Ideologiskolering for KrFUs lederkonferanse 2020
•Download as PPTX, PDF•
1 like•87 views
Innføringsforedrag i ideologisk tenkning generelt og kristendemokrati spesielt
Recommended
More Related Content
Similar to Ideologiskolering for KrFUs lederkonferanse 2020
Similar to Ideologiskolering for KrFUs lederkonferanse 2020 (20)
More from David Hansen
More from David Hansen (20)
Ideologiskolering for KrFUs lederkonferanse 2020
- 1. Ideologiskolering KrFUs lederkonferanse på Sjøglimt, 11. januar 2020
- 2. Hva vil du med ditt politiske engasjement? Og hvor vil du med ditt politiske engasjement? Verdien av visjon, oppdragsforståelse og prinsipper for innretning av innsatsen og dessuten hvilke verdier man ønsker å bli kjennetegnet av
- 3. Hva er det største du har oppnådd / ønsker å oppnå?
- 4. Utfordring: Å forstå og formidle ideer
- 5. Idiot! Hvordan forstår vi politikk, politikkens vesen, rolle, muligheter og begrensninger?
- 6. Reality fix?
- 8. Hva er kristendemokrati? Uferdig og sentrumsinnrettet lære om menneskeverdig, forvalternansvarlig og nestekjærlig samfunnsutvikling 8
- 9. KD KonsLib Borgerlig? KD Kons Lib SD 9 Borgerlig? Hvem er vi? Borgerlige, liberale, sentrum?
- 10. Podet på et borgerlig- liberalt tre
- 11. Ideologi i utvikling og samspill 1. Utgangspunkt: Hva er kristendemokrati? 2. Utvikling: Fra sosial aksjon til folkeparti 3. Utfordringer: Verdi- eller interesseorienterte? 11 Kristendemokrati Konservatisme Sosialisme Kristendemokrati
- 12. kristendemokrati 1. Kristenhumanistisk menneskesyn 2. Nestekjærlighet 3. Forvalteransvar (bærekraft) 4. Pluralistisk samfunnssyn 5. Solidaritet 6. Subsidiaritet 7. Personalisme relasjonell individualisme) / kommunitarisme 8. Forbrødring mellom folkene, føderalisme og flernivå-demokrati 9. Forsonende felles verdier og folkepartiforståelsen / sentrum og tredje vei-tenkning 10. Politikkens mål: Felles beste 11. Sosial markedsøkonomi (ordoliberalisme og distributisme) 12
- 13. Kristen- humanistisk menneskesyn Neste- kjærlighet Forvalter- ansvar: Bærekraft Pluralistisk samfunns- syn Solidaritet Subsi- diaritet Person- alisme: Relasjonell individ- ualisme Folkelig forbrødring / Føderal- isme Forson- ende felles verdier og folkeparti- tanken Politikkens mål: Felles beste Sosial markeds- økonomi (ordoliberalisme og distributisme)
- 14. Fra sosial aksjon til folkeparti • Kristendemokratiet er en folkelig og demokratisk innrettet ideologi. • Den ble skapt som reaksjon blant sosialt engasjerte kristne. De var opprørt over den uforsonlige interessekampen som preget det politiske livet generelt og partivesenet spesielt. • Ideen om forsonende verdier og verdifellesskap. 14
- 15. To ulike tilnærminger til kristendemokrati 15 De verdi- orienterte folkepartier De interesse- orienterte nisjepartier
Editor's Notes
- Stortingsrepresentant Odd Holøs (1922 - 2001) kilde: https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ODH_O samt om Statens Lånekasse for utdanning (1947 - ) kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_l%C3%A5nekasse_for_utdanning
- Det tjener ikke en opplyst debatt og konstruktiv involvering av “alle med god vilje” dersom vi fordummer og idiotforklarer dem vi diskuterer med. Bakgrunn: The word "idiot" comes from the Greek noun ἰδιώτης idiōtēs 'a private person, individual', 'a private citizen' (as opposed to an official), 'a common man', 'a person lacking professional skill, layman', later 'unskilled', 'ignorant', derived from the adjective ἴδιος idios 'private', 'one's own'.[3] In Latin, idiota was borrowed in the meaning 'uneducated', 'ignorant', 'common',[4] and in Late Latin came to mean 'crude, illiterate, ignorant'.[5] In French, it kept the meaning of 'illiterate', 'ignorant', and added the meaning 'stupid' in the 13th century.[6] In English, it added the meaning 'mentally deficient' in the 14th century.[2] Many political commentators, starting as early as 1856, have interpreted the word "idiot" as reflecting the Ancient Greeks' attitudes to civic participation and private life, combining the ancient meaning of 'private citizen' with the modern meaning 'fool' to conclude that the Greeks used the word to say that it is selfish and foolish not to participate in public life.[7][8][9][10] But this is not how the Greeks used the word. It is certainly true that the Greeks valued civic participation and criticized non-participation. Thucydides quotes Pericles' Funeral Oration as saying: "[we] regard... him who takes no part in these [public] duties not as unambitious but as useless" (τόν τε μηδὲν τῶνδε μετέχοντα οὐκ ἀπράγμονα, ἀλλ᾽ ἀχρεῖον νομίζομεν).[11] However, neither he nor any other ancient author uses the word "idiot" to describe non-participants, or in a derogatory sense; its most common use was simply a private citizen or amateur as opposed to a government official, professional, or expert.[12] The derogatory sense came centuries later, and was unrelated to the political meaning.[13][3][2] Kilde for etymologien: https://en.wikipedia.org/wiki/Idiot
- Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Red_pill_and_blue_pill Hva serveres vi (folk flest) og hva serverer kristendemokrater til folk som er sultne på “løsninger med stor L”? Utfordingen vår når alt og alle diskuterer “rødt eller blått”? Farlige utopia …
- Stigen er kjent i den tradisjonelle ideologiskoleringen i KrFU og KrF. Den brukes gjerne for å illustrere idé- og tankeutviklingsarbeidet vi gjør som henter inspirasjon fra Bibelen og kristen-etisk tenkning inn i politisk virksomhet: Utgangspunktet via grunnverdier som det kristne menneskesyn, nestekjærlighet og forvalteransvar gir oss trinn opp til en mer idéfilosofisk tenkning om hva politikk er og hvordan best bygge idélære og etter hvert også praktisk politikk basert på denne tenkningen. Det sentrale med stigen er å vise at vi skaper lære som ikke er direkte bibelsk. Det er noe annet, noe vi må ta ansvar for. Noe vi må være ydmyke for at Vår Herre ikke svarer for. Det er våre handlinger. Vårt ansvar og den slags kan alltid diskuteres. -Alltid tolkes og utvikles videre, stadig til det bedre for å møte samtiden og samfunnets mange utfordringer. Menneskeverk blir aldri perfekt. Derfor må vi vokte oss vel for å kreve rettroenhet eller enighet, selv om vi altså står i en tradisjon bygget på kristen tro eller livssyn, og grunnverdier bygget på Guds ord som utgangspunkt. Hva skruestikken gjør her, det skal vi se nærmere på mot slutten av dette foredraget.
- Kilde: "Mal bin ich liberal, mal bin ich konservativ, mal bin ich christlich-sozial – und das macht die CDU aus." - in der ARD-Sendung "Anne Will" am 22.März 2009, sueddeutsche.de Hvilke assosiasjoner har dere til begrepet ‘kristendemokrati’?
- KD = Kristendemokrat Lib = Liberal Kons = Konservativ SD = Sosialdemokrat
- Kristendemokrati og konservatisme – henger de uløselig sammen? Eller, er egentlig norsk kristendemokrati bare en variant av sosialdemokratiet? Gjennom først å se på utgangspunktet: (1) Hva menes med kristendemokrati, og hvilke prinsipper som kjennetegner kristendemokratisk tenkning, skal vi deretter se nærmere på (2) utviklingen av kristendemokratiet – fra idéretning og inspirasjonskilde til dannelsen av egne politiske partier. Deretter vil dette foredraget gi en nærmere gjennomgang av (3) noen nordiske og norske særegenheter innen kristendemokratisk tekning og partibygging og utfordringer dette gir med to helt ulike tilnærminger til hva man vil og hvor man vil med det politiske engasjementet som kristendemokrater: Verdiorienterte eller interesseorienterte (nisjepartier)
- Disse 11 momentene for å beskrive kristendemokratisk tekning er ikke en uttømmende liste. Her har jeg imidlertid forsøkt å trekke fram de faktorer jeg mener er essensielle for å forstå den kristendemokratiske ideologien eller idélæren. Utgangspunktet – det kristne menneskesynet – er som en lyskaster på alt annet i denne opplistingen. Uten forståelse for dette menneskesynet blir alt annet som tomme tønner: Nestekjærlighetstanken, det å elske din neste som deg selv – som din likemann/likeverdige er illustrerende. Hvordan forstå dette dersom ikke alle mennesker anses likeverdige, unike og dermed også når de danner fellesskap hvordan dette uvegerlig også må skape mangfold – pluralisme. Noe mer grunnleggende menneskelig enn et fargerikt fellesskap, der ingen tvinges til å være like – men alle gis anledning til samme frihet og verdighet. Dette setter selve grunntonen i den kristendemokratiske tenkningen. Derfor henger menneskesyn og samfunnssyn sammen. Og slik finner vi hele utgangspunktet for solidaritetstekning over eller bortenfor systemiske grenser, så som landegrenser og nasjonstilhørighet eller for den saks skyld også klassetilhørighet/identitet. Dette tegner også et universelt eller verdensomspennende perspektiv. Tilsvarende setter læren om subsidiaritet klare grenser for hva politikken kan gripe inn i, uten å miste legitimitet. Svært mye av den kristendemokratiske politikk utspiller seg i en balansering av de to såkalte tvillingprinsippene, solidaritet og subsidiaritet. Personalismen utdyper den kristendemokratiske tilnærmingen til forholdet mellom den enkelte person og de mange fellesskap som vi inngår i – noen fellesskap er naturlige og frivillige for oss, atter andre fellesskap er mer konstruerte og kanskje endatil påtvungne. Personalisme er i seg selv en direkte forlengelse av menneskesynet, og det illustrerer hvordan kristendemokrater legger til grunn hva jeg vil kalle for en «relasjonell individualisme»: Vi realiserer oss selv som enkeltmennesker i samfunn med andre, fra familiefellesskap til statsfellesskap. En variant av denne tenkningen har utviklet seg til kommunitarisme, som jeg ikke mener å definere (bare) innunder rubrikken kristendemokrati. Også mye annen «tredje vei-tenkning» (sml. også begrepet «sentrum») er preget av kommunitaristiske trekk. Avhengig av hvor man setter foten ned i dette tankelandskapet, vil man kunne befinne seg nært eller mer fjernt fra hovedstrømmen av kristendemokratisk tenkning. Helt avgjørende for kristendemokrater er imidlertid å ikke låse forståelsen av forpliktende fellesskap til de helt nære relasjoner. Helt fra starten av har kristendemokrater kjent seg frie og samtidig forpliktet til å tenke internasjonal forbrødring, freds- og samfunnsbygging også på det internasjonale plan. Tredje vei-tenkningen har jeg så vidt vært inne på allerede. Dette handler om noe langt mer enn spekulativ utnyttelse av et slags parlamentarisk rom mellom maktblokkene i politikken. Sentrum eller den tredje vei, handler IKKE om å forfine et strategisk spill for å maksimere særinteressenes mulighet til å forme samfunnsutviklingen. Det sentrale er snarere å ta på alvor det forsonende potensiale som ligger i å bevege politikken bortenfor kampen mellom f. eks. arbeid og kapital (et sentralt tema i den brytningstiden som danner utgangspunktet for etableringen av denne idéretningen). Dette gjorde og gjør kristendemokrater ved å aktivisere verdifellesskapet som tross alt eksisterer mellom alle folk av god vilje, enten de er jord/kapitaleier eller lønnsarbeider. Sagt på en annen måte. Når verdiene som danner noe av utgangspunktet for vår forståelse av fornuft er felles (så som det kristne eller om man vil humanistiske menneskesyn), da burde også siktemålet om forsoning / fredelige løsninger være innen rekkevidde. Her må også legges til at helt fra antikken har man tatt med seg forståelsen for hva som er politikkens (legitime) formål: Det felles beste. Og slik ender det ganske naturlig for kristendemokrater å utvikle sin variant av liberal økonomisk tekning, ofte betegnet med (det opprinnelig tyske) uttrykket sosial markedsøkonomi. Vi finner også mye av dette i ordoliberalismen, som variant av den østerrikske skolen innen økonomi (Ludvig von Mises m.fl.). En sentral økonom innen ordoliberalismen er Wilhelm Röpke, omsatt politisk særlig av den tyske kristeligdemokraten Ludwig Erhard, mangeårig vest-tysk finansminister i etterkrigstiden (1949-63) og deretter kansler etter Konrad Adenauer (1963-66). Innen kristendemokratisk tenkning har det også vokst fram en forståelse av at det er viktig at kapitalismen tillempes slik at man får eierskap til produksjonsmidler, kapital og eiendom, spredd på mange hender – ikke bare noen få. Denne frasen fra den britiske forfatteren G.K. Chesterton er i så måte illustrerende: Too much capitalism does not mean too many capitalists, but too few capitalists. Vi ser i distributismen en sterk skepsis mot maktkonsentrasjon, være seg om eierskapet ensidig ligger hos staten såvel som hos noen få enkeltpersoner eller hos noen få gigantiske selskaper (the corporations). Her ser vi i den kristendemokratiske tenkningen en grunnleggende tro på privat eierskap, men ikke sentralisert på noen få hender. Målet må være eierskap på mange myndige og likeverdige enkeltmenneskers hender. Dette er en levelistisk (jf. “level playing field”), liberal tenkning som rotfester kristendemokratiet i den borgerlige (europeisk liberale) idétradisjonen. Kristendemokratiet er et politisk alternativ orientert etter verdier framfor systemtro og interessekamp.
- Kilde: S. 57 flg. i Tre essays om Kristendemokrati, Civita 2011