PPT Presentation during Kutumbha Melanam organized by Samskrita Bharati Chennai in October 2011. Contact Kalivaradhan for details at kali1947@gmail.com
The document discusses the benefits of exercise for mental health. Regular physical activity can help reduce anxiety and depression and improve mood and cognitive function. Exercise causes chemical changes in the brain that may help protect against mental illness and improve symptoms for those who already suffer from conditions like anxiety and depression.
PPT Presentation during Kutumbha Melanam organized by Samskrita Bharati Chennai in October 2011. Contact Kalivaradhan for details at kali1947@gmail.com
The document discusses the benefits of exercise for mental health. Regular physical activity can help reduce anxiety and depression and improve mood and cognitive function. Exercise causes chemical changes in the brain that may help protect against mental illness and improve symptoms for those who already suffer from conditions like anxiety and depression.
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
“Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.”
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring.
Dette forutsetter:
•en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid.
•at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.
•samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.
Konferansen: Vurdering for læring og utvikling- mange sannheter?
Farris Bad i Larvik 26-27 april, 2010
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
av
Stephen Dobson, Anne-Beate Reinertsen, Lars Monsen, Roar Engh og Halvor Bjørnsrud
Presentasjon av status i pHBiV for Torsdagsmøte i regi av Fylkesmannen i Vestfold 29. mars 2012. Deltakere var ledelsen i Bufetat Region Sør, KS, FMVE, rådmenn, ordførere og barnevernledere.
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
“Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.”
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring.
Dette forutsetter:
•en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid.
•at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.
•samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.
Konferansen: Vurdering for læring og utvikling- mange sannheter?
Farris Bad i Larvik 26-27 april, 2010
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
av
Stephen Dobson, Anne-Beate Reinertsen, Lars Monsen, Roar Engh og Halvor Bjørnsrud
Presentasjon av status i pHBiV for Torsdagsmøte i regi av Fylkesmannen i Vestfold 29. mars 2012. Deltakere var ledelsen i Bufetat Region Sør, KS, FMVE, rådmenn, ordførere og barnevernledere.
1. Gnist Vestfold
STRATEGIEN FOR UNGDOMSTRINNET
Presentasjon på møte i Utdanningsforbundet
5. mars 2013
Stein Laugerud, HiVe
Renate Grytnes, Prosjektleder GNIST Vestfold
2. Strategien for ungdomstrinnet
Ulike tiltak for å gjøre
opplæringen mer
• praktisk og variert
• motiverende, utfordrende
og relevant
Nasjonale støttetiltak
• Pedagogiske ressurser
• Skolebasert
kompetanseutvikling
• Tilrettelegging for bruk av
nettverk
3. Vi har tatt fatt i utfordringen:
• Bakgrunn i en klar utfordring fra internasjonale eksperter i OECD og
fra nasjonale forskere:
– Prioriterte tiltak i utdanningspolitikken må formidles klarere til alle
nivåer/aktører
– Det må gjøres bedre rede for hvordan skolene skal kunne nå målene
– Det må også bli klarere for alle hvilke forventninger som stilles til, og
hvilke oppgaver som skal ivaretas av ulike aktører
• Formålet med selve strategidokumentet er å formidle regjeringens
mål, beskrive hovedelementene i de prioriterte satsingene for ungdomstrinnet
og klargjøre roller og ansvarsområder for de ulike aktørene.
4. Hva med Gnist?
• «Kompetanse og skolebasert utviklingsarbeid
er viktige nøkler til bedre opplæring.
Deltakende organisasjoner i Gnist-
partnerskapet har bidratt i arbeidet med å
utvikle og planlegge arbeidet med strategien
og vil ha en viktig rolle framover i arbeidet
med å gjennomføre tiltakene, både nasjonalt
og lokalt.» (Kristin Halvorsen, brev til kommuner og skoler 22.2.13)
5. Gnist partnerskapet i Vestfold
KS
Fylkes- Fylkes-
kommunen mannen
Renate Grytnes/Stein Laugerud
Skoleeier
Høgskolen i
Vestfold
Utdannings-
forbundet
6. Gnist partnerskapet- hva har vi gjort i
Vestfold?
Hva er mandatet? • Dialog om hvordan
• Bidra til god koordinering partnerne forstår
av satsingen regionalt mandatet og sin mulighet
• Bidra til god dialog om i Gnist
satsingene mellom • Hvordan er det
nasjonalt og regionalt hensiktsmessig at
nivå partnerskapet er satt
• Bidra til å tilrettelegge for sammen for å oppfylle
informasjon, koordinering intensjonen?
og erfaringsutveksling • Forum for drøfting av
overordnede utfordringer
og strategi for arbeidet
7. Systematikk, forståelse, tillit, vilje
Partnerskapet Organisasjonsnivå
• Forum for drøfting av • Kartlegging av «grønne
mål, utvikling og soner» for utvikling, jf
organisering av skolebasert Irgens modell
kompetanseutvikling • Analysere ståsted og
• Konsensus om tiltak som utviklingsbehov
utvikles i en prosess • Delta i nettverk og
• Troverdighet, synliggjøre erfaringsutveksling
veien til målet
• «Framsnakke» strategien
7
8. Hvilke muligheter gir dette?
Legge til rette for
felles arenaer for
refleksjon og dialog
Helhet og
sammenheng i
skoleutviklingen
Å tenke nytt
rundt hvordan
samarbeid og
nettverk
fungerer Fokus på SKU og
støtte på alle
Partnerskapet nivåer
muliggjør helhetlig
tenkning på kort og
lengere sikt
9. Høgskolen- prosjektleder: Dialog på
ulike nivå
Rektor
HiVe, Petter
Koordinator Ledelsen Aasen
for GLU, Rakel ved LU,
Rohde Næss Kristin
Barstad
Prosjektleder
Pilot,
Sentral Stein Laugerud
Møte i OFA:
dekaner, ledere for prosjektleder Prosjektleder
utdanningsprogram,
GNIST, GNIST,
Erik Eliassen Renate Grytnes
KS, Fylkesmannen, f
ylkes utdannings-
direktør
10. Et case fra pilot
• En kommune – to skoler
• Klar og tydelig bestilling fra
rektor/skolesjef
• Tema: Lesing
• Ståstedsanalyse – skolen – lesing
• 4 kursdager om lesing
• Praktiske oppdrag om utprøving mellom
kursdager
• Skrive brev/veiledningsnotat individuelt
og i team
• Oppsummering fra kursholder
• 3-4 Møter med ressursgruppe og
rektorene/skoleeier i kommunen
11. Pilot – utvikling av modeller og verktøy
• Målområder
Utvikling – Innhold
• Målgrupper:
– Skoleeier - skoleledelse – personal - elever
• Individ Team Plenum
• Brevmetoden (Ståsted, erfaringer, strategier)
• Lesson study – metode for didaktisk utvikling
12. Hva har vi gjort- Hva har vi lært-
Hva var lurt?
• Kommunebesøk
• Kartlegge behov for
kompetanse
• God dialog- Høgskolen og
prosjektleder
• Forslag til puljer
• «Pare» etterspørsel og tilbud
• «Skreddersydd» plan for
veien videre
• SKU som overskrift for
kompetanseutviklingen
13. Ideen med Gnist
• «Gnist skal målrette
Godt samspill mellom
og samordne skoler, universiteter og
innsatsen for å heve høgskoler er utviklende
for alle parter!
skolens kvalitet
gjennom å bedre
lærernes kompetanse Samarbeid og dialog
mellom alle parter i
og bidra til god og skolesektoren
stabil rekruttering til
læreryrket»