2. Hva gjør jeg nå …
… når Katalogiseringsregler er utdatert?
3. Hva er RDA?
Resource Description & Access
• Regelverk for beskrivelse
• Ikke bare for bibliotek
• Basert på en utbyggbar modell
4. Nasjonalbiblioteket
• Er ansvarlig for norsk regelverk for katalogisering.
• Mottok anbefaling fra Den norske katalogkomité om
norsk oversettelse og norske anbefalinger til RDA.
• Samarbeider med katalogkomitéen, metadata- og
systemleverandører.
RDA i Norge
5. Begrunnelsen
• Internasjonalt regelverk for effektiv gjenbruk av
metadata.
• Tilpasset dokumenter i den digitale verden.
• Tilrettelegger for åpne, lenkede data.
• AACR2 oppdateres ikke.
Hvorfor RDA?
6. Introduserer brukeroppgavene:
• Å finne
• Å identifisere
• Å velge
• Å anskaffe
Functional Requirements for
Bibliographic Records (FRBR)
7. Introduserer de bibliografiske entitetene:
• Verk
• Uttrykk
• Manifestasjon
• Eksemplar
Functional Requirements for
Bibliographic Records (FRBR)
8. • «Hva» skal registreres, ikke
«hvordan».
• Uavhengig av kodeskjema.
• Tilpasset og anvendelig i en digital
verden.
Innholdsstandard
9. Hvordan en ressurs presenterer seg selv – transkribert fra
manifestasjonen.
• Bruk av store og små bokstaver, tegnsetting osv.
beholdt.
Registreringsmetode: Ustrukturert
Oppfyller brukerkravet om identifisering av ressursen (RDA
1.2)
Støtter maskintranskribering for digitaliserte og digitalt
fødte manifestasjoner.
Manifestasjonserklæring
10. Endringer i hva du ser av metadata i katalogen.
Endringer i hvordan vi tenker på katalogisering og utfører
katalogisering.
Strukturelle endringer som påvirker rollen av
bibliotekdata i websammenheng.
Hva blir nytt?
11. 4 ulike registreringsmetoder:
1. Ustrukturert beskrivelse
Skrevet av Jo Nesbø
2. Strukturert beskrivelse
Nesbø, Jo, 1960-
3. Identifikator
90356569 (ID fra autoritetsregister)
4. IRI (Internationalized Resource Identifier)
http://id.loc.gov/authorities/names/n2002049296.html
Hva blir nytt?
12. RDA strukturerer informasjonen etter FRBR og FRAD.
Tydeligere fokus på entiteter og relasjoner.
Større valgfrihet i beskrivelsen.
Alternative regler – derfor behov for retningslinjer.
Hva blir nytt?
13. Differensiering. Dataene skal kunne brukes til å skille en manifestasjon fra
en annen.
Tilstrekkelighet. Dataene skal være tilstrekkelige for å dekke brukerens
behov for å kunne velge en egnet manifestasjon.
Framstilling. Dataene skal gjenspeile manifestasjonens framstilling av seg
selv.
Nøyaktighet. Dataene skal gi supplerende informasjon som korrigerer eller
avklarer tvetydige, uleselige eller misvisende framstillinger som kan finnes i
informasjonskilder som utgjør del av selve manifestasjonen.
Alminnelig bruk. Data som ikke er gjengitt fra selve manifestasjonen, skal
gjenspeile alminnelig bruk.
Funksjonelle mål og prinsipper
14. Nye begreper:
Forfatter - Skaper
Innførsel - Søkeinngang (autorisert/alternativ)
Verk – uttrykk – manifestasjon - eksemplar
Hva blir nytt?
27. Hjelpemidler
• Brukerveiledning for RDA Toolkit
• Nasjonalbibliotekets retningslinjer for
katalogisering
• LRM-video fra Nasjonalbiblioteket og
OsloMet
• Introduksjoner FRBR og RDA-katalogisering
Effektiv gjenbruk: internasjonalt samarbeid med utveksling av metadata.
Digitale verden: innbefatter e-ressurser, onlinekataloger og semantisk web.
RDA: Fleksibelt og utvidbart rammeverk for beskrivelse av alle typer ressurser. Målet er data som kan deles også utenfor biblioteksfæren.
Konseptuell modell med stor vekt på brukerens behov!
Introduserer de grunnleggende brukeroppgavene for brukergrensesnittene for ressursgjenfinning.
Å finne entiteter som svarer til brukerens uttrykte søkekriterier.
Å identifisere en entitet.
-Er det den entiteten det ble søkt etter?
-Skille mellom flere entiteter med lignende karakteristika.
Å velge en entitet som passer til brukerens behov.
-Innhold, fysisk format etc.
Å anskaffe eller skaffe tilgang til en entitet.
FRBR er oversatt til norsk av Liv Aasa Holm med tittel Funksjonskrav til bibliografiske poster, 2001.
https://kunnskapsbase.bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Funksjonskrav-til-bibliografiske-poster.pdf
Introduserer de bibliografiske entitetene (WEMI) for katalogstrukturen.
RDA is designed as a content standard. That is, a standard to assist in recording the content of bibliographic data. This means a few things. Firstly, it gives no instructions on the order or display of information. Its emphasis is on what should be recorded, not how it is recorded.
Secondly, although it is compatible with library specific cataloguing conventions and encoding schemes, like ISBD, MARC etc, it is designed to be independent of these, so that it can be applied to whatever conventions or encoding standards you are following. This not only gives us more freedom to change our conventions and the encoding schema we currently use, but it also opens up RDA to be used by other content management industries, such as metadata communities, archives and museums.
Thirdly, by not being constrained by a particular standard of representation or encoding, the data that libraries create is more adaptable and sharable in the digital environment.
Manifestation statement her forsøksvis oversatt med manifestasjonserklæring
RDA 1.2 Framstilling: Dataene skal gjenspeile manifestasjonens framstilling av seg selv (også kjent som «take what you see»)
Strukturelle endringer er for eksempel lenker til eksterne kilder til for eksempel omslagsbilder.
IRI peker til Library of Congress Name Authority File for Jo Nesbø.
Flere av registreringsmetodene kan benyttes i samme post.
Eksempel: metode en i 245 $c, metode to, tre og fire i ulike delfelt innen marctag 100.
RDA sier ikke noe om rekkefølge på hvordan vi katalogiserer, men hvilke dataelementer som skal/kan registreres og hvordan. Oppbygd etter modellene i FRBR/LRM.
Ingen forhåndsvurdering av hvilken type dokument vi sitter med for å finne fram til riktig regelkapittel. En fil eller en roman: Kapittel 2 omhandler det deskriptive for manifestasjonen uansett. (Tittel, ansvar…)
Relasjonene mellom dataelementene gjør at metadata kan lenkes mellom hverandre på en helt annen måte enn tradisjonell katalogkorttenking kan. Hvilken rolle har dataelementene til sine omgivelser?
Valgfriheten er uvant. Mulighet for mye større granulariteten i beskrivelsen. Større valgfrihet av informasjonskilder for enkelte elementer.
Sakset fra RDA 1.2
Hovedinnførsel forsvinner som begrep. Henger med etter digitaliseringen av katalogkortene. Marc som dataformat kommer ikke unna dette med sine 1xx, men RDA er formatuavhengig og forholder seg til autoriserte søkeinnganger og alternative søkeinnganger som inngang til metadataene.
Relasjoner får en mye mer sentral rolle i beskrivelsen.
Manifestasjonen beskrives som den framstiller seg selv. – selv med skrivefeil
Alminnelig bruk: Språk uten forkortelser
Når det ramler inn materiale og lånerne allerede står i kø…
Metadata.
Tidkrevende.
Fellesdata og gjenbruk krever like beskrivelser.
Tilgang til RDA Toolkit. Rda@nb.no
RDA Toolkit
I tillegg arbeides det med lisensordning for BIBSYS-konsortiet.
Nasjonale anbefalinger
Enkelte områder behov for nasjonale retningslinjer.
Språklige/kulturelle årsaker. Eksempel: Bruk av store bokstaver.
Bibliografisk/faglig kultur kan også være en grunn. Eksempel: Språk og skriftsystem – eldre trykte ressurser
Hjelpemidler
Kommer (kanskje snart): Nasjonalbibliotekets interne retningslinjer for katalogisering.
I tillegg har vi RDA-relaterte grupper på bibliotekutvikling.no