BI Design som merkestrategi, forelesning sept 2015Grid branding
Designdrevet merkebygging:
Siden 2008 har jeg hatt fornøyelsen av å forelese på BI et par, tre dager i året, primært for bachelorstudentene til høyskolelektor Elisabeth Falck.
Frem til i år har forelesningene i hovedsak dreid seg om merkestrategisk teori ispedd et tonn eksempler og cases primært rundt det jeg mener er viktigere enn noe annet: Navn og visuell identitet.
Et godt merkenavn utmerket poengtert med visuelle grep er mer enn gull verd. Et godt navn skaper fordelaktige forventninger det leveres på. Et godt navn er høyst gjenkjennelig, og helt uforglemmelig. Og et godt navn er billedlig og designbart.
Design har ingen egenverdi:
70% av all informasjon er nonverbal, hvorav 80% er visuell. All design begynner med mennesker og har null verdi dersom den er ubrukelig. Design har altså ingen egenverdi.
I år er temaet design som merkestrategi. Og i og med at studentene tilhører instituttet for markedsføring har kommunikasjonsdesign, og hva som gjør en merkevare til et ikon – eller et ikon til en merkevare, fått størst plass.
BI Design som merkestrategi, forelesning sept 2015Grid branding
Designdrevet merkebygging:
Siden 2008 har jeg hatt fornøyelsen av å forelese på BI et par, tre dager i året, primært for bachelorstudentene til høyskolelektor Elisabeth Falck.
Frem til i år har forelesningene i hovedsak dreid seg om merkestrategisk teori ispedd et tonn eksempler og cases primært rundt det jeg mener er viktigere enn noe annet: Navn og visuell identitet.
Et godt merkenavn utmerket poengtert med visuelle grep er mer enn gull verd. Et godt navn skaper fordelaktige forventninger det leveres på. Et godt navn er høyst gjenkjennelig, og helt uforglemmelig. Og et godt navn er billedlig og designbart.
Design har ingen egenverdi:
70% av all informasjon er nonverbal, hvorav 80% er visuell. All design begynner med mennesker og har null verdi dersom den er ubrukelig. Design har altså ingen egenverdi.
I år er temaet design som merkestrategi. Og i og med at studentene tilhører instituttet for markedsføring har kommunikasjonsdesign, og hva som gjør en merkevare til et ikon – eller et ikon til en merkevare, fått størst plass.
i Styrerommet er et kursopplegg utviklet for Næringsforeningen i Stavanger. Formålet med kurset er å øke styrets kompetanse innen verdiskapning og strategi.
Den gode ideen – hvor kommer den fra?
En tirsdagskveld i måneden, helst den første, har vi First Tuesday. Litt mat og vann, så deling av kunnskap og ideer i tre, fire timer. Sist var kollega og grafisk designer (kommunikasjonsdesigner) Kjetil Evensen frempå med sine ideer om ideer.
Hva er en ide?
Begrepet ide er enormt og omfattende så det er på sin plass å plassere det.
Idé, eller ide, betyr vanligvis en tanke, forestilling eller oppfatning, men brukes forskjellig i ulike sammenhenger. I filosofien og andre fag betegner idé et begrep eller meningsinnhold, ofte av grunnleggende og allmenn karakter. Idé kan også bety en plan, påfunn, innfall eller poeng, for eksempel i en vits. Ordet kan også brukes om tankespinn og fantasier.
Ordet kommer via fransk fra gresk der ideos betyr «synlig form» eller utseende».
Vi har altså et spenn som går fra ideen om ”det skjønne, det sanne og det gode”, til poenget i en vits. Eller at i dag er det tirsdag
Hvor kommer den fra?
Den kommer i hvert fall ikke fra ingenting. Den kommer fra en annen ide, god eller dårlig. Eller grunnleggende problemforståelse. Ergo finn et problem så får du ideer om hvordan du kan løse det. Et problem er altså også en ide – en forstilling om noe som er vanskelig eller feil, eller en løsning som praktisk talt er helt eller delvis ubrukelig.
I sine betraktninger lanserte Kjetil begrepet designide. Et begrep jeg ikke har hørt før. Design er i regelen definert som en metode (tilnærming til en problemstilling), prosess og også selve løsningen. Begrepet designide er sånn sett ikke absurd. Ideen om at designprosessen er iderik er begripelig.
Hva er en god ide?
I designverdenen er ideen bare god dersom den oppnår tilsiktet effekt. At løsningen bidrar med fordelaktige resultater. Ideen om å bruke sort tekst er god fordi den øker lesbarheten.
Og hva er nå er et konsept?
Begrepet konsept er mye brukt. Og det er kanskje et begrep som er litt vanskelig å begripe. Men det er et veldig flott og viktig begrep.
I bokmålsordboka står det om konsept:
1) utkast, kladd til et skriftlig arbeid, sette opp et k-
2) plan for utvikling av et nytt produkt e l, idé, modell, selskapets k- for utvikling av olje og gass på store dyp / et nytt markedsføringsk- der kundens ønsker og behov inntar en langt mer sentral plass
3) gå fra k-ene, miste fatningen
Finn et bilde av en plass med et par husker, en sklie, sandkasse og et klatrestativ, og spør fem mennesker hva de ser bilde av. Tipper svaret blir lekeplass.
Ta et bilde av et par sko, en tåtesmukk, en saks, noen druer, og et eller annet for hånden, og still samme spørsmål. Dette blir i beste fall oppfattet som en gåte, og skoene forblir sko, smukken smukk, saksa saks, druene druer…
Vi har et konsept når det enkelte element bidrar til å karakterisere konseptet slik at det blir et begrep. Altså fremstår helt begripelig.
Gjesteforelesning om sosiale medier for studenter i faget direkte og interaktiv markedsføring ved Handelshøgskolen i Tromsø. Case fra egen tid som webredaktør i SpareBank 1 Nord-Norge, skråblikk på Facebook-siden til Troms fylkestrafikk (fra brukers ståsted), eksempler fra Tromsø-virksomheter.
26.05.2010 strategisk bruk av sosiale medier Norges markedsanalyse forening (...Innovation Norway
Strategisk bruk av sosiale medier.
Hvordan treffer sosiale medier norsk bedriftsvirkelighet?
Hva vil det kreve av oss?
Kler din virksomhet sosiale medier?
Norges markedsanalyse forening (nmf)
Leadership in Action; Strategi med andre øyne. - Christian RangenEngage // Innovate
Lecture given at BI Norwegian Business School's Leadership in Action program. This is a 'different' look at strategy, innovation and thinking differently.
This is the first public apperance of the Dinosaur Theory in Norwegian. More work is forthcoming.
English language edition is forthcoming by December 2011.
A brief talk I gave on teaching innovation at a internal academic seminar for BI's Institute for innovation and economic organization.
BI Bergen, February 2012.
Identiteten (personlighet og kjennetegn) bygger merkevaren gjennom et fullintegrert designspråk i alle kommunikasjonsflater og kontaktpunkter.
Designspråk (design language) er historisk nært knyttet til designeren og begrepet er/var mest brukt i forbindelse med design av biler. I dag utvikler vi designspråket basert på merkevarens strategi og identitet, og hvordan språket skal gi et konsistent og levende liv i alle kontaktpunkter og i alle kanaler. Designspråket bygger merkevaren.
• Bilfri by er ingen ide og ingen visjon.
• Knutepunktstrategi er like visjonært som kontorlandskap.
• Høyt og tett er et virkemiddel som resulterer i høye tomtepriser
og små enheter for DINKer og YAPer
• Bærekraft er ikke bare CO2, bærekraft er livet i byen..og det
kortes ned til pkt 3 av 3: «livskvalitet»
• I fortettingens navn blir identiteter borte. Sjarmerende kvaliteter
ofres. Strøksegenart er bare en tom floskel.
• Den nye byen fremmedgjør, gentrefiserer og skaper nye
problemer eller skyver dem vekk…
More Related Content
Similar to Designdrevne opplevelser og merkevarebygging: Foredrag_2018
i Styrerommet er et kursopplegg utviklet for Næringsforeningen i Stavanger. Formålet med kurset er å øke styrets kompetanse innen verdiskapning og strategi.
Den gode ideen – hvor kommer den fra?
En tirsdagskveld i måneden, helst den første, har vi First Tuesday. Litt mat og vann, så deling av kunnskap og ideer i tre, fire timer. Sist var kollega og grafisk designer (kommunikasjonsdesigner) Kjetil Evensen frempå med sine ideer om ideer.
Hva er en ide?
Begrepet ide er enormt og omfattende så det er på sin plass å plassere det.
Idé, eller ide, betyr vanligvis en tanke, forestilling eller oppfatning, men brukes forskjellig i ulike sammenhenger. I filosofien og andre fag betegner idé et begrep eller meningsinnhold, ofte av grunnleggende og allmenn karakter. Idé kan også bety en plan, påfunn, innfall eller poeng, for eksempel i en vits. Ordet kan også brukes om tankespinn og fantasier.
Ordet kommer via fransk fra gresk der ideos betyr «synlig form» eller utseende».
Vi har altså et spenn som går fra ideen om ”det skjønne, det sanne og det gode”, til poenget i en vits. Eller at i dag er det tirsdag
Hvor kommer den fra?
Den kommer i hvert fall ikke fra ingenting. Den kommer fra en annen ide, god eller dårlig. Eller grunnleggende problemforståelse. Ergo finn et problem så får du ideer om hvordan du kan løse det. Et problem er altså også en ide – en forstilling om noe som er vanskelig eller feil, eller en løsning som praktisk talt er helt eller delvis ubrukelig.
I sine betraktninger lanserte Kjetil begrepet designide. Et begrep jeg ikke har hørt før. Design er i regelen definert som en metode (tilnærming til en problemstilling), prosess og også selve løsningen. Begrepet designide er sånn sett ikke absurd. Ideen om at designprosessen er iderik er begripelig.
Hva er en god ide?
I designverdenen er ideen bare god dersom den oppnår tilsiktet effekt. At løsningen bidrar med fordelaktige resultater. Ideen om å bruke sort tekst er god fordi den øker lesbarheten.
Og hva er nå er et konsept?
Begrepet konsept er mye brukt. Og det er kanskje et begrep som er litt vanskelig å begripe. Men det er et veldig flott og viktig begrep.
I bokmålsordboka står det om konsept:
1) utkast, kladd til et skriftlig arbeid, sette opp et k-
2) plan for utvikling av et nytt produkt e l, idé, modell, selskapets k- for utvikling av olje og gass på store dyp / et nytt markedsføringsk- der kundens ønsker og behov inntar en langt mer sentral plass
3) gå fra k-ene, miste fatningen
Finn et bilde av en plass med et par husker, en sklie, sandkasse og et klatrestativ, og spør fem mennesker hva de ser bilde av. Tipper svaret blir lekeplass.
Ta et bilde av et par sko, en tåtesmukk, en saks, noen druer, og et eller annet for hånden, og still samme spørsmål. Dette blir i beste fall oppfattet som en gåte, og skoene forblir sko, smukken smukk, saksa saks, druene druer…
Vi har et konsept når det enkelte element bidrar til å karakterisere konseptet slik at det blir et begrep. Altså fremstår helt begripelig.
Gjesteforelesning om sosiale medier for studenter i faget direkte og interaktiv markedsføring ved Handelshøgskolen i Tromsø. Case fra egen tid som webredaktør i SpareBank 1 Nord-Norge, skråblikk på Facebook-siden til Troms fylkestrafikk (fra brukers ståsted), eksempler fra Tromsø-virksomheter.
26.05.2010 strategisk bruk av sosiale medier Norges markedsanalyse forening (...Innovation Norway
Strategisk bruk av sosiale medier.
Hvordan treffer sosiale medier norsk bedriftsvirkelighet?
Hva vil det kreve av oss?
Kler din virksomhet sosiale medier?
Norges markedsanalyse forening (nmf)
Leadership in Action; Strategi med andre øyne. - Christian RangenEngage // Innovate
Lecture given at BI Norwegian Business School's Leadership in Action program. This is a 'different' look at strategy, innovation and thinking differently.
This is the first public apperance of the Dinosaur Theory in Norwegian. More work is forthcoming.
English language edition is forthcoming by December 2011.
A brief talk I gave on teaching innovation at a internal academic seminar for BI's Institute for innovation and economic organization.
BI Bergen, February 2012.
Identiteten (personlighet og kjennetegn) bygger merkevaren gjennom et fullintegrert designspråk i alle kommunikasjonsflater og kontaktpunkter.
Designspråk (design language) er historisk nært knyttet til designeren og begrepet er/var mest brukt i forbindelse med design av biler. I dag utvikler vi designspråket basert på merkevarens strategi og identitet, og hvordan språket skal gi et konsistent og levende liv i alle kontaktpunkter og i alle kanaler. Designspråket bygger merkevaren.
• Bilfri by er ingen ide og ingen visjon.
• Knutepunktstrategi er like visjonært som kontorlandskap.
• Høyt og tett er et virkemiddel som resulterer i høye tomtepriser
og små enheter for DINKer og YAPer
• Bærekraft er ikke bare CO2, bærekraft er livet i byen..og det
kortes ned til pkt 3 av 3: «livskvalitet»
• I fortettingens navn blir identiteter borte. Sjarmerende kvaliteter
ofres. Strøksegenart er bare en tom floskel.
• Den nye byen fremmedgjør, gentrefiserer og skaper nye
problemer eller skyver dem vekk…
Mer enn 160 designere/ressurspersoner har vært innom Art Aid / Grid design siden starten i 1982 og bidratt til å gjøre Grid til det flerfaglige og frodige designmiljøet som vi er i dag. En stor takk til alle store og små bidrag i å skape design magic og customer delight i løpet av den tid vi har hatt sammen.
Inn i fremtiden på Innotrans 2016:
Grid var til stede for å få oversikt over trendene og det nyeste materiellet som tilbys innen kollektiv reise. Innotrans arrangeres i Berlin annethvert år og er en transportmesse med fokus på den internasjonale jernbaneindustrien, men også elektriske busser, trikker og traffikantinformasjonsmateriell. Messen er enorm med 2.955 utstillere fra 60 ulike land. I år var det 144.000 besøkende fra 160 land. Grid representere tre av disse besøkende.
På et stort utendørsområde ble det vist tog og trikker. Togene bære preg av fremtidsrettet eksteriørdesign, fokus på universell utforming og alternative fremdriftssystemer til strøm og diesel. Det ble bla. vist frem hydrogentog. På et eget område ble det demonstrert elektriske busser hvor en kunne være med som passasjer.
Løsningene var spennende og lydløse.
Inne i de 26 ulike hallene ble det stilt ut alt fra styringssystemer og tekniske komponenter til skjerm og informasjonssystemer. Teknologi og skjermer blir mer og mer integrert i tradisjonelle informasjonselementer som tidligere var papirbasert. Ladepunkter og smarte innredningsløsninger som tidligere kun fantes i flybransjen begynner å finne veien til de skinnegående transportmidlene også.
Første tirsdagskveld i måneden samles byrået til deling av kunnskap og ideer i to, tre timer. Tirsdagen i oktober var kolleger og designerene Ellen Katrine Kristensen og Martin Nordseth frempå med sin kunnskap og refleksjoner rundt temaene disrupsjon og kreativitet.
Inspirerende presentasjon, med med linker til filmer og artikler, finner du nederst i innlegget. Men først noen språklige fakta rundt begrep.
Når markedsledere og sterke merker adopterer visse virkemidler kan de defineres som en trend.
Hva er en trend innen pakningsdesign?
Generelle karaktertrekk eller kjennetegn (mønstre, farger, typografi m.m.), på FMCG-produkters pakningsdesign, som etableres ved at de i økende grad benyttes av designere over hele verden. Når markedslederne adopterer virkemidlene kan de defineres som en trend.
I 2016 er det seks trender jeg mener er verd ekstra oppmerksomhet: 1. Subtil minimalisme 2. Ekstrem minimalisme 3. Personlighet 4. Nostalgisk mønstermagi 5. Abstrakt geometri og 6. Nær naturen. La oss ta en titt på hva som er typisk.
Leve av å lage logo
Etter å ha sett et foredrag på designfestivalen Let’s Feed The Future (OFFF) ble kollega Marianne Salomonsen inspirert til å starte eget prosjekt.
Tre år med trylleritrang
Årets første First Tuesday (byråets månedlige fagkveld) var tilegnet temaet typografi. Og siden Marianne, selv før hun visste hva logo var og i hvert fall før hun visste at det går an å leve av å lage logo, tenkte logo, ville vi runde av kvelden med historier og smakebiter fra hennes nå tilbakelagte ukesvise tre-årige trylleritrang.
Etter å ha sett et foredrag, med Jessica Hische på designfestivalen Let’s Feed The Future (OFFF) i Barcelona, ble den milde besettelsen av typografi en inspirasjon til å starte eget prosjekt: Typografibloggen Ukensord.no.
Mange ledere bruker halve tiden sin i møter og anser halvparten som bortkastet tid.
Avsporinger og irrelevans
Iflg. undersøkelser er hyppige avsporinger og for mye irrelevant informasjon grunnen. For egen del vil jeg legge til; for dårlige forberedelser og for lite forhåndsdelt informasjon om hensikten og ønsket resultat for møtet. Det er altså MYE å vinne på å utvikle kompetanse på god møteteknikk.
Mange ledere bruker halve tiden sin i møter og anser halvparten som bortkastet tid.
Avsporinger og irrelevans
Iflg. undersøkelser er hyppige avsporinger og for mye irrelevant informasjon grunnen. For egen del vil jeg legge til; for dårlige forberedelser og for lite forhåndsdelt informasjon om hensikten og ønsket resultat for møtet. Det er altså MYE å vinne på å utvikle kompetanse på god møteteknikk.
Gjennomslagskraft og påvirkning hos Grid 1. Thuesday November 2015
Første tirsdag i måneden er det First Tuesdag. Byrået samles om kvelden til fagprat og påfyll. Inspirasjon og trøkk.
I november inviterte vi Cathrine Moestue som snakker og skriver om de psykologiske mekanismene som er involvert når vi mennesker tar beslutninger. Hvordan vi påvirkes, beslutter, handler og velger nesten helt uten å tenke over hvorfor. Og det mest fasinerende er alle beslutningene vi tar omtrent vært sekund i løpet av dagen uten å tenke. Vi går på autopilot.
Cathrine er organisasjonspsykolog, høyskolelektor og skribent, og ansatt ved Institutt for ledelse og organisasjon på Markedshøyskolen.
Havnepromenaden
Oslos sjøfront står foran en omfattende byutvikling med frigjøring av tidligere havnearealer og transportområder til nye formål.
Fjordbyplanen
Havnepromenaden ble vedtatt som del av Fjordbyen i bystyret i februar 2008, der det gis føringer om en promenade «langs hele sjøen som er gjennomgående, tilstrekkelig bred og offentlig tilgjengelig hele døgnet». I en flertallsmerknad fra bystyrets byutviklingskomité i februar 2008 heter det: «Havnepromenaden skal utvikles slik at den binder sammen øst og vest. Det skal tilrettelegges for en sammenhengende promenade og sykkelvei fra Ljanselva i øst til Lysaker i vest».
Havnepromenaden handler foreløpig om etablering av midlertidige fysiske tiltak som synliggjør, viser vei og informerer om hovedstadens sjøfront. De midlertidige tiltakene skal være med på å gjøre Havnepromenaden tilgjengelig i tidlig fase.
Kontainere symboliserer havnevirksomheten som nå flyttes ut av sentrum. De formidler Oslos historie og byutvikling samtidig som de er visuelle og gjenkjennelige landemerker.
Samarbeidende arkitekter og designere
I 2014 vant Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, MMW arkitekter, Halogen og Grid konkurransen om prosjektledelsen og koordineringsansvaret for en totalleveranse som omfattet planlegging, prosjektering, produksjon, levering og gjennomføring frem til åpning juni 2015.
Gruppens arbeid er et prosjekt om byutvikling og identitet uttrykt gjennom et designprogram og navigasjonsprinsipper, landskapsgrep, og tegneserien om Krüger og Krogh som gjengir 60-tallets Oslo.
Fra kontainerhavn til promenade
Med fokus på sjøfronten slik den fremsto på 1960-tallet viser prosjektet hvilke enorme endringer havna, byen og samfunnet har vært gjennom takket være introduksjonen av kontaineren for 50 år siden.
I tillegg peker prosjektet fremover og viser noe av utviklingen vi fremdeles står ovenfor i dette 9 km lange området som strekker seg fra Frognerkilen til det som i sin tid het Grønlia, nå Kongshavn. Hele promenaden er planlagt ferdigstilt i 2030.
Grid har stått for visuell identitet og tilhørende designprogram; design av temasymboler, trasémerking og trasékart i tillegg til regi og layout av informasjonstavler.
Søndag 14. juni var det høytidelig åpning og folkefest – se bilder fra folkefest på sjø og land.
Du kan lese mer om prosjektet i vedlagt PDF av brosjyre som ble laget til åpningen.
Grid design frokostmøte hos PatentstyretGrid branding
Bakteppe:
Norgesmøllene har produsert mel siden 1866 og pakket det i sekker og poser.
Norgesmøllene selger 22 millioner melposer per år
Største konkurrent: Regal
Kategori preget av lite innovasjoner
Mel er et produkt med lav involvering
Lav bevissthet hos publikum om hvem som er produsent og følgelig lav merkepreferanse
Er kategorikaptein og driver kategorien, men utsatt for kopiering
Strategi: Å utvikle mer unike produkter og merker. De skal baseres på innsikt om hva som er mest meningsfylt og attraktivt for forbrukeren og økonomisk lønnsomt for handelen.
Merkevarebygging
Selve prosessen startet med at ledelsen i OCEM og Overhalla Industrier deltok på et inspirerende arrangement om merkevarebygging hos Innovasjon Norge, som igjen resulterte i ny merkevarestrategi og identitet.
Strategi; merkeplattform, posisjonering, navn og merkearkitektur. Visuell identitet, design manual, website, brosjyre, interiør og diverse applikasjoner.
Overhalla (norrønt æfri halfa ”øvre halvdel”) er fire kompetansevirksomheter, innen bygg og anlegg, har blitt ett brand. Dette bidrar til betydelig effektivisering i merkevarebygging og markedsføring. Overhalla setter nå et markant fotavtrykk i markedet.
Komplett
Tidligere Overhalla Cementvare, OCEM ble etablert som et familieforetak i 1946, og gikk etterhvert inn på eiersiden i andre selskaper i bygda. Siden den gang har jordbrukskommunen i Nord-Trøndelag vært vitne til et aldri så lite industrielt eventyr, og fredag 14. juni 2013 var altså hjørnesteinsbedriftens reise komplettert.
Da lanserte Overhalla Gruppen – en omfattende omprofilering av deres fire bedrifter. Alle får nye navn, og samles under paraplyorganisasjonen. Gruppen inneholder nå Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus, Overhalla Transport og Overhalla Mekaniske.
Overhalla sin visjon er å bli Norges ledende forsyner av konstruksjoner innenfor betong, tre og stål.
Grid styrker retailteamet
Jan Kristian Stavset har mer enn 15 års erfaring i bransjen og har jobbet med retaildesign for kjente brands som Norrøna, Devold og Outlet one.
Utdannelsen innen møbeldesign og interiørarkitektur fra kunsthøyskolen i Oslo gir ham en håndverksmessig holdning til faget. Gjennom tidligere erfaringer som produktdesigner/produktutvikler for Petter Opsvik AS og Stokke Fabrikker AS har han opparbeidet spesialkompetanse innen produksjon, tekniske- og konstruksjonsmessige utfordringer.
Siden 2003 har han drevet eget, Stavset Design og har vært involvert i en mengde offentlige og private prosjekter: Innredning og konseptutvikling av butikker, kjeder og showrom. Design og utvikling av tekniske løsninger på innrednings elementer. Planløsning og optimalisering av gangsoner i butikker og kjøpesenter. Ved siden av det har mannen også flere møbler i produksjon.
Hva er en trend innen pakningsdesign?
Generelle karaktertrekk eller kjennetegn (mønstre, farger, typografi m.m.), på FMCG-produkter, som blir etablert ved at de i økende grad benyttes av designere over hele verden. Når markedsledere og sterke merker adopterer disse virkemidlene har vi en trend.
Hva er det som gjør en merkevare til et ikon?
Eller hva er det som gjør et ikon til en merkevare? Og er ikke verden i ferd med å ikonifiseres?
Er designere generelt litt engstelig for ikon-begrepet? Nja, litt usikker selvfølgelig, for her er det ingen undersøkelse å lene seg på. Bare en mistanke. Men hovedantagelsen er at vi vil nyte godt av å ufarliggjøre begrepet, både merkevareier, designere og kunder, slik at det i større grad blir jaktet på ikoner.
Byrået Design Container har ikonifisert 40 områder for Miljøstatus.no. Arbeidet ble premiert med bronse i kategorien Corporate Illustration under European Design Awards 2015. Det er fortjent.
Verden vil ikonifiseres
Runer er en fellesbetegnelse på tidlige skriftsystem. Om ordets opprinnelse finner vi det beskrevet som trylleformular, et mysterie, og hemmelig viten.
At verden ikonifiseres er en konsekvens av stadig mer komplekse systemer og globalisering, og av vi har behov for å forstå uavhengig av det verbale språket. Noe som også nettopp er en styrke i mange sterke merkers vesen. De er høyst sansbare og ukompliserte.
Idol og ikon
Et ikon, av gresk eikon («bilde»), er et religiøst maleri i kristendommen, vanligvis utført på tre. Ikoner er tradisjonsbundet og har en kristen ikonografi.
Ikoner er altså helgenbilder, heltefigurer. Ergo veldig kjent og helst høyst elsket. Begrepet idol (gjennom lat., fra gr. ‘bilde, syn’) avgudsbilde, gudebilde) har omtrent samme opprinnelse, men er ikke like knyttet til et objekt, men snarere til en person.
I dag er det også vanlig å snakke om et ikon som et lite symbol for et program eller en fil i en datamaskin.
Unik + populær = IKON. Når noen snakker om designikoner menes ofte kjente objekter av kjente designere. En stol som er helt unik, og fullstendig annerledes enn en annen stol, som anses av kunnskapsrike på området å inneha betydelig designkvalitet. Og ikke minst kjent og beundret av mange.
Et felles trekk i denne forbindelse er, som med grafiske ikoner, at grepene er hentet fra naturen, og ofte også derav navnet. Sånn sett føyer det seg godt inn i teoriene om at vi mennesker liker helst at ting heter det som det ser ut som. Det er som hjerneklister og svært nyttig for de uten klisterhjerne. Navn, begrep og forestillinger, og la oss ta med navngitte ikoner, er uløselig knyttet sammen.
Einstein og Laban
Selv nobelprisvinner Einstein skal ha sagt jeg forstår bare det jeg kan se for meg. Og vi vet vi bare husker det vi forstår. Så selv om en laban er relativt konkret; en slapp, uvøren lømmel, som noen har et bilde av, så er det en seigmann vi ser. Det er det vi skjønner det er. Det er den sterkeste koblingen.
Vi kan vel da konkludere med at Laban er et designobjekt, et ikon og en høyt elsket merkevare som går under et annet navn enn det som står skrevet øverst på pakningen. Og selv om det har kommet damer med på laget så snakker vi vel fortsatt menn – ? Tror faktisk også...
Grid har stått for visuell identitet og tilhørende designprogram; design av temasymboler, trasémerking og trasékart i tillegg til regi og layout av informasjonstavler.
I 2014 vant Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, MMW arkitekter, Halogen og Grid konkurransen om prosjektledelsen og koordineringsansvaret for en totalleveranse som omfattet planlegging, prosjektering, produksjon, levering og gjennomføring frem til åpning juni 2015.
Designdrevne opplevelser og merkevarebygging: Foredrag_2018
1. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 1
Forholdet mellom design og mennesker
- og hvordan vi forstår ting
2. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 2
Innhold
1. Forholdet mellom design og mennesker
▪ Verdien av design
▪ Evolusjonsteori
▪ 3 ord: Estetikk. Følelser. Intelligens
▪ 2 tankesystemer, 3 typer hukommelse og 4 typer behov
▪ Hva er identitet?
▪ Estetikken trumper intelligensen. - Og hva med autoritet og troverdighet?
2. Fra merkevarestrategi til designstrategi
▪ Nyttige modeller og verktøy
▪ Øl og yoghurt - to case
▪ Opplevelsespyramiden
3. Verden vil ikonifiseres
▪ Det ikke-verbale språket
▪ Dagligvarens røde garde - en liten test
16. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 16
60 000 000 informasjonsenheter
17. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 17
1. Estetikk
2. Følelser
3. Intelligens
Dagens ord
18. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 18
1. Estetikk / SANSEOPPLEVELSER:
Læren om kunnskap som kommer til oss gjennom
sansene
19. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 19
1. Estetikk / SANSEOPPLEVELSER:
Læren om kunnskap som kommer til oss gjennom
sansene
Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er den delen
av filosofien som omhandler «læren om det vakre og skjønne i kunsten».
Estetikk defineres også som menneskets bruk og opplevelse av omgivelser, eller som en
generell teori om sansning og opplevelse. I denne forstand vil estetikkbegrepet være
løsrevet fra kunsten ved at det omfatter alt som beveger sansene.
20. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 20
2. Følelser: SANSEFØLELSER / EMOSJONER
21. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 21
A. Emosjonelt: Sinnstilstand /
sinnsbevegelse. Psykologisk
(ubevisst) reaksjon på et
sanseinntrykk. Følelser er altså en
konsekvens av sanseinntrykk /
ytre stimuli, og underbevisst
motiverer handling og valg
B. Sansefølelser: Fysisk /
funksjonell / bevisst reaksjon
(handling) som en konsekvens av
en sanseopplevelse.
22. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 22
A. Emosjonelt: Sinnstilstand /
sinnsbevegelse. Psykologisk
(ubevisst) reaksjon på et
sanseinntrykk. Følelser er altså en
konsekvens av sanseinntrykk /
ytre stimuli, og underbevisst
motiverer handling og valg
B. Sansefølelser: Fysisk /
funksjonell / bevisst reaksjon
(handling) som en konsekvens av
en sanseopplevelse.
23. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 23
3. Intelligens / FORNUFT. Evne til logisk tenkning. Rasjonalitet.
TANKEKRAFT. Løse nye problemer basert på tidligere
erfaringer
24. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 24
Daniel Kahneman psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er særlig kjent for sin
forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning.
To tankesystemer (tenke, fort og langsomt)
25. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 25
System 1
Virker automatisk og hurtig, med liten
eller ingen anstrengelse og ingen
opplevelse av viljekontroll.
To tankesystemer (tenke, fort og langsomt)
Daniel Kahneman psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er særlig kjent for sin
forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning.
2 + 2
Eple
26. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 26
System 1
Virker automatisk og hurtig, med liten
eller ingen anstrengelse og ingen
opplevelse av viljekontroll.
System 2
Gir oppmerksomhet til de anstrengende
mentale aktivitetene som krever det,
inkludert komplekse utregninger.
Aktiviteten assosieres ofte med en
subjektiv opplevelse av evner, valg og
konsentrasjon.
Daniel Kahneman psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er særlig kjent for sin
forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning.
To tankesystemer (tenke, fort og langsomt)
17 x 24
2 + 2
Eple
27. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 27
System 1
Virker automatisk og hurtig, med liten
eller ingen anstrengelse og ingen
opplevelse av viljekontroll.
System 2
Gir oppmerksomhet til de anstrengende
mentale aktivitetene som krever det,
inkludert komplekse utregninger.
Aktiviteten assosieres ofte med en
subjektiv opplevelse av evner, valg og
konsentrasjon.
To tankesystemer (tenke, fort og langsomt)
Funksjonelt
Emosjonelt
Sosialt
Mening
(transformasjon)
Yoghurt basert på levende
organismer som tjener som
næringsgrunnlag for
hverandre
Daniel Kahneman psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er særlig kjent for sin
forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning.
28. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 28
3 typer hukommelse og 4 typer behov
29. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 29
Episodehukommelse
(the remembering self)
Vanehukommelse
(system 1)
Arbeidshukommelse
(system 2)
30. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 30
Følelsesmessige behovFunksjonelle behov Selvekspressive behov Meningsbehov
Transformasjon: Lappland center of expertice
31. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 31
Behov
Sanse-
opplevelser
Sinns-
bevegelse
60 000 000ønsker og motiver Styrer handlinger og valg
32. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 32
Behov
sanse-
inntrykk
Sinns-
bevegelse
40. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 40
Send meg saltet er du snill
41. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 41
Estetikk trumfer intelligensen
42. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 42
Vane, episode, arbeid
… vi har alltid vært analfabeter
43. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 43
Vane, episode, arbeid
… vi har alltid vært analfabeter
50. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 50
En kvinne går raskt gjennom byen ...
51. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 51
Identifisere
Identifisere seg med
Identisk
52. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 52
Jeg har tatoveringer nedover hele ryggen
53. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 53
Innhold
1. Forholdet mellom design og mennesker
▪ Verdien av design
▪ Evolusjonsteori
▪ 3 ord: Estetikk. Følelser. Intelligens
▪ 2 tankesystemer, 3 typer hukommelse og 4 typer behov
▪ Hva er identitet?
▪ Estetikken trumper intelligensen. - Og hva med autoritet og troverdighet?
2. Fra merkevarestrategi til designstrategi
▪ Nyttige modeller og verktøy
▪ Øl og yoghurt - to case
▪ Opplevelsespyramiden
3. Verden vil ikonifiseres
▪ Det ikke-verbale språket
▪ Dagligvarens røde garde - en liten test
54. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 54
Merkevare- og designstrategi. Fire nyttige verktøy
Posisjonering;
konkurransetriangelet
Identitet og relasjon;
Kellers pyramide
Arkitektur;
W. Olins tre nivåer
55. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 55
Fra merkevareplattform til designstrategi
Keller Designgrep; GROW
56. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 56
Forretningsmål
Merkemål
Designmål
Estetisk * Funksjonelt Emosjonelt
Emosjonelt = Følelser (og selvbilde) som
underbevisst motiverer handling og valg.
Følelser er en konsekvens av sanseinntrykk
(estetisk) / ytre stimuli
Design-
kvalitet
For høy
Riktig
For lav
Designstrategi – hvilke designgrep (estetiske og funksjonelle) vil gi riktig løsning
(psyk reaksjon), styrke merkevaren og bidra til måloppnåelse?
57. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 57
Case 1 Grolsch redesign
58. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 58
Forretningsmål
Diskuter hvilket designmål dere tror var mest relevant for Grolsch sitt
redesign – og eventuelt hvilke designgrep som var ønskelig
Merkemål
Designmål?
Design-
kvalitet
For høy
Riktig
For lav
Emosjonelt = Følelser (og selvbilde) som
underbevisst motiverer handling og valg.
Følelser er en konsekvens av sanseinntrykk
(estetisk) / ytre stimuliEstetisk Funksjonelt Emosjonelt
59. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 59
Høyere marginer
Dersom forretningsmålet er høyere marginer hva blir da
merkevaremålet?
Merkevaremål?
Designmål?
Design-
kvalitet
For høy
Riktig
For lav
Emosjonelt = Følelser (og selvbilde) som
underbevisst motiverer handling og valg.
Følelser er en konsekvens av sanseinntrykk
(estetisk) / ytre stimuliEstetisk Funksjonelt Emosjonelt
60. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 60
Høyere marginer
Posisjoneres som mer eksklusivt
Designmål?
Design-
kvalitet
For høy
Riktig
For lav
Emosjonelt = Følelser (og selvbilde) som
underbevisst motiverer handling og valg.
Følelser er en konsekvens av sanseinntrykk
(estetisk) / ytre stimuliEstetisk Funksjonelt Emosjonelt
Dersom merkevaremålet er en mer eksklusiv posisjon, hva blir da
designmålet?
61. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 61
Høyere marginer
Posisjoneres som mer eksklusivt
Premium look and feel
Design-
kvalitet
For høy
Riktig
For lav
Emosjonelt = Følelser (og selvbilde) som
underbevisst motiverer handling og valg.
Følelser er en konsekvens av sanseinntrykk
(estetisk) / ytre stimuliEstetisk Funksjonelt Emosjonelt
Dersom designmålet er ”premium look and feel” hva vil da gi riktig
designkvalitet - estetisk, funksjonelt og emosjonelt?
62. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 62
Case 1 Grolsch redesign
63. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 63
Case 2 – redesign av Gresk yoghurt
64. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 64
Case 2 – redesign av Gresk yoghurt
Posisjonering;
konkurransetriangelet
Identitet og relasjon;
Kellers pyramide
Arkitektur;
W. Olins tre nivåer
65. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 65
Merkeplattform* CBBE- modellen i praksis
®
Gjenklang
Rasjonelt Emosjonelt
Verdier og
personlighet
Ytelse: Hva vi
faktisk leverer
Grunnegenskaper
(attributter):
Hva bidrar du
med du? Hvem er
du?
Publikums holdninger,
inntrykk, bilder,
omdømme?
Publikums følelser
og event. Sosiale
verdier?
Hvilken relasjon skal
forbruker/publikum ha
til merket?
Hva er du?
Sammen med
navn og visuelle
kjennetegn er
disse
egenskapene og
fordelene merkets
identitet
Aktiviteter og
ressursbruk
utløser posisjon,
relasjon, image,
omdømme og
merkestyrke på
publikums
premisser
*Customer based brand equity – David Lane Keller
66. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 66
Merkeplattform* Synnøve gresk yoghurt
®
Gresk (helse, smak).
Spesialist
Sunt, mettende,
godt og lettvint til
hjemmebruk og som
lite måltid
Hva bidrar du med
du? Ytelsen – hva vi
faktisk leverer!
Hvem er du?
Verdier og
personlighet
Hva er du?
Grunnleggende
egenskaper
*Customer based brand equity – David Lane Keller
Gresk yoghurt
fra Hellas
Ekte
vare
Kvalitets-
bevisst, tilfreds
og kresen
Rasjonelt: Publikums
holdninger, inntrykk, bilder?
Emosjonelt:
Publikums følelser
og sosiale verdier?
Gjenklang: Hvilken relasjon
skal forbruker/publikum ha
til merket?
Proteinrik, fyldig yoghurt med lite fett.
Basis-sortementet GY kommer i 750g, 350g, 150g og i ulike
smaksvarianter. I tillegg kommer GY i varianter med granola og nøtter hvorav
den siste i duobeger med honning. Synnøve gresk yoghurt produseres i
Thessaloniki i Hellas
67. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 67
Case 2 – redesign av Gresk yoghurt
68. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 68
20% markedsandel av totalt yoghurtmarked (opp fra 14%)
Befeste posisjonen som eneste greskproduserte yoghurt *
Designmål?
Estetiske
designgrep
Funksjonelle
designgrep
Emosjonell
påvirkning
Emosjonelt = Følelser (og selvbilde) som
underbevisst motiverer handling og valg.
Følelser er en konsekvens av sanseinntrykk
(estetisk) / ytre stimuli
Design-
kvalitet
For høy
Riktig
For lav
Diskuter hvilket designmål dere tror var/er mest relevant for Gresk yoghurt
- og hvilke designgrep som gir riktig kvalitet
69. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 69
Case 2 – redesign Gresk yoghurt og tester
70. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 70
Case 2 – redesign Gresk yoghurt
71. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 71
Case 2 – redesign Gresk yoghurt
72. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 72The Customer Experience Pyramid - Forrester Research, adapted from E. Sanders
Helt
fantastisk!
Jeg måtte ikke
anstrenge meg
Jeg kan stole på
denne tjenesten
Fornøyelig
Skaper ambassadører
Enkelt
Individualisert. Minimal
kompleksitet
Møter behov
I tide. I sin helhet. Hver gang
Viktig
Interessant
Opplevelsespyramiden
73. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 73
GJENKJENNELIG
OG UFORGLEMMELIG
www.grid.no
74. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 74
Innhold
1. Forholdet mellom design og mennesker
▪ Verdien av design
▪ Evolusjonsteori
▪ 3 ord: Estetikk. Følelser. Intelligens
▪ 2 tankesystemer, 3 typer hukommelse og 4 typer behov
▪ Hva er identitet?
▪ Estetikken trumper intelligensen. - Og hva med autoritet og troverdighet?
2. Fra merkevarestrategi til designstrategi
▪ Nyttige modeller og verktøy
▪ Øl og yoghurt - to case
▪ Opplevelsespyramiden
3. Verden vil ikonifiseres
▪ Det ikke verbale språket
▪ Dagligvarens røde garde - en liten test
75. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 75
Behov
sanse-
inntrykk
Sinns-
bevegelse
78. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 78 Unik og populær
79. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 79
NORSK AKTØR
MED EPLE SOM SYMBOL
Et ikon, av gresk eikon («bilde»)
80. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 80 Alminnelig = usynlig
81. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 81 Alminnelig og upopulær. Hva tenker du på …
82. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 82
83. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 83 Foto, illustrasjon, ikon, merkevare
84. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 84
Naturell
To bilder av en konvolutt og et av Gmail
+ Ikonifisert + særpreg = brand
85. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 85Ikoner og symbolenes kraft. Logoutvikling
86. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 86
87. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 87
88. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 88
89. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 89
96. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 96 … og vi tar ikke merkenavn bokstavelig, med mindre det kan oppfattes som beskrivende
97. Ruter / Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / sidsel.lie@grid.no / 30. jan 2018 / Side 97
Forohdlet mlelom disgen og mnenekser
- og hovdran vi frosåtr tnig!
Tkak for meg!
Det var hgygelig å vræe her!
98. Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 98
TENKE
LAGE
LÆRE
TEKNOLOGI
Gjennomførbart
MENNESKER
Verdsatt
BUSINESS
Levedyktig
Merker
Marketing Relasjoner
OPPLEVELSES-
INNOVASJON
Uklarhet / Mønstre / Innsikt Klarhet / Fokus
KONSEPT / PROTOTYPING DESIGN GJENNOMFØRING
ITERATIV
UFORUTSIGBAR +
SMIDIG
HELHETLIG
TESTE
PROSESS-
INNOVASJON
FUNKSJONELL
INNOVASJON
EMOSJONELL
INNOVASJON
Design thinking
human centric, lean, agile, iterative
Designdrevne opplevelser og merkevarebygging / forelesning / sidsel.lie@grid.no / 2018 / Side 98
KARTLEGGING / PROTOTYPING