Copyright Copyleft Av: Tor Erik, Kristin Håland Mohsen, Tove Irene Huslende, Viktor Setervang
2.
Generelt om CopyleftCopyleft samlebetegnelse på en type lisenser Oppgi opphavsmenn, fri tilgang til kildekode, må overføre lisensen til neste produkt. Begynte som ett ordspill Richard Stallman første copyleft lisens 1984. GNU GPL Linux Finnes nå copyleft ”produkter” i de fleste forskjellige sjangre
3.
4.
Hvordan gjøre segnytte av copyleft? Større frihet som mottaker/bruker Du som bruker får selv opphavsrett til produktet (i denne tilstand) Opphavspersonen mister ikke sine rettigheter Effektiv forbedring/utvikling av produktet Gratis (evt. lavere kostnad) Lett tilgjengelig på internett
5.
Eksempler på nyttegjøringav copyleft Artikkel i Aftenposten 03.09.07, hentet 13.09.08: Er Linux for alle? Beskriver operativsystemet Ubuntu (installasjon, innhold, kompatibilitet med mer) Konklusjon: ”enkelt, brukervennlig, helt gratis”
6.
Andre eksempler Wikipedia og andre som bruker copyleft-lisenser for å gjøre mest mulig informasjon tilgjengelig for flest mulig. Creative Commons har en egen søkemotor hvor man kan søke etter verk med en CC-lisens (ikke alle er copyleft-lisenser)
7.
Ulemper ved copyleftKvalitetssikring – hvem som helst kan redigere, uten krav til faglig bakgrunn/kompetanse. Ingen eierskap – ingen som tar ansvar for feil/mangler (ikke garanti på for eksempel software). Lisensen videreføres – kan være låst i all fremtid.
8.
Hva kan begrepetinformasjonskompetanse ha med copyleft å gjøre? med hvilke restriksjoner som gjelder for programvaren Evnen til å vite hva som er lovelig å bruke av programvaren Evnen til å finne den programvare man ønsker Evnen til å bruke det effektivt.