MØTET SATTE I GANG EN PERIODE MED BEDRE FORHOLD MELLOM KINA OG USA. DERMED BLE SOVJET PRESSET TIL Å FÅ TIL BEDRE FORHOLD MED USA. SOVJET NÅ SATTE PRESIDENT NIXON I GANG TILTAK FOR Å BEDRE FORHOLDET TIL SOVJET. PRESIDENTEN VILLE FÅ TIL ET STATSBESØK I MOSKVA. 22. MAI 1972 BESØKTE RICHARD OG PAT NIXON SOVJETUNIONEN. I MOSKVA HADDE NIXON MØTER MED BRESNJEV, KOSYGIN OG PODGORNY. NIXON OG BRESNJEV HADDE LANGE SAMTALER. DE RESULTERTE I ØKT HANDEL MELLOM DE TO LANDENE. MED SALT 1 AVTALEN SKULLE SOVJET OG USA BEGRENSE ANTALLET ATOMSTRIDSHODER. DE INNGIKK OGSÅ EN AVTALE OM IKKE Å UTVIKLE TILTAK MOT INNKOMMENDE ATOMRAKETTER. DE TO STATSLEDERNE PROKLAMERTE EN ÆRA MED FRED OG HARMONI.
- 30. MØTET I MOSKVA BLE AVSLUTTET MED EN STOR BANKETT. I JUNI 1974 AVLA PRESIDENT NIXON ET NYTT BESØK TIL SOVJET. I MOSKVA BLE NIXON MØTT AV EN JUBLENDE FOLKEMENGDE. OM KVELDEN BLE DET ARRANGERT EN STOR MIDDAG FOR DEN AMERIKANSKE PRESIDENTEN I KREML. NIXON OG BRESNJEV HADDE LITT SENERE MØTER PÅ JALTA. HER BLE DET FORESLÅTT AT DE TO LANDENE SKULLE DANNE ET FORSVARSFORBUND. NIXON KOM OGSÅ MED FORSLAG OM Å SLUTTE MED Å TESTE NYE ATOMVÅPEN. MIDTØSTEN PRESIDENT NIXON VILLE I HENHOLD TIL NIXONDOKTRINEN IKKE INVOLVERE USA I DIREKTE VÆPNEDE AKSJONER RUNDT OM I VERDEN. I STEDET VILLE HAN SELGE VÅPEN TIL STØTTESPILLERE RUNDT OM I VERDEN. I MIDTØSTEN SOLGTE USA STORE MENGDER VÅPEN TIL ISRAEL, IRAN OG SAUDI ARABIA. PRESIDENT NIXON VAR EN STERK STØTTESPILLER FOR ISRAEL. USA VILLE AT ISRAEL SKULLE INNGÅ FREDSAVTALER MED SINE ARABISKE NABOLAND. MEN PRESIDENT NIXON ENGASJERTE SEG IKKE SÅ STERKT I FORHOLDET TIL ISRAEL. HAN MENTE AT MANGE AMERIKANSKE JØDER VAR I MOT AT HAN SKULLE BLI GJEVALGT SOM AMERIKANSK PRESIDENT. 6. OKTOBER 1973 GIKK FLERE ARABISKE LAND
- 31. TIL ANGREP PÅ ISRAEL. DE VAR UTSTYRT MED RUSSISKE VÅPEN. KRIGEN BLE KALT FOR YOM KIPPUR KRIGEN. ISRAEL LED STORE TAP. NIXON UNNGIKK BYRÅKRATISKE PROBLEMER OG SENDTE STORE MENGDER MED FORSYNINGER TIL ISRAEL. EN UKE SENERE BEGYNTE USA OG SOVJET FORHANDLINGER FOR Å INNGÅ EN VÅPENHVILE I MIDTØSTEN. ANWAR SADAT I EGYPT VILLE AT USA OG SOVJET SKULLE SENDE EN SAMLET FREDSSTYRKE TIL MIDTØSTEN. AMERIKANERNE NEKTET Å DELTA. NÅ TRUET BRESNJEV I SOVJET MED Å SENDE RUSSISKE STYRKER TIL MIDTØSTEN. NÅ STILTE NIXON ALLE AMERIKANSKE STYRKER I ATOMBEREDSKAP. SÅ NÆRE EN ATOMKRIG HADDE IKKE VERDEN VÆRT SIDEN CUBAKRISEN. BRESNJEV TRAKK TILBAKE FORSLAGET. SOM SVAR PÅ USAS STØTTE TIL ISRAEL, SÅ HEVET DE OLJEPRODUSERENDE ARABISKE LANDENE PRISEN PÅ RÅOLJE. DETTE FØRTE TIL MANGEL PÅ OLJE OG BENSINRASJONERING I USA SENHØSTEN 1973. ETTER YOM KIPPUR KRIGEN OPPRETTET NIXON KONTAKT MED REGIMET I EGYPT. HAN BRUKTE KRISEN TIL Å FÅ I GANG FREDSFORHANDLINGER I MIDTØSTEN. I JUNI 1974 BESØKTE PRESIDENT NIXON FLERE LAND I REGIONEN. LATIN AMERIKA I LATIN AMERIKA FORTSATTE NIXON POLITIKKEN MED Å STØTTE MILITÆRDIKTATUR I ET FORSØK PÅ Å DEMME OPP FOR KOMMUNISMEN.
- 32. NIXON STØTTET JOHN F. KENNEDYS AKSJONER FOR Å STYRTE KOMMUNISTREGIMET PÅ CUBA – ANGREPET PÅ GRISEBUKTA OG CUBAKRISEN. NIXON FULGTE OPP KENNEDYS POLITKK MED Å FORSØKE Å VELTE KOMMUNISTDIKTATOREN FIDEL CASTRO OG HANS STYRE. PRESIDENT NIXON SKAFFET SEG OGSÅ STØTTESPILLERE BLANT EXILCUBANERE I USA. SAMMEN PLANLA DE AKSJONER SOM SKULLE SKAPE PROBLEMER FOR KOMMUNISTENE PÅ CUBA. DISSE AKSJONENE SKREMTE RUSSERNE OG CUBANERNE. DE FRYKTET ET AMERIKANSK ANGREP PÅ ØYA. ET SLIKT ANGREP VILLE ØDELEGGE AVTALEN SOM KENNEDY OG KHRUSTSJOV HADDE INNGÅTT ETTER CUBAKRISEN I 1963. I 1970 BAD RUSSERNE NIXON OM INNGÅ EN AVTALE OM CUBA PÅ NYTT. SAMTIDIG HADDE RUSSERNE BYGD UT HAVNEBASEN I CIENFUGO. MEN RUSSERNE FORSIKRET OM AT UBÅTER MED ATOMMISSILER IKKE VILLE FÅ LIGGE PÅ BASEN. NIXON ER MEST KJENT FOR Å SETTE I GANG HEMMELIGE OPERASJONER FOR Å UNDERMINERE MAKTEN TIL CHILES SAMLINGSREGJERING UNDER LEDELSE AV SALVADOR ALLENDE. I 1970 BLE SALVADOR ALLENDE VALGT TIL PRESIDENT I CHILE. ALLENDE HADDE VÆRT SÅ TØFF Å NASJONALISERE CHILES AMERIKANSKEIDE SELSKAP. NIXON SØRGET FOR Å HINDRE AT CHILE FIKK
- 33. TILGANG TIL UTENLANDS KAPITAL. HAN FORHINDRET AT UTENLANDSKE KONSERN INVISTERTE I CHILE. PRESIDENTEN ØKTE STØTTEN TIL DET CHILENSKE FORSVARET SOM VAR I MOT ALLENDE. HAN SENDTE OGSÅ PENGER TIL CHILENSKE OPPOSISJONSGRUPPER. AMERIKANERNE STOD OGSÅ BAK OMFATTENDE STREIKER MOT ALLENDE. DE RYKKET OGSÅ INN ANONNSER I CHILENSKE AVISER SOM KRITISERTE ALLENDE. I SEPTEMBER 1972 BLE SALVADOR ALLENDE STYRTET I ET KUPP ORKESTRERT FRA DET HVITE HUS I WASHINGTON. SALVADOR ALLENDE BLE DREPT UNDER KUPPET. GENERAL AUGUSTO PINOCHET BLE NY LEDER I CHILE. VIETNAMKRIGEN MEN DEN VIKTIGSTE UTENRIKSPOLITISKE SAKEN SOM OPPTOK PRESIDENT NIXON VAR VIETNAMKRIGEN. DA HAN TOK OVER PRESIDENTEMBETET, SÅ DØDE DET 300 AMERIKANSKE SOLDATER I VIETNAM HVER UKE. VIETNAMKRIGEN VAR MEGET UPOPULÆR I USA. DET STOD NÅ OVER 500 000 AMERIKANSKE SOLDATER I VIETNAM OG JOHNSONADMINISTRASJONEN HADDE SPREDT KRIGEN FRA VIETNAM TIL NABOLANDENE KAMBODSJA OG LAOS. LANDET BRUKTE 80 MILLIONER DOLLAR HVER DAG PÅ KRIGEN I VIETNAM. PRESIDENT NIXON SKJØNTE ETTER HVERT AT HAN IKKE KUNNE VINNE KRIGEN I VIETNAM OG AT USA MÅTTE TREKKE UT SOLDATENE SINE. PRESIDENT NIXON STOD OVERFOR TO VALG.
- 34. DET ENE VALGET VAR Å TRAPPE OPP KRIGEN I VIETNAM FOR Å DRIVE KOMMUNISTENE UT AV LANDET ELLER TREKKE UT DE AMERIKANSKE SOLDATENE FOR Å TRAPPE NED ENGASJEMENTET I LANDET. VIETNAMKRIGEN VAR UPOPULÆR I USA. RICHARD NIXON KOM MED ET FORSLAG OM Å TREKKE DE AMERIKANSKE SOLDATENE UT AV VIETNAM . HAN MENTE OGSÅ AT DET VAR VIKTIG Å SIKRE REGIMET I SØR VIETNAM. SAMTIDIG SKULLE MAN FORTSETTE MED BOMBINGEN FRA LUFTA OG GJENNOMFØRE SPESIALOPERASJONER I LAOS OG KAMBODSJA. HAN INNFØRTE OGSÅ NIXONDOKTRINEN SOM GIKK UT PÅ AT MAN ERSTATTET AMERIKANSKE SOLDATER I VIETNAM MED VIETNAMESISKE SOLDATER. I MAI 1969 ANNONSERTE NIXON AT HAN VILLE TREKKE AMERIKANSKE STYRKER UT AV SØR VIETNAM HVIS NORD VIETNAM GJORDE LIKESÅ. DET SKULLE OGSÅ HOLDES NYVALG I SØR VIETNAM DER OGSÅ VIET CONG FIKK DELTA. FRA 1969 TIL 1972 TRAKK AMERIKANERNE UT 405 000 SOLDATER FRA VIETNAM. I 1968 LOVTE NIXON Å REDUSERE DET AMERIKANSKE ENGASJEMENTET I VIETNAM. MEN DEN FORTSATTE BOMBINGEN AV NORD VIETNAM OG OPERASJONENE I LAOS OG KAMBODSJA SKAPTE EN POLITISK STORM I USA. HAN SENDTE AMERIKANSKE TROPPER INN I LAOS FOR Å AVSKJÆRE HO CHI MINH VEGEN. DEN BLE BRUKT AV
- 35. NORD VIETNAMESERNE TIL Å FRAKTE FORSYNINGER TIL SØR VIETNAM GJENNOM LAOS OG KAMBODSJA. HAN SENDTE OGSÅ SOLDATER INN I KABODSJA SAMTIDIG SOM HAN TEPPEBOMBET LANDET. 150 000 KAMBODSJANERE BLE DREPT UNDER BOMBINGEN. DA NIXON I EN FJERNSYNSTALE 30. APRIL 1970 KUNNGJORDE AT HAN VILLE SENDE AMERIKANSKE SOLDATER INN I KAMBODSJA , SÅ STRØMMET AMERIKANSKE UNGDOMMER UT I GATENE FOR Å PROTESTERE. BRÅKET FØRTE TIL AT 500 AMERIKANSKE UNIVERSITETER BLE STENGT. 9. MAI 1970 HADDE PRESIDENT NIXON ET MORGENMØTE VED LINCOLN MEMORIAL MED PROTESTANTENE. I 1969 SENDTE PRESIDENT NIXON ET BREV TIL LEDERNE I NORD VIETNAM OM AT HAN VAR INTERESSERT I FORHANDLINGER. LIKE ETTER BEGYNTE FREDSFORHANDLINGENE I PARIS. SAMTALENE FØRTE IKKE TIL NOE RESULTAT. I MAI 1969 BESØKTE PRESIDENT NIXON SØR VIETNAM DER HAN MØTTE AMERIKANSKE GENERALER OG DEN SØR VIETNAMESISKE LEDEREN NGUYEN VAN THIEU. DER FORTALTE HAN AT HAN VILLE TREKKE DE AMERIKANSKE SOLDATENE UT AV LANDET, MEN AT SØR VIETNAMESISKE SOLDATER SKULLE FORTSETTE KRIGFØRINGEN MED AMERIKANSK STØTTE.
- 36. I 1971 GAV DANIEL ELLSBERG ET UTDRAG AV PENTAGONPAPIRENE TIL WASHINGTON POST OG NEW YORK POST. RAPPORTEN INNEHOLDT OPPLYSNINGER OM AT USA VAR DØMT TIL Å TAPE KRIGEN. FOLK I ADMINISTRASJONEN HADDE HOLDT TILBAKE DISSE OPPLYSNINGENE. TIL Å BEGYNNE MED VILLE NIXON FRIGI DENNE RAPPORTEN, MEN KISSINGER ADVARTE HAN OM AT PENTAGONPAPIRENE VILLE FORÅRSAKE STOR SKADE. DERMED PRØVDE PRESIDENT NIXON Å FORHINDRE AT RAPPORTEN BLE TRYKT. HØYESTERETT DERIMOT GAV KLARSIGNAL OM AT RAPPORTEN LIKEVEL KUNNE TRYKKES. I MARS 1968 DREPTE AMERIKANSKE SOLDATER ET STORT ANTALL MENNESKER I LANDSBYEN MY LAI. MASSAKREN BLE KJENT I AMERIKANSK MEDIA. LEDEREN FOR MASSAKREN VAR LØYTNANT WILLIAM CALLEY. CALLEY BLE DØMT TIL LIVSTID I FENGSEL, MEN PRESIDENT NIXON SATTE HAN FRI ETTER EN KORT PERIODE I FENGSEL. I 1970 FØRTE KRIGEN TIL EN INFLASJON PÅ 6 % I USA. FOR Å LØSE PROBLEMET, SÅ PRØVDE NIXON Å REDUSERE STATENS BRUK AV PENGER. MEN TILTAKENE MISLYKTES. I 1972 INNHOLDT BUDSJETTET STORE UNDERSKUDD. DET STØRSTE UNDERSKUDDET I AMERIKANSK HISTORIE TIL DA. FORSVARSUTGIFTENE BLE HALVERT. MEN STØTTEN TIL BORGERNE ØKTE FRA 6 TIL 9%. 9,1 MILLIARDER DOLLAR BLE BRUKT FOR Å HJELPE FATTIGE AMERIKANERE.
- 37. FOR Å FÅ KONTROLL PÅ ØKENDE ARBEIDSLEDIGHET OG INFLASJON, SÅ INNFØRTE PRESIDENT NIXON PRIS OG LØNNSKONTROLL MED LITEN VIRKNING. I 1972 OG 73 FORTSATTE INFLASONEN Å ØKE. DA USA TRAKK SOLDATENE SINE UT AV SØR VIETNAM, SÅ BLE DET SLUTT PÅ VERNEPLIKTEN FOR AMERIKANSKE UNGDOMMER. I 1973 VAR DEN AMERIKANSKE HÆREN IGJEN BARE FOR FRIVILLGE. I 1973 VAR FREDSFORHANDLINGENE I PARIS FERDIGE. USA SKULLE TREKKE UT STYRKENE SINE. MEN DE 160000 NORDVIETNAMESISKE SOLDATENE BLE STÅENDE. AVTALEN SA OGSÅ AT DET SKULLE VÆRE VÅPENHVILE. KORT TID ETTER BEGYNTE KAMPHANDLINGENE IGJEN. I 1975 TRAKK DEN SISTE AMERIKANSKE SOLDATEN SEG UT AV SØR VIETNAM. WATERGATESKANDALEN 5. JANUAR 1972 ANNONSERTE NIXON I NEW HAMPSHIRE AT HAN VILLE BLI GJENVALGT SOM PRESIDENT. RICHARD NIXON TRODDE AT DEMOKRATENES PRESIDENTKANDIDAT VILLE BLI TED KENNEDY. MEN KENNEDY HADDE VÆRT INVOLVERT I EN SKANDALE DER HAN HADDE KJØRT I FYLLA OG EN UNG KVINNE HADDE OMKOMMET. I STEDET BLE GEORGE MCGOVERN VALGT TIL DEMOKRATENES PRESIDENTKANDIDAT 10. JUNI 1972. I AUGUST SAMME ÅRET BLE RICHARD NIXON VALGT TIL REPUBLIKANERNES PRESIDENTKANDIDAT.
- 38. GEORGE MCGOVERN VILLE REDUSERE FORSVARSBUDSJETTET, GI AMNESTI TIL DESERTØRER OG KJEMPE FOR FRI ABORT. VISEPRESIDENTEN HANS, THOMAS EAGERTON, ØDELA FOR HAN DA EAGERTON BLE BESKYLDT FOR Å HA BLITT BEHANDLET FOR PSYKISKE PROBLEMER. NIXON HADDE LYKTES I Å TRAPPE NED KRIGEN I VIETNAM. DERMED KNUSTE RICHARD NIXON SIN DEMOKRATISKE MOTSTANDER GEORGE MCGOVERN UNDER PRESIDENTVALGET I 1972. HAN FIKK 20 MILLIONER FLERE STEMMER ENN MCGOVERN. NIXON VIRKET USLÅELIG. MEN REPUBLIKANERNE VAR IKKE SIKKER PÅ SEIEREN. KOMITEEN FOR GJENVELGELSE AV PRESIDENTEN I DET REPUBLIKANSKE PARTIET HADDE BEORDET SABOTASJE OG SPIONASJE MOT DET DEMOKRATISKE PARTIET. TELEFONENE TIL POLITISKE MOTSTANDERE BLE AVLYTTET OG POLITISKE MOTSTANDERE BLE TRAKASSERT. MENINGSMÅLINGER UNDER VALGKAMPANJEN VISTE AT RICHARD NIXON VILLE KOMME TIL Å VINNE EN KNUSENDE SEIER. GEORGE MCGOVERN VILLE MISTE MANGE STEMMER I SØR OG DEN AMERIKANSKE MAJORITETEN SYNTES AT GEORGE MCGOVERNS POLITIKK VAR FOR EKSTREM. I JUNI 1972 BEGYNTE DET Å GÅ RYKTER OM AT DET HVITE HUS VAR INNBLANDET I ET INNBRUDD I DET
- 39. DEMOKRATISKE PARTIETS HOVEDKVARTER I WATERGATEBYGNINGEN I WASHINGTON. 17. JUNI 1972 BLE 5 MENN ARRSTERT FOR Å HA TATT SEG INN I DEMOKRATENES HOVEDKVARTER I WASHINGTON. NIXON BAGATELLISERTE SKANDALEN. MEN ETTER AT JOURNALISTENE BOB WOODWARD OG CARL BERNSTEIN I STORAVISEN WASHINGTON POST HADDE BEGYNT Å UNDERSØKE SAKEN, SÅ HADDE SKANDALEN VOKST TIL UANTE PROPOSJONER. DE TO JOURNALISTENE HADDE FÅTT TAK I EN KILDE SOM KALTE SEG DEEP THROAT. HAN PÅSTOD AT DET HVITE HUS STOD BAK INNBRUDDET. FUNKSJONÆRER I DET HVITE HUS BENEKTET PRESSENS BESKYLDNINGER. NIXON HEVDET AT INNBRUDDET VAR FALSKE RYKTER SOM DEMOKRATENE STOD BAK. MEN FBI KUNNE BEKREFTE AT DET VAR FOLK FRA DET HVITE HUS OG GJENVALGSKOMITEEN FOR NIXON SOM STOD BAK INNBRUDDET. DERMED VAR DET MANGE ANSATTE I DET HVITE HUS SOM SA OPP. EN SENATSKOMITE UNDER LEDELSE AV SAM ERVIN BEGYNTE MED HØRINGER I SAKEN. RÅDGIVER JOHN DEAN INNRØMMET AT SAKEN KUNNE SPORES TILBAKE TIL DET HVITE HUS OG AT PRESIDENT NIXON HADDE GITT ORDRE OM Å TÅKELEGGE SAKEN.
- 40. ALEXANDER BUTTERFIELD KUNNE FORTELLE TIL SENATSKOMITEEN UNDER ED AT NIXON TOK OPP ALLE TELEFONSAMTALER OG SAMTALER I DET OVALE KONTOR PÅ BÅND. NIXON FORTSATTE MED Å ERKLÆRE SIN USKYLD. HAN BENEKTET OM ALL KJENNSKAP TIL INNBRUDDET I WATERGATE OG AT HAN HADDE HØRT OM SAKEN FØRST I 1973. PRESIDENT NIXON HOLDT EN FØLELSESLADET PRESSEKONFERANSE PÅ FJERNSYN I NOVEMBER 1973 DER HAN BENEKTET SIN SKYLD. JEG ER INGEN KJETRING, SA NIXON. NIXON HEVDET AT HAN IKKE HADDE GJORT NOE GALT OG AT HAN IKKE FIKK KJENNSKAP TIL INNBRUDDET FØR SENT I 1973. HAN VAR UKJENT MED COVERUPAKSJONEN. LIKEVEL NEKTET PRESIDENT NIXON Å GI FRA SEG KOMPROMITERENDE MATERIALE. DERIBLANDT VAR DET MANGE LYDBÅND MED BEVIS OM AT MAN PLANLA Å FORSTYRRE DE POLITISKE MOTSTANDERNE OG FORSTYRRE FBIS ETTERFORSKNING. ETTER ØKT POLITISK PRESS FRIGAV NIXON 1200 TRANSSKRIBERTE SIDER FRA BÅNDOPPTAKENE. LIKEVEL VAR DET MANGE LYDBÅND SOM HAN NEKTET Å UTLEVERE. BLANT ANNET VAR ET 18 MINUTTERS OPPTAK BORTE. NIXON HEVDET AT SEKRETÆREN HANS, ROSE MARY WOODS, HADDE SLETTET OPPTAKET VED ET UHELL.
- 41. JUSTISKOMITEEN UNDER LEDELSE AV DEMOKRATENE ÅPNET FOR HØRINGER AV PRESIDENT NIXON I MAI 1974. HØYESTERETT SA AT PRESIDENTEN MÅTTE LEVERE UT LYDBÅNDENE TIL AKTOR LEON JAWORSKI. ETTER AT DET HVITE HUS UTLEVERTE LYDBÅNDENE, SÅ TOK DET IKKE LANG TID FØR NIXONS KORTHUS FALT SAMMEN. LYDBÅNDENE BEKREFTET AT DET HVITE HUS HADDE DREVET MED SPIONASJE OG SABOTASJE. NIXON HADDE VÆRT MED HELT FRA BEGYNNELSEN. NIXON BLE KJENT MED INNBRUDDET I WATERGATE LIKE ETTER AT DET BLE UTFØRT. HAN KJENTE OGSÅ TIL COVERUPAKSJONEN. I JULI 1974 VILLE JUSTISKOMITEEN STILLE NIXON FOR RIKSRETT. I FARE FOR Å BLI STILT FOR RIKSRETT, TRAKK PRESIDENT NIXON SEG SOM PRESIDENT 9. AUGUST 1974.KVELDEN FØR HADDE HAN HOLDT EN FJERNYSNTALE TIL DET AMERIKANSKE FOLK. SENERE HOLDT NIXON EN AVSKJEDSTALE FRA DET OVALE KONTOR. HAN SA HAN TRAKK SEG FORDI DET VAR TIL DET BESTE FOR FOLKET OG HAN BAD OM AT GERALD FORD SKULLE FÅ STØTTE. TALEN BLE GODT MOTTATT. NIXON BLE ETTERFULGT AV VISEPRESIDENT GERALD FORD SOM PRESIDENT. PENSJONISTTILVÆRELSE OG DØD ETTER AT HAN GIKK AV SOM PRESIDENT, SÅ TRAKK NIXON SEG TILBAKE TIL EIENDOMMEN LA CASA PACIFICA
- 42. I SAN CLEMENTE I CALIFORNIA. HER TILBRAKTE HAN FLERE MÅNEDER FOR Å KOMME SEG. FAMILIEN NIXON HADDE EN LITEN STAB AV ANSATTE RUNDT SEG. PRESIDENT GERALD FORD GAV NIXON AMNESTI. HAN KUNNE IKKE RETTSFORFØLGES. I 1974 BLE NIXON HJERTEOPERERT. TIL Å BEGYNNE MED VAR NIXON SOM HANDLINGSLAMMET. GRADVIS KOM HAN SEG. I 1975 VAR NIXON VED BEDRE HELSE. HAN FIKK ET KONTOR PÅ EN KYSTVAKTSTASJON LIKE VED DER HAN BODDE OG NIXON SPASERTE TIL KONTORET HVER DAG. HER STARTET HAN MED Å SKRIVE PÅ MEMOARENE SINE. I 1977 BEGYNTE HAN Å LEVE ET OFFENTLIG LIV IGJEN.NIXONS ØKONOMISKE SITUASJON VAR IKKE BRA. I AUGUST GJENNOMFØRTE NIXON EN REKKE INTERVJUER MED DEN BRITISKE JOURNALISTEN DAVID FROST. HAN FIKK 600 000 DOLLARS FOR DISSE INTERVJUENE. DET VAR EN GOD SLUMP PENGER PÅ DENNE TIDEN. INTERVJUENE BLE SENDT PÅ TV I 1977. 50 MILLIONER MENNESKER SÅ DISSE INTERVJUENE. HER PRATET NIXON OM UTENRIKSPOLITIKK, LEDERE HAN HADDE MØTT OG SELVSAGT OM WATERGATESKANDALEN. MANGE VAR LITT KRITISKE OVERFOR INTERVJUENE, MEN NIXONS OFFENTLIGE IMAGE BEDRET SEG.
- 43. I 1978 GAV RICHARD NIXON UT MEMOARENE SINE. DET VAR EN MEGET PERSONLIG UTLEVERING AV SEG SELV DER HAN TOK FOR SEG LIVET SITT, KARRIEREN OG TIDEN SOM PRESIDENT. BOKA BLE EN BESTSELGER. HAN SKREV FLERE BØKER OM INTERNASJONALE AFFÆRER OG AMERIKANSK UTENRIKSPOLITIKK. TIL SAMMEN SKULLE DET BLI 10 BØKER. I 1979 KJØPTE FAMILIEN NIXON SEG EN LEILIGHET PÅ FIFTH AVENUE I NEW YORK. NIXON FORBEDRET SITT OFFENTLIGE RYKTE I EN VISS GRAD. NIXON BLE OGSÅ BRUKT SOM UTENRIKSEKSPERT. PÅ 1980-TALLET HOLDT HAN MANGE TALER, SKREV OG REISTE MYE OG MØTTE MANGE UTENLANDSKE STATSLEDERE. I 1990 ÅPENT NIXON SITT PRESIDENTBIBLIOTEK I YORBA LINDA I CALIFORNIA. I 1993 DØDE KONA PAT NIXON AV LUNGEKREFT. RICHARD NIXON TOK TAPET AV KONA HARDT. I 1994 DØDE NIXON AV ET MASSIVT HJERNESLAG I NEW YORK 10 MÅNEDER ETTER KONAS DØD. 5 TIDLIGERE PRESIDENTER DELTOK I RICHARD NIXONS BEGRAVELSE. LIKET LÅ PÅ LID DE PARADE I NIXONBIBLIOTEKET. 50000 MENNESKER GIKK FORBI KISTEN FOR Å VISE NIXON DEN SISTE ÆRE.HAN BLE GRAVLAGT VED SIDEN AV KONA PAT I YORBA LINDA I CALIFORNIA.