D5

1. Navigering
Gjennomføring av seilas
Posisjoner og stedlinjer

2. Peilinger, posisjoner og bestikkhold
• Forskjellige teknikker man bruker under seilas for å
bestemme egen posisjon og sette den ut i kartet.
• Å beregne avdrift for vind og strøm kommer senere,
dette er mer en generell innføring i deler av dette.

3. Hvordan oppgi en posisjon?
• Så langt har vi forholdt oss til posisjoner oppgitt i
koordinater som for eksempel: N 69° 22,5’ Ø 019°24,2’
• Den finner vi på GPS og den kan vi stort sett sette rett ut i
papirkartet. Sjekk at kartet har datum WGS-84!
• Men posisjoner kan og oppgis som peilinger og/eller
avstander:
• 2 mil nordøst av Skårliodden
• Hekkingen fyr i 215°, avstand 1,9 nm
• Skårliodden i peiling 295° og Rødbergodden fyr i 199°
• For å bedre forklare hva en peiling er må vi innføre
begrepet stedlinje

4. Stedlinjer
• En stedlinje vil si en linje hvor du vet at du befinner deg
et eller annet sted på denne linjen. Det kan være:
• En bestemt lengde f.eks. Ø 019°24’
• En bestemt bredde f.eks. N 70°04,2’
• En bestemt avstand fra et punkt, f.eks 3 kabler fra
skjæret Kvalen
• En bestemt retning fra et punkt, f.eks. toppen av Forøya
i 150°
• For å få en posisjon må du ha minst 2 stedlinjer
• GPSen baserer sin posisjon på inntil 12 stedlinjer…..

5. Sørlenangen lykt i peiling 130 grader

6. Gavlen overett med Storvikneset

9. Bilde: Wikimedia Commons/Mysid-Clipper

10. Navigering
Gjennomføring av seilas
Posisjoner og stedlinjer

11. Gjennomføring av seilas
• GPS/GNSS er den viktigste posisjonskilden vår, men vi skal
også kunne kontrollere seilasen og finne posisjon uten GPS.
• For å finne en sikker posisjon (observert posisjon) bruker vi
forskjellige peilemetoder og teknikker.
• Hvis vi ikke har mulighet til å ta observasjoner/peilinger for
å finne sikker posisjon bruker vi det som kalles for
bestikkhold for å beregne hvor vi tror vi er, basert på kurs,
tid og fart.

12. Navigasjon uten GPS
• Bestikkføring vil si å beregne seg fram til en posisjon basert på
kjennskap til den kurs og fart du har holdt siden siste kjente
posisjon.
• Jo mer du vet om vind, drift og strøm, desto mer nøyaktig blir
den resulterende posisjonen – en bestikkposisjon (BP).
• Underveis på seilasen sjekker og korrigerer vi bestikkposisjonen
med peilinger av forskjellige slag, og får en sannsynlig eller
observert posisjon (SP eller OP)
• Hvis du har en stedlinje (f.eks. etter å ha peilet ett fyr) kan du
sette ut en sannsynlig posisjon (SP)
• Hvis du har to eller flere stedlinjer har du en observert posisjon
(OP)
• Marker hva slags posisjon det er når du setter den ut i kartet!
BP, SP eller OP
• Skriv ned tidspunkt og loggvisende (tripteller) for hver posisjon
du setter ut i kartet. For eksempel OP 1200/45

13. • Jo lengre tid det går mellom hver gang du får kontrollert
bestikkposisjonen ved peilinger, desto større usikkerhet er
det om hvor du er. Derfor: Sjekk posisjonen ofte!
• Hva kan vi peile?
• Oppgitte overetter i kartet gir svært gode stedlinjer.
• To odder overett, farvann som åpner seg mellom øyer, sektorskiller
på lykter, lykter som kommer frem bak et nes – det er mange
muligheter
• En peiling/stedlinje gir ikke en sikker posisjon, men
kombinasjonen kurslinje og stedlinje gir deg en sannsynlig
posisjon. Husk å legge inn gode sikkerhetsmarginer, sett ut SP
i «farligste» ende og juster kursen i henhold. En SP klokken
1715 med loggvisende 36,4 kan for eksempel settes ut i
kartet som følger: + SP 1715/36,4 (+ er krysset i kartet for
posisjonen!)
• Farligste ende av en posisjonstrekant hvis du har tre (eller
flere) stedlinjer er den enden som er nærmest farer for
seilasen.
• To eller flere peilinger gir deg stedlinjer som krysser
hverandre, og dermed en observert posisjon

14. Planlagt kurslinje
OP
1240/62

17. • Ved krysspeilinger bør
vinkelen mellom
peilingene være så nær
90 grader som mulig,
ellers blir usikkerheten
stor.
• Hvis man kan ta tre
peilinger vil peilingene
gi en posisjonstrekant.
Legg alltid posisjonen i
det «farligste» hjørnet
av trekanten, da får
man størst
sikkerhetsmarginer.
• Farligste hjørne er det
hjørnet som er
nærmest fare

18. Peilinger med mellomliggende seilas
• To peilinger av samme punkt: Ikke like bra som en god
krysspeiling, men hvis du seiler et stykke utenfor kysten kan
det være eneste alternativ. Enkelt fortalt peiler man samme
objekt to ganger etter hverandre, og lar utseilt distanse i
tiden mellom peilingene være den tredje siden i trekanten.
Kalles «Peilinger med mellomliggende seilas».
• Se egen video for eksempel på bruk

19. Firestrekspeiling: 45 og
90 grader på baugen
• Egenskapene til en rettvinklet
og likesidet trekant… Mye
brukt ved navigasjon i høy
fart.
• Hvor langt er vi fra land i
dette tilfellet?
•
8 𝑚𝑖𝑛
60 𝑚𝑖𝑛/𝑡
𝑥 12
𝑛𝑚
𝑡
= 1,6 𝑛𝑚
• Se egen video for eksempel
på bruk.

20. Peiling og loddskudd
• Dybdekurver kan og fungere som
gode stedlinjer, særlig der bunnen
er bratt. Peiling av et fyr i det du
passerer 100-meterskoten kan for
eksempel gi deg en god observert
posisjon. Forutsetter at du har
ekkolodd!

21. Peiling og avstand fra radar
• Dette er nok den vanligste posisjoneringsformen som
ikke er avhengig av GPS
• Radar egner seg godt for å ta ut peiling og avstand til
punkter.
• Men det er ikke alt som vises så godt på radar!
• Viktig å peile punkter på radar som er sikkert
gjenkjennbare i kartet, godt radarland…
• Peilingen fra radar er avhengig av at kompasset er
nøyaktig. Kompassfeil gir peilingsfeil.

22. Godt radarland –
bratt opp fra kysten

24. Radar overlay – radarbilde
legges oppå kartbildet.
Kontinuerlig sjekk av
posisjons- og kompassinput

25. Oppsummering
• Stedlinjer, hva er det?
• Peiling og krysspeilinger
• Radarpeilinger, radarland
• Peiling og loddskudd
• Firestrekspeiling
• Bestikkhold – bruke kurs fart og tid til å beregne posisjon
• Bestikkposisjon BP
• Sannsynlig posisjon SP
• Observert posisjon OP