Presentation at Pärnu International Educational ConferenceJannicke Røgler
The document summarizes the main results of a project between school librarians in Pärnu, Estonia and Buskerud County, Norway. The project focused on information evaluation and included joint initiatives like library visits and an exchange of ideas. In Buskerud, local initiatives included a science project where librarians provided guidance to students on literature lists, image use, and search tools. While Facebook pages had little impact, the school's learning platform was recommended to reach more students. Future plans include enhancing librarians' competencies in Buskerud through an action plan, conference, and university study.
9th northumbria collection development as a political processJannicke Røgler
Title: Collection Development as a political process: a case from Norway.
Paper at the 9th Northumbria Conference on Performance Measurement in Libraries & Infomration Services
Presentation at Pärnu International Educational ConferenceJannicke Røgler
The document summarizes the main results of a project between school librarians in Pärnu, Estonia and Buskerud County, Norway. The project focused on information evaluation and included joint initiatives like library visits and an exchange of ideas. In Buskerud, local initiatives included a science project where librarians provided guidance to students on literature lists, image use, and search tools. While Facebook pages had little impact, the school's learning platform was recommended to reach more students. Future plans include enhancing librarians' competencies in Buskerud through an action plan, conference, and university study.
9th northumbria collection development as a political processJannicke Røgler
Title: Collection Development as a political process: a case from Norway.
Paper at the 9th Northumbria Conference on Performance Measurement in Libraries & Infomration Services
The document summarizes the experiences of the Joint Library of Drammen in Norway with offering gaming options to patrons since 2007. They have 8 dedicated gaming computers, as well as Xbox 360, PlayStation 3, and Nintendo Wii available. Every Tuesday evening they host a gaming event that attracts many young people. Twice a year they host larger gaming nights that see over 120 participants. In three years they have had over 30,000 gaming loans, attracting many new and younger patrons, especially boys aged 10-16.
Heldagskurs i samlingsutvikling holdt i Ålesund for bibliotekansatte i Møre og Romsdal, 21. april 2010. Lukter det framtid og utlån av e-bøker ble også presentert.
Bibliotekrom og formidling – Kasseringsgeriljaarbeidet i BuskerudJannicke Røgler
Bibliotekrom og formidling – «Kasseringsgeriljaarbeidet i Buskerud» Foredrag på avslutningsseminar for «Ta en bibliotekar og la henne vandre»13. juni 2014
1. La de rette slippe ut -
kassering i bibliotek
Forelesning på HIOA,
30. oktober 2014
Bibliotekutvikling
Jannicke Røgler,
Buskerud fylkesbibliotek
Copyright. http://www.runeguneriussen.no/
3. Agenda
Agenda
●Hvorfor kassere
●Om samlingsutvikling
●Omløpstall
●Kriterier for kassering
●Teknikker og verktøy for
kassering
●Eksempler
4. Litt om meg - Arbeidserfaring
• Bokhandel
• Folkebibliotek – Ullensaker bibliotek,
Kongsberg bibliotek
• Fagbibliotek – Etablert to bibliotek, Forsvaret
og Husbanken
• Arkiv – Hydro, Aker Engineering, Statoil
• Nasjonalt nivå – Statens bibliotektilsyn,
ABM-utvikling
• Buskerud fylkesbibliotek
Pippi Langstrømpe «Det har jeg ikke prøvd
før, så det går sikkert»
5. CV – utdanning etc.
* Master i bibliotekfag, høst 2008
* Deltager på 1. bibliotekarprogrammet ved HiOA,
læringssenter og bibliotek siden 2009
* 24 år som bibliotekar
* IKT-rådgiver på Buskerud fylkesbibliotek siste 8 årene
* Hovedstyret i NBF, medlem av arbeidsutvalget
* Nylig avgått medlem av IFLAs seksjon for education and
training
* Leder av SAMSTAT, statistikkgruppe for bibliotek
* Blogg: http://jannicke.webloft.no
* Slideshare: http://www.slideshare.net/janniro
8. Samlingsutvikling – kassering
Samlingsutvikling dekker
kjerneaktiviteten i biblioteket
Samlingsutviklingen er i sitt vesen
dynamisk og endrer seg i takt
med samfunnsutviklingen.
Inkluderer:
Planlegging
Evaluering
Innkjøp
Kassering
Fjernlån
Formidling
(Byberg, 2006).
9. Hva sier loven?
§ 1. Målsetting
• Det enkelte bibliotek skal i sine
tilbud til barn og voksne legge vekt på
kvalitet, allsidighet og aktualitet.
10. Universell Utforming
• Er avstanden mellom reolene
minimum 1,5 m?
• Er høyde for reoler/utstillingsstativ
1,5 m, maksimum 1,8 m?
• Er høyden til laveste
reol/utstillingsstativ minimum
0,3 m?
14. Ulike strategier for samlingsutvikling:
1. Fortsetter som før og kasserer når hylla er full
2. Tilpasser bestanden etter brukernes faktiske behov
- Kjøper på etterspørsel og måler bruken av
litteraturen
3. Løfter fram og eksponerer mangfoldet av litteratur
Forslag: Kombinasjon av 2. og 3.
15. Mål for samlingsutvikling i Bærum bibliotek side1
Mål for samlingsutvikling utarbeidet i år 2000.
Bærum bibliotek skal:
* etter faglig vurdering anskaffe materiale som er kritisk,
informativ og allsidig
* i sin utvikling av samlingene tilstrebe et variert og bredt utvalg
innen sjangere og materialtyper for alle kategorier
bibliotekbrukere til fritidsbruk, studier og faglig fordypning
* bruke og vise vei til digitale informasjonsressurser som
supplement og alternativ til tradisjonelle kilder
http://bibliotek.baerum.kommune.no/Om_biblioteket/samlingsutvikling/
16. samlingsutvikling Bærum side 2
for å
–fremme demokratisk
debatt og
interesse for kultur og
samfunnsutvikling
– fremme leselyst og
leseglede
–være en sentral støtte for
kommunens innbyggere i
utdanningssamfunnet
18. Rutiner for kassering og magasinering av medier og
mottak av gaver i Ullensaker bibliotek
* Kassering – grunnprinsipp, en bok inn – en bok ut
* Spesielle regler gjelder for lokalhistorie
* Gaver vurderes på samme måte som vi vurderer
hva vi trenger for mediesamlingen
Lenke til rutinen
22. Tord Høivik sier dette om omløpshastigheten:
Omløpstallet - utlånet delt på bestanden - viser i hvilken grad samlingene blir brukt.
For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike
delsamlingene.
Vanligvis vil elektroniske og digitale medier - musikk, lydbøker, DVD-er, osv. - ha høye
omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år.
Omløpstallene for bøker ligger langt lavere - og ofte mye lavere enn det som er faglig
forsvarlig.
I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet.
Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing.
Se Plinius for å lese mer og sammenligne eget bibliotek:
http://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406
23. IFLA sier det slik:
1. Som ei generell retningslinje bør ei etablert boksamling
ha mellom 2 og 3 bok pr. innbyggjar.
2. Store samlingar er ikkje synonymt med gode samlingar,
særleg ikkje i den nye digitale verda.
3. Det er viktigare at samlinga fyller behova til
lokalsamfunnet enn at ho er så stor som mogleg.
4. Ei mindre samling med høg kvalitet blir brukt meir enn ei
stor samling der mange av bøkene er gamle, slitne og
utdaterte, for dei nyare titlane kan lett bli borte blant det eldre
materialet.
I Norge 2013 ville punkt 1 innebære en reduksjon av
boksamlingene fra 17,7 millioner til et sted mellom 10 og 15
millioner bind
27. Norsk utgave av CREW
• Norsk versjon 2011
• Praktisk verktøy
• Gir deg argumentene
• Viktigheten av planlegging
• Kassering – en del av
daglig drift
• Viktigheten av å kjenne
egen samling og brukere
• Plan for samlingsutvikling
28. Hvorfor kassere og hvorfor CREW?
Seks fordeler med kassering:
Du sparer plass.
Du sparer alle for tid.
Du får en mer tiltalende samling.
Du er med på å bedre ditt biblioteks rennomé.
Du vil holde deg oppdatert på samlingens behov.
Du får hele tiden informasjon om samlingens styrker
og svakheter.
29. CREW – MUSTIE
M = Misleading. Misvisende. Her inngår også faktafeil
U = Ugly. Utslitte, stygge bøker som ikke lenger kan repareres
S = Superseded. Avløst eller erstattet av ny utgave
T = Trivial. Triviell litteratur som ikke lenger er populær
I = Irrelevant. Ikke lenger relevant for brukerne
E = Elsewhere. Materialet er enkelt å få tak i andre steder f. eks
gjennom fjernlån eller i elektronisk form
30. CREW - Dewey
Hver Dewey klasse har tre ulike formler:
• Siste utgave. Antall år siden siste utgave (sier noe om
hvor gammelt innholdet i boka er)
• Brukerkategorien. Hvor lang tid boka har vært på
biblioteket uten å ha vært i bruk (antall år siden siste
gang boka ble registrert som utlånt)
• MUSTIE
For eksempel betyr «8/3/MUSTIE»: Vurder kassering for
bøker i denne klassen når siste utgave er eldre enn 8 år,
og/eller siste utlån var lenger enn tre år siden, og/eller boka
oppfyller en eller flere faktorer etter MUSTIE.
32. CREW - barnebøker
Skjønnlitteratur
Når det gjelder skjønnlitteratur for barn, kan du ta kraftig i. Selv
om en del titler brukes i skolesammenheng, er størstedelen av
bruken lystlesning.
Faglitteratur
Noen tror at noe er bedre enn ingenting. Som konsekvens står
det derfor mye foreldet og ukurant litteratur på hyllene til stor
irritasjon for brukerne. Å gi skoleelever informasjon som ikke
lenger er korrekt, kan medføre lavere karakter på innleveringer
og andre skoleoppgaver. Foreldet informasjon gir også et feil
bilde av et tema, og kan resultere i mindre respekt for
bibliotekets ekspertise. Foreldre, lærere og barn vil kunne stille
spørsmål ved hele boksamlingen når de får slike erfaringer. Det
er bedre å mangle informasjon på et område, enn å ha feil
informasjon på hylla.
33. Sjekkliste – faktorer å ta hensyn til ved kassering
For alle materialtyper skal man ta hensyn til følgende :
Dato—når ble eksemplaret publisert? Når ble eksemplaret innlemmet i samlingen?
Forfatter—blir forfatteren fremdeles lest, eller er det trolig at han vil bli lest i
framtiden? Er dette et av forfatterens dårligere verk?
Utgiver—ble boken utgitt på eget forlag eller utgitt av noen som har stilt mindre krav
til editering og trykkekvalitet?
Fysisk tilstad—finnes det faktorer som gjør eksemplaret lite attraktivt?
Dubletter—finnes andre eksemplarer som er i bedre fysisk stand?
Finnes det andre bøker om samme emne i samlingen —dersom denne boken
kasseres, hvilke andre titler er tilgjengelig?
Kostnad ved å kjøpe inn nytt— er det mulig med nyinnkjøp av samme tittel? Var
dette et kostbart innkjøp som det vil lønne seg å binde inn på nytt, i stedet for å kjøpe
ny?
Hylletid—hvor lenge har eksemplaret stått på hylla uten å være i sirkulasjon?
Relevans i lokalsamfunnet—er materialet av interesse i lokalsamfunnet?
34. Hvor mye skal jeg kassere og når?
Men hvor mye er nok? Er det mulig å kassere for mye? Som
generell regel bør du kassere omtrent det samme antall som du
legger til samlingen årlig. Unntaket er dersom biblioteket er i en
oppbyggingsfase. Antall tilgjengelige hyller markerer øvre grense
for antall medier.
1 bok inn
1 bok ut
En tommelfingerregel benyttet av mange amerikanske
bibliotekarer er å kassere ca 5% årlig. På den måten vil
samlingen skiftes ut hvert tyvende år. Viktigere enn konkret
tallfesting er å forplikte seg til å gjøre kassering en del av daglig
drift.
35. Kriteria for kassering
Mange ulike faktorer må tas med i betraktning under en
kasseringsprosess. Dette inkluderer:
• Bibliotekets eventuelle servicepolicy og resultatmål
• Bibliotekbrukernes behov og krav
• Tilgjengeligheten til bedre egnet materiale
• Bibliotekets økonomiske muligheter til å erstatte bedre egnet materiale
• Forholdet et bestemt materiale har til andre innenfor samme kategori
• Lokalt fjernlånssamarbeid og mulighet for brukerne til å benytte seg av
andre bibliotek i nærheten
• I hvilken grad biblioteket har arkivfunksjon eller er lokalhistorisk senter
• Mulig fremtidig bruk av et bestemt eksemplar
• Tilgjengeligheten av mer oppdatert informasjon på internett
36. Lokalhistorie
● Utslitte eksemplarer eller manglende sider
● Vurder reparering
● Hva finnes digitalt
● Hvor lokal er lokalhistorien
● Digitalisering
● Billedsamlinger
38. Biblioteksystem som verktøy
• Ulike rapporter fra biblioteksystemet
• Ikke utlånt de siste tre årene
• Ikke på plass
•Omløpstall
• Samlingens totale alder fordelt på
deweyklasser
42. Noen oppmuntrende ord
Jeg er stolt over å ha en stor samling
MEN - kvalitet teller mer enn kvantitet. Et godt bibliotek er ikke
nødvendigvis et stort bibliotek.
Mitt bibliotek har ikke tid til å drive med kassering
MEN - dersom du har tid til å velge ut nye titler for samlingen,
må du også ta deg tid til å fjerne medier med foreldet innhold.
Dersom jeg kasserer denne boka, vil garantert en bruker
spørre etter den i morgen
MEN - dette er en situasjon som svært sjelden oppstår. Det er
mye oftere slik at lånere spør etter bøker som biblioteket har
bestemt ikke å kjøpe inn. En studie utført på Yale Universitetet
over en tre års periode, avslørte at kun 3,5% av de kasserte
bøkene ble spurt etter.
43. Artikkel om kassering
Norsk
versjon i
neste nr av
Bok og
Bibliotek.
Artikkelen vil
ligge på
Bobs
nettsider