Jan Woods received several letters of recommendation from former employers praising her accounting and administrative skills. The letters highlighted her experience in accounts payable, accounts receivable, billing, invoicing, account reconciliation, and proficiency with accounting software. Her former managers noted her strong work ethic, positive attitude, communication skills, and ability to complete assignments thoroughly and meet deadlines.
O documento compara as capacidades de aceleração e velocidade máxima de carros de luxo e esportivos de diversos países com os carros da polícia brasileira, implicando que é possível escapar da polícia dirigindo uma Mercedes-Benz a 150km/h no Brasil devido à lentidão dos carros da polícia.
Jan Woods received several letters of recommendation from former employers praising her accounting and administrative skills. The letters highlighted her experience in accounts payable, accounts receivable, billing, invoicing, account reconciliation, and proficiency with accounting software. Her former managers noted her strong work ethic, positive attitude, communication skills, and ability to complete assignments thoroughly and meet deadlines.
O documento compara as capacidades de aceleração e velocidade máxima de carros de luxo e esportivos de diversos países com os carros da polícia brasileira, implicando que é possível escapar da polícia dirigindo uma Mercedes-Benz a 150km/h no Brasil devido à lentidão dos carros da polícia.
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
“Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.”
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring.
Dette forutsetter:
•en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid.
•at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.
•samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Lasse Arntsen
Innlegg på samling 1 av utviklingsprogrammet "Kommunen som den gode barnehage- og skoleeier" 26.03.14.
Fokus på eierstyring og det lokale handlingsrommet.
Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...Lasse Arntsen
Innlegg sammen med utdanningsdirektør Randi Segtnan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, på Trøndelagskonferansen som ble avholdt på Rica Hell 2. oktober 2014. Fokus på kommunenes rolle som skoleeier.
Kanvas rapport for samfunnsansvar handler om hvordan verdier skapes, og hvordan vår tilstedeværelse påvirker mennesker, miljø og samfunn. Dette innebærer å integrere samfunns- og miljømessige hensyn i strategi og daglig drift.
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
“Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.”
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring.
Dette forutsetter:
•en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid.
•at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.
•samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Lasse Arntsen
Innlegg på samling 1 av utviklingsprogrammet "Kommunen som den gode barnehage- og skoleeier" 26.03.14.
Fokus på eierstyring og det lokale handlingsrommet.
Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...Lasse Arntsen
Innlegg sammen med utdanningsdirektør Randi Segtnan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, på Trøndelagskonferansen som ble avholdt på Rica Hell 2. oktober 2014. Fokus på kommunenes rolle som skoleeier.
Kanvas rapport for samfunnsansvar handler om hvordan verdier skapes, og hvordan vår tilstedeværelse påvirker mennesker, miljø og samfunn. Dette innebærer å integrere samfunns- og miljømessige hensyn i strategi og daglig drift.
1. NYHETSBREV nr. 1/2012
Kartleggingsprosessen Prosjektplanen vedtatt
har startet i Telemark Prosjekt: Implementering av
Kartleggingsskjemaer i forbindelse n ungdomstrinnstrategi ble vedtatt
med tilbud om Skolebasert s av styringsgruppa 1. desember.
kompetanseutvikling ble sendt ut
til alle fylkets skoleeiere 18. des. Målet for 2013 er å starte implementering av
Frist for innlevering er satt til 31. ungdomstrinnstrategien på alle ungdomstrinnene i
januar, og kartleggingen vil danne Telemark. Hovedfokuset handler om å legge til rette for
grunnlaget for skoleeiers og GNIST- Skolebasert kompetanseutvikling fra høsten 2013. Dette
partnerskapets prioritering med skjer gjennom en kartlegging av alle ungdomsskolene i
tanke på hvilke ungdomsskoler i Telemark på områdene: Klasseledelse, regning, lesing og
Telemark som skal få tilbud om skriving.
Skolebasert kompetanseutvikling Deretter vil skoleeiere og GNIST-partnerskapet gjøre en
fra høsten 2013. prioritering i forhold til hvilke skoler som skal få tilbud
om Skolebasert kompetanseutvikling. Ikke alle skoler
kan starte samtidig. Man regner med at det er kapasitet
GNIST-markedsføring
til å starte med ca 1/5 av fylkets ungdomsskoler.
__________________________
“Hope is not a strategy”
(Benjamin Ola Akande, 2009)
______________________________________
Prosjektets styringsgruppe
Inger Lysa, Porsgrunn kommune, Arild Hovland, HiT,
Harald Johansen, Utdanningsforbundet,
Sak fra Lokalavisen Grenland Solrun N. Fleischer, FM, Ann-Kariin Iversen, KS
Skolebasert kompetanseutvikling
Forutsetter Samarbeid og organisering Omfang og finansiering
En systematisk utvikling på Kommuner med liten kompetanse Lærerutdanningsinstitusjoner og
organisasjons- og individnivå over tid eller få ressurser kan samarbeide andre fagmiljøer vil tilby
som involverer skoleeieren, med andre kommuner for å få til et skolebasert kompetanseutvikling til
skoleledelsen og personalet ved den godt støttesystem for skolelederne. alle skoler med ungdomstrinn i
enkelte skole. Bruke eksisterende eller danne nye strategiperioden.
Forankring i skoleeierens planer og nettverk som skal være arenaer for Institusjonene/fagmiljøene og
målsettinger for skoleutviklingen i egen faglig utvikling, erfaringsutveksling og skoleeierne vil få tildelt midler fra
kommune. refleksjon nasjonale myndigheter til å
Samarbeid mellom elever, lærere, Det må avsettes tid til samarbeid. finansiere kompetanseutviklingen.
ledere, og eksterne kompetansemiljøer GNIST prosjektleder har et ansvar for Det forutsetter at skoleeierne er
for å utvikle god klasseledelse, god å koordinere arbeidet i denne med på å legge til rette for dette
vurderingspraksis, god samhandlings- satsingen rettet mot institusjoner/ utviklingsarbeidet.
praksis og styrke lese- og regne- fagmiljøer, skoleeiere og skoler i I utgangspunktet to dager pr
opplæringen på ungdomstrinnene. fylket semester over tre semestre.
GNIST Telemark: Postadresse: Porsgrunn kommune, postboks 128, 3901 Porsgrunn Besøksadresse: Storgt. 153, Porsgrunn
GNIST-prosjektleder Robert Lien Pettersen, Mobil: 48 16 50 13, E-post: robert.lien.pettersen@porsgrunn.kommune.no