SlideShare a Scribd company logo
1 of 19
Identitet
uke 34
Hvem er du? I denne timen skal vi lære om:
• Hva er identitet
• Du trenger:
• Skrivebok i KRLE
IDENTITET
• Gjøre nå:
• Er du trøtt om morgenen?
• Blir du glad om høsten?
• Tenker du mye du ikke sier høyt?
• Snakker du hele tiden?
• Drømmer du deg bort?
• Har du mange du er sammen med,
eller har du noen få gode venner?
• Liker du folk som er modige og sier
hva de mener, eller vil du helst være
sammen med mennesker som ikke
stikker seg ut hele tiden?
• Er det viktig for deg at andre synes du
er pen eller har fine klær?
• Vil du gjerne at andre skal synes du er
snill?
IDENTITET
• Hva er identitet?
• Identitet sier noe om hvem du er og hvem du oppfatter deg
som. Det er som en veldig sammensatt forklaring av dine
egenskaper og personlighetstrekk.
• Det kan være lurt å se deg selv i forhold til andre. Hva har du til
felles med de rundt deg og hva har du ikke til felles med dem?
Som et lappeteppe
• Du kan se for deg identitet som et
lappeteppe. Den er sammensatt av alle de
forskjellige tingene som gjør deg til deg.
• Du kan for eksempel si at du er gutt,
nordmann, elev, basketballspiller,
ungdom, sønn, og mye mye mer. Alle
disse tingene samlet utgjør din identitet!
Tilskrevet identitet
• Vi skiller
mellom tilskrevet og ervervet identitet.
• Tilskrevet identitet er delene av identiteten
som du er født med. Dette gjelder for
eksempel hvilken etnisitet du har og hvilket
kjønn du har. Dette er ting du tradisjonelt sett
ikke kan velge.
• I dag kan man imidlertid endre kjønnet sitt.
Dette kommer vi til å gå nærmere inn på litt
senere.
Ervervet identitet
• Ervervet identitet er kjennetegnene dine
som du har valgt selv. Erverve betyr
å skaffe.
• Hvis du for eksempel er en danser,
politisk aktiv eller en lesehest, er alle
disse tingene ervervede deler av din
identitet.
• Kanskje en person du ser opp til har en
hest og rir ofte. Du
ønsker å identifisere deg med han eller
hun, så du begynner på ridning.
Bli i prosessen
• Å finne din identitet og personlighet er en prosess. Det kommer til å
ta tid å komme i mål. Selv voksne mennesker kan synes det er
vanskelig å vite hva som er deres identitet.
• Men dette kan være en veldig gøy og spennende prosess! Du kan
utforske hobbyer, politiske ståsteder, religion, interesser og evner.
Og du har skikkelig god tid til å finne din identitet!
• Snakk med venner, klassekamerater, søsken og voksne. Men snakk
først og fremst med deg selv, for det er bare du som kan finne ut
hvem du er.
Film
https://skolenmin.cdu.no/komponent/oppgaver-
5fdb336f95347b4fa313aad9?a=favoritter-
60a7591e3409844bc43cd5a0
Oppsummering
• Identitet sier noe om hvem du er og hvem
du oppfatter deg som.
• Identiteten din er litt som et lappeteppe. Den er
sammensatt av alle de forskjellige tingene som
gjør deg til deg.
• Vi skiller mellom tilskrevet og ervervet.
• I puberteten utvikles identiteten vår, og kanskje vi
ikke føler oss helt som da vi var yngre.
Sosialisering- Forming av identiteten
Mål: Kunne forklare sosialisering
og gruppetilhørighet, og reflektere
over hvordan vi alle spiller ulike
roller i livet vårt.
I denne timen skal vi lære om:
• Sosialisering og
gruppetilhørighet
• Hvordan vi spiller ulike roller
HVOR SKJER
SOSIALISERINGEN?
• Den første sosialiseringen skjer i
familien. (Lærer forskjellen på rett /
galt). Barn kopierer de voksne.
• Puberteten: En frigjøring fra
foreldrene. Det blir viktig å leve i
samfunnet utenfor hjemmet.
• Ung voksen: Livet skal leves på egen
hånd – jobb, venner, barn
Sosialisering med påvirkning fra hjemmet
• Lære regler / normer i samfunnet
• Ta avgjørelser og stå for det du
mener (selvstendighet).
• Snakk med læringspartner:
• Når du skal lære deg å bli
selvstendig og samtidig tilpasse
deg samfunnet – kan dette
skape konflikter?
• Hva skjer når det man har lært
hjemme ikke fungerer ute i den
store verden?
Grupper og
sosialiseringsfellesskap
• Kjønn, hudfarge, nasjonalitet,
morsmål (medfødt / ikke valgbart)
• Idrett, teater, musikk (frivillig /
valgbart)
• Hvis vi finner tilhørighet til en
gruppe blir sosialiseringen
innad i gruppa effektiv!
• Noen kan gjøre hva som helst
for å få bli i gruppa si – også
ting de ikke er enige i eller har
lyst til!
Roller, hvem er jeg?
• Når du spiller rollen som kaptein
på hockeylaget er kanskje
banning en del av rollen?
• Når du spiller rollen som datter /
sønn eller elev, er banning ikke
akseptabelt!
• Hva skjer når vi spiller roller som
vi ikke føler er en del av oss? (Vi
tør ikke være oss selv)
Å spille roller:
1. Din rolle i klassen
2. Din rolle i familien
3. Din rolle i vennegjengen
Klassesamtale:
Hvem er jeg?
• Hvorfor er det viktig for oss hva
andre mener?
• Kan du velge hvem du vil være,
eller er du noe bestemt?
Husker du?
1. Hva betyr ordet sosialisering?
2. Forklar forskjellen på en sosial identitet og en personlig identitet.
3. Hvilke to hensikter har sosialiseringen?
4. Hva menes med å være seg selv nok?
5. Hva er identitet?
Min identitet
• Klassen lager et eksempel på en identitet, enten en som melder seg
frivillig i klassen, lærer eller en oppfunnet person.
• Fyll ut din egen identitet i LOTUS-skjemaet.

More Related Content

What's hot

Lena Koinberg | Kemi: Kol och kolföreningar del 2
Lena Koinberg | Kemi: Kol och kolföreningar del 2Lena Koinberg | Kemi: Kol och kolföreningar del 2
Lena Koinberg | Kemi: Kol och kolföreningar del 2Lena Koinberg
 
Litterære virkemidler
Litterære virkemidlerLitterære virkemidler
Litterære virkemidlerAnn-Sissel
 
Lena Koinberg | Kemi NP repetition: Sammanfattning åk 7
Lena Koinberg | Kemi NP repetition: Sammanfattning åk 7Lena Koinberg | Kemi NP repetition: Sammanfattning åk 7
Lena Koinberg | Kemi NP repetition: Sammanfattning åk 7Lena Koinberg
 
Kemi kunskaper-Introduktion
Kemi kunskaper-Introduktion Kemi kunskaper-Introduktion
Kemi kunskaper-Introduktion ism09ibr
 
Comissão de proteção de crianças e jovens (2)
Comissão de proteção de crianças e jovens (2)Comissão de proteção de crianças e jovens (2)
Comissão de proteção de crianças e jovens (2)inesaalexandra
 

What's hot (8)

Lena Koinberg | Kemi: Kol och kolföreningar del 2
Lena Koinberg | Kemi: Kol och kolföreningar del 2Lena Koinberg | Kemi: Kol och kolföreningar del 2
Lena Koinberg | Kemi: Kol och kolföreningar del 2
 
Litterære virkemidler
Litterære virkemidlerLitterære virkemidler
Litterære virkemidler
 
Lena Koinberg | Kemi NP repetition: Sammanfattning åk 7
Lena Koinberg | Kemi NP repetition: Sammanfattning åk 7Lena Koinberg | Kemi NP repetition: Sammanfattning åk 7
Lena Koinberg | Kemi NP repetition: Sammanfattning åk 7
 
Första världskriget bra
Första världskriget braFörsta världskriget bra
Första världskriget bra
 
Kemi kunskaper-Introduktion
Kemi kunskaper-Introduktion Kemi kunskaper-Introduktion
Kemi kunskaper-Introduktion
 
Anarkism
AnarkismAnarkism
Anarkism
 
Islam
IslamIslam
Islam
 
Comissão de proteção de crianças e jovens (2)
Comissão de proteção de crianças e jovens (2)Comissão de proteção de crianças e jovens (2)
Comissão de proteção de crianças e jovens (2)
 

Similar to Identitet

Mappe 3
Mappe 3Mappe 3
Mappe 3itilla
 
Barn som utfordrer oss
Barn som utfordrer ossBarn som utfordrer oss
Barn som utfordrer ossaabogen
 
Karriereplan
KarriereplanKarriereplan
KarriereplanMaslax
 
Kreative teknikker igm
Kreative teknikker igmKreative teknikker igm
Kreative teknikker igmIGM_oslo
 
Fest&følelser Om seksualitet
Fest&følelser Om seksualitetFest&følelser Om seksualitet
Fest&følelser Om seksualitetGaute Brækken
 
Tr*ffpunkt 2019: 10 bud for god formidling
Tr*ffpunkt 2019: 10 bud for god formidlingTr*ffpunkt 2019: 10 bud for god formidling
Tr*ffpunkt 2019: 10 bud for god formidlingvkp1970
 
Tanker om blogging
Tanker om bloggingTanker om blogging
Tanker om bloggingPaul Chaffey
 
Måle det som er vanskelig å måle
Måle det som er vanskelig å måleMåle det som er vanskelig å måle
Måle det som er vanskelig å måleEva Bratvold
 
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointPresentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointAtle Kristensen
 
Bedre læringsmiljø Langesund Stig Inge Bjørnebye - Fysisk aktivitet
Bedre læringsmiljø Langesund Stig Inge Bjørnebye - Fysisk aktivitetBedre læringsmiljø Langesund Stig Inge Bjørnebye - Fysisk aktivitet
Bedre læringsmiljø Langesund Stig Inge Bjørnebye - Fysisk aktivitetUtdanningsdirektoratet
 
Intro til Selvledelsesteknikker
Intro til SelvledelsesteknikkerIntro til Selvledelsesteknikker
Intro til SelvledelsesteknikkerKjell Karlsen
 
Identitet, roller og forventninger 10.12
Identitet, roller og forventninger 10.12Identitet, roller og forventninger 10.12
Identitet, roller og forventninger 10.12bjoernis
 
Pippi Power_Short version
Pippi Power_Short versionPippi Power_Short version
Pippi Power_Short versionmarga_dijkman
 
Halvårspresentasjon
HalvårspresentasjonHalvårspresentasjon
Halvårspresentasjonlavendelmor
 
De beste hodene. Vg1 reiseliv innovasjon Kilde Innovasjon Norge, ndla.no
De beste hodene. Vg1 reiseliv innovasjon Kilde Innovasjon Norge, ndla.noDe beste hodene. Vg1 reiseliv innovasjon Kilde Innovasjon Norge, ndla.no
De beste hodene. Vg1 reiseliv innovasjon Kilde Innovasjon Norge, ndla.nomkristsk
 

Similar to Identitet (20)

Mappe 3
Mappe 3Mappe 3
Mappe 3
 
Barn som utfordrer oss
Barn som utfordrer ossBarn som utfordrer oss
Barn som utfordrer oss
 
Karriereplan
KarriereplanKarriereplan
Karriereplan
 
Kreative teknikker igm
Kreative teknikker igmKreative teknikker igm
Kreative teknikker igm
 
Fest&følelser Om seksualitet
Fest&følelser Om seksualitetFest&følelser Om seksualitet
Fest&følelser Om seksualitet
 
Tr*ffpunkt 2019: 10 bud for god formidling
Tr*ffpunkt 2019: 10 bud for god formidlingTr*ffpunkt 2019: 10 bud for god formidling
Tr*ffpunkt 2019: 10 bud for god formidling
 
Tanker om blogging
Tanker om bloggingTanker om blogging
Tanker om blogging
 
Måle det som er vanskelig å måle
Måle det som er vanskelig å måleMåle det som er vanskelig å måle
Måle det som er vanskelig å måle
 
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointPresentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
 
Bedre læringsmiljø Langesund Stig Inge Bjørnebye - Fysisk aktivitet
Bedre læringsmiljø Langesund Stig Inge Bjørnebye - Fysisk aktivitetBedre læringsmiljø Langesund Stig Inge Bjørnebye - Fysisk aktivitet
Bedre læringsmiljø Langesund Stig Inge Bjørnebye - Fysisk aktivitet
 
Klasseledelse1.pptx 1
Klasseledelse1.pptx 1Klasseledelse1.pptx 1
Klasseledelse1.pptx 1
 
Intro til Selvledelsesteknikker
Intro til SelvledelsesteknikkerIntro til Selvledelsesteknikker
Intro til Selvledelsesteknikker
 
Identitet, roller og forventninger 10.12
Identitet, roller og forventninger 10.12Identitet, roller og forventninger 10.12
Identitet, roller og forventninger 10.12
 
En bedre lærer
En bedre lærerEn bedre lærer
En bedre lærer
 
Pippi Power_Short version
Pippi Power_Short versionPippi Power_Short version
Pippi Power_Short version
 
Presentere seg på nett
Presentere seg på nettPresentere seg på nett
Presentere seg på nett
 
En bedre lærer
En bedre lærerEn bedre lærer
En bedre lærer
 
Psykologi for ungdom
Psykologi for ungdomPsykologi for ungdom
Psykologi for ungdom
 
Halvårspresentasjon
HalvårspresentasjonHalvårspresentasjon
Halvårspresentasjon
 
De beste hodene. Vg1 reiseliv innovasjon Kilde Innovasjon Norge, ndla.no
De beste hodene. Vg1 reiseliv innovasjon Kilde Innovasjon Norge, ndla.noDe beste hodene. Vg1 reiseliv innovasjon Kilde Innovasjon Norge, ndla.no
De beste hodene. Vg1 reiseliv innovasjon Kilde Innovasjon Norge, ndla.no
 

Identitet

  • 1. Identitet uke 34 Hvem er du? I denne timen skal vi lære om: • Hva er identitet • Du trenger: • Skrivebok i KRLE
  • 2. IDENTITET • Gjøre nå: • Er du trøtt om morgenen? • Blir du glad om høsten? • Tenker du mye du ikke sier høyt? • Snakker du hele tiden? • Drømmer du deg bort? • Har du mange du er sammen med, eller har du noen få gode venner? • Liker du folk som er modige og sier hva de mener, eller vil du helst være sammen med mennesker som ikke stikker seg ut hele tiden? • Er det viktig for deg at andre synes du er pen eller har fine klær? • Vil du gjerne at andre skal synes du er snill?
  • 3. IDENTITET • Hva er identitet? • Identitet sier noe om hvem du er og hvem du oppfatter deg som. Det er som en veldig sammensatt forklaring av dine egenskaper og personlighetstrekk. • Det kan være lurt å se deg selv i forhold til andre. Hva har du til felles med de rundt deg og hva har du ikke til felles med dem?
  • 4. Som et lappeteppe • Du kan se for deg identitet som et lappeteppe. Den er sammensatt av alle de forskjellige tingene som gjør deg til deg. • Du kan for eksempel si at du er gutt, nordmann, elev, basketballspiller, ungdom, sønn, og mye mye mer. Alle disse tingene samlet utgjør din identitet!
  • 5.
  • 6. Tilskrevet identitet • Vi skiller mellom tilskrevet og ervervet identitet. • Tilskrevet identitet er delene av identiteten som du er født med. Dette gjelder for eksempel hvilken etnisitet du har og hvilket kjønn du har. Dette er ting du tradisjonelt sett ikke kan velge. • I dag kan man imidlertid endre kjønnet sitt. Dette kommer vi til å gå nærmere inn på litt senere.
  • 7. Ervervet identitet • Ervervet identitet er kjennetegnene dine som du har valgt selv. Erverve betyr å skaffe. • Hvis du for eksempel er en danser, politisk aktiv eller en lesehest, er alle disse tingene ervervede deler av din identitet. • Kanskje en person du ser opp til har en hest og rir ofte. Du ønsker å identifisere deg med han eller hun, så du begynner på ridning.
  • 8.
  • 9. Bli i prosessen • Å finne din identitet og personlighet er en prosess. Det kommer til å ta tid å komme i mål. Selv voksne mennesker kan synes det er vanskelig å vite hva som er deres identitet. • Men dette kan være en veldig gøy og spennende prosess! Du kan utforske hobbyer, politiske ståsteder, religion, interesser og evner. Og du har skikkelig god tid til å finne din identitet! • Snakk med venner, klassekamerater, søsken og voksne. Men snakk først og fremst med deg selv, for det er bare du som kan finne ut hvem du er.
  • 11. Oppsummering • Identitet sier noe om hvem du er og hvem du oppfatter deg som. • Identiteten din er litt som et lappeteppe. Den er sammensatt av alle de forskjellige tingene som gjør deg til deg. • Vi skiller mellom tilskrevet og ervervet. • I puberteten utvikles identiteten vår, og kanskje vi ikke føler oss helt som da vi var yngre.
  • 12. Sosialisering- Forming av identiteten Mål: Kunne forklare sosialisering og gruppetilhørighet, og reflektere over hvordan vi alle spiller ulike roller i livet vårt. I denne timen skal vi lære om: • Sosialisering og gruppetilhørighet • Hvordan vi spiller ulike roller
  • 13. HVOR SKJER SOSIALISERINGEN? • Den første sosialiseringen skjer i familien. (Lærer forskjellen på rett / galt). Barn kopierer de voksne. • Puberteten: En frigjøring fra foreldrene. Det blir viktig å leve i samfunnet utenfor hjemmet. • Ung voksen: Livet skal leves på egen hånd – jobb, venner, barn
  • 14. Sosialisering med påvirkning fra hjemmet • Lære regler / normer i samfunnet • Ta avgjørelser og stå for det du mener (selvstendighet). • Snakk med læringspartner: • Når du skal lære deg å bli selvstendig og samtidig tilpasse deg samfunnet – kan dette skape konflikter? • Hva skjer når det man har lært hjemme ikke fungerer ute i den store verden?
  • 15. Grupper og sosialiseringsfellesskap • Kjønn, hudfarge, nasjonalitet, morsmål (medfødt / ikke valgbart) • Idrett, teater, musikk (frivillig / valgbart) • Hvis vi finner tilhørighet til en gruppe blir sosialiseringen innad i gruppa effektiv! • Noen kan gjøre hva som helst for å få bli i gruppa si – også ting de ikke er enige i eller har lyst til!
  • 16. Roller, hvem er jeg? • Når du spiller rollen som kaptein på hockeylaget er kanskje banning en del av rollen? • Når du spiller rollen som datter / sønn eller elev, er banning ikke akseptabelt! • Hva skjer når vi spiller roller som vi ikke føler er en del av oss? (Vi tør ikke være oss selv) Å spille roller: 1. Din rolle i klassen 2. Din rolle i familien 3. Din rolle i vennegjengen
  • 17. Klassesamtale: Hvem er jeg? • Hvorfor er det viktig for oss hva andre mener? • Kan du velge hvem du vil være, eller er du noe bestemt?
  • 18. Husker du? 1. Hva betyr ordet sosialisering? 2. Forklar forskjellen på en sosial identitet og en personlig identitet. 3. Hvilke to hensikter har sosialiseringen? 4. Hva menes med å være seg selv nok? 5. Hva er identitet?
  • 19. Min identitet • Klassen lager et eksempel på en identitet, enten en som melder seg frivillig i klassen, lærer eller en oppfunnet person. • Fyll ut din egen identitet i LOTUS-skjemaet.