Prensentasjonen viser Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger for 2014. Les mer om befolkningsveksten og utviklingen i blant annet fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, inn- og utvandring.

1. 1
BBeeffoollkknniinnggssffrraammsskkrriivviinnggeennee
22001144

2. 2
Middels fruktbarhet
Middels levealder
Middels innenlandsk flytting
Middels innvandring
Høy fruktbarhet
Høy levealder
Middels innenlandsk flytting
Høy innvandring
Lav fruktbarhet
Lav levealder
Middels innenlandsk flytting
Lav innvandring

3. EU-28
Registrert
Framskrevet
Tyskland Frankrike
Storbritannia Polen

4. Framskriving av befolkningen, to ingredienser
4

5. 5
Landgruppene i befolkningsframskrivingene
1 2
1
3
Landgruppe 1: Vest-Europa,
Nord-Amerika, Australia og New Zealand
Landgruppe 2: Nye EU-land i Øst-Europa
Landgruppe 3: Resten av verden

6. 6
To tidshorisonter
• Nasjonale tall til 2100
(med innvandrerkjennetegn)
Bruker modellen BEFINN
• Regionale tall til 2040
(fylker, kommuner og bydeler i Oslo)
Bruker modellen BEFREG

7. 7
FFoorruuttsseettnniinnggeennee
oomm ffrruukkttbbaarrhheett

8. Historisk fruktbarhetsutvikling
8

9. 9
• Fruktbarhetsforutsetninger i 3 alternativer fastsettes av
referansegruppe
• Gruppen vurderer utvikling i:
– Samlet fruktbarhetstall
– Norge sammenliknet med andre land
– Aldersspesifikke fruktbarhetsrater
– Oppnådd fruktbarhet hos kvinner etter endt fruktbar alder
– Foreløpige barnetall i yngre kohorter
– Innvandreres fruktbarhet og dens samlete betydning
• Så benyttes forutsetningene inn i modellene:
– Ulikt utgangsnivå for 15 grupper av innvandrerkvinner etter
landgruppe og botid og øvrige kvinner i nasjonal modell
– Ulikt utgangsnivå for ulike fruktbarhetsområder i regional modell

10. 10
Observert fruktbarhet i ulike kvinnegrupper

11. Baner for framtidig fruktbarhet
11

12. 12
Kohortfruktbarhet etter alder
Alder

13. 13
FFoorruuttsseettnniinnggeennee
oomm ddøøddeelliigghheett

14. 14
• Dødelighetsforutsetninger i 3 alternativer er
modellbaserte:
– Den historiske utviklingene ligger til grunn
– Benytter også skjønn da levealderen har steget raskere enn
modellestimatene skulle tilsi i Norge de siste årene, særlig
menn
• Deretter benyttes forutsetningene inn i modellene:
– Likt utgangsnivå for alle grupper etter alder og kjønn i nasjonal
modell
 Innvandrere og øvrig befolkning er modellert samlet
– Ulikt utgangsnivå for ulike dødelighetsregioner i regional modell

15. 15
Historisk levealdersutvikling
Alder
– Kvinner
– Menn

16. Banene for framtidig levealdersutvikling
16
Alder
HH
M
M
L
L
– Kvinner
– Menn

17. 17
Forskjellen mellom menn og kvinner
År

18. 18
FFoorruuttsseettnniinnggeennee
oomm iinnnnvvaannddrriinngg

19. 19
• Innvandringen framskrives i en egen modell
• Den tar hensyn til drivkrefter bak innvandring:
– Inntektsforskjeller
– Arbeidsledighet
– Nettverk (brohodeeffekten)
– Befolkningsutvikling i avsenderområdet
• Mellomalternativ, høyalternativ og lavalternativ
basert på tre ulike baner for økonomisk utvikling
framover

20. 20
Forventet økonomisk utvikling
– Mellomalternativet: Inntektsforskjellene mellom
Norge og resten av verden blir gradvis lavere
ettersom petroleumsinntektene avtar,
til vi ligger 20 prosent over nivået i landgruppe 1 i 2100
– Høyalternativet: Norge fortsetter å være like mye rikere enn resten av
verden som vi er i dag (50 prosent over nivået i landgruppe 1)
gjennom hele perioden (til 2100)
– Lavalternativet: Inntektsforskjellene blir gradvis lavere til vi ligger på
nivå med landgruppe 1 fra slutten av 2060-årene og utover
Innvandringen beregnes for hver av disse tre alternativene,
og for hver av de tre landgruppene

21. Innvandring, landgruppe 1 (Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand)
21

22. 22
Innvandring, landgruppe 2 (nye, østeuropeiske EU-land)

23. 23
Innvandring, landgruppe 3 (resten av verden)

24. 24
Samlet innvandring (inkluderer 8000-10000 uten innvandrerbakgrunn per år)

25. 25
Utvandring - forutsetninger
• For å framskrive utvandringen, brukes
utvandringssannsynligheter
• Disse baserer seg på observerte tall for utvandring,
og varierer etter alder og kjønn
• De varierer også etter om man er innvandrer,
norskfødt barn av to innvandrere eller tilhører den
øvrige befolkningen
• For innvandrere og deres barn har vi ulike
utvandringssannsynligheter etter landbakgrunn og
(for innvandrere) etter botid
• Tallet på utvandringer varierer etter hvilket alternativ
som brukes for innvandringen

26. 26
Framskrevet utvandring

27. 27
Nettoinnvandring (innvandring-utvandring)

28. 28
FFoorruuttsseettnniinnggeennee
oomm iinnnneennllaannddsskk ffllyyttttiinngg

29. 29
• Framskrivingen av innenlandsk flytting baseres på
at flyttemønstrene de siste fem årene vil fortsette
• Først beregnes antall utflyttere fra hvert område,
deretter fordeles de til nye områder
• Hvor de flytter til, avhenger av hvor de flytter fra

30. 30
Mer om det regionale
• BEFREG framskriver befolkningen i
prognoseregioner
• Ulike forutsetninger for ulike
prognoseregioner
• Fordeler folketallet i hver
prognoseregion på kommunene
(og summerer til fylker)
• Legger til grunn at de
regionale mønstrene
vi har sett de siste fem
årene for fruktbarhet,
dødelighet og flytting
vil fortsette framover

31. 31
Hva kommune- og fylkestallene ikke tar hensyn til
• Demografiske mønstre de siste 5 årene (2009-2013) styrer
utviklingen framover
• Vi tar ikke hensyn til planer om for eksempel
– boligbygging
– nedleggelser av arbeidsplasser
– næringsutbygging
– samferdselsutbygging
• 428 kommuner, vi har slett ikke informasjon om alle planer og
vedtak, og kan aldri bli bedre enn kommunene selv på å vurdere
lokale forhold

32. 32
RReessuullttaatteerr

33. 33

34. 34
Befolkningsvekst i fylkene
2014-2040 (MMMM)
Akershus 31%
Oslo 31%
Rogaland 30%
Vest-Agder 29%
Buskerud 28%
Aust-Agder 28%
Hordaland 28%
Østfold 25%
Sør-Trøndelag 23%
Vestfold 22%
Møre og Romsdal 19%
Nord-Trøndelag 18%
Hedmark 14%
Troms 14%
Oppland 13%
Telemark 12%
Nordland 11%
Finnmark 11%
Sogn og Fjordane 9%

35. 35
Befolkningsendringer
i kommunene
2014-2040
(MMMM)

36. Kommunene med høyest prosentvis vekst 2014-2040
36
Folketall 2014 Folketall 2040 (MMMM) Endring
Rennesøy 4755 8771 84 %
Meland 7544 13077 73 %
Hemsedal 2295 3698 61 %
Skaun 7392 11762 59 %
Os (Hord.) 18678 29427 58 %
Ås 17969 28222 57 %
Våler (Østf.) 4978 7760 56 %
Hobøl 5187 8046 55 %
Ullensaker 32438 50260 55 %
Sørum 16918 26147 55 %
Hå 18115 27947 54 %
Klepp 18485 28356 53 %
Fjell 23852 36494 53 %
Gjesdal 11317 17182 52 %
Austevoll 4924 7438 51 %
Bjerkreim 2820 4228 50 %
Askøy 27346 40963 50 %
Hole 6595 9869 50 %
Sveio 5463 8168 50 %
Austrheim 2833 4231 49 %

37. Kommunene med størst prosentvis nedgang 2014-2040
37
Folketall 2014 Folketall 2040 (MMMM) Endring
Loppa 1027 678 -34 %
Tjeldsund 1256 898 -29 %
Vanylven 3302 2387 -28 %
Bø (Nordl.) 2642 1969 -25 %
Norddal 1685 1279 -24 %
Leka 556 423 -24 %
Engerdal 1345 1032 -23 %
Beiarn 1088 837 -23 %
Hyllestad 1391 1071 -23 %
Rendalen 1883 1461 -22 %
Fosnes 642 510 -21 %
Røst 566 462 -18 %
Solund 815 669 -18 %
Bindal 1503 1237 -18 %
Folldal 1631 1343 -18 %
Fedje 561 463 -17 %
Dyrøy 1171 974 -17 %
Rollag 1369 1140 -17 %
Måsøy 1241 1035 -17 %
Kvalsund 1051 879 -16 %

38. 38
Framskrevet folketall i ulike kommunegrupper
(144 kommuner)
(6 kommuner)
(129 kommuner)
(149 kommuner)

39. 39
Landsdelssentrene:
Kraftig vekst, særlig i Oslo og Kristiansand
Folketall 2014 Folketall 2040 (MMMM) Endring
Oslo 634463 828820 31 %
Bergen 271949 331571 22 %
Trondheim 182035 220195 21 %
Stavanger 130754 145619 11 %
Kristiansand 85983 113097 32 %
Tromsø 71590 83768 17 %

40. 40
Oslos bydeler: Sterk vekst i øst
Folketall 2014 Folketall 2040 (MMMM) Endring
Østensjø 48714 68135 40 %
Bjerke 30327 42079 39 %
St. Hanshaugen 35630 49109 38 %
Sagene 38637 52772 37 %
Gamle Oslo 48417 66027 36 %
Nordstrand 48931 65560 34 %
Grünerløkka 52198 68963 32 %
Alna 48307 63419 31 %
Grorud 27101 35370 31 %
Søndre Nordstrand 37054 47481 28 %
Vestre Aker 46444 59376 28 %
Nordre Aker 48720 62132 28 %
Stovner 31340 39733 27 %
Ullern 31656 39290 24 %
Frogner 54604 66423 22 %
Oslo i alt 634463 828820 31 %

41. Distriktsbefolkning og sentralisering
41
• Befolkningsvekst i de fleste kommuner, også distriktskommuner
– Altså ingen generell avfolking av distriktene
• Men kraftigere vekst i sentrale kommuner
– Altså fortsatt sentralisering

42. 42
BBeeffoollkknniinnggeennss aallddeerrssffoorrddeelliinngg

43. Sterk aldring framover – særlig fra 2030 (MMMM)
43

44. Mye fordi også de eldre lever lenger…
• Gjenstående levetid ved 70 år i dag: 15 år for menn / 17 år for kvinner
– I 2060 vil menn kunne forvente å leve i 20 år til og kvinner 21 år til
– I 2100 kan både menn og kvinner forvente å leve hele 24 år til
• Gjenstående levetid ved 80 år i dag: 8 år for menn / 10 år for kvinner
– I 2060 og 2100 vil begge kjønn kunne forventet å leve i ytterligere 12 og 14 år
44
Gjenstående levetid
(MMMM)

45. 45
Alle alternativene viser aldring framover

46. 46
BBeeffoollkknniinnggeenn eetttteerr
iinnnnvvaannddrreerrbbaakkggrruunnnn

47. 47
Befolkning etter innvandrerbakgrunn (MMMM)
2,5 %
12 %
9,5 %
22 %
19 %
8 %

48. 48
Andel innvandrere varierer mellom alternativene

49. Innvandrere bosatt i Norge, etter landgruppe (MMMM)
49

50. 50
Innvandrere bosatt i Norge, etter botid (MMMM)

51. 51
HHvvoorrddaann ffoorrrriiggee
ffrraammsskkrriivviinngg hhaarr ttrruuffffeett

52. 52
2012-framskrivingen (MMMM), to år etter
Hva vi framskrev (MMMM) Registrerte tall Forskjell
Folketall 1. 1. 2014 5 117 518 5 109 056 8 462
Befolkningsvekst i 2013 65 888 57 781 8 107
Antall levendefødte i 2013 63 331 58 995 4 336
Antall døde i 2013 41 712 41 282 430
Nettoinnvandring i 2013 44 270 40 073 4 197

53. 53
DDeettttee eerr iinnggeenn ffaassiitt

54. 54
Mer om befolkningsframskrivingene
• www.ssb.no/folkfram
• Statistikkbanken
• Dokumentasjonsnotat
• Artikler i Økonomiske analyser