Ideologiforedrag for Kristelig Folkepartis UngdomDavid Hansen
Ideologiforedrag for Kristelig Folkepartis Ungdom sitt ledertreningskurs (LTK) 2020. Dette er et innføringsforedrag i kristendemokratisk tekning og dannelsen av kristendemokratisk idelære og partipolitisk organisering.
Dette er en presentasjon holdt for tankesmien Civita i februar 2014. Kristendemokrati og konservatisme, henger de uløselig sammen? Eller, er egentlig norsk kristendemokrati bare en variant av sosialdemokratiet?
Gjennom først å se på utgangspunktet: (1) Hva menes med kristendemokrati, og hvilke prinsipper som kjennetegner kristendemokratisk tenkning, ses det nærmere på (2) utviklingen av kristendemokratiet – fra idéretning og inspirasjonskilde til dannelsen av egne politiske partier. Deretter gir foredraget en nærmere gjennomgang av (3) noen norske særegenheter innen kristendemokratisk tekning og partibygging. Dette ender opp i en avslutning hvor jeg også trekker fram et knippe utfordringer som jeg mener bør diskuteres i de norske og nordiske kristendemokratiske partiene.
Ideologiforedrag for Kristelig Folkepartis UngdomDavid Hansen
Ideologiforedrag for Kristelig Folkepartis Ungdom sitt ledertreningskurs (LTK) 2020. Dette er et innføringsforedrag i kristendemokratisk tekning og dannelsen av kristendemokratisk idelære og partipolitisk organisering.
Dette er en presentasjon holdt for tankesmien Civita i februar 2014. Kristendemokrati og konservatisme, henger de uløselig sammen? Eller, er egentlig norsk kristendemokrati bare en variant av sosialdemokratiet?
Gjennom først å se på utgangspunktet: (1) Hva menes med kristendemokrati, og hvilke prinsipper som kjennetegner kristendemokratisk tenkning, ses det nærmere på (2) utviklingen av kristendemokratiet – fra idéretning og inspirasjonskilde til dannelsen av egne politiske partier. Deretter gir foredraget en nærmere gjennomgang av (3) noen norske særegenheter innen kristendemokratisk tekning og partibygging. Dette ender opp i en avslutning hvor jeg også trekker fram et knippe utfordringer som jeg mener bør diskuteres i de norske og nordiske kristendemokratiske partiene.
Innlegg for KrFs landskonferanse 2023-01-28.potxDavid Hansen
Inspirasjonsinnlegg om ideologisk tenkning og kristendemokratisk idelære for landskonferansen til Kristelig Folkeparti (KrF). En særlig vektlegging av opphavet til det å definere seg som "sentrumsparti" og "folkeparti". To ord for samme tanke: Det å utgjøre et forsonende verdibasert alternativ framfor nok et instrument til splittende interessekamp i politikken.
Preken Bykirken Tønsberg - Takk at din kirke aldri sover - 2024-06-02.pdfDavid Hansen
Sermon for the City Church in Tonsberg, Norway. Psalm 24, 7: Lift up your heads, O you gates!
And be lifted up, you everlasting doors!
And the King of glory shall come in. This sermon is about how we must nurture and benefit from diversity and inclusion, in our teams and culture. We need to see each other as "nyumon", as doors or gates to new perspectives and opportunities to meet Him, the Lord, and in that perspective, being gateways or living invitations to learn and grow in Christ reveals a whole new meaning of being a church that never sleeps, one that knows how only one is necessary (cf. Luke 10:38-42).
Preken i Bykirken Tønsberg (Kjærlighet og Karlsons lim) 2023-06-11.pptxDavid Hansen
The presentation deck is related to my sermon in the City Church of Tønsberg, June 11, 2023. The topic is what the Bible teaches us about love and how we are encouraged to become even richer in love, and my thoughts on how we can get inspiration to achieve this and at the same time build bridges to faith for more people by understanding, living and communicating the message of love.
Preken i Bykirken Tønsberg: Mer vin i hverdagenDavid Hansen
Deler min preken til Bykirken i Tønsberg om mer vin i hverdagen (selve prekenen kommer 4:45 min ut i videostrømmen: https://youtu.be/bYIuncT4QXU ) . Tekstvalget er inspirert av Trond R. Hole sin nydelige morgenandakt i NRK 27. februar. (https://radio.nrk.no/serie/morgenandakt/sesong/202302/DMVD04003323).
Preken i Bykirken Tønsberg 2022-10-30.pptxDavid Hansen
Søndagspreken i Bykirken Tønsberg over Matteus 11, 16-19; Lukas 24, 30-32 og Matteus 11, 28 samt utvalgte sanger: "En sång innom mig", "Kyrie eleison", "Til alle tider" og "Blå salme".
Streaminglenke til gudstjenesten finnes her, på facebooksiden til Bykirken i Tønsberg: https://www.facebook.com/1463376309/videos/3293142404294314/
Palm Sunday Sermon at Bykirken (City Church) in Tønsberg, Norway
Palmesøndagspreken i Bykirken, Tønsberg 10. april 2022. See video of the service here https://www.facebook.com/1463376309/videos/1263364507522133/ (where the sermon starts at 27:20).
Bibelord i prekenen er hentet fra Johannes 12 (1-13), Sakarja 9 (9-10), Paulus' brev til filipperne 2 (5-11) og Paulus' brev til korinterne 2 (14-15)
Innlegg for KrFs landskonferanse 2023-01-28.potxDavid Hansen
Inspirasjonsinnlegg om ideologisk tenkning og kristendemokratisk idelære for landskonferansen til Kristelig Folkeparti (KrF). En særlig vektlegging av opphavet til det å definere seg som "sentrumsparti" og "folkeparti". To ord for samme tanke: Det å utgjøre et forsonende verdibasert alternativ framfor nok et instrument til splittende interessekamp i politikken.
Preken Bykirken Tønsberg - Takk at din kirke aldri sover - 2024-06-02.pdfDavid Hansen
Sermon for the City Church in Tonsberg, Norway. Psalm 24, 7: Lift up your heads, O you gates!
And be lifted up, you everlasting doors!
And the King of glory shall come in. This sermon is about how we must nurture and benefit from diversity and inclusion, in our teams and culture. We need to see each other as "nyumon", as doors or gates to new perspectives and opportunities to meet Him, the Lord, and in that perspective, being gateways or living invitations to learn and grow in Christ reveals a whole new meaning of being a church that never sleeps, one that knows how only one is necessary (cf. Luke 10:38-42).
Preken i Bykirken Tønsberg (Kjærlighet og Karlsons lim) 2023-06-11.pptxDavid Hansen
The presentation deck is related to my sermon in the City Church of Tønsberg, June 11, 2023. The topic is what the Bible teaches us about love and how we are encouraged to become even richer in love, and my thoughts on how we can get inspiration to achieve this and at the same time build bridges to faith for more people by understanding, living and communicating the message of love.
Preken i Bykirken Tønsberg: Mer vin i hverdagenDavid Hansen
Deler min preken til Bykirken i Tønsberg om mer vin i hverdagen (selve prekenen kommer 4:45 min ut i videostrømmen: https://youtu.be/bYIuncT4QXU ) . Tekstvalget er inspirert av Trond R. Hole sin nydelige morgenandakt i NRK 27. februar. (https://radio.nrk.no/serie/morgenandakt/sesong/202302/DMVD04003323).
Preken i Bykirken Tønsberg 2022-10-30.pptxDavid Hansen
Søndagspreken i Bykirken Tønsberg over Matteus 11, 16-19; Lukas 24, 30-32 og Matteus 11, 28 samt utvalgte sanger: "En sång innom mig", "Kyrie eleison", "Til alle tider" og "Blå salme".
Streaminglenke til gudstjenesten finnes her, på facebooksiden til Bykirken i Tønsberg: https://www.facebook.com/1463376309/videos/3293142404294314/
Palm Sunday Sermon at Bykirken (City Church) in Tønsberg, Norway
Palmesøndagspreken i Bykirken, Tønsberg 10. april 2022. See video of the service here https://www.facebook.com/1463376309/videos/1263364507522133/ (where the sermon starts at 27:20).
Bibelord i prekenen er hentet fra Johannes 12 (1-13), Sakarja 9 (9-10), Paulus' brev til filipperne 2 (5-11) og Paulus' brev til korinterne 2 (14-15)
Kunstig intelligens (AI) i offentlig virksomhetDavid Hansen
Visste du at flere offentlige virksomheter allerede har tatt i bruk kunstig intelligens? AI og maskinlæring kan effektivisere manuelle prosesser, fungere som støtteverktøy for ekspertene og frigjøre tid ved å ta over rutineoppgaver.
Her er mitt presentasjonsdekk til åpning av formiddagssamling i regi av Inmeta og Microsoft den 25. april, for å dele innsikt i hvordan flere offentlige virksomheter tar i bruk maskinlæring og kunstig intelligens (AI) for å effektivisere sine arbeidsprosesser og tjenester.
Telecom World vårkonferansen 2015 Utfordringer for norsk telepolitikkDavid Hansen
Presentation given at Norwegian telecom industry conference held in Edinburgh, Scotland in March 2015
Presentasjon for den norske bransjekonferansen Telecom World arrangert i Edinburgh, Skottland i mars 2015.
Presentation to the Nordic Young Christian Democrats (KDUN) in Oslo, October 5th 2013. - I was challenged to share my reflections on Christian Democracy and Conservatism, two ideologies that form idea basis for many of the most dominant political parties in Europe. More on the same subject can be found in this booklet where I contributed with an essay about the development of Christian Democracy in Europe and the Nordics (primarily Norway and Sweden): www.civita.no/assets/2011/04/pdf-100-Tre-essays-om-kristendemokrati-001.pdf
This presentation was given at Det norske Veritas (DNV) headquarters for a seminar arranged by YoungShip and young professionals at DNV. My introduction was given in a joint session with Elisabeth Grieg, part-owner of the Grieg Group and former President of the Norweigan Shipowner's Association.
Foredrag for virke nettverk samfunnsansvar (strategisk samfunnsansvar)David Hansen
This document summarizes a presentation given by David Hansen on strategic corporate social responsibility. It discusses trends in CSR reporting such as standardization and live reporting. It also discusses integrating CSR from projects into core business strategy and from operational gains to strategic innovation. Additionally, it discusses defining terms like corporate social responsibility and sustainability, and the importance of materiality in CSR reporting. Finally, it presents Gambit H+K Strategies' team working in the area of corporate social responsibility.
Tre milliarder grunner. En strategi for barns rettigheterDavid Hansen
Three Billion Reasons: for promotion of CRC, children and youth through Norwegian development policy. / Med denne presentasjonen for Plan Norge introduserte jeg tenkningen bak barne- og ungdomsstrategien "Tre milliarder grunner".
1) Africa is emerging as one of the fastest growing economic regions in the world, with real GDP growth averaging 4.7% annually over the past few decades.
2) It has abundant natural resources and a rapidly growing consumer market, with over half of African households expected to have annual incomes over $5,000 by 2020.
3) However, doing business in Africa presents challenges such as governance issues and a lack of strong institutions. Companies must navigate political risks and ensure local benefits to projects. Building trust with communities and accountability are keys to success.
This is a deck that assisted my presentation on practical advise for board members in housing cooperatives. / Denne presentasjonen har jeg benyttet som del av mine innledninger på kurs for styremedlemmer i borettslag og boligsameier.
4. “Noen ganger er jeg liberal,
noen ganger konservativ
og noen ganger er jeg kristelig-
sosial.”
"Mal bin ich liberal,
mal bin ich konservativ,
mal bin ich christlich-sozial."
IDELØST SENTRUM ELLER DISTINKT IDELÆRE?
4
6. -LIKE A HORSE AND CARRIAGE?
1. Utgangspunkt: Hva er kristendemokrati?
2. Utvikling: Fra sosial aksjon til folkeparti
3. Utfordringer: (Og) norske særegenheter
6
Kristendemokrati Konservatisme
Sosialisme Kristendemokrati
8. KRISTENDEMOKRATI
1. Kristenhumanistisk
menneskesyn
2. Nestekjærlighet
3. Forvalteransvar (bærekraft)
4. Pluralistisk samfunnssyn
5. Solidaritet
6. Subsidiaritet
7. Personalisme relasjonell
individualisme) /
kommunitarisme
8. Forbrødring mellom folkene,
føderalisme og flernivå-
demokrati
9. Forsonende felles verdier og
folkepartiforståelsen / sentrum
og tredje vei-tenkning
10. Politikkens mål: Felles beste
11. Sosial markedsøkonomi
(ordoliberalisme og
distributisme)
8
9. FRA SOSIAL AKSJON TIL FOLKEPARTI
Kristendemokratiet er en folkelig og demokratisk innrettet ideologi. Den ble
skapt som en reaksjon blant sosialt engasjerte kristne. De var opprørt over
den uforsonlige interessekampen som preget det politiske livet (generelt og
partivesenet spesielt).
Ideen om forsonende verdifellesskap.
To ulike tilnærminger til kristendemokrati:
De verdiorienterte folkepartier
De interesseorienterte nisjepartier
9
10. I FØLGE TINDEMANS:
The greatness of Christianity is
precisely that the sick, the
weak and the old were
regarded as worthy people too
and that in this spirit one
attempted to change the
morality of society: to make it
more humane, Christian.
10
KRISTEN IDÉTENKNING
11. I FØLGE BONDEVIK:
1. Vektlegging av små enheter
som familie og nærmiljø
2. En offensiv miljø- og
ressurspolitikk
3. En aktiv distriktspolitikk,
4. satsing på frivillige
organisasjoner,
5. Respekt for de såkalte
motkulturer
11
«SENTRUM» OG «DEN TREDJE VEI»
12. 12
KRISTENDEMOKRATI
I FØLGE HÄGGLUND:
“För oss kristdemokrater är en sak
klar: Vi är ett värdeorienterat parti,
ett idéparti.
Vi skiljer oss från andra. När de goda
gemenskaperna, med familjen som
den viktigaste, fungerar som bäst
bildar de en värderingarnas vall mot
den ständigt trängande lag- och
regleringsströmmen.
Utan etik – en massproduktion av
lagar.
När vi lämnar misstänksamhetens,
förbudens och politiseringens land ser
vi det fria och trygga Sverige avteckna
sig.”
13. 13
KRISTENDEMOKRATIETS FORNYELSE
“Även vi har förvisso hunnit präglats
av vänsterns lagstiftningsglädje, men
på djupet har det aldrig funnits tvivel
på det personliga ansvarets kraft.
Det pågår nu också en
förnyelseprocess inom partiet, vilken
jag hoppas ska leda fram till min bild
av kristdemokraterna som politikens
gränspolis – de som värnar de
sfärer där politiker och mästrande
ideologer inte ska in och detaljstyra.”
14. SEKULARISERT TIL SEIER?
Hvordan har kristendemokratiske partier greid å beholde (mye av) sin storhet
til tross for sekulariseringen av de europeiske samfunn?
Vil folkepartitanken blant kristendemokrater være uforenelig med
kristendommens «tilbaketog» i samfunnet?
Kan man makte å mobilisere de aktive kristne samtidig som man forsøker å
fenge hele folket?
14
15. SEKULARISERT TIL SEIER?
S E K U L A R I S E R I N G 1 . 0
Tendensen til at
menneskeheten greier seg
uten religion.
Mindre direkte innflytelse og
sviktende definisjonsmakt for
religiøse institusjoner på
verdslige forhold.
Kirkelige organisasjoner
trekker seg tilbake fra
samfunnsområder som isteden
håndteres av staten eller
markedet.
S E K U L A R I S E R I N G 2 . 0
Religiøs moral transformeres til
sekulær etikk.
Kristne verdier blir allemannseie,
en iboende del av vår kultur og
fornuft.
Kristendommen virker implisitt, ved
at kristne verdier «materialiserer
seg». De blir presentert og
identifisert på verdslige premisser.
15
18. AKTUELLE UTFORDRINGER
1) Mangelen på visjoner: Hvor vil kristendemokratene?
Hva er vår tids forsoningsbehov?
arbeid vs. kapital
vekst vs. vern
støtte vs. skruestikk
flerkulturell vs. enhetlig
2) Interesseparti eller folkeparti?
3) Slutt med selvpåført krymping
4) Avstå fra totalitære trekk ved politikkutvikling og troen på «matematisk»
politikk
5) Gjenoppdag politikkens sanne natur og verdien av fundamentale friheter
6) Gjenoppliv internasjonal forbrødring, effektiv internasjonal flernivåstyring
(supranasjonalitet) og globalisering av solidariteten
18
Stigen er kjent i den tradisjonelle ideologiskoleringen i KrFU og KrF. Den brukes gjerne for å illustrere idé- og tankeutviklingsarbeidet vi gjør som henter inspirasjon fra Bibelen og kristen-etisk tenkning inn i politisk virksomhet: Utgangspunktet via grunnverdier som det kristne menneskesyn, nestekjærlighet og forvalteransvar gir oss trinn opp til en mer idéfilosofisk tenkning om hva politikk er og hvordan best bygge idélære og etter hvert også praktisk politikk basert på denne tenkningen. Det sentrale med stigen er å vise at vi skaper lære som ikke er direkte bibelsk. Det er noe annet, noe vi må ta ansvar for. Noe vi må være ydmyke for at Vår Herre ikke svarer for. Det er våre handlinger. Vårt ansvar og den slags kan alltid diskuteres. Alltid tolkes og utvikles videre, stadig til det bedre for å møte samtiden og samfunnets mange utfordringer. Menneskeverk blir aldri perfekt. Derfor må vi vokte oss vel for å kreve rettroenhet eller enighet, selv om vi altså står i en tradisjon hvor kristen tro eller livssyn, og har grunnverdier bygget på Guds ord som utgangspunkt. Hva skruestikken gjør her, det skal vi se nærmere på mot slutten av dette foredraget.
Dette er trender i tiden vi, og ikke minst dere møter som tradisjonell kristendemokratisk idélære har begrenset utviklet tenkning om. Er så ideologien vår aktuell eller er den passé? Kan den anvendes effektivt på disse temaene? Hva tenker dere? Svarene dere gir, og hvordan dere bruker kristendemokratisk tenkning utvikler ideologien vår. Nå er det deres tur. Deres ansvar å bære ved til dette bålet.
Kilde: "Mal bin ich liberal, mal bin ich konservativ, mal bin ich christlich-sozial – und das macht die CDU aus." - in der ARD-Sendung "Anne Will" am 22.März 2009, sueddeutsche.de
Kristendemokrati og konservatisme – henger de uløselig sammen? Eller, er egentlig norsk kristendemokrati bare en variant av sosialdemokratiet?
Gjennom først å se på utgangspunktet: (1) Hva menes med kristendemokrati, og hvilke prinsipper som kjennetegner kristendemokratisk tenkning, skal vi deretter se nærmere på (2) utviklingen av kristendemokratiet – fra idéretning og inspirasjonskilde til dannelsen av egne politiske partier. Deretter vil dette foredraget gi en nærmere gjennomgang av (3) noen nordiske og norske særegenheter innen kristendemokratisk tekning og partibygging. Dette ender opp i en avslutning hvor jeg også trekker fram et knippe utfordringer som jeg mener bør diskuteres i de norske og nordiske kristendemokratiske partiene.
Hvilke assosiasjoner har dere til begrepet ‘kristendemokrati’?
Disse 11 momentene for å beskrive kristendemokratisk tekning er ikke en uttømmende liste. Her har jeg imidlertid forsøkt å trekke fram de faktorer jeg mener er essensielle for å forstå den kristendemokratiske ideologien eller idélæren.
Utgangspunktet – det kristne menneskesynet – er som en lyskaster på alt annet i denne opplistingen. Uten forståelse for dette menneskesynet blir alt annet som tomme tønner: Nestekjærlighetstanken, det å elske din neste som deg selv – som din likemann/likeverdige er illustrerende. Hvordan forstå dette dersom ikke alle mennesker anses likeverdige, unike og dermed også når de danner fellesskap hvordan dette uvegerlig også må skape mangfold – pluralisme. Noe mer grunnleggende menneskelig enn et fargerikt fellesskap, der ingen tvinges til å være like – men alle gis anledning til samme frihet og verdighet. Dette setter selve grunntonen i den kristendemokratiske tenkningen.
Derfor henger menneskesyn og samfunnssyn sammen. Og slik finner vi hele utgangspunktet for solidaritetstekning over eller bortenfor systemiske grenser, så som landegrenser og nasjonstilhørighet eller for den saks skyld også klassetilhørighet/identitet. Dette tegner også et universelt eller verdensomspennende perspektiv.
Tilsvarende setter læren om subsidiaritet klare grenser for hva politikken kan gripe inn i, uten å miste legitimitet. Svært mye av den kristendemokratiske politikk utspiller seg i en balansering av de to såkalte tvillingprinsippene, solidaritet og subsidiaritet.
Personalismen utdyper den kristendemokratiske tilnærmingen til forholdet mellom den enkelte person og de mange fellesskap som vi inngår i – noen fellesskap er naturlige og frivillige for oss, atter andre fellesskap er mer konstruerte og kanskje endatil påtvungne. Personalisme er i seg selv en direkte forlengelse av menneskesynet, og det illustrerer hvordan kristendemokrater legger til grunn hva jeg vil kalle for en «relasjonell individualisme»: Vi realiserer oss selv som enkeltmennesker i samfunn med andre, fra familiefellesskap til statsfellesskap. En variant av denne tenkningen har utviklet seg til kommunitarisme, som jeg ikke mener å definere (bare) innunder rubrikken kristendemokrati. Også mye annen «tredje vei-tenkning» (sml. også begrepet «sentrum») er preget av kommunitaristiske trekk. Avhengig av hvor man setter foten ned i dette tankelandskapet, vil man kunne befinne seg nært eller mer fjernt fra hovedstrømmen av kristendemokratisk tenkning.
Helt avgjørende for kristendemokrater er imidlertid å ikke låse forståelsen av forpliktende fellesskap til de helt nære relasjoner. Helt fra starten av har kristendemokrater kjent seg frie og samtidig forpliktet til å tenke internasjonal forbrødring, freds- og samfunnsbygging også på det internasjonale plan. Tredje vei-tenkningen har jeg så vidt vært inne på allerede. Dette handler om noe langt mer enn spekulativ utnyttelse av et slags parlamentarisk rom mellom maktblokkene i politikken. Sentrum eller den tredje vei, handler IKKE om å forfine et strategisk spill for å maksimere særinteressenes mulighet til å forme samfunnsutviklingen. Det sentrale er snarere å ta på alvor det forsonende potensiale som ligger i å bevege politikken bortenfor kampen mellom f. eks. arbeid og kapital (et sentralt tema i den brytningstiden som danner utgangspunktet for etableringen av denne idéretningen). Dette gjorde og gjør kristendemokrater ved å aktivisere verdifellesskapet som tross alt eksisterer mellom alle folk av god vilje, enten de er jord/kapitaleier eller lønnsarbeider. Sagt på en annen måte. Når verdiene som danner noe av utgangspunktet for vår forståelse av fornuft er felles (så som det kristne eller om man vil humanistiske menneskesyn), da burde også siktemålet om forsoning / fredelige løsninger være innen rekkevidde. Her må også legges til at helt fra antikken har man tatt med seg forståelsen for hva som er politikkens (legitime) formål: Det felles beste.
Og slik ender det ganske naturlig for kristendemokrater å utvikle sin variant av liberal økonomisk tekning, ofte betegnet med (det opprinnelig tyske) uttrykket sosial markedsøkonomi. Vi finner også mye av dette i ordoliberalismen, som variant av den østerrikske skolen innen økonomi (Ludvig von Mises m.fl.). En sentral økonom innen ordoliberalismen er Wilhelm Röpke, omsatt politisk særlig av den tyske kristeligdemokraten Ludwig Erhard, mangeårig vest-tysk finansminister i etterkrigstiden (1949-63) og deretter kansler etter Konrad Adenauer (1963-66).
Innen kristendemokratisk tenkning har det også vokst fram en forståelse av at det er viktig at kapitalismen tillempes slik at man får eierskap til produksjonsmidler, kapital og eiendom, spredd på mange hender – ikke bare noen få. Denne frasen fra den britiske forfatteren G.K. Chesterton er i så måte illustrerende: Too much capitalism does not mean too many capitalists, but too few capitalists. Vi ser i distributismen en sterk skepsis mot maktkonsentrasjon, være seg om eierskapet ensidig ligger hos staten såvel som hos noen få enkeltpersoner eller hos noen få gigantiske selskaper (the corporations). Her ser vi i den kristendemokratiske tenkningen en grunnleggende tro på privat eierskap, men ikke sentralisert på noen få hender. Målet må være eierskap på mange myndige og likeverdige enkeltmenneskers hender. Dette er en levelistisk (jf. “level playing field”), liberal tenkning som rotfester kristendemokratiet i den borgerlige (europeisk liberale) idétradisjonen. Kristendemokratiet er et politisk alternativ orientert etter verdier framfor systemtro og interessekamp.
Kilde: S. 57 flg. i Tre essays om Kristendemokrati, Civita 2011
Den tidligere belgiske statsministeren Leo Tindemans’ sitat er hentet fra s. 45 i boken Christian Democracy in Europe. A Comparative Perspective, en antologi redigert av David Hanley. Sitatet inngår i Kees van Kersbergen sitt bidrag: The distinctiveness of Christian Democracy.
Ancient Rome provides us with strong images of a clear preoccupation with the young, strong and healthy man who was not poor and who did not consider himself as restrained by any code of morality. The greatness of Christianity is precisely that the sick, the weak and the old were regarded as worthy people too and that in this spirit one attempted to change the morality of society: to make it more humane, Christian.»
Slik begrunnet han hvorfor en hver fornuftig person burde kunne definere seg som ‘kristendemokrat’ – uten selv å tro på Gud.
Bondevik, ”Et liv i spenning”, s. 370
vektlegging av små enheter som familie og nærmiljø,
en offensiv miljø- og ressurspolitikk,
en aktiv distriktspolitikk,
satsing på frivillige organisasjoner,
respekt for de såkalte motkulturer
Göran Hägglund i kronikk på trykk i den svenske avisen Dagens Nyheter, 12. september 2010:
”För oss kristdemokrater är en sak klar: Vi är ett värdeorienterat parti, ett idéparti. Vi skiljer oss från andra. När de goda gemenskaperna, med familjen som den viktigaste, fungerar som bäst bildar de en värderingarnas vall mot den ständigt trängande lag- och regleringsströmmen. Utan etik – en massproduktion av lagar. När vi lämnar misstänksamhetens, förbudens och politiseringens land ser vi det fria och trygga Sverige avteckna sig.”
Göran Hägglund i kronikk på trykk i den svenske avisen Dagens Nyheter, 12. september 2010:
Även vi har förvisso hunnit präglats av vänsterns lagstiftningsglädje, men på djupet har det aldrig funnits tvivel på det personliga ansvarets kraft. Det pågår nu också en förnyelseprocess inom partiet, vilken jag hoppas ska leda fram till min bild av kristdemokraterna som politikens gränspolis – de som värnar de sfärer där politiker och mästrande ideologer inte ska in och detaljstyra.
Disse tre spørsmålene er alle variasjoner av samme: Er det mulig å tenke seg et kristendemokratisk parti som evner å kombinere både støtte hos aktive kristne og solid oppslutning blant folk flest i våre stadig mer sekulariserte samfunn? Eller er den kristendemokratiske folkepartitanken kun forbeholdt «kristenfolket»?
Se mer drøftelse og henvisninger hos Kees van Kersbergen, Secularisation, adaptation and the dynamics of the Christian Democratic alternative, s. 42 – 45 i Christian Democracy in Europe. A Comparative Perspective, Pinter 1994, edited by David Hanley.
Hvilke assosiasjoner har publikum til begrepet ‘kristendemokrati’?
Velferd: Støtte eller skruestikke?
Jf. Hägglunds frase om å få velferdssystemet til å finne tilbake til sitt opprinnelige formål som «stöd i stället för skruvstäd» (kronikk på trykk i den svenske avisen Dagens Nyheter, 12. september 2010).