Om visjon, kommunikasjon, etc
•Download as KEY, PDF•
1 like•861 views
Et foredrag for Engmark barnehage
Recommended
More Related Content
Similar to Om visjon, kommunikasjon, etc
Similar to Om visjon, kommunikasjon, etc (20)
More from Atle Kristensen
More from Atle Kristensen (7)
Om visjon, kommunikasjon, etc
- 12. Smil om munnen & gode minner! Vi som arbeider i (...) ønsker å bidra til at hvert enkelt barn skal oppleve å lykkes i eget liv. Norges beste barnehage – fylt med kreativ optimisme! ”Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.” VENNER SOM MEDVIRKER OG LÆRER Sammen om trygghet og læring Gjennom humor, samarbeid, god kommunikasjon og kompetanse, vil vi.... (...) barnehage skal være et sted alle trives og alle har en stemme
- 14. • En visjon skal være kort - gi energi og peke ut retning:
- 16. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen.
- 17. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen. Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldt og ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset:
- 18. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen. Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldt og ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset: Dit var det, ja! Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, men langt forbi.
- 19. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen. Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldt og ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset: Dit var det, ja! Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, men langt forbi. En visjon skal derfor ikke være målbar; den skal ikke engang nås. Den skal gi oss krefter til alltid å ville nå lenger.”
- 20. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen. Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldt og ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset: Dit var det, ja! Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, men langt forbi. En visjon skal derfor ikke være målbar; den skal ikke engang nås. Den skal gi oss krefter til alltid å ville nå lenger.”
- 21. ”En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen. Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldt og ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset: Dit var det, ja! Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, men langt forbi. En visjon skal derfor ikke være målbar; den skal ikke engang nås. Den skal gi oss krefter til alltid å ville nå lenger.” I.S.Jensen
- 22. Verdier
- 23. Verdier • En visjon består også av verdier.
- 24. Verdier • En visjon består også av verdier. ✴ de skal drive oss fram mot visjonen
- 25. Verdier • En visjon består også av verdier. ✴ de skal drive oss fram mot visjonen ✴ de skal gjøre oss tydelige
- 26. Verdier • En visjon består også av verdier. ✴ de skal drive oss fram mot visjonen ✴ de skal gjøre oss tydelige ✴ de skal hjelpe oss til å ta beslutninger i hverdagen
- 27. Gruppeoppgave • Gå gjennom det arbeidet som dere har gjort Gdligere. • Trekk fram de tre mest vikGge punktene for dere. • Vi samles i plenum om 15.minuMer.
- 28. Sammen om trygghet og læring
- 29. Sammen trygghet og læring
- 30. Sammen trygghet læring
- 33. Maslows behovspyramide Sammen Trygghet
- 34. Maslows behovspyramide Læring Sammen Trygghet
- 36. ★ Det begynner med deg selv...
- 38. Sosial kompetanse • EmpaG • Samarbeid • Selvhevdelse • Selvkontroll • Å vise ansvar • Å vise respekt og toleranse
- 41. Sosiokulturell læring • Å lære sammen • J.Piaget: Ønsket å klargjøre hvordan menneskene danner kunnskap i samspill med sine omgivelser:
- 42. Sosiokulturell læring • Å lære sammen • J.Piaget: Ønsket å klargjøre hvordan menneskene danner kunnskap i samspill med sine omgivelser: • «Menneskene er akGve. Vi skaper meningsfulle helheter av det vi reMer vår oppmerksomhet mot.»
- 45. Sosiokulturell læring • L.Vygotsky • Mennesker er konstant i utvikling og forandring, og gjennom kommunikasjon med andre utvikler individet tanker og ideer.
- 46. Sosiokulturell læring • L.Vygotsky • Mennesker er konstant i utvikling og forandring, og gjennom kommunikasjon med andre utvikler individet tanker og ideer. • Tanker og ideer har derfor en sosial opprinnelse
- 48. Kommunikasjon
- 52. Å være en god ly4er •Øyekontakt •Lene seg mot den som snakker
- 53. Å være en god ly4er •Øyekontakt •Lene seg mot den som snakker •Komme med korte kommentarer som:
- 54. Å være en god ly4er •Øyekontakt •Lene seg mot den som snakker •Komme med korte kommentarer som: •«Sier du det?» «Næ!!» «Kor artig!»
- 55. Å være en god ly4er •Øyekontakt •Lene seg mot den som snakker •Komme med korte kommentarer som: •«Sier du det?» «Næ!!» «Kor artig!» •osv
- 57. Enkel kommunikasjonsmodell Sender MoMaker Budskapet
- 59. MulGtasking?
- 60. MulGtasking? • SMS • Sosiale medier som: – MSN – TwiMer: @atlekr – Facebook • InterneM
- 61. Kommunikasjon med små barn
- 62. Kommunikasjon med små barn
- 64. Kroppsspråket
- 65. Kroppsspråket
- 66. Kroppsspråket • Har du opplevd en slik samtale før, hvor kroppsspråket forteller noe annet enn det som blir sagt?
- 67. Kroppsspråket • Har du opplevd en slik samtale før, hvor kroppsspråket forteller noe annet enn det som blir sagt? • Har du noen gang fåM et av disse falske smilene som nesten kommer i lysets hasGghet?
- 68. Kroppsspråket • Har du opplevd en slik samtale før, hvor kroppsspråket forteller noe annet enn det som blir sagt? • Har du noen gang fåM et av disse falske smilene som nesten kommer i lysets hasGghet? • Har noen prøvd å overbevise deg om en Gng, selv om både øynene og nervøsiteten forteller deg noe annet?
- 70. • Kroppsspråk viser Gl ikke‐verbal kommunikasjon som ansiktsuMrykk, kroppens bevegelser, holdning og bevegelse med hender, armer og fingre.
- 71. • Kroppsspråk viser Gl ikke‐verbal kommunikasjon som ansiktsuMrykk, kroppens bevegelser, holdning og bevegelse med hender, armer og fingre. • Det har en betydning og innvirkning på hva som blir sagt. Det forteller motparten hva du egentlig sier.
- 73. • Ord og tonen i stemmen din skal være i harmoni med kroppsspråket diM. Disse tre Gngene må stemme overens for å få en meningsfylt ikke‐verbal tale.
- 74. • Ord og tonen i stemmen din skal være i harmoni med kroppsspråket diM. Disse tre Gngene må stemme overens for å få en meningsfylt ikke‐verbal tale. • Når disse tre elementene i ansikt ‐ Gl ‐ansikt kommunikasjon støMer hverandre vil kroppspråket formidle mesteparten av meldingen.
- 77. Hvordan kroppsspråk kan forbedres • Hold opp hodet, oppreMhold god øyekontakt, men ikke sGrre. • Hold et rolig tempo, både i snakking og i bevegelsene dine.
- 78. Hvordan kroppsspråk kan forbedres • Hold opp hodet, oppreMhold god øyekontakt, men ikke sGrre. • Hold et rolig tempo, både i snakking og i bevegelsene dine. • Slapp av, og fokuser på dine bevegelser.
- 82. • SiM eller stå reM. • opprikGg smil og laMer. • Ha en posiGv, åpen og avslappet holdning
- 83. Språkproblemer
- 84. Språkproblemer
- 86. Nega=vt kroppsspråk • Stadig kontroll av hvor mange klokken er eller sjekk av fingernegler, er eM sterkt tegn på kjedsomhet.
- 87. Nega=vt kroppsspråk • Stadig kontroll av hvor mange klokken er eller sjekk av fingernegler, er eM sterkt tegn på kjedsomhet. • Plukking på klærne eller det og se nedover folk gir signaler på at du ikke godkjenner deres ideer og / eller føler deg urolig for å si din ærlige mening.
- 89. • Å la hånden stryke over haken mens du ser på noen, kan gi noen signaler om at du forhåndsdømmer deres beslutninger.
- 90. • Å la hånden stryke over haken mens du ser på noen, kan gi noen signaler om at du forhåndsdømmer deres beslutninger. • Mysing med øynene kan gi signaler Gl noen om at du ikke liker dem eller deres ideer.
- 91. • Å la hånden stryke over haken mens du ser på noen, kan gi noen signaler om at du forhåndsdømmer deres beslutninger. • Mysing med øynene kan gi signaler Gl noen om at du ikke liker dem eller deres ideer. • Falskt smil er et annet tegn på bedrag. Et ekte smil rynker hjørnene på øynene og endrer hele ansiktsuMrykket.
- 93. • Å lene seg unna noen man liker er et tegn på at man kjeder seg eller blir distrahert. Folk lener seg vanligvis mot folk de liker, og lener seg bort fra dem man misliker.
- 94. • Å lene seg unna noen man liker er et tegn på at man kjeder seg eller blir distrahert. Folk lener seg vanligvis mot folk de liker, og lener seg bort fra dem man misliker. • Å ikke se direkte på personen du snakker med, indikerer en viss grad av ubehag eller manglende interesse.
- 95. • Å lene seg unna noen man liker er et tegn på at man kjeder seg eller blir distrahert. Folk lener seg vanligvis mot folk de liker, og lener seg bort fra dem man misliker. • Å ikke se direkte på personen du snakker med, indikerer en viss grad av ubehag eller manglende interesse. • Det å krysse armene er tegn på defensiv motstand eller selvopptaMhet.
- 96. • Å lene seg unna noen man liker er et tegn på at man kjeder seg eller blir distrahert. Folk lener seg vanligvis mot folk de liker, og lener seg bort fra dem man misliker. • Å ikke se direkte på personen du snakker med, indikerer en viss grad av ubehag eller manglende interesse. • Det å krysse armene er tegn på defensiv motstand eller selvopptaMhet. • Å vise en svak holdning gir negaGve meldinger.
- 100. Hva forteller bildene oss ‘
- 101. Hva forteller bildene oss ‘
- 103. Voksen ‐ kommunikasjon • Unngå ”lærerrollen”
- 104. Voksen ‐ kommunikasjon • Unngå ”lærerrollen” • Signaliser: ”Jeg er ok – du er ok”
- 106. Voksen ‐ kommunikasjon • Ha respekt og ydmykhet overfor dine Glhørere, og du vinner deres respekt.
- 107. Voksen ‐ kommunikasjon • Ha respekt og ydmykhet overfor dine Glhørere, og du vinner deres respekt. • Vær ikke arrogant eller ireMeseMende.
- 108. Voksen ‐ kommunikasjon • Ha respekt og ydmykhet overfor dine Glhørere, og du vinner deres respekt. • Vær ikke arrogant eller ireMeseMende. • Bruk ”voksendelen” i din personlighet, ispedd en passe dose av ”barnedelen”
- 109. Voksen ‐ kommunikasjon • Ha respekt og ydmykhet overfor dine Glhørere, og du vinner deres respekt. • Vær ikke arrogant eller ireMeseMende. • Bruk ”voksendelen” i din personlighet, ispedd en passe dose av ”barnedelen” • Du dekker både fakta‐ og følelsesverden.
- 110. Humor
- 113. Spøk ikke med:
- 114. Spøk ikke med: – Rase – Handicap – Religion – Kjønn – Sex – Sykdom – Død – Alkohol
- 118. Humor
- 119. Humor
- 121. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 7. Døden
- 122. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 123. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 5. Slanger og andre krypdyr 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 124. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 4. Edderkopper og andre insekter. 5. Slanger og andre krypdyr 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 125. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 3. Sykdom 4. Edderkopper og andre insekter. 5. Slanger og andre krypdyr 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 126. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 2. Krig og naturkatastrofer 3. Sykdom 4. Edderkopper og andre insekter. 5. Slanger og andre krypdyr 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 127. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 1. Tale i en forsamling 2. Krig og naturkatastrofer 3. Sykdom 4. Edderkopper og andre insekter. 5. Slanger og andre krypdyr 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 128. «The mind is a wonderful thing, it starts working the minute you’re born and never stops un:l you get up to speak in public.» Engelsk foredragsholder
- 131. To hovedgrunner Gl nervøsitet 1. Situasjonen er ukjent 2. Du er redd for å glemme hva du skal si.
- 132. Argumentasjon
- 135. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Gllitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig!
- 136. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Gllitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig! • Utdype fordelene ved å velge din løsning.
- 137. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Gllitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig! • Utdype fordelene ved å velge din løsning. • La Glhørerne selv forstå hvorfor din løsning er unik
- 138. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Gllitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig! • Utdype fordelene ved å velge din løsning. • La Glhørerne selv forstå hvorfor din løsning er unik • Aldri kriGser andres løsninger/produkter
- 139. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Gllitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig! • Utdype fordelene ved å velge din løsning. • La Glhørerne selv forstå hvorfor din løsning er unik • Aldri kriGser andres løsninger/produkter • Åpne spørsmål: hva, hvem, hvordan
- 140. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Gllitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig! • Utdype fordelene ved å velge din løsning. • La Glhørerne selv forstå hvorfor din løsning er unik • Aldri kriGser andres løsninger/produkter • Åpne spørsmål: hva, hvem, hvordan • Vær posiGv! Ingen problemer, kun uiordringer!
- 142. Tåler du kriGkk?
- 143. Tåler du kriGkk? • KriGkk blir oje oppfaMet som negaGvt. Hvorfor det er slik, kan være fordi det samfunnet vi lever i har et generelt negaGvt syn på Glværelsen.
- 144. Tåler du kriGkk? • KriGkk blir oje oppfaMet som negaGvt. Hvorfor det er slik, kan være fordi det samfunnet vi lever i har et generelt negaGvt syn på Glværelsen. • Nyhetsbildet gir en pekepinn på akkurat det; det flommer over av negaGve hendelser når vi ser på dagsrevyen.
- 145. Tåler du kritikk? • Men vi må skille mellom negaGv kriGkk og konstrukGv negaGv kriGkk. Det er vikGg å finne ut av hva slags kriGkk vi står ovenfor før vi tar den Gl eMerretning.
- 147. KonstrukGv eller bare negaGv? Hvem er avsenderen. • Er det en person med en sunn holdning Gl livet generelt.
- 148. KonstrukGv eller bare negaGv? Hvem er avsenderen. • Er det en person med en sunn holdning Gl livet generelt. • Er det en person som er ute eMer å manipulere andre for å føle seg bedre selv?
- 149. KonstrukGv eller bare negaGv? Hvem er avsenderen. • Er det en person med en sunn holdning Gl livet generelt. • Er det en person som er ute eMer å manipulere andre for å føle seg bedre selv? • Har den personen et generelt posiGvt syn på livet?
- 150. KonstrukGv eller bare negaGv? Hvem er avsenderen. • Er det en person med en sunn holdning Gl livet generelt. • Er det en person som er ute eMer å manipulere andre for å føle seg bedre selv? • Har den personen et generelt posiGvt syn på livet? • Er det en person som er negaGv Gl det meste?
- 151. KonstrukGv eller bare negaGv? Hvem er avsenderen. • Er det en person med en sunn holdning Gl livet generelt. • Er det en person som er ute eMer å manipulere andre for å føle seg bedre selv? • Har den personen et generelt posiGvt syn på livet? • Er det en person som er negaGv Gl det meste? • Er det en person som fakGsk vil vårt beste, eller er det en som ikke liker oss for den vi er?
- 153. Hjelp Gl å takle kriGkk • Tillat deg selv å få en reaksjon når du får negaGv kriGkk.
- 154. Hjelp Gl å takle kriGkk • Tillat deg selv å få en reaksjon når du får negaGv kriGkk. • Får du skrijlig Glbakemelding har du enda lengre Gd på å ta en avgjørelse. BenyM Gden godt..
- 156. • Forsøk å ha en generell posiGv holdning Gl det som skjer rundt deg. Se an kriGkken, men fokuser på det posiGve i det som blir sagt.
- 157. • Forsøk å ha en generell posiGv holdning Gl det som skjer rundt deg. Se an kriGkken, men fokuser på det posiGve i det som blir sagt. • Når du får konstrukGv kriGkk, si “takk”, og vær vennlig. Du skal være glad for at noen gidder å bry seg..
- 159. • Ta den konstrukGve negaGve kriGkken Gl eMerretning og endre aierd.
- 160. • Ta den konstrukGve negaGve kriGkken Gl eMerretning og endre aierd. • Hev deg over din egen stahet, og se på kriGkken som en unik mulighet for deg selv Gl å bli bedre.
- 161. • Ta den konstrukGve negaGve kriGkken Gl eMerretning og endre aierd. • Hev deg over din egen stahet, og se på kriGkken som en unik mulighet for deg selv Gl å bli bedre. • Når du får posiGv kriGkk, ta det som et signal på at du har gjort noe rikGg. Gi deg selv en klapp på skulderen, og belønn deg selv med en brus!
- 163. Husk:
- 164. Husk: • Ordvalg og stemmebruk • Husk hva du skal si • Være engasjert og moGverende • Kroppsspråket diM • Øyekontakt • Smil
- 165. Husk: • Ordvalg og stemmebruk • Husk hva du skal si • Være engasjert og moGverende • Kroppsspråket diM • Øyekontakt • Smil • Oppfør deg naturlig og avslappet.
- 166. Husk:
- 168. Husk: • Samarbeid dreier seg om toleranse og respekt. • Kommunikasjon er ikke bare å formidle et budskap, men man lyMer Gl hverandre og blir lyMet Gl.
- 169. Husk: • Samarbeid dreier seg om toleranse og respekt. • Kommunikasjon er ikke bare å formidle et budskap, men man lyMer Gl hverandre og blir lyMet Gl. • Kroppsspråket har mye å si for hvordan budskapet diM blir oppfaMet.
- 170. Posi=ve setninger som du kan gjenta for deg selv:
- 171. Posi=ve setninger som du kan gjenta for deg selv: • Du er flink! • Du klarer å si din mening! • Tilhørerne gleder seg Gl å høre på deg! • Kom igjen nå! • Go for it! • osv….
- 172. En liten oppgave. • Fortell Gl din sidemann. – hvem du er, – hva du gjør i arbeidet diM, – eventuelt andre Gng som du mener kan være interessant for den andre å vite. • ByM roller og gjør det samme på nyM. • Pass på lyMeteknikken!
Editor's Notes
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- Steg 1: Grunnbehov\nVåre mest grunnleggende behov er sult, tørste og andre elementære fysiske behov. Til disse behov er tilfredsstilt kommer trolig hoveddelen av personens aktivitet være innrettet på dette nivå og øvrige behov kommer ikke å skape noen motivasjon.\norganiske begrunnet, mat, væske -  også kalt primære behov  - mennesket kan ikke greie seg foruten\natferd knyttet til dette nivået kan også være et avledet behov fra høyere orden nivåer.\nMen hva skjer med en persons motivasjon nå de elementære behov begynner å bli tilfredsstilt. Da blir andre behov viktige og motivere og dominerer personens oppførsel. Nå de blir tilfredsstilt oppstår det igjen andre behov og så videre. Et behagelig og opplyst rom gjør det lettere å fokusere på programmet eller aktiviteten.\n \nSteg 2: Trygghetsbehov\nVi er motivert for å finne fysisk og psykisk sikkerhet. Det er våre sikkerhetsbehov. Hvis en persons tygghet trues virker andre ting uvesentlig.\n Behovet for trygghet og beskyttelse - tidligere sikkerhet for familien, gruppen innen arten. I dag kanskje mer det å ha et arbeid som gir utkomme/trygghet på lengre sikt, eller «forsikring» i en videre forstand\nSteg 3: Sosiale tilhørighet\nVi vil alle tilhøre et fellesskap, kjenne at vi tilhører en gruppe. Maslow snakker om ”meningsfylte forhold”, forhold som går utover hverdagen. Det er våre sosiale behov.\nBehov for å høre til en gruppe, det å bli satt pris på eller avholdt av andre mennesker. Det å kunne yte noe følelsesmessig ift andre mennesker\n \nSteg 4: Sosial status\nVi vil være sosialt akseptert og ha andres anerkjennelse. På dette nivået tilfredsstilles vårt behov av  andres anerkjennelse. De fleste har behov for bekreftelse, meningsfullt, status og kontroll. Vi begynner å kjenne at vi har en meningsfull oppgave og at vi kan påvirke omgivelsene.\nDet å føle at du er noe, det å bli sett på som noe som er verdt noe spesielt, gjerne knyttet til yrke eller å inneha sosiale goder som andre ikke har ...\n \nDet finnes imidlertid andre tilfeller når mennesker ikke kan tilfredsstille sitt behov for selvaktelse gjennom konstruktiv væremåte. Når dette behovet dominerer kan personers oppførsel virke forstyrrende eller umoden – barn f. eks. får tempramentsutbrudd  \nErkjennelsen oppnåes altså ikke alltid gjennom modenhet eller tilpasset væremåte, men oppnåes i blant gjennom forstyrrende og ansvarsløse handlinger. Endel av dagens sosiale problem har i hovedsak sitt opphav i mangel på selvaktelse.\n \nSteg 5: Selvrealisasjon\nDet å oppleve at du er i en situasjon hvor du kan utnytte dine iboende egenskaper og evner. Desto mer samfunnet er spesialisert desto mindre sannsynlig er det for at mennesker opplever at dette behovet blir tilfredsstilt. Dette behovet er etter Maslows modell det eneste behovet som er «umettelig». Han mente at mennesket alltid vil strebe etter ytterligere vekst og utvikling\nMaslow mente at det bare er noen få mennesker som oppnår dette nivået, der vi motiveres til å gjøre det vi er forutbestemt for å gjøre, å utvikle våre egen personlighet iboende muligheter. Det er behovet for selvtilfredsstillelse.\n \n\n
- Steg 1: Grunnbehov\nVåre mest grunnleggende behov er sult, tørste og andre elementære fysiske behov. Til disse behov er tilfredsstilt kommer trolig hoveddelen av personens aktivitet være innrettet på dette nivå og øvrige behov kommer ikke å skape noen motivasjon.\norganiske begrunnet, mat, væske -  også kalt primære behov  - mennesket kan ikke greie seg foruten\natferd knyttet til dette nivået kan også være et avledet behov fra høyere orden nivåer.\nMen hva skjer med en persons motivasjon nå de elementære behov begynner å bli tilfredsstilt. Da blir andre behov viktige og motivere og dominerer personens oppførsel. Nå de blir tilfredsstilt oppstår det igjen andre behov og så videre. Et behagelig og opplyst rom gjør det lettere å fokusere på programmet eller aktiviteten.\n \nSteg 2: Trygghetsbehov\nVi er motivert for å finne fysisk og psykisk sikkerhet. Det er våre sikkerhetsbehov. Hvis en persons tygghet trues virker andre ting uvesentlig.\n Behovet for trygghet og beskyttelse - tidligere sikkerhet for familien, gruppen innen arten. I dag kanskje mer det å ha et arbeid som gir utkomme/trygghet på lengre sikt, eller «forsikring» i en videre forstand\nSteg 3: Sosiale tilhørighet\nVi vil alle tilhøre et fellesskap, kjenne at vi tilhører en gruppe. Maslow snakker om ”meningsfylte forhold”, forhold som går utover hverdagen. Det er våre sosiale behov.\nBehov for å høre til en gruppe, det å bli satt pris på eller avholdt av andre mennesker. Det å kunne yte noe følelsesmessig ift andre mennesker\n \nSteg 4: Sosial status\nVi vil være sosialt akseptert og ha andres anerkjennelse. På dette nivået tilfredsstilles vårt behov av  andres anerkjennelse. De fleste har behov for bekreftelse, meningsfullt, status og kontroll. Vi begynner å kjenne at vi har en meningsfull oppgave og at vi kan påvirke omgivelsene.\nDet å føle at du er noe, det å bli sett på som noe som er verdt noe spesielt, gjerne knyttet til yrke eller å inneha sosiale goder som andre ikke har ...\n \nDet finnes imidlertid andre tilfeller når mennesker ikke kan tilfredsstille sitt behov for selvaktelse gjennom konstruktiv væremåte. Når dette behovet dominerer kan personers oppførsel virke forstyrrende eller umoden – barn f. eks. får tempramentsutbrudd  \nErkjennelsen oppnåes altså ikke alltid gjennom modenhet eller tilpasset væremåte, men oppnåes i blant gjennom forstyrrende og ansvarsløse handlinger. Endel av dagens sosiale problem har i hovedsak sitt opphav i mangel på selvaktelse.\n \nSteg 5: Selvrealisasjon\nDet å oppleve at du er i en situasjon hvor du kan utnytte dine iboende egenskaper og evner. Desto mer samfunnet er spesialisert desto mindre sannsynlig er det for at mennesker opplever at dette behovet blir tilfredsstilt. Dette behovet er etter Maslows modell det eneste behovet som er «umettelig». Han mente at mennesket alltid vil strebe etter ytterligere vekst og utvikling\nMaslow mente at det bare er noen få mennesker som oppnår dette nivået, der vi motiveres til å gjøre det vi er forutbestemt for å gjøre, å utvikle våre egen personlighet iboende muligheter. Det er behovet for selvtilfredsstillelse.\n \n\n
- Steg 1: Grunnbehov\nVåre mest grunnleggende behov er sult, tørste og andre elementære fysiske behov. Til disse behov er tilfredsstilt kommer trolig hoveddelen av personens aktivitet være innrettet på dette nivå og øvrige behov kommer ikke å skape noen motivasjon.\norganiske begrunnet, mat, væske -  også kalt primære behov  - mennesket kan ikke greie seg foruten\natferd knyttet til dette nivået kan også være et avledet behov fra høyere orden nivåer.\nMen hva skjer med en persons motivasjon nå de elementære behov begynner å bli tilfredsstilt. Da blir andre behov viktige og motivere og dominerer personens oppførsel. Nå de blir tilfredsstilt oppstår det igjen andre behov og så videre. Et behagelig og opplyst rom gjør det lettere å fokusere på programmet eller aktiviteten.\n \nSteg 2: Trygghetsbehov\nVi er motivert for å finne fysisk og psykisk sikkerhet. Det er våre sikkerhetsbehov. Hvis en persons tygghet trues virker andre ting uvesentlig.\n Behovet for trygghet og beskyttelse - tidligere sikkerhet for familien, gruppen innen arten. I dag kanskje mer det å ha et arbeid som gir utkomme/trygghet på lengre sikt, eller «forsikring» i en videre forstand\nSteg 3: Sosiale tilhørighet\nVi vil alle tilhøre et fellesskap, kjenne at vi tilhører en gruppe. Maslow snakker om ”meningsfylte forhold”, forhold som går utover hverdagen. Det er våre sosiale behov.\nBehov for å høre til en gruppe, det å bli satt pris på eller avholdt av andre mennesker. Det å kunne yte noe følelsesmessig ift andre mennesker\n \nSteg 4: Sosial status\nVi vil være sosialt akseptert og ha andres anerkjennelse. På dette nivået tilfredsstilles vårt behov av  andres anerkjennelse. De fleste har behov for bekreftelse, meningsfullt, status og kontroll. Vi begynner å kjenne at vi har en meningsfull oppgave og at vi kan påvirke omgivelsene.\nDet å føle at du er noe, det å bli sett på som noe som er verdt noe spesielt, gjerne knyttet til yrke eller å inneha sosiale goder som andre ikke har ...\n \nDet finnes imidlertid andre tilfeller når mennesker ikke kan tilfredsstille sitt behov for selvaktelse gjennom konstruktiv væremåte. Når dette behovet dominerer kan personers oppførsel virke forstyrrende eller umoden – barn f. eks. får tempramentsutbrudd  \nErkjennelsen oppnåes altså ikke alltid gjennom modenhet eller tilpasset væremåte, men oppnåes i blant gjennom forstyrrende og ansvarsløse handlinger. Endel av dagens sosiale problem har i hovedsak sitt opphav i mangel på selvaktelse.\n \nSteg 5: Selvrealisasjon\nDet å oppleve at du er i en situasjon hvor du kan utnytte dine iboende egenskaper og evner. Desto mer samfunnet er spesialisert desto mindre sannsynlig er det for at mennesker opplever at dette behovet blir tilfredsstilt. Dette behovet er etter Maslows modell det eneste behovet som er «umettelig». Han mente at mennesket alltid vil strebe etter ytterligere vekst og utvikling\nMaslow mente at det bare er noen få mennesker som oppnår dette nivået, der vi motiveres til å gjøre det vi er forutbestemt for å gjøre, å utvikle våre egen personlighet iboende muligheter. Det er behovet for selvtilfredsstillelse.\n \n\n
- \n
- \n
- Empati: kunne se ting fra andres synsvinkel. Sette seg inn i hvordan andre har det\nSamarbeid: følge regler og beskjeder, hjelpe- og dele med andre\nSelvhevdelse: å ta kontakt med andre, gi utrykk for egne meninger, tilegne seg informasjon....\nSelvkontroll:  kontroll på egen følelser knyttet til konfliktsituasjoner\nÅ vise ansvar: vise respekt og for andre, ta ansvar for seg selv\nSosial kompetanse er individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner\n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n