For å realisere en digitaliseringsstrategi kan det være en utfordring å vurdere i hvilken grad man samtidig bør gjøre større utskiftninger av gamle, tunge kjernesystemer. Mange av de systemene som ble etablert for 20-30 år siden har ofte vist seg å være den viktigste hindringen for å realisere en god digtaliseringsstrategi, og den viktigste årsaken til at moderniseringsprosjekter ikke blir gjennomført innenfor tid og kostnad. Finnes det noen smarte veier utenom en grunnleggende renovering av gamle kjernesystemer, eller vil digitalisering av offentlig sektor kveles langsomt av teknisk gjeld?

1. Sophus Lie-NielsenSophus Lie-Nielsen
Digitaliseringen av offentlig sektor kveles langsomt
…av Teknisk gjeld

2. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Digitalisering av offentlig sektor
Jan Tore Sanner Digitaliseringskonferansen juni 2015
1. Det skal satses på digitalisering av offentlig sektor, men
2. «Tiden for de store IKT anskaffelsene er nå over, nå er det de
små og lønnsomme IT prosjektene som skal prioriteres»
Min påstand:
Digitaliseringssatsningen vil kveles av teknisk gjeld hvis ikke gamle
kjernesystemer skiftes ut eller moderniseres
Utskiftning innebærer
enten store og kompliserte prosjekter
eller en gradvis utskiftning over tid noe som gir kompleks
sameksistens mellom gamle og nye kjernesystemer
2 24/02/2016

3. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Teknisk gjeld
Teknisk gjeld oppstår når det gjøres endringer
og påbygninger til et IT system på billigste og
raskeste måte på bekostning av systemets
tekniske kvalitet og fleksibilitet.
Mange IT systemer lever i flere tiår og
konsekvensen av all «lapping» på eksisterende
løsninger er gjerne at systemene blir tyngre og
tyngre å vedlikeholde og kostnadene til dette
øker. Denne kostnadsøkningen er i praksis
«rentene» av den tekniske gjelden.
Vi kan sammenligne dette med oppussing av et
gammelt bad. På kort sikt er nye fliser og nye
baderomsmøbler den rimeligste løsningen,
men for å utbedre grunnleggende svakheter
må badet bygges opp fra grunnen med støping
av gulv, membran, røropplegg etc.
3 24/02/2016

4. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Teknisk gjeld i offentlig sektor
Offentlig sektor i Norge var tidlig ute med å etablere IT støtte for
saksbehandling og informasjonsutveksling. I perioden fra 1970-tallet til
1990-tallet etablerte de fleste offentlige virksomheter omfattende IT
systemer som støtte for kjernevirksomheten (saksbehandling og
tjenesteleveranser).
Det paradoksale er at tidlig etablering av IT systemer er en av de
viktigste årsakene til høy teknisk gjeld i offentlig sektor:
Svært mange av de systemene som ble etablert i forrige århundre utgjør fortsatt
kjernen i IT systemene
Systemene er endret og videreutviklet gjennom flere tiår
4 24/02/2016
Modernisering har skjedd
fra «utsiden», ikke fra
«innsiden»

5. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Hvorfor er teknisk gjeld til hinder for digitalisering?
5 24/02/2016
Gamle kjerneløsninger
SAK1….
SAK2 ….
Database
Selv-
betjening
Elektronisk
samhandling
Elektronisk
samhandling
Automatisering
Hans Christian Holte:
Digitalt førstevalg vil avsløre at vi må starte en modernisering av de
offentlige IT-systemene. De gamle systemene er ikke laget for digitalt
førstevalg og de trenger en fornyelse i kjernen for å få det til.

6. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Tre eksempler på etater som har prøvd å gjøre noe med
de gamle kjernesystemene
1. Moderniseringsprosjektet i NAV
2. Merverdiprogrammet i politiet
3. Modernisering av IT løsningene i utlendingsforvaltningen
(UDI)
6 24/02/2016

7. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
AETAT
Rikstrygdeverket
NAV
NAV - Moderniseringsprogrammet
7 24/02/2016
Sykeområdet
Uføreområdet
Familieområdet
Andreområder…
”Grunnmur” (fellestjenester)
Infotrygd
Arena
Bisys
Pesys
+ ca 310 andre systemløsninger
Tress-90
Tid
1990
2001
2006
2008
2010
2016
1980
?
?
En av målsettingene med Moderniseringsprogrammet var å etablere en ny
felles plattform for alle saksbehandlingssystemene og sanere en vesentlig del
av den tekniske gjelden.
Moderniseringsprogrammet

8. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Merverdiprogrammet i politiet
Skulle fornye den samlede IKT støtten til politiets arbeid med
straffesaker og øvrig kriminalitetsbekjempelse.
En viktig målsetting å sanere teknisk gjeld og etablere en moderne og
mer fleksibel plattform for systemene.
Prosjektet ble stoppet i 2015 av frykt for at prosjektet vil koste mer enn
planlagt og bli levert senere enn planlagt
8 24/02/2016
«Det betyr at vi ikke vil bygge en helt
ny IKT-infrastruktur fra bunn av, men at
vi skal modernisere datasystemene vi
allerede bruker» slik at vi kan kjøre
nye tjenester på disse, sier
justisminister Anders Anundsen
I 1977 presenterte daværende politimester Rolf
Solem den første datamaskinen i Oslo-politiet.
Politiets straffesakssystem, som fortsatt er i
bruk, ble implementert knappe to år senere

9. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Modernisering av IKT-løsningene i utlendingsforvaltningen
I 2012 avsluttet UDI et omfattende
program for å etablere digitale
tjenester (men liten grad av
automatisering og eSamhandling)
Kjernesystemene ble videreført
og integrert via et tjenestelag
Strukturen i kjernesystemene
hindrer videre modernisering og
det ble i 2013-14 utredet
alternative konsepter (KS1) for å
få midler til utskiftning
Satsningen ble for omfattende og
ikke anbefalt videreført
24/02/20169
Digitaliseringsløsninger etablert i EFFEKT
programmet
Gamle kjerneløsninger
DUF
NORVIS
UDB
Tjenestelag (SOA)
Søknad
på nett
eDialog eSak

10. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Hva kan vi lære av dette?
Tre utredninger som alle har anbefalt full utskiftning/modernisering av
gamle kjernesystemer
Alle tre har fulgt Finansdepartementets retningslinjer for
konseptvalgutredning (KS1)
Alle tre har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse som viser at det
er lønnsomt å gjøre en omfattende modernisering av de gamle løsningene
Satsningen i politiet og UDI ble stoppet på utredningsstadiet.
Moderniseringsprogrammet i NAV ble stoppet ca. 1 år etter oppstart, men
vil videreføres etter et nedjustert konsept (forhåpentlig vis)
10 24/02/2016
Vil de gamle kjernesystemene
bli modernisert eller skiftet ut??
Vil den tekniske gjelden
fortsette å øke??

11. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Hvor stor del av investeringen går til å bygge ned den
tekniske gjelden?
Felles for estimatene i de
tre utredningene:
Investeringsbehov 2-4 mrd
50 – 70% av den samlede
investeringen til utskiftning
av eksisterende teknologi
30 – 50% til å bygge ny
funksjonalitet
11 24/02/2016
Andel av investeringen til
nedbetaling av teknisk gjeld
Utskiftning av
gammel
kjerneløsning
Ny
funksjonalitet
Tre store og komplekse IT
prosjekter hvor minst
halvparten av
investeringsbehovet er knyttet
til reduksjon av teknisk gjeld

12. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Renten av den tekniske gjelden =
økte forvaltningskostnader
12 24/02/2016
Anskaffelseskostnadene utgjør 8 -15
prosent, mens drifts- og
forvaltningskostnadene er 85 - 92
prosent av livstidskostnadene over et
livsløp på 15 år.
Det er et konservativt anslag at 30%
av forvaltningskostnadene er
merkostnader som følge av
strukturelle svakheter i IT porteføljen
(Teknisk gjeld)
De økte forvaltningskostnadene
tilsvarer 2 - 3 ganger
investeringen i en ny løsning i
et 15 års perspektiv
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
Gammel kjerneløsning Modernisert løsning
Investering Forvaltning
Livstidskostnaden over 15 år

13. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Andre konsekvenser av teknisk gjeld
Redusert fleksibilitet i IT systemene.
Politiske reformer, endringer i regelverk eller nye lover ikke blir
iverksatt eller blir kraftig forsinket som følge av mangelfull
fleksibilitet i IT systemene
Vanskelig å få til digitalisering og automatisering av
prosesser
Risiko for tekniske problemer og driftsstans
Uoversiktlige og mangelfulle løsninger for IT sikkerhet
Vanskelig å ta i bruk offentlige felleskomponenter eller
standardløsninger
Vanskelig å opprettholde kompetansen på løsningene
13 24/02/2016

14. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Hva kan gjøres med Teknisk gjeld?
Den enkelte virksomhet bør ha en god oversikt over størrelsen på sin
tekniske gjeld og hvordan den vil utvikle seg fremover
Forstå konsekvenser for forvaltning av løsningene og tilpasning av
virksomheten til endrede krav
Ved større reformer eller endringer bør det utredes alternative konsepter
som viser konsekvensene av å sanere/ikke sanere teknisk gjeld
14 24/02/2016
Stegvis modernisering
av gamle
kjerneløsninger
Løpende vedlikehold
(Nullalternativet)
Ny funksjonalitet på
toppen av gamle
kjerneløsninger
Utskiftning av gamle
kjerneløsninger
Endring i
teknisk gjeld
0
+
-
0

15. Sophus Lie-Nielsen
COPYRIGHT©
Hva skjer med de «trofaste» gamle kjerneløsningene i
offentlig sektor?
I 1993 kom forfatteren Bertrand Besigye med en diktsamling som het:
«Og du dør så langsomt at du tror du lever»
15 24/02/2016
Om de gamle kjerneløsningene kan vi
kanskje si:
«de dør så langsomt at vi tror de
lever….»
Takk for oppmerksomheten