1. Tittel
- Hvordan håndteres opphavsretten til dynamiske
verk som wikier og diskusjonsfora? Kan man fritt
kopiere dynamiske verk som er resultat av fleres
felles bidrag og som endres fortløpende?
Molent lam aut que et auditas perorum
voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et
officiaspe rerum voluptat.
Advokaten svarer
Selv om verk blir til i samarbeid er de opphavsrettsbeskyttet; det er mange
opphavsmenn til disse verkene.
Copyright Colourbox
Mange dynamiske verk, som Wikipedia, publiseres under fribrukslisenser som
Creative Commons. Verkene skal da brukes videre i samsvar med de vilkårene
(attributtene) som verket er publisert under. Dette er typisk krav om at det
skal henvises til hvor materialet er hentet fra, hvorvidt det kan endres og
eventuelt hvorvidt verket eller deler av det kan brukes kommersielt. Når et
verk er publisert under Creative Commons-lisens om navngivelse vil det
fremgå av verket at det er publisert under denne lisensen og hvordan
opphavsmenn skal krediteres.
2. Tittel
- Kan jeg lenke til Pirate Bay eller andre
nettsider med ulovlig delt materiale?
Molent lam aut que et auditas perorum
voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et
officiaspe rerum voluptat.
Advokaten svarer
Du bør ikke lenke til materiale som er ulovlig delt.
Pirate Bay er en indeks med lenker til forskjellig materiale, som bøker, musikk osv.
Det lenkes både til materiale som er lovlig og ulovlig delt. Pirate Bay er kjent for å
lenke til mye materiale som er ulovlig delt, men de lenker også til lovlig delt
materiale.
Er materialet ulovlig delt, altså uten nødvendig samtykke fra rettighetshaverne, kan
en på visse vilkår bli erstatningsansvarlig for medvirkning til opphavsrettskrenkelse
hvis en lenker til materialet. For å bli erstatningsansvarlig må en i denne
sammenheng ha handlet "uforsvarlig", "lastverdig" eller liknende. Den som ikke
burde kjenne til at han lenker til materiale som er ulovlig delt vil i utgangspunktet
ikke bli erstatningsansvarlig.
Fishing net hut - Oust House Archive
- CC BY-SA 2.0
3. Tittel
- Er det ulike regler for kopiering og publisering på
internett, i private kretser og i lukkede grupper som
læringsplattformer, for eksempel Fronter og Its
Learning?
Molent lam aut que et auditas perorum
voloremo ommodis ant ommod ut Copyright aturiatas Colourbox
et
officiaspe rerum voluptat.
Advokaten svarer
Åndsverkloven skiller mellom bruk innenfor og utenfor det private området, og ikke
mellom åpne og lukkede kretser. Bruk som er utenfor det private området er i følge
åndsverksloven offentlig. Bruk innen en lukket krets kan være privat, forutsatt at det
er et vennskapsforhold mellom alle som har tilgang til webområdet. Tilgangen må
være beskyttet med passord eller lignende. Hvorvidt materialet er lagret internt eller
på en ekstern server/ lagringstjeneste er ikke avgjørende.
Bruk i lukkede kretser, som digitale læringsplattformer som for eksempel Fronter og
Its Learning, andre passordbeskyttede sider på internett og e-postlister er å betrakte
som offentlig dersom de som har tilgang til løsningene er flere enn en gruppe
venner. Som regel vil altså slik bruk være offentlig.
Det er inngått avtaler med rettighetshaverorganisasjonene om bruk i
undervisningssektoren. Disse avtalene gir rett til å kopiere, distribuere og lagre
digitalt materiale i læringsplattformen, på enkeltstående PC-er, minnepinner, vise
digitalt materiale på skjerm og elektroniske tavler og sende materiale på e-post til
studenter og kollegaer.
4. Tittel
- Kan jeg bruke klipp fra Youtube i
undervisningen?
Youtube (Sean MacEntee - CC BY-SA 2.0)
Molent lam aut que et auditas perorum
voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et
officiaspe rerum voluptat.
Advokaten svarer
Alt innhold som ligger gratis tilgjengelig på YouTube kan brukes i samsvar for Vilkår for
bruken som ligger på YouTube-sidene.
Når man laster opp filmer på YouTube, samtykker man til at filmene kan vises på
internett og i andre mediekanaler til allmennheten. Det meste av innholdet ligger
gratis tilgjengelig og kan alltid vises i private sammenhenger. I grunnskolen kan
YouTube-filmer vises for klassen siden dette anses for å være innen det private
området.
Det at innholdet ligger gratis tilgjengelig på YouTube gir ingen garanti for at det er
publisert på YouTube lovlig, altså med samtykke fra opphavsmannen. Dersom filmen
er laget av andre eller inneholder musikk laget av andre, må den som laster filmen opp
først ha samtykke fra rettighetshaveren.
YouTube har en egen tjeneste hvor rettighetshavere kan rapportere til YouTube
dersom de mener at en film krenker deres opphavsrett. YouTube fjerner materialet
etter å ha mottatt et slikt varsel.
Editor's Notes
Åndsverkloven har en egen bestemmelse om bearbeidede verk som slår fast at den som bearbeider et verk kan få vern for denne nye bearbeidede versjonen, samtidig som den opprinnelige opphavsmannen fremdeles har vernet av sitt verk i behold. Opphavsmannen til det nye bearbeidende verket kan ikke opphavsrettslig råde over dette bearbeidede verket uten samtykke fra innehaveren av opphavsretten til det originale verket. Den "nye" opphavsmannen får kun en selvstendig rett når endringene er så omfattende at det nye verket fremstår som et eget selvstendig verk. En ren sammenstilling, eller såkalt ”mash-up”, av flere originale verk kan neppe sies å være en slik omfattende bearbeiding og endring.
Man kan altså bli erstatningsansvarlig hvis man lenker til ulovlig materiale og medvirker til opphavsrettskrenkelser.
Napster.no-saken er et eksempel på erstatningsansvar for ulovlig lenking. I Napster.no-saken lenket nettstedet napster.no til musikk som var ulovlig lastet opp og delt via forskjellige nettsider. Saken omhandler ikke programvaren Napster for peer-to-peer fildeling, nettstedet benyttet bare samme navn som programvaren. Høyesterett kom til at eieren av napster.no var erstatningsansvarlig da han hadde medvirket til opphavsrettskrenkelse som følge av lenkingen. Høyesterett begrunnet dette blant annet med at "Lenkingen [på napster.no] har forsterket virkningen av opplasternes handlinger ved å øke tilgjengeligheten til musikken" og at "formålet med napster.no var nettopp å gi andre tilgang til denne musikken".
Saken om Max Manus-piraten blir hyppig nevnt i forarbeidene til det nye endringene i Åndsverkloven i fjor. I denne saken ble en IP-adresse, som spredte filmen Max Manus på Internett, koblet til en 20-åring i Rogaland, etter dom fra Høyesterett. Rettighetshavere kan gå til domstolene for å få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til opphavsrettskrenkelsene.
For å bli erstatningsansvarlig må en i denne sammenheng ha handlet "uforsvarlig", "lastverdig" eller liknende. Den som ikke burde kjenne til at han lenker til materiale som er ulovlig delt vil i utgangspunktet ikke bli erstatningsansvarlig.
Det som er viktig her er at Åndsverkloven ikke skiller mellom åpne og lukkede kretser, men mellom det private og det offentlige området. Så bruk innen en lukket krets kan være privat, forutsatt at det er en nær relasjon, et vennskapsforhold mellom alle som har tilgang til webområdet. Tilgangen må være passordbeskyttet.
I brukervilkårene til YouTube aksepterer du videreformidling, men det garanterer ikke den som lastet opp materialet hadde rettighetene til å gjøre det. De som laster opp ulovlig materiale, altså innhold de ikke eier, risikerer å få sin YouTube-konto slettet og kan ikke laste opp mer materiale til sidene. Det er nettopp det som skiller en tjeneste som YouTube og f.eks Google fra ander ulovlige nettsted som PirateBay som også lenker til mye både lovlig og ulovlig materiale, at de faktisk har tiltak mot opphavsrettskrenkelser.
Det ligger også betalingsinnhold på YouTube. Det er egne vilkår for bruk av innhold det må betales for. Dette innholdet er til privat ikke-kommersiell bruk.
Man har YouTube EDU hvor mange universitet har sine kanaler– Khan Academy er veldig kjent og har over 3900 filmer om mange tema og fagområder.