Kostnaden for det offentlige av flere innvandrere. Lansering av Samfunnsspeilet 10. des. 2013.

1. 1
Kostnaden for det offentlige av flere
innvandrere
Lansering av Samfunnsspeilet 10. des. 2013
Erling Holmøy og Birger Strøm
Forskningsavdelingen, SSB
1

2. Erfaringer fra debatten
•
Finansavisens artikler i 2013, Holmøy og Strøm (2012),
Brochmanutvalget (2011)
•
Langsiktige virkninger av innvandring på offentlige inntekter og utgifter
– Kontroversielt, men overmodent men tema
– Ikke fullstendig vurdering av fordeler og ulemper. Inkluderer ikke:
 Endringer i lønninger og priser
 Fordeler for innvandrerne, herunder humanitære hensyn
•
Uenighet:
– Sammenveining av effekter i ulike år
– Dagens skattesatser og velferdsordninger, eller et fullfinansiert velferdsstat
i alle år fremover
•
Sammenblanding av ulike tolkninger av økt innvandring
2

3. Tolkninger av økt innvandring
1. En ekstra person: Populær tolkning, men ikke gjort
– Summere nettobetalingene mellom en gjennomsnittsperson og det
offentlige fra innvandringsåret til død
– Får ikke barn. Utvandrer ikke
– Sum over år begrenses av levealder
2. Ekstra slekter: Holmøy og Strøm (2012)
– Nettoutgiften i ”alle” år av en gruppe som innvandrer i et gitt år
– Fordelt på alder og kjønn som observert
– Gjennomsnittsatferd for gitt kjønn og alder, inkl. fødsler og utvandring
– Virkningene dør ikke ut
 Betalingene knyttet til innvandrerne erstattes gradvis av betalinger til og fra
etterkommere
 Integrering av etterkommerne viktig
 Sum over år kan bli vilkårlig stor avhengig av hvor mange år vi tar med.
3

4. 1. Nettoutgifter over et enkelt livsløp
Foreløpige anslag på
nåverdisummer
(mill. 2012-kr.)
rente = lønnsvekst = 4%
Overføringer, skatter, offentlige tjenester.
2010-dødelighet. 1000 2006-kr
400
R0
300
R1
R2
R3
R0, 0-100 år: 5,7
200
R1, 0-100 år: 7,5
R1, 25-100 år: 10,2
100
0
-100
-200
-300
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
R2, 0-100 år: 0,6
R2, 25-100 år: 3,3
R3, 0-100 år: -4,1
R3, 25-100 år: -1,2
4

5. Andel uføre etter alder og kjønn:
R0 og R3 (botid > 10 år). 2006-tverrsnitt
0,6
R0, menn
0,4
R0, kvinner
R3, menn
0,5
R3, kvinner
Viktig for
• Uføretrygd og
stønader som
følger med
veien til uførhet
0,3
0,2
• ”Alle” skatter
0,1
• Alderspensjon
0
18
19
20- 25- 30- 35- 40- 45- 50- 55- 6024 29 34 39 44 49 54 59 61
62
63
64
65
66
67
5

6. 2. Flere innvandrere i bare 2015:
Netto per innvandrer
•
R1
150
100
50
0
-50
2015
-100
-150
-200
-250
-300
R2
Slekter - ikke et livsløp!
– Innvandrerne har ulik alder
– Får barn og gjenutvandrer
– Sum R3 = 4,1 mill 2012-
R3
lønnskroner
– Men denne summen blir større
desto lenger frem vi regner
2035
2055
2075
2095
•
Første år: Offentlig sektor
bygges opp
– Mest ved R3 (flest barn)
– => lavere skatter
•
•
Før 2050: R1 og R2 =>
overskudd, R3 => minus
Lang sikt: Etterkommere med
norsk atferd dominerer
– R3 gir flere etterkommere
6

7. Kostnader per innvandrer
Overføringer, skatter, offentlige tjenester.
2010-dødelighet. 1000 2006-kr
400
R0
300
200
100
0
-100
0
10
20
30
40
50
-200
-300
1. Livsløp
60
70
R1
150
R1
R2
R3
100
50
0
-502015
-100
80 90 100 -150
-200
-250
-300
2035
R2
2055
R3
2075
2095
2. Effekt per ekstra innvandrer
som kommer i 2015
7

8. Konklusjoner
•
Begge tolkninger interessante
– Besvarer ulike spørsmål
– Begge rendyrker effekter som må forstås når man skal tolke mer realistiske
endringer
•
Lønnet arbeid avgjørende
– Trygd og stønad er alternativet til å forsørge seg selv
– Arbeid påvirker ”alle” skattegrunnlag
– Arbeidsinntekt øker trygderettigheter
•
Med gjennomsnittsatferd, er aldringen fortsatt det store problemet for
finansiering av velferdsstaten
–
–
–
–
•
Innvandring virker i begge retninger
Vet ikke hvem og hvor mange som kommer
Høyere nettoskatter gjør ”alle” mer lønnsomme for staten (?)
Viktig å regne langt frem
Andre hensyn enn de statsfinansielle
8