Lanseringsseminar Samfunnsspeilet 5/2014: Sosiale indikatorer

1. Sosiale indikatorer – hvordan har vi det? • Tabellsett med lang tidsserie – finnes her: http://www.ssb.no/sosiale-forhold-ogkriminalitet/ artikler-og-publikasjoner/sosiale-indikatorer 2

2. Noen hovedresultater • Vi blir fortsatt flere i Norge • Mange tar høyere utdanning – foreldrenes bakgrunn er viktig • Vekst i inntekt og formue – særlig for eldre • Flere kvinner jobber – og de jobber mer • Midlertidig ansettelser – mest vanlig blant ungdom • Mange tar med jobben hjem • Vi kjøper mer – og kjøper andre ting • Mindre kriminalitet 3

3. Folkehelse i samhandlingas teikn Internasjonal suksess, nasjonale forskjellar Lanseringsseminar for Samfunnsspeilet Tysdag 9. desember 2014 Trond Ekornrud, Seksjon for helsestatistikk

4. Me skal sjå på • Internasjonale samanlikningar – Er me godt stilte samanlikna med andre land? • Nasjonale helseforhold – Er me meir like enn ulike innafor landegrensene våre? • Helsetenester i utvikling – Er me kjend med effektane av samhandlingsreforma? 5

5. Figur 1. Internasjonalt – Healthy Life Years (HLY) Datakjelde: Eurostat 2012 6

6. Figur 2. Internasjonalt – sjølvmord per 100 000 innbyggjar. 2012. 0 5 10 15 20 25 30 35 Tyrkia Hellas Mexico Italia Israel UK Spania Portugal Luxembourg Nederland Australia Noreg Canada Tyskland Irland Danmark Slovakia Sverige Island Sveits Chile New Zealand USA Østerrike Tsjekkia Finland Polen Frankrike Estland Belgia Slovenia Japan Ungarn Sør-Korea 7

7. Figur 3. Internasjonalt – delen med overvekt (BMI > 25) Datakjelde: OECD, 2012 8

8. Figur 4. Delen vaksne med dårleg eigenvurdert helse. 2012. Datakjelde: Levekårundersøkinga, SSB 2012 9

9. Figur 5. Delen vaksne med langvarig sjukdom. 2012. Datakjelde: Levekårundersøkinga, SSB 2012 10

10. Figur 6. Delen røykarar i Noreg Datakjelde: Røykevaneundersøkinga, SSB 11

11. Figur 7. Røykarar, etter utdanning Datakjelde: Røykevaneundersøkinga, SSB 12

12. Figur 8. Helsetenester – Kommunale helseutgifter i mrd. Kroner Datakjelde: KOSTRA kommunerekneskapen, SSB 13

13. Figur 9. Helsetenester – legedekning per 1 000 innbyggjar Datakjelde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB 14

14. Figur 10. Helsetenester – sjukepleiardekning per 1000 innbyggjarar Datakjelde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB 15

15. Figur 11. Helsetenester – Delen kommunar i fylka som har etablert frisklivssentralar. 2013. Datakjelde: KOSTRA, SSB 16

16. Figur 12. Helsetenester – Delen kommunar som har etablert samhandlingsavtalar med spesialishelsetenesta Datakjelde: KOSTRA, SSB 17

17. Take home message • Internasjonalt: – Noreg kjem bra ut av samanlikningar med EU- /EFTA-land og OECD-land på fleire helse- og levekårområde • Nasjonalt: – Det er forskjellar i den norske befolkninga som har samanheng med demografiske, sosioøkonomiske og geografiske bakgrunnsfaktorar • Samhandlingsreforma: – Kommunane har auka utgifter, men for tidleg å sjå effekt av reforma på økonomi, lege- /sjukepleiardekning, tenesteorganisering osv.? 18

18. Takk for merksemda! Trond Ekornrud (eko@ssb.no) 19

19. Uføretrygd og sosialhjelp-to ulike formål Lanseringsseminar for Samfunnsspeilet Tirsdag 9. desember 2014 Unni Grebstad og Arve Hetland Seksjon for levekårsstatistikk

20. Arbeidslinja med sikkerhetsnett • Arbeidslinja er utformet slik at arbeid skal være førstevalget • Midlertidig behov for inntekter (sosialhjelp) • Arbeidsavklaringspenger (attføringsløp avklaring mot arbeid eller uføretrygd) • Mer varig behov for inntekter (uføretrygd) 21

21. Nye uføre 22

22. Aldersfordeling på alle uføretrygdede • 6 prosent - 18 til 24 år • 12 prosent - 25 til 34 år • 27 prosent - 35 til 44 år • 31 prosent - 45 til 54 år • 20 prosent - 55 til 61 år • 4 prosent - 62 til 67 år • 35-61 åringer utgjør 78 prosent av de uføre 23

23. Tapte arbeidsår og utbetalt uføretrygd • Utbetalt støtte over et «livsløp» varierer avhengig av når man får uføretrygd første gang • Beregner uføreutbetalinger frem til fylte 67 år 24

24. Utbetalinger etter alder på uføretidspunkt • 13 prosent av de totale utbetalingene over «et livsløp» går til aldersgruppen 18-24 år • 21 prosent går til aldersgruppen 25-34 år • 65 prosent går til aldersgruppen 35-61 år • 1 prosent går til aldersgruppen 62-67 år 25

25. Sosialhjelp 26

26. Utbetalinger av sosialhjelp 27

27. Sosialhjelp sett i forhold til uføretrygd • Hvordan har sosialhjelpen, som ikke er tenkt å være en varig inntektssikring, utviklet seg i forhold til grunnbeløpet i perioden 1992-2013? • Grunnbeløpet (1G) per 1. mai 2014 var på 88 370 kroner • Uføretrygden reguleres gjennom grunnbeløpet 28

28. Utbetalt sosialhjelp som andel av 1G 29

29. Tallene bak figur 4 Antall Sosial-hjelps mottagere Gjennom-snittlig utbetalt (andel G) Median utbetalt (andel G) 75. persentil utbetalt (andel G) Grunnbeløpet 1992 160 653 0,59 0,31 0,81 36 167 1993 165 111 0,61 0,32 0,82 37 033 1994 166 075 0,63 0,33 0,87 37 820 1995 160 187 0,66 0,34 0,92 38 847 1996 153 611 0,66 0,33 0,92 40 410 1997 146 404 0,65 0,33 0,92 42 000 1998 132 407 0,63 0,31 0,90 44 413 1999 126 029 0,65 0,32 0,93 46 423 2000 127 123 0,65 0,32 0,93 48 377 2001 127 888 0,67 0,34 0,97 50 603 2002 128 791 0,67 0,34 0,97 53 233 2003 135 373 0,66 0,35 0,97 55 964 2004 132 061 0,65 0,35 0,95 58 139 2005 128 964 0,63 0,34 0,92 60 059 2006 122 396 0,60 0,33 0,88 62 161 2007 109 577 0,59 0,32 0,87 65 505 2008 108 979 0,58 0,31 0,83 69 108 2009 117 652 0,55 0,29 0,78 72 006 2010 119 437 0,51 0,27 0,71 74 721 2011 118 005 0,49 0,26 0,67 78 024 2012 114 796 0,48 0,25 0,66 81 153 2013 120 775 0,50 0,26 0,70 84 204 30

30. Oppsummering Uføretrygd • Flest mottakere i alderen 35- 61 år, 78 prosent • Den største andelen av de totale utbetalingene (65 prosent) går til samme aldersgruppe Sosialhjelp • Flest unge sosialhjelpsmottakere (18-44 år) • 75 prosent av alle mottakere fikk mindre enn 0,7 G i løpet av 2013 31

31. Sosial og politisk deltakelse Internett – viktig arena for deltakelse Lanseringsseminar for Samfunnsspeilet Tirsdag 9. desember 2014 Lene Sandvik, Seksjon for levekårsstatistikk

32. Sosial og politisk deltakelse • Valgdeltakelse • Organisasjonsmedlemskap og aktivitet • Politisk deltakelse • Sosial kontakt • Nylig publiserte tall for 2014 bekrefter konklusjonen i artikkelen, se ssb.no/orgakt Valgundersøkelsen 2009 og 2013, Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2011, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2012 33

33. Høy valgdeltakelse i Norge • Økt valgoppslutning ved stortingsvalget • Veksten mest merkbar blant kvinner og yngre • Valgdeltakelse følger utdanningsnivå 34

34. Organisasjoner, foreninger, politiske partier • Syv av ti nordmenn er medlem i en organisasjon og nær 50 prosent er aktive medlemmer • Fagforeninger høyest andel medlemmer av sysselsatte • Idrettsorganisasjoner høyest andel aktive medlemmer • Organisasjonsengasjement høyest blant yrkesaktive og øker med utdanningsnivå • 8 prosent partipolitiske medlemmer, liten variasjon mellom grupper 35

35. Kjønnsforskjeller i valg av frivillig organisasjon • Like høy organisasjonsgrad og aktivitetsnivå blant kvinner og menn • Menn er medlem i turlag, jegerforening, fiskerforening og i idrettsforening • Kvinner er medlem i kulturelle organisasjoner og i ideelle organisasjoner (miljø, menneskerettigheter og humanitære spørsmål) 36

36. Politisk deltakelse Vi har spurt om man har benyttet seg av følgende kanaler for å påvirke i bestemte saker: • deltatt i offentlige demonstrasjoner • kontaktet en politiker eller offentlig tjenestemann • skrevet innlegg på internett • skrevet innlegg i avis eller tidsskrift • ytt frivillig innsats i et parti, en gruppe eller organisasjon 37

37. Kanaler for politisk påvirkning • Den vanligste formen for politisk deltakelse er direkte kontakt med politiker eller offentlig tjenestemann • Menn mer politisk deltakende • Kjønnsforskjellen forsvinner ikke når vi ser på kvinner og menn med like høy utdanning 38

38. Internett – en viktig påvirkningskanal • Dess høyere utdanning, dess mer politisk aktiv • Ingen utdanningsforskjell i bruken av Internett som påvirkningskanal 39

39. Nære relasjoner Venner fremfor familie? • Lite samvær: å treffe venn/familiemedlem sjeldnere enn en gang i måneden – Mindre samvær med foreldre enn venner • Lite kontakt: kontakt via telefon og Internett med venn/familie sjeldnere enn en gang i måneden – Rundt 95% av befolkningen har kontakt med foreldre og venner minst en gang i måneden 40

40. • Lavere utdanning mindre samvær med venner • Høyere utdanning mindre samvær med foreldre • Høyere utdannede har mer kontakt med foreldre 41

41. Sosiale relasjoner Man opplever at • andre viser liten eller ingen interesse for det man gjør • man har vanskelig for å få hjelp fra naboer • man har få personer man kan regne med • man mangler en fortrolig venn 42

42. Svakere sosial kontakt blant eldre • Eldre har svakere sosiale relasjoner • 35 prosent av eldre har få eller ingen venner å gå til ved personlige problemer • 7 prosent av eldre opplever at andre viser liten interesse for det en gjør 43

43. Sosial kontakt avhenger av yrkesstatus • Lite vennekontakt • 11prosent arbeidsledige • 5 prosent yrkesaktive • Mangler anerkjennelse • 8 prosent arbeidsledige • 2 prosent yrkesaktive • Mangler en fortrolig venn • 14 prosent arbeidsledige • 4 prosent yrkesaktive 44

44. Sosial kontakt og kjønn • Ingen kjønnsforskjell i samvær med venner • Større andel menn enn kvinner som har lite kontakt med sine voksne barn • Større andel menn som mangler en fortrolig venn 45

45. Kort fortalt… • Høy organisasjonsmedlemskap og deltakelse i befolkningen • Organisasjonsengasjement avhenger av kjønn, yrkesaktivitet og utdanningsnivå • Ikke- yrkesaktive og lavt utdannede skårer generelt dårligere på de ulike indikatorene for politisk og sosial deltakelse. – Foruten politisk deltakelse gjennom innlegg på internett • Sosial kontakt via internett og telefon • Eldre og ikke-yrkesaktive har svakere sosiale relasjoner 46