Trondelag i tall kapitel 1 befolkning
•
0 likes•420 views
Statistikk befolkning, Trøndelag.
Recommended
More Related Content
Featured
Featured (20)
Trondelag i tall kapitel 1 befolkning
- 2. 1 Regioner i Trøndelag Kartene foran viser ulike måter å gruppere kommunene i Trøndelag på. Det første viser inndelingen i Bo-‐ og arbeidsmarkedsregioner, som er utarbeidet av Norsk institutt for by-‐ og regionforskning, på oppdrag fra Kommunal-‐ og moderniseringsdepartementet. Denne inndelingen er i hovedsak basert på en hierarkisk senterstruktur og pendlingstall. Store avstander og lave befolkningstall medfører at enkelte kommuner er en BA-‐region alene. I Trøndelag gjelder dette 9 kommuner. Inndelingen i BA-‐regioner legges til grunn ved beregning av Distriktsindeksen og påvirker også avgrensingen av de distriktspolitiske virkeområdene, samt rammetilskuddet til kommunene. Departementet har delt alle BA-‐regionene i landet inn i fem regiontyper etter sentralitet. Trondheim kommer i kategorien Storbyregioner, mens Trøndelag har ingen BA-‐region i kategorien Mellomstore byregioner. (Regionale utviklingstrekk 2014. KMD) Kapittel 1: Befolkning: Befolkningsstatistikken er et av områdene med mest omfattende tallmateriale. Med den store mengden av data som er tilgjengelig, er utfordringen å gjøre en begrensing på hva som er relevant. Dette statistikkområdet er også et av de mest oppdaterte. På de fleste områder er tallene maksimum et år gamle, og det er fullt mulig å følge utviklingen av en rekke demografiske variable fra kvartal til kvartal. Befolkningsstatistikken strekker seg helt tilbake til 1800-‐tallet, så det er ingen reelle begrensinger for hvor lange tidsserier en kan bruke. I dette heftet er det i hovedsak brukt tidsserier fra år 2000 og fram til i dag. Regiontype Beskrivelse Antall regioner Antall kommuner i regionene Storbyregioner Senter over 150 000 innbyggere, maks tilbud av tjenester og offentlige institusjoner 4 68 Mellomstore byregioner Senter mellom 19 000 og 150 000 innbyggere, middels til høyt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner 16 87 Småbyregioner Senter mellom 3 500 og 25 000 innbyggere, middels tilbud av tjenester og offentlige institusjoner 31 103 Småsenterregioner Senter mellom 700 og 6 000 innbyggere, middels til lavt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner 43 95 Spredtbygde områder Senter under 3 900 innbyggere, lavt til svært lavt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner 66 75
- 3. 2 Hvor bor folk i Trøndelag og hvor tett bor de? Kartet til høyre viser hvor det bor folk i Trøndelag. Der hvor det er et farget felt bor det minst 1 person. Der folk bor tettest i Trøndelag bor det litt over tusen personer på et 250x250 meter stort område. Trøndelag har et bosettingsmønster med store områder med spredt bebyggelse, samtidig som det er en sterk konsentrasjon i Trondheimsområdet. Mye bosetting finnes i tilknytning til Trondheimsfjorden, samtidig som både store og små dalfører innover i landet står tydelig fram. I Trøndelag, som resten av landet, har det vært en langsiktig sentraliseringstrend med flytting til byer og bynære områder. Det har også vært en sentraliseringstrend innad i kommunene, inn mot lokale sentra. Befolkning pr. 01.01.2014 lagt ut på rutenett (250x250 meter). Tegnforklaring viser tetthet, fargelagt i forhold til antall bosatte innenfor ei rute
- 4. 3 Kilde: Regionale Utviklingstrekk 2014 Trøndelag er en sterkt sentralisert landsdel Figurene viser hvordan befolkningen i de ulike landsdelene fordeler seg mellom de ulike regiontypene. (Se kart og forklaring s 8 og 9.) Viktig å merke seg at BA-‐region Storby i Trøndelag i tillegg til Trondheim omfatter kommuner som Selbu, Leksvik og Midtre Gauldal. Figuren Befolkningsutvikling etter sentralitet 1.1.2009 – 1.1.2014 viser tydelig at sentralitet er en klar indikator for strukturen i befolkningsutvikling i hele landet, slik en også ser i Trøndelag. Kategorien Innvandrere (blå) viser videreflytting i innvandrerbefolkningen. Befolkningen fordelt etter landsdel og regiontype Denne inndelingen av landet benyttes av Kommunal-‐ og moderniserings-‐ departementet i heftet Regionale utviklingstrekk 2014. Østviken omfatter Oslo, Akershus og Østfold, mens Vestviken omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark.
- 5. 4 Kilde SSB Tabell 07459 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Vekst 2000 til 2014 Vekst 2000-‐2014 i prosent Trondheim 148859 151408 154351 158613 165191 170936 176348 182035 33176 22,3 % Hemne 4324 4278 4294 4293 4234 4207 4221 4224 -‐100 -‐2,3 % Snillfjord 1093 1056 1033 1046 1022 998 981 980 -‐113 -‐10,3 % Hitra 4038 4051 4090 4021 4132 4256 4399 4522 484 12,0 % Frøya 4115 4107 4107 4059 4144 4314 4369 4547 432 10,5 % Ørland 5037 5085 5169 5113 5025 5121 5119 5164 127 2,5 % Agdenes 1783 1807 1795 1779 1758 1719 1715 1744 -‐39 -‐2,2 % Rissa 6503 6449 6384 6417 6366 6442 6543 6646 143 2,2 % Bjugn 4696 4677 4717 4634 4604 4548 4584 4711 15 0,3 % Åfjord 3403 3362 3322 3315 3232 3220 3257 3242 -‐161 -‐4,7 % Roan 1121 1111 1073 1066 1007 999 987 986 -‐135 -‐12,0 % Osen 1194 1152 1055 1059 1041 1033 1020 997 -‐197 -‐16,5 % Oppdal 6288 6379 6456 6499 6564 6603 6755 6814 526 8,4 % Rennebu 2700 2675 2654 2653 2594 2622 2569 2556 -‐144 -‐5,3 % Meldal 3991 3995 3947 3903 3871 3920 3924 3962 -‐29 -‐0,7 % Orkdal 10250 10381 10448 10632 11018 11276 11429 11628 1378 13,4 % Røros 5545 5597 5632 5639 5620 5576 5604 5583 38 0,7 % Holtålen 2239 2193 2172 2087 2069 2064 2013 2024 -‐215 -‐9,6 % Midtre Gauldal 5779 5819 5806 5873 5910 6012 6153 6361 582 10,1 % Melhus 13169 13425 13782 14176 14457 14841 15392 15844 2675 20,3 % Skaun 5843 5922 5989 6146 6326 6626 6941 7392 1549 26,5 % Klæbu 4875 5047 5261 5353 5558 5801 5930 5970 1095 22,5 % Malvik 11132 11472 11884 12213 12388 12550 12785 13371 2239 20,1 % Selbu 3926 3961 3944 3940 4006 4004 4042 4030 104 2,6 % Tydal 949 914 901 874 856 859 870 864 -‐85 -‐9,0 % Sør-‐Trøndelag 262852 266323 270266 275403 282993 290547 297950 306197 43345 16,5 % Befolkningsutvikling i Sør-‐Trøndelag, perioden 2000-‐2014 Folketall: Skaun har høyest prosentvis befolkningsvekst i Sør-‐Trøndelag I perioden 2000 til 2014 har det vært befolkningsvekst i både Nord-‐ og Sør-‐ Trøndelag. Totalt i begge fylkene er økningen på over 50 000 innbyggere. Trondheim er den største driveren for befolkningsutviklingen med en tilvekst på over 33 000 innbyggere siden år 2000. Utenom Trondheim, har man hatt en vekst på over 20 prosent for Skaun, Klæbu, Melhus, og Malvik. Dette er alle randkommuner til Trondheim. Mange mindre kommuner opplever befolkningsnedgang, hvor flere kommuner på rundt tusen eller færre innbyggere har opplevd en nedgang på over ti prosent i løpet av perioden. Osen har hatt størst prosentvis ned gang med en negativ befolkningsutvikling på 16,5 % i perioden 2000 til 2014
- 6. 5 Kilde SSB Tabell 07459 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Vekst 2000 til 2014 Vekst 2000-‐2014 i prosent Steinkjer 20459 20483 20451 20477 20672 21080 21303 21555 1096 5,4 % Namsos 12325 12352 12426 12574 12607 12795 12953 13083 758 6,2 % Meråker 2637 2559 2539 2531 2506 2471 2513 2553 -‐84 -‐3,2 % Stjørdal 18238 18724 19199 19892 20616 21375 22058 22683 4445 24,4 % Frosta 2430 2445 2454 2467 2466 2495 2618 2653 223 9,2 % Leksvik 3512 3532 3511 3496 3484 3528 3527 3555 43 1,2 % Levanger 17501 17572 17875 18080 18355 18580 18922 19212 1711 9,8 % Verdal 13644 13665 13827 13900 14094 14222 14387 14788 1144 8,4 % Verran 2733 2663 2684 2644 2948 2914 2705 2562 -‐171 -‐6,3 % Namdalseid 1831 1814 1779 1749 1717 1697 1694 1676 -‐155 -‐8,5 % Snåase Snåsa 2397 2335 2296 2251 2176 2164 2164 2156 -‐241 -‐10,1 % Lierne 1565 1558 1535 1503 1480 1435 1410 1385 -‐180 -‐11,5 % Raarvihke Røyrvik 595 563 539 544 499 495 494 498 -‐97 -‐16,3 % Namsskogan 989 969 958 919 916 928 916 922 -‐67 -‐6,8 % Grong 2565 2588 2530 2416 2377 2361 2409 2449 -‐116 -‐4,5 % Høylandet 1335 1308 1258 1279 1273 1270 1264 1257 -‐78 -‐5,8 % Overhalla 3659 3600 3540 3493 3507 3577 3679 3732 73 2,0 % Fosnes 794 766 748 714 687 670 668 642 -‐152 -‐19,1 % Flatanger 1238 1254 1221 1174 1138 1104 1141 1120 -‐118 -‐9,5 % Vikna 3867 3950 4021 4011 4034 4122 4241 4321 454 11,7 % Nærøy 5353 5297 5240 5154 5015 4990 5069 5064 -‐289 -‐5,4 % Leka 714 684 636 595 589 593 573 556 -‐158 -‐22,1 % Inderøy 6727 6776 6706 6831 6700 6689 6682 6720 -‐7 -‐0,1 % Nord-‐Trøndelag 127108 127457 127973 128694 129856 131555 133390 135142 8034 6,3 % Fra 1. januar 2012 er 1723 Mosvik og 1729 Indrøy i Nord-‐Trøndelag fylke er slått sammen til en kommune 1756 Inderøy. Dermed er tallene for disse to kommunene summert fram til sammenslåingstidspunktet. Befolkningsutvikling i Nord-‐Trøndelag, perioden 2000-‐2014 Stjørdal har høyest befolkningsvekst i Nord-‐Trøndelag Stjørdal med en vekst på 4 445 innbygger eller 24,4 % i perioden 2000 til 2014 er kommunen med størst vekst i Nord-‐ Trøndelag. I absolutte tall er dette den nest største økningen i Trøndelag etter Trondheim. Også i prosent har Stjørdal har også den nest største økningen, etter Skaun. Videre har man Frosta, Levanger og Verdal som alle har hatt en oppgang på rundt ti prosent. Flere kommuner har en nedgang i perioden, hvor Leka (-‐22,1 %), Fosnes (-‐ 19,1 %) og Røyrvik (-‐16,3 %) har opplevd det mest dramatiske fallet. Målt i absolutt antall er der Nærøy, med en nedgang på 289 innbygger som har det største fallet i befolkningen i perioden 2000 til 2014.
- 7. 6 Befolkningsvekst i kart for Trøndelag Av kartet til høyre ser man hvordan befolkningsøkningen har fordelt seg i Trøndelag siden år 2000. Den største veksten er rundt Trondheim, hvor Skaun, Stjørdal og Klæbu har hatt den største prosentvise veksten. Grovt sett er det i områdene som faller utenfor den nord/sør-‐gående aksen ut fra Trondheim en ser befolkningsnedgang. Unntakene er blant annet Hitra og Frøya i Sør-‐Trøndelag og Vikna i Nord-‐Trøndelag. Dette er kommuner som har hatt en sterk sysselsettingsvekst drevet av havbruks-‐ næringen. Befolkningsøkningen i disse kommunene skyldes i stor grad arbeids-‐ innvandring. Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommunen eller ved kort pendlervei til arbeidsplasser i nærliggende kommuner.
- 8. 7 Kilde: SSB tabell 06913 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innflytting, innenlands 5792 6196 6000 6497 7357 7518 7040 7121 7533 7701 8016 8183 Utflytting, innenlands -‐5672 -‐5425 -‐5511 -‐5755 -‐6417 -‐6851 -‐6765 -‐6793 -‐7339 -‐7645 -‐7362 -‐7787 Innvandring 2145 1761 1975 2339 2562 3480 3745 3466 3794 4192 4482 3902 Utvandring -‐1109 -‐1373 -‐1175 -‐1284 -‐1212 -‐1204 -‐1721 -‐1394 -‐1927 -‐1624 -‐1658 -‐2294 Levendefødte 3342 3333 3411 3462 3586 3592 3811 3798 3870 3685 3655 3687 Døde -‐2615 -‐2417 -‐2355 -‐2379 -‐2439 -‐2364 -‐2370 -‐2371 -‐2395 -‐2401 -‐2325 -‐2267 Total folketilvekst 1865 2078 2301 2836 3433 4157 3736 3818 3519 3884 4805 3442 Dekomponert befolkningsutviklling, Sør-‐Trøndelag Gjennomsnittlig økning i befolkningsveksten i Trøndelag, men minsket oppgang siste år Befolkningsveksten i Sør-‐Trøndelag har tiltatt i årene etter 2002. I 2002 var det en befolkningsvekst for fylket på rundt 1900 personer, mens befolkningsveksten i 2013 var på litt over 3 400 personer. I 2013 har det vært en nedgang i forhold til tidligere år i Sør-‐Trøndelag, men befolkningsveksten har likevel vært høyere i alle årene etter 2006, enn før det. Nedgangen i 2013 skyldes hovedsakelig lavere nettoinnvandring. Dette er drevet av litt lavere innvandring, men også et kraftig hopp i utvandringen fra Sør-‐Trøndelag I Sør-‐Trøndelag ville man hatt en befolkningsøkning i alle årene fra 2002 også uten innvandring, men samtidig utgjør innvandringen omtrent halvparten av befolkningsveksten i perioden. Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt.
- 9. 8 Kilde: SSB tabell 06913 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innflytting, innenlands 2516 2524 2571 2398 2719 2712 2706 2622 2853 3083 2838 2878 Utflytting, innenlands -‐2862 -‐2748 -‐2599 -‐2782 -‐3034 -‐3039 -‐2772 -‐2777 -‐3077 -‐3074 -‐3081 -‐3344 Innvandring 655 686 595 643 674 1242 937 995 1131 1360 1443 1349 Utvandring -‐254 -‐278 -‐292 -‐231 -‐204 -‐277 -‐276 -‐318 -‐527 -‐305 -‐333 -‐453 Levendefødte 1457 1466 1419 1463 1467 1431 1460 1496 1495 1436 1424 1497 Døde -‐1369 -‐1299 -‐1230 -‐1241 -‐1259 -‐1294 -‐1212 -‐1178 -‐1309 -‐1247 -‐1232 -‐1246 Total folketilvekst 153 363 471 250 375 787 852 847 585 1250 1053 699 Dekomponert befolkningsutviklling, Nord-‐Trøndelag Innvandring viktig for folketilveksten i Nord-‐Trøndelag Innvandring er avgjørende for folketilveksten i Nord-‐Trøndelag. Uten tilveksten av innvandrere ville Nord-‐ Trøndelag hatt en absolutt befolkningsnedgang i 2013. Uten innvandring ville befolkningen også gått ned i hele i perioden 2002 til 2013. Nord-‐Trøndelag har hatt en negativ innenlands flyttebalanse i perioden fra 2002 til 2013. Fylket har imidlertid et ganske stabilt fødselsoverskudd i heleperioden. I likhet med Sør-‐Trøndelag er befolkningsøkningen noe mindre i 2013 enn i de foregående årene. I Nord-‐ Trøndelag er dette drevet av en økt utflytting både til resten av landet og utvandring til utlandet. Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt.
- 10. 9 Kilde: SSB Tabell 07110 Innvandrerbefolkning: 6,8 % av befolkningen i Nord-‐ Trøndelag er innvandrere. Siden 2000 har den totale innvandrerbefolkningen i Trøndelag økt fra rett under 12 000 personer til litt over 36 000 i 2014. I begge fylkene innebærer dette en tredobling. I begge fylkene er omtrent halvparten av innvandrerbefolkningen fra Europa (unntatt Tyrkia). I 2014 var det 8 411 innvandrere bosatt i Nord-‐Trøndelag. Innvandrere utgjør 6,8 prosent av befolkningen for fylket i 2014. Grong og Verran er de kommunene med høyest innvandrer befolkning med over 10 % innvandrere. Innvandrerbefolkningen er definert som innvandrere og barn av innvandrere
- 11. 10 Kilde: SSB Tabell 07110 28 000 innvandrere bosatt i Sør-‐ Trøndelag. Selv om det har jevnt over har vært en tredobling av innvandrerbefolkningen siden 2000 for begge fylkene, så er det jevnt over en høyere andel innvandrere i Sør-‐Trøndelag framfor Nord-‐Trøndelag. 10, 6 prosent av befolkningen i Sør-‐ Trøndelag er innvandrere. Det er store varianser mellom kommunene der Åfjord og Osen har henholdsvis 3,1 % og 2,8 % av befolkningen som er innvandrere. Frøya og Hitra har høyest prosentvise invaderebefolkning med henholdsvis 18,2 % og 17,8 % av befolkningen. Innvandrere i Sør-‐Trøndelag kommer hovedsakelig fra Europa. 15 900 personer bosatt i Sør-‐Trøndelag i 2014 kommer opprinnelig fra andre europeiske land. Det er også en stor andel som kommer fra Asia, med 7 805 personer fra Asia bosatt i Sør-‐Trøndelag.
- 12. 11 Befolkningsframskrivinger Kartet til høyre viser en prognose for befolkningsveksten i perioden 2014 til 2040. Dette er tall basert på SSBs befolknings-‐ framskrivinger. Befolkningsframskrivingene er prognoser og er ikke bedre enn de forutsetningene som er lagt til grunn, i en så lang periode som man har her vil det kunne være mange uforutsette hendelser. Hendelser slik som utbygging av kampflybasen på Ørland med ca. 600 medfølgende arbeidsplasser er slike ting som prognosen ikke vet noe om. Man kan derfor få en utvikling som er annerledes enn den som blir presentert her. SSB har flere prognosealternativ for befolknings-‐ veksten. Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Alternativene navngis ut fra vekstforutsetningene for hver variabel. M = middels, L = lav, H = høy, K = konstant og 0 = null. Der ikke annet blir oppgitt er MMMM-‐alternativet benyttet. Det vil si Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlandsk flytting og Middels innvandring.
- 13. 12 Kilde: SSB tabell 10213 2014 2020 2030 2040 Estimert endring i perioden 2014 til 2040 Estimert endring i perioden 2014 til 2040 (Porsent) Trondheim 182 035 193 098 208 723 220 195 38 160 21 % Hemne 4 224 4 323 4 537 4 719 495 12 % Snillfjord 980 989 1 018 1 048 68 7 % Hitra 4 522 4 799 5 225 5 491 969 21 % Frøya 4 547 4 770 5 201 5 512 965 21 % Ørland 5 164 5 470 6 052 6 535 1 371 27 % Agdenes 1 744 1 766 1 864 1 937 193 11 % Rissa 6 646 6 983 7 527 7 846 1 200 18 % Bjugn 4 711 4 965 5 384 5 739 1 028 22 % Åfjord 3 242 3 274 3 387 3 498 256 8 % Roan 986 983 1 003 1 008 22 2 % Osen 997 959 966 962 -‐35 -‐4 % Oppdal 6 814 7 122 7 596 7 976 1 162 17 % Rennebu 2 556 2 547 2 574 2 562 6 0 % Meldal 3 962 4 164 4 566 4 895 933 24 % Orkdal 11 628 12 230 13 201 13 958 2 330 20 % Røros 5 583 5 771 6 143 6 440 857 15 % Holtålen 2 024 2 043 2 096 2 137 113 6 % Midtre Gauldal 6 361 7 101 8 202 9 019 2 658 42 % Melhus 15 844 17 320 19 481 21 093 5 249 33 % Skaun 7 392 8 553 10 310 11 762 4 370 59 % Klæbu 5 970 6 508 7 255 7 820 1 850 31 % Malvik 13 371 14 687 16 590 17 972 4 601 34 % Selbu 4 030 4 094 4 178 4 192 162 4 % Tydal 864 857 848 838 -‐26 -‐3 % Sør-‐Trøndelag 306 197 325 376 353 927 375 154 68 957 23 % Befolkningsframskrivingene for kommunene i Sør-‐Trøndelag. Alternativ MMMM Forventet vekst i de fleste kommunene i Sør-‐Trøndelag fram til 2040. I følge SSBs MMMM-‐alternativ er Osen og Tydal de eneste kommunene i Sør-‐ Trøndelag med en forventet nedgang i perioden. Det er i Trondheim det forventes størst absolutt vekst, ca. 38 000 personer, som tilsvarer 21 %. Prosentvis er det Skaun som forventes å øke mest, med nesten 60 %. Videre forventes 42 % vekst i Midtre Gauldal, mens både Malvik, Melhus og Klæbu får en vekst på over 30 %. Prognosen tilsier at det vil bo over 375 000 personer i fylket i 2040, en samlet vekst på nesten 69 000 personer eller 23 %.
- 14. 13 Kilde: SSB tabell 10213 2014 2020 2030 2040 Estimert endring i perioden 2014 til 2040 Estimert endring i perioden 2014 til 2040 (Porsent) Steinkjer 21 555 22 433 24 441 25 889 4 334 20 % Namsos 13 083 13 486 14 227 14 698 1 615 12 % Meråker 2 553 2 716 2 947 3 101 548 21 % Stjørdal 22 683 24 825 28 062 30 643 7 960 35 % Frosta 2 653 2 847 3 135 3 368 715 27 % Leksvik 3 555 3 596 3 747 3 830 275 8 % Levanger 19 212 20 324 21 901 23 112 3 900 20 % Verdal 14 788 15 703 17 004 17 879 3 091 21 % Verran 2 562 2 360 2 247 2 182 -‐380 -‐15 % Namdalseid 1 676 1 648 1 644 1 622 -‐54 -‐3 % Snåsa 2 156 2 145 2 214 2 267 111 5 % Lierne 1 385 1 324 1 271 1 209 -‐176 -‐13 % Røyrvik 498 482 459 441 -‐57 -‐11 % Namsskogan 922 901 861 852 -‐70 -‐8 % Grong 2 449 2 529 2 684 2 854 405 17 % Høylandet 1 257 1 248 1 222 1 230 -‐27 -‐2 % Overhalla 3 732 3 956 4 327 4 659 927 25 % Fosnes 642 608 566 510 -‐132 -‐21 % Flatanger 1 120 1 123 1 136 1 126 6 1 % Vikna 4 321 4 516 4 899 5 221 900 21 % Nærøy 5 064 5 162 5 440 5 609 545 11 % Leka 556 519 471 423 -‐133 -‐24 % Inderøy 6 720 6 782 7 061 7 255 535 8 % Nord-‐Trøndelag 135 142 141 233 151 966 159 980 24 838 18 % Befolkningsframskrivingene for kommunene i Nord-‐Trøndelag. Alternativ MMMM Forventet befolkningsøkning på 18 % for Nord-‐Trøndelag frem mot 2040 Det er forventet befolkningsnedgang i 8 av kommunene i Nord-‐Trøndelag i perioden 2014 til 2040. I Leka og Fosnes er det forventet en befolkningsnedgang på over 20 % fram mot 2040. I Stjørdal er det forventet en befolkningsvekst på 35 % eller nesten 8000 personer. I Verdal, Levanger og Steinkjer er det forventet en oppgang på rundt 20 %. I 2040 er det forventet at befolkningen i Nord-‐Trøndelag vil være nesten 160 000. En økning på nesten 25 000 eller 18 %.
- 15. 14 Aldersfordeling: Synkende aldersbæreevne for hele Trøndelag Tabellene under viser utviklingen i aldersbæreevnen for kommunene i Nord-‐ og Sør-‐Trøndelag. Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen. Aldersbæreevnen er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse-‐ og sosialtjenester. (http://www.regjeringen.no/templates/Underside.aspx?id=200953&epslanguage=NO-‐SE) Man kan tilpasse hva man definerer som yrkesaktiv og eldre befolkning. I definisjonen brukt av Helse og omsorgsdepartementet setter man gruppen 16-‐66 år opp mot de som er 67 år og oppover. Beregningene gjort i tabellen under ser på gruppen 25-‐65 år opp mot gruppen 66 år og eldre. Desto flere det er i den yrkesaktive gruppen på 25-‐65 år i forhold til de på 66 år og over, desto større er aldersbæreevnen. Sør-‐Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Trondheim 5,52 5,79 6,07 6,35 6,40 6,30 6,03 5,88 5,25 4,70 4,30 3,91 3,62 Hemne 4,44 4,30 4,19 4,22 4,06 3,78 3,60 3,57 3,18 2,86 2,60 2,40 2,28 Snillfjord 2,74 2,80 2,88 2,93 3,26 3,39 3,35 3,10 2,96 2,55 2,35 2,13 2,01 Hitra 3,48 3,70 3,73 3,83 4,05 4,14 3,95 3,84 3,42 3,28 3,11 2,92 2,74 Frøya 3,32 3,43 3,43 3,54 3,89 4,06 4,29 4,25 4,09 3,69 3,28 3,01 2,70 Ørland 4,72 4,63 4,72 4,55 4,36 4,18 3,92 3,93 3,89 3,52 3,13 2,70 2,45 Agdenes 3,18 3,03 3,10 3,05 3,13 3,19 2,89 2,80 3,00 2,85 2,48 2,35 2,20 Rissa 3,68 3,75 3,82 3,91 4,02 3,92 3,80 3,73 3,63 3,27 3,12 2,92 2,79 Bjugn 3,91 3,91 3,81 3,72 3,65 3,46 3,39 3,35 2,92 2,69 2,57 2,47 2,36 Åfjord 3,41 3,39 3,38 3,34 3,26 3,13 2,98 3,02 2,79 2,60 2,44 2,12 1,92 Roan 2,78 2,86 3,04 2,91 2,95 2,90 2,99 2,85 2,62 2,18 2,18 2,12 1,81 Osen 3,04 3,26 3,08 3,01 2,85 2,71 2,51 2,39 2,25 2,08 1,74 1,76 1,80 Oppdal 4,34 4,32 4,32 4,37 4,19 4,03 3,81 3,75 3,36 2,99 2,75 2,52 2,31 Rennebu 3,21 3,47 3,49 3,34 3,36 3,16 3,08 2,94 2,60 2,24 2,11 1,99 1,86 Meldal 2,88 3,03 3,01 3,18 3,27 3,31 3,43 3,39 3,16 3,07 2,92 2,71 2,60 Orkdal 4,37 4,63 4,87 4,95 4,85 4,76 4,39 4,27 3,74 3,29 3,01 2,77 2,56 Røros 3,60 3,66 3,77 3,66 3,75 3,63 3,46 3,45 2,98 2,67 2,37 2,26 2,11 Holtålen 2,97 3,11 3,17 2,99 2,97 2,87 2,75 2,64 2,52 2,32 2,24 1,96 1,87 Midtre Gauldal 3,34 3,53 3,68 3,77 3,97 4,08 4,00 4,06 3,99 4,06 3,86 3,68 3,54 Melhus 5,67 5,80 5,76 5,74 5,62 5,22 4,90 4,83 4,48 4,19 3,97 3,66 3,47 Skaun 5,08 5,28 5,48 5,72 5,86 5,78 5,45 5,45 5,06 4,87 4,75 4,53 4,20 Klæbu 10,10 9,99 9,15 9,02 8,32 7,11 6,53 6,17 5,83 5,06 4,47 3,89 3,37 Malvik 7,45 7,61 7,50 7,32 7,10 6,72 6,10 5,98 5,29 4,71 4,16 3,66 3,18 Selbu 3,39 3,38 3,45 3,38 3,49 3,46 3,45 3,36 3,20 2,86 2,72 2,56 2,53 Tydal 3,39 3,07 2,97 2,78 2,89 2,82 2,74 2,65 2,88 2,56 2,21 2,03 2,18 Koeffisienten for aldersbæreevne
- 16. 15 Av denne indikatoren kan man lese at man får en aldrende befolkning i hele Trøndelag. Det er en stor endring i alle kommunene, men utgangspunktet varierer også mye. I mange av de små kommunene har man allerede få yrkesaktive som kan forsørge de gamle, mens alderskoeffisienten i Trondheim er estimert til å være høyere i 2040 enn den er i mange trønderske kommuner i dag. Nord-‐Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Steinkjer 4,08 4,14 4,17 4,20 4,11 4,04 3,83 3,71 3,34 3,05 2,91 2,76 2,70 Namsos 4,51 4,59 4,70 4,77 4,75 4,73 4,39 4,35 3,79 3,41 3,15 2,87 2,70 Meråker 2,84 3,07 3,27 3,36 3,33 3,48 3,56 3,39 3,16 2,89 2,74 2,62 2,53 Stjørdal 5,24 5,44 5,43 5,39 5,17 4,91 4,63 4,58 4,18 3,83 3,55 3,20 2,90 Frosta 3,81 3,85 3,90 3,59 3,49 3,83 3,40 3,33 3,57 3,54 3,30 3,17 3,06 Leksvik 4,46 4,37 4,34 4,11 4,09 3,90 3,55 3,39 2,84 2,64 2,66 2,50 2,48 Levanger 4,88 4,98 5,02 5,06 4,95 4,84 4,55 4,43 3,89 3,45 3,21 2,90 2,78 Verdal 5,04 5,16 5,21 5,40 5,24 4,89 4,56 4,40 3,78 3,44 3,19 3,03 2,79 Verran 2,44 2,60 2,71 3,54 3,72 3,46 3,17 2,98 2,68 2,34 1,95 1,67 1,60 Namdalseid 3,43 3,36 3,34 3,35 3,35 3,26 3,27 3,20 2,68 2,34 2,19 2,11 2,13 Snåase Snåsa 3,42 3,45 3,29 3,19 3,13 3,24 3,11 2,96 2,86 2,72 2,44 2,21 2,30 Lierne 3,19 3,24 3,33 3,32 3,36 3,32 3,02 2,85 2,35 2,02 1,79 1,75 1,63 Raarvihke Røyrvik 4,89 4,40 4,16 3,66 3,49 2,97 2,92 2,70 2,19 2,03 1,81 1,80 1,65 Namsskogan 3,21 3,13 2,77 2,69 2,72 2,69 2,46 2,28 2,31 2,01 1,95 1,78 1,55 Grong 3,28 3,29 3,37 3,37 3,40 3,35 3,40 3,57 3,22 2,91 2,76 2,54 2,46 Høylandet 4,06 4,16 3,89 3,57 3,52 3,39 3,14 3,00 2,55 2,31 2,26 2,29 2,30 Overhalla 4,30 4,38 4,50 4,50 4,48 4,37 4,26 4,30 3,89 3,39 3,15 3,12 3,05 Fosnes 2,99 3,21 3,36 3,07 2,93 3,28 2,90 2,74 2,21 1,99 1,92 1,63 1,57 Flatanger 3,50 3,61 3,53 3,45 3,30 3,39 3,21 3,09 2,98 2,47 2,08 2,00 1,98 Vikna 4,74 4,92 4,88 4,84 4,68 4,54 4,48 4,40 4,07 3,72 3,55 3,25 2,95 Nærøy 3,71 3,83 3,93 3,93 3,78 3,76 3,67 3,61 3,30 3,12 2,86 2,59 2,40 Leka 3,96 3,61 3,17 2,97 2,75 2,52 2,19 1,98 1,75 1,60 1,56 1,48 1,60 Inderøy 4,43 4,67 4,81 4,81 4,68 4,36 4,09 3,93 3,20 2,79 2,55 2,38 2,28 Koeffisienten for aldersbæreevne
- 17. 16 Betydelige endringer i aldersstrukturen i begge fylker Aldersgruppen 60-‐69 år er den som viser størst vekst i begge fylker siden 2000, etterhvert som etterkrigsgenerasjonen har nådd denne alderen. I Sør-‐Trøndelag har i tillegg aldersgruppen 20-‐29 år vokst kraftig. Endringer i regelverket har gjort at flere studenter registrerer flytting til studiebyen, og dette gjør utslag i Trondheim. I Nord-‐Trøndelag er det flere barn og unge (0-‐19 år), enn unge voksne (20 -‐39 år). Gruppen 30-‐39 år i Nord-‐Trøndelag har gått ned med over 2500 personer fra til 2000 til 2014, som utgjør en andel på 15 prosent. Kilde: SSB Tabell 07459 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vekst 2000-‐2014 Vekst 2000-‐2014 i prosent 0-‐9 år 36 463 36 426 36 097 35 868 35 548 35 259 35 273 35 214 35 341 35 513 35 896 36 126 36 248 36 634 36 933 470 1,29 % 10-‐19 år 31 759 32 521 33 375 33 994 34 692 35 467 36 034 36 789 37 240 37 386 37 411 37 497 37 198 37 126 36 920 5 161 16,25 % 20-‐29 år 36 631 36 226 35 490 35 454 35 348 35 261 35 638 36 740 38 259 39 790 41 114 42 493 44 474 46 166 47 169 10 538 28,77 % 30-‐39 år 40 123 40 503 40 970 41 303 41 640 41 824 41 767 41 445 41 477 41 068 40 879 40 752 40 623 41 091 41 116 993 2,47 % 40-‐49 år 36 362 36 615 36 759 36 989 37 239 37 674 38 174 38 785 39 364 40 214 40 939 41 570 42 349 43 008 43 469 7 107 19,55 % 50-‐59 år 31 658 32 590 33 470 34 067 34 428 34 713 34 981 35 010 35 228 35 396 35 743 35 959 36 273 36 694 37 121 5 463 17,26 % 60-‐69 år 19 979 20 177 20 462 20 920 21 942 23 004 24 367 25 859 27 176 28 432 29 411 30 321 31 135 31 781 32 252 12 273 61,43 % 70-‐79 år 19 073 18 597 18 209 17 967 17 542 17 200 16 870 16 590 16 391 16 348 16 492 16 782 17 101 17 655 18 574 -‐499 -‐2,62 % 80-‐89 år 9 500 9 831 10 023 10 118 10 310 10 498 10 596 10 627 10 677 10 716 10 715 10 555 10 460 10 452 10 370 870 9,16 % 90-‐99 år 1 287 1 366 1 453 1 492 1 560 1 642 1 677 1 749 1 810 1 840 1 917 1 985 2 053 2 108 2 229 942 73,19 % 100 år eller eldre 17 13 15 16 17 25 26 28 30 26 30 26 36 40 44 27 158,82 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vekst 2000-‐2014 Vekst 2000-‐2014 i prosent 0-‐9 år 17 717 17 594 17 420 17 254 17 058 16 857 16 618 16 357 16 189 16 173 16 085 16 001 16 054 16 076 16 126 -‐1 591 -‐8,98 % 10-‐19 år 16 917 17 170 17 377 17 565 17 920 18 203 18 404 18 618 18 743 18 754 18 794 18 803 18 709 18 518 18 418 1 501 8,87 % 20-‐29 år 15 801 15 368 14 858 14 435 14 135 14 068 13 984 14 063 14 149 14 369 14 677 15 110 15 559 15 911 16 281 480 3,04 % 30-‐39 år 17 273 17 292 17 421 17 449 17 349 17 118 16 653 16 167 15 951 15 645 15 315 15 028 14 885 14 853 14 698 -‐2 575 -‐14,91 % 40-‐49 år 17 395 17 326 17 332 17 296 17 402 17 393 17 511 17 680 17 966 18 273 18 458 18 477 18 839 18 986 18 831 1 436 8,26 % 50-‐59 år 15 721 16 265 16 652 17 035 17 223 17 443 17 515 17 438 17 491 17 414 17 452 17 402 17 391 17 478 17 607 1 886 12,00 % 60-‐69 år 10 359 10 404 10 603 10 921 11 369 11 886 12 547 13 358 13 979 14 624 15 116 15 587 16 027 16 393 16 562 6 203 59,88 % 70-‐79 år 9 876 9 679 9 614 9 390 9 174 8 983 8 858 8 748 8 700 8 703 8 871 8 966 9 179 9 498 9 948 72 0,73 % 80-‐89 år 5 253 5 361 5 319 5 415 5 486 5 623 5 694 5 722 5 699 5 678 5 692 5 618 5 632 5 551 5 458 205 3,90 % 90-‐99 år 780 788 840 838 845 862 897 902 974 1 054 1 076 1 132 1 093 1 157 1 191 411 52,69 % 100 år eller eldre 16 14 21 12 12 8 13 16 15 21 19 16 22 22 22 6 37,50 % Alderssammensetning og utvikling, Sør-‐Trøndelag Alderssammensetning og utvikling, Nord-‐Trøndelag