Kildekritikk gjennom kritisk lesing av nyhetsartikler

1. Analysere
nyheter

2. Analysere nyheter
• Hva skal man tenke på når man
leser eller ser nyheter – enten det
er analogt eller digitalt?
• Ta utgangspunkt i en nyhet og
vurder den opp mot punktene i
denne presentasjonen
• Ideelt sett skal nyheter vise en sak
fra flere sider og ikke innta en
bestemt holdning, men det syndes
tidvis mot dette – i presentasjonen
går vi ut i fra at nyheter er
objektive

3. Ulike typer nyheter
• Nyhet - fakta som folket trenger å
vite
• Nyhetsanalyse - tolke tema og
hendelser objektivt og upersonlig
• Spesialrapport - dyptgående
gjennomgang av et tema eller
hendelse
• Undersøkende journalistikk - finne
data, dokumenter og vitnesbyrd
• Spørreundersøkelse - spørre folket
om temaer og hendelser (poll)
• Direktesending - dekke hendelser
mens de skjer

4. Nyheter versus meninger
• Nyheter informerer, meninger
leder deg i en retning.
• Nyheter er basert på ulike
synspunkter, meninger er basert
på ett ståsted (syn)
• Nyheter tror at fakta taler for seg
selv, meninger tror på
argumentasjon.
• Nyheter er objektive og
upersonlige, meninger er
subjektive og personlige.

5. De første inntrykkene
• Var historien innsiktsfull/
velbegrunnet/ettertenksom?
• Var den informativ - lærte du noe
nytt?
• Er teksten god - er den klar,
konsis, overbevisende?
• Ville du anbefalt andre å lese
denne historien? Hvorfor?
• Har du tillit til publikasjonen, er de
som står bak troverdige?
• Hvorfor mener du dette er god
journalistikk?

6. Fakta eller opinion?
• Er historien basert på fakta eller
opinion?
• Gir den faktainformasjon som
støtter innholdet?
• Høres det ut som noens personlige
mening?

7. • Å presentere fakta er det viktigste
og basisgrunnlag for god
journalistikk. Nyhetshistorier som
baserer seg på nøyaktige,
verifiserbare opplysninger gir oss
velinformerte innbyggere og et
sterkt demokrati. Nyheter som
baserer seg på meninger blir
polariserte og gir ingen sunn
debatt.

8. Rettferdig eller partisk?
• Vurder om nyheten blir presentert
• rettferdig?
• partisk?
• Forteller man alle sider av
historien eller velger man side?

9. • Det er en journalists ansvar å se alle
sider i en kontroversiell sak, men det
betyr ikke at alle sider skal belyses i
samme grad i historien. Alle
nøkkelpersoner må få en sjanse til å
komme med sine kjerneargumenter,
eller velge å ikke kommentere - hvis
ikke blir ikke historien rettferdig. Det
er ikke journalistens jobb å
bestemme hva som er rett og galt,
men å presentere alle sider slik at vi
kan trekke våre egne konklusjoner.

10. Kilder
• Er innholdet i teksten underbygd?
• Viser den til nok kilder slik at man
kan verifisere hovedpunktene?
• Er kildene tydelig identifisert?

11. • Tell antall kilder som blir sitert, en
god nyhetshistorie inneholder flere
kilder med uavhengige
synspunkter - både offisielle og
uoffisielle.
• Er kildene anonyme så forklar
hvorfor, noen historier ville ikke ha
samme betydning uten anonyme
kilder - men de må bli identifisert
på en måte som gjør at leseren
forstår hvorfor de blir sitert.

12. Presentasjonen er utviklet av Drammen kommune v/Erik Westrum
og evabra.no, under lisensen CC BY-NC-SA.
Du har lov til:
å dele - å kopiere, distribuere og spre verket
å remikse - å bearbeide verket
På følgende vilkår:
Navngivelse — Du skal navngi opphavspersonen og/eller
lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som
indikerer at disse har godkjent eller anbefaler deg eller din bruk av
verket).
Ikke-kommersiell — Du kan ikke bruke dette verket til
kommersielle formål.
Del på samme vilkår — Dersom du endrer, bearbeider eller bygger
videre på dette verk, kan du kun spre det resulterende verk under
en lisens, som er identisk med denne.