Foredrag om helseutgiftene 2015

1. 1
Faktisk ressursbruk på helse i Norge
Terje L. Berstad

2. Dagens Nøtt!
Er 50.000 kr.
• Mye?
• Middels?
• Lite?
2

3. OECD sier MYE
• Mye?
• Middels?
• Lite?
3

4. Hva får vi for 50.000,-?
• Mye
– Når vi inkluderer «langtidspleie» og kjøper alle andre ting enn
helsetjenester for pengene.
• SSB kaller dette «Alternativkostnadsmetoden».
– Justert for prisnivå for BNP utgiftssiden.
• Justeringsfaktoren kalles kjøpekraftsparitet og betegnes PPP.
• Middels
– Volum helsetjenester basert på sammenliknbare helseutgifter (dvs. uten
langtidspleie).
– Justert for prisnivå på helsetjenester.
• SSB og økonomer kaller dette «ressursbruk».
• Kostnadsnivå for helsetjenester er ikke høyere enn andre offentlige
tjenester i Norge.
• Lite
– Volum helsetjenester sammenliknet med andre, rike land.
Kilde: Helseutgiftene i Norge sammenliknet med andre land: http://samfunnsokonomene.no/magasin/samfunnsokonomen-nr-3-2012/?view=xml&id=samfunnsokonomen-nr3-2012-v01-540
4

5. Andel helse av offentlige utgifter
Norge ligger ikke på topp i 2010:
• Sverige 13,6 %
• Norge 12,5 %
• Danmark 12,2 %
Kilde: Helseutgiftene i Norge er ikke spesielt høye: http://tidsskriftet.no/article/2979106
5

6. Helsepolitikkens forutsetning 2013
• Stortingsmelding 10 (2012-13) «God kvalitet – trygge tjenester”
– «Norge er blant de OECD-landene som har de høyeste Helseutgiftene” (s.
24)
– «Norge bruker mye ressurser på helse- og omsorgstjenester, sett i forhold til
folketallet. Regjeringen prioriterer helse- og omsorgssektoren høyt.» (s. 9)
– «Prioritering handler også om å få mest mulig ut av ressursene innenfor en
tjeneste eller en virksomhet.» (s. 9)
– Dette er svært likt det som ble skrevet i 2000.
• Les eks. «Helsepolitikk på feil premisser.» i Aftenposten. Tilgjengelig på http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Helsepolitikk-pa-feil-
premisser-7153123.html
Kilde: http://www.regjeringen.no/pages/38154897/PDFS/STM201220130010000DDDPDFS.pdf
6

7. Helsepolitikkens forutsetning 2015
• Stortingsmelding 1 (2014-2015) «Nasjonalbudsjettet 2015”
– «Sammenliknet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer per
innbygger.»
– «Tallene fra OECD viser at helsetilstanden i Norge generelt er god, med
høyere forventet levealder og lavere sykelighet og dødelighet enn OECD-
gjennomsnittet, jf. figur 6.3A.»
Kilde: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/Meld-St-1-
20142015/id2005410/?docId=STM201420150001000DDDEPIS&q=OECD&navchap=1&ch=6
7
 Myndighetene opplever at deres egen innsats er høy og at vi har en situasjon hvor
de bruker nest mest på helse, men kun får litt over middels igjen…

8. Ikke tatt hensyn til…
• OECDs tall ikke er direkte sammenliknbare.
• Utgift=pris per enhet (kostnadsnivå)*antall enheter (volum)
– Når lønnsnivå øker påvirkes «pris per enhet», ikke volum.
• … at problemstilling om personellets arbeidsforhold og
volumet på behandlingstilbudet som tilbys er relevant.
– Da må helseutgiftene justeres for helsetjenestens
kostnadsnivå.
 De fleste arbeidsgivere ønsker kunnskap om
rammevilkårene for sine ansatte samt hva bedriften
tilbyr…
8

9. 9
Best: +20%
Resid: +17%
Ikke være avviker: +10%

10. 10
Prisnivåjusterte (EUR PPP HEALTH) helseutgifter (esklusiv utgifter til
hjemmesykepleie og sykehjem) som andel av kjøpekraftsjustert (EUR PPP
BNP) brutto nasjonalprodukt 2011. Kilde: OECD og Eurostat.
Svært lav andel av BNP går til
helsetjenester.

11. Hvorfor «lite»?
• Regelen sivilisasjoner vanligvis følger er:
– Desto mer et land tjener, desto høyere andel av inntekten
brukes på helse.
• Norge har høy inntekt (BNP) også etter å ha justert for
eksportoverskudd (inkl. «Oljefondet»).
• Norge har høyt forbruk (summen av offentlige og private
utgifter).
• Verken andelen brukt på helse av BNP (korrigert for
eksportoverskudd) eller andelen av offentlige utgifter er høye.
• I forhold til høy BNP kjøper vi LITE helsetjenester.
11

12. Usikkerhet i beregningen
• Subjektive vurderinger og sammenlikninger viser at nivåene er
sannsynlige.
• Usikkerhet først og fremst knyttet til vektingen av
kostnadspunktene i EUROSTATS helseparitet.
– Økt presisjon i parametere kan tippe resultatene begge veier noe.
– Hvor nøyaktig er innberetning av lønnsstatistikk?
• Beregningene presentert her tar ikke hensyn til produktivitet.
– Enkelte undersøkelser viser forskjeller mellom land i
sykehusene.
• Fra og med 2010 har OECD lagt om til «output» paritet. Disse nye
tallene støtter tidligere resultater med «input» paritet.
12

13. Påstand om reell resursbruk
• Helseøkonom og professor Ivar Sønbø
Kristiansen ved Universitetet i Oslo:
– Når man tar utgangspunkt i de faktiske ressursene
– leger og annet helsepersonell – er Norge nær
verdenstoppen. Produksjon er jo knyttet til
personell. Så ut ifra disse forutsetningene er det
vanskelig å trekke annen konklusjon enn at vi har
høye helsekostnader. Jeg ser ikke at noe av det
som kommer frem, taler imot dette, sier han.
– Kilde: http://www.dagensmedisin.no/nyheter/-helsesektoren-er-en-budsjett-taper-
-/
13

14. Data om reell ressursbruk
14
Kilde: http://spekter.no/Global/Rapporter/Egne_rapporter/makroanalyse%20av%20bemanning.pdf

15. Data om reell ressursbruk
15
• Sammenliknet med Danmark:
– Norge har ca 3000-3500 flere årsverk i «Adminstrasjon og kontorpersonell»
– Norge har ca. 2500-3000 færre årsverk i «Hjelpepleiere/barnepleiere/vernepleiere».
 Data for årsverk støtter beregningene.

16. Andre om ressursbruk
• Hans Henrik Scheel, Adm. dir. SSB:
– Sammenligner vi ressursbruken i helsesektoren
per innbygger, viser OECDs beregninger for 2009
at den norske gjennomsnittsbruken var tilnærmet
lik gjennomsnittet for de vestlige EU-landene. På
dette nivået lå også Sverige, Danmark og
Østerrike.
– Kilde: http://ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/hoye-
helseutgifter
16

17. Hva er realistisk forventning?
 Ressursbruk på helsetjeneste i Norge gir ikke grunnlag for å
forvente at helsevesenet leverer i verdenstoppen.
 At det norske helsevesen leverer «midt på treet» på en rekke
områder er naturlig, gitt ressursinnsatsen.
 At vi ligger i verdenstoppen på enkelte områder kan neppe
forklares med høyt pengebruk. Uventet høy innsats og kvalitet
på personell er mer sannsynlig forklaring.
17

18. En mer realistisk innstilling er:
 Sammenliknet med andre sivilisasjoner er Norge
signifikant avvikende (p<0,05).
 Ingen tegn til at Norske myndigheter har visst hvor mange
helsetjenester de faktisk har kjøpt til de norske folk.
 Mest sannsynlig kjøper de ikke flere helsetjenester enn det helsetjenesten
gir.
 Studier har påpekt at norske helsearbeidere har dårligere materiell og
teknisk støtte enn mange andre.
18