Det usynlige barnet og juks på kartleggingsprover 2015 02022022

– Kan dere begripe hvordan vi
skal få henne synlig igjen, utbrøt
Mummipappa bekymret.
Tove Jansson, 1963.
Det usynlige barnet juks på kartleggingsprøver Simon Malkenes
Stortinget 02022022

Stortinget 02022022

”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve
så føler en at en ikke får det til. Og de andre i klassen
jubler. Og da føler en seg ganske ensom.”
Stortinget 02022022

”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig
og at de ikke vil være venner med meg”
Stortinget 02022022
Ragnhild Bergem: Hvem
vinner? En dokumentar
om Osloskolen 2015

Amerikanske Curriculum-tradisjon:
• Skolen skal levere tjenester, kunnskaper og ferdigheter
for å skape nyttige samfunnsborgere og produktive
arbeidere.
• Læreren skal avlevere pensum/Curriculum ved hjelp av
de mest effektive metodene, gjerne basert på
standardiserte, forskningsbaserte oppskrifter laget av
eksperter.
• Lærere blir sett på som konservative, de kan stå i veien
for endring. De skal derfor gjøre det de er instruert til.
• Denne didaktiske tradisjonen har igjen opphav i
Taylorismens ide om scientific management.
• (Den hevder å fremme effektivitet og lønnsomhet ved å
analysere alle deler av produksjonen. Den splitter opp
undervisning i små deler og gir detaljerte instruksjoner
for hver del).
Imsen, Gunn & Rye Ramberg, Magnus: ”Fra progressivisme tIl tradisjonalisme i den norske grunnskolen?
Endringer i norske læreres pedagogiske oppfatninger i perioden 2001–2012” Pedagogisk institutt (NTNU)
SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014.
Imsen, Gunn: Lærerens verden 5 utg (Universitetsforlaget: Oslo, 2016)
Stortinget 02022022

En datadoktrine?
Amerikansk curriculumtradisjon
• Må bygge på vitenskapelige resultater om hvordan ting
fungerer i skolen.
• kvantitativ, er orientert mot læringsresultater og
«utbytte», ikke kvalitativt orientert
• sentral i den internasjonale utdanningspolitikken de
siste to tiårene både i USA og i Europa
• hviler på antakelsen om at læring og kunnskap kan
måles.
• resultater på tester og prøver som er det ultimate
kriteriet på «hva som virker»
• Behavioristisk: læring betraktes som fullendt og
målbart.
• Læring er identisk med «kompetanse», som en bærer
med seg på tvers av ulike situasjoner og utfordringer.
• ligger til grunn for testbevegelsen og for de fleste
forskningsresultatene om «hva som virker» i
undervisningen.
• Den ligger også i bunnen av Læreplanen for
Kunnskapsløftet og for deler av elevvurderingen.
Alle sitat: Professor i Pedagogikk, Gunn Imsen: Hattie-feberen i norsk skolepolitikk (Bedre
skole 4/2011)
Stortinget 02022022

«Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk
skole til å «vente og se» i stedet for å intervenere tidlig i
elevenes utvikling og læring» (punkt 3.2.3.)
• Naturlig variasjon?
• ”Å vente og se” - en unnfallenhet fra lærer, en feil.
• Løsning: Ekstern kontroll, for eksempel ved
standardiserte prøver og kartleggingsverktøy.
Det store bildet:
Fordi lærer ikke oppdager barn som om ti år kanskje vil
falle ut av skolen så må en bruke kartleggingsverktøy og
standardiserte tester for å sikre seg at dette ikke skjer.
(en: de som ikke er i klasserommet).
Stortinget 02022022

Et eksempel:
Stortinget 02022022

Mål og resultatstyring etter
Kartleggingsprøver innført
2004 – 2005.
Det endrer prøvenes formål.
Stortinget 02022022

Stortinget 02022022
prøver Indikatoren viser andelelever påellerunder bekymringsgrensen
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
eggingsprøver (tilogmed2013)
av leseferdighet1.trinn, delprøve 4 - utgåttfra og med2014 11,10 6,90 7,90 7,80 6,40
av leseferdighet1.trinn, delprøve 8 - utgåttfra og med2014 13,60 8,00 9,50 9,70 8,40
av leseferdighet2.trinn, delprøve 5 - utgåttfra og med2014 9,80 8,20 5,40 4,80 4,80 5,60
av leseferdighet2.trinn, delprøve 7 - utgåttfra og med2014 11,70 10,00 6,30 5,60 6,20 6,50
av leseferdighet3.trinn, delprøve 4 - utgåttfra og med2014 16,70 15,80 15,90 15,10
av leseferdighet3.trinn, delprøve 5 - utgåttfra og med2014 14,20 11,20 11,50 11,80
ngsprøve fra 2014
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åskrive bokstaver 15,00 14,20
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åfinne lyder iord 11,30 10,30
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åtrekke sammen lyder tilord 16,10 15,00
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Åstaveord 13,70 13,70
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Ålese ord 11,70 10,90
av leseferdighet1.trinn, delprøve:Ålese erå forstå 11,10 10,50
av leseferdighet2.trinn, delprøve:Åforstå ord 15,30 12,90
av leseferdighet3.trinn, delprøve:Åforstå ord 13,80 11,70
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
rpå/underbekymringsgrensen1. trinn(%) 12,4 7,5 8,7 8,8 7,4 13,2 12,4
rpå/underbekymringsgrensen2. trinn(%) 10,8 9,1 5,9 5,2 5,5 6,1 13,2 12,3
rpå/underbekymringsgrensen3. trinn(%) 15,5 13,5 13,7 13,5 12,0 10,9
nn 5485 5709 6089 6293 6467 6597 6831 6943
nn 5542 5390 5630 6027 6217 6346 6473 6700
nn 5242 5509 5395 5618 5933 6130 6289 6453
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
rpå/underbekymringsgrensen 1. trinn 705 454 547 566 488 898 863
rpå/underbekymringsgrensen 2. trinn 596 490 329 313 342 384 856 822
rpå/underbekymringsgrensen 3. trinn 834 758 813 824 755 705
gingsprøvene består av flere delprøver og Utdanningsetaten har kun gittinnsyn iresultatenepå de delprøvenesom inngår ideres
styringssystem (deter også dissedet finnesincentiv for å juksepå)
705
454
547 566
488
898 863
0
200
400
600
800
1000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Antallelever på/underbekymringsgrensen 1.
trinn
Antallelever på/under bekymringsgrensen 1.trinn
596
490
329 313 342 384
856 822
0
200
400
600
800
1000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Antall eleverpå/underbekymringsgrensen2.
trinn
Antall elever på/under bekymringsgrensen 2. trinn
834
758
813 824
755 705
0
200
400
600
800
1000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Antallelever på/underbekymringsgrensen 3.
trinn
Antallelever på/under bekymringsgrensen 3.trinn
12,4
7,5
8,7 8,8
7,4
13,2 12,4
0,0
5,0
10,0
15,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
Andeleleverpå/underbekymringsgrensen1.
trinn (%)
Andel elever på/under bekymringsgrensen 1. trinn (%)
10,8
9,1
5,9 5,2 5,5 6,1
13,2
12,3
0,0
5,0
10,0
15,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
trinn (%)
15,5
13,5 13,7 13,5
12,0 10,9
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015
trinn (%)
• 2003: Resultat 82 % over kritisk grense
• 2004: «Framgang for andre året på rad.»
• 2005: Kartleggingsprøvene på 2 årstrinn viser
stadig bedring i leseferdighetene. I perioden
2003– 2005 er andel elever med svake
leseferdigheter halvert.”
• 2006: «For f]erde året på rad viste resultatene
fremgang på 2. årstrinn.»
• 2007: «For femte året på rad viste resultatene
fremgang på 2. årstrinn.»
• 2008: «ny statlig kartleggingsprøve, resultatene
kan derfor ikke sammenliknes med tidligere år.»

Ansvarliggjørin
g av skole,
rektor og lærer
endrer formål
(og resultat).
Stortinget 02022022

Rektor får karakteren 1 når en finner mange
barn med lærevansker
Stortinget 02022022

Rektor får karakteren 5 når en ikke finner
barn med lærevansker
Stortinget 02022022

Hva sier karakterskalaen?
Stortinget 02022022

Stortinget 02022022
20 styringsparameter om
diagnostiske
kartleggingsprøver 1 - 3.
trinn.
Etatsnivå
Utdanningsetatens andre indikatorer
2015-2018 - Grunnskoler 1.-10. trinn
Versjon 1
Bruker
Alle skal lære mer – Elevenes grunnleggende ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret
Indikator Res 2013 Res 2014
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å skrive bokstaver"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å finne lyder i ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å trekke sammen lyder til ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å stave ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese er å forstå"
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 9,9 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lyttedel 8,2 % 8,4 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lesedel 7,1 % 6,6 %
Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn 9,8 % 9,7 %
Nasjonal prøve i lesing, 5. trinn, skalapoeng 53

Oslo kommune
Utdanningsetaten
Stortinget 02022022
Anbefaling om øveprøver
fra toppledelsen endrer
formål og resultat.
Kvalitet i skolen – kultur for læring,
skoleledermøte 10 desember 2012
Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 10)
Øveprøver til kartleggingsprøver:

Stortinget 02022022
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Kjelsås skole - styringsparametere 2015-2018
Resultater og mål
Brukerperspektivet
Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene er betydelig forbedret
er betydelig forbedret
Styringsparameter
Mål
2013
Res
2013
Mål
2014
Res
2014
Mål
2015
Mål
2016
Mål
2017
Mål
2018
Leseferdighet 1. trinn, delprøve 4 5,0 % 3,6 % 5,0 %
4,9 %
3,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Leseferdighet 1. trinn, delprøve 8 5,0 % 2,7 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve 5 5,0 % 1,9 % 5,0 %
8,1 %
5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve 7 5,0 % 0,9 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve 3 5,0 % 18,3 % 5,0 %
10,7 %
5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve 5 5,0 % 4,8 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 1 10,0 % 9,2 % 10,0 % 9,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 %
Nasjonal prøve i norsk lesing, 5.trinn, nivå 3 50,0 % 51,4 % 50,0 % 54 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 %
Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 5,0 % 8,9 % 5,0 % 4,4 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 %
Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 1 10,0 % 9,0 % 10,0 % 6 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 %
Nasjonal prøve i regning 5. trinn, nivå 3 50,0 % 59,0 % 50,0 % 51 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 %
Osloprøve i naturfag 4 trinn 70,0 % 66,8 % 70,0 % 68,0 % 75,0 % 75,0 % 75,0 % 75,0 %
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 1 10,0 % 10,0 % 10,0 % 11 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 %
Nasjonal prøve i engelsk lesing, 5. trinn, nivå 3 50,0 % 45,9 % 50,0 % 38 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 %

Stortinget 02022022
Strategisk plan Jeriko skole 2015-2018
3
Strategisk mål: 1.1 Alle skal lære mer – Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret.
Ansvar Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Styringsparametere mål 1.1 Mål 2015 Resultat 2014
Ledelse/
plangruppe/
lærere
Lærere/
ledelse
Lærere/
ledelse
Lærere/
ledelse
Elevene scorer over
kritisk grense i lesing
Alle timer har høyt
læringstrykk og tydelige
læringsmål.
Alle elever får maksimalt
læringsutbytte.
Undervisningskvalitet i
begynneropplæringen
Leseinnsats (1 - 7)
Ferdigstilling av lokal leseplan jul
2015
Milepæler:
30.01 - Lese- og læringsstrategier
30.03 - Målretting og lesemåter
20.04 - Leseinteresse
30.05 - Ord og begreper
19.12 - Foreldreinvolvering og
implementering.
Implementering/oppfølging av
progresjonsplan i lesing og regning iht.
mål i kunnskapsløftet. Utarbeides av
UDE vår/høst
Videreutvikling av tilpasset opplæring
mellomtrinn – økt fokus på sterke
elever.
- "Superklubb" lesing/regning
- Hospitering ungdomsskole
(regning)
- Veiledet lesing og regning i
små grupper.
Mestringstimer 5. til 7. i 2015/2016
videreutvikles og organiseres som
Mestringsteam i 2017.
Videreføre TIEY og Ny-Start skoleåret
2014/2015. Evalueres vår 2015.
Kartlegging av leseferdighet
1. trinn
2. trinn
3. trinn
Nasjonal prøve i lesing 5. trinn
Nivå 1
Nivå 3
Osloprøve lesing 6. trinn
Ankeroppgaver
Nivå 1
Nivå 3
Overgangsprøver lesing
4. trinn
Nivå 1
Nivå 3
7. trinn
Nivå 1
Nivå 3
Kartlegging av regneferdighet
1. trinn
2. trinn
3. trinn
Nasjonal prøve i regning 5. trinn
Nivå 1
Nivå 3
Overgangsprøver regning
4. trinn
Nivå 1
Nivå 3
7. trinn
Nivå 1
Nivå 3
0 %
0 %
0 %
0 %
35,0 %
72,0 %
0 %
20,0 %
0 %
20,0 %
0 %
20,0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
36,0 %
0 %
20,0 %
0 %
20,0 %
31,0 %
0 %
43,0 %
15,4 %
38,5 %
64,3 %
0 %
67,0 %
29,0 %
4,0 %
14,8 %
0,0 %
27,5 %
3,7 %
59,3 %
0,0 %
79,0 %
21,0 %
21,0 %

Ansvar
Bidrag
fra Identifisering av risiko
Sannsynlighet
(før
tiltak)
Konsekvens
(før
tiltak)
Risiko
(før
tiltak)
Strategisk initiativ (tiltak for
å redusere risiko) Status
Sannsynlighet
(etter
tiltak)
Konsekvens
(etter
tiltak)
Risiko
(etter
tiltak)
Styrings-
parameter
Resultat-
mål for
2018
Resultat-
mål for
2015
ledelse
/fagled
ere
lærere Ulik praksis i klasserommet og
faglig samarbeid i norsk faget
h h h Implementering og
forankring av fagledere og
faggruppearbeidet i norsk
faget
påbegynt l l l Statlig
kartleggingsprø
ver i lesing på
1.-3.trinn
1.trinn:
0% u.kr.gr
2.trinn 0%
u.kr.gr
3.trinn:
0%
u.kr.gr.
1.trinn:
0% u.kr.g
2.trinn 0%
u.kr.gr
3.trinn:
0%
u.kr.gr.
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Overgangsprøv
en i lesing for
4.trinn og
7.trinn
4.trinn
nivå1:7%
nivå3:44
%
7.trinn
nivå1:12
%
nivå3:40
%
4.trinn
nivå1:7%
nivå3:44
%
7.trinn
nivå1:12
%
nivå3:40
%
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Nasjonaleprøv
e i lesing
5.trinn
nivå1:15
%
nivå3:40
%
5.trinn
nivå1:15
%
nivå3:40
%
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Oslo prøven i
lesing for
6.trinn
prosent
skår 72%
prosent
skår 72%
Strategisk mål: 1.1 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig
forbedret
Stortinget 02022022
Skolene setter
seg mål om
fremgang på
prøvene de neste
tre år.

Måned Kartlegging/prøve Gjennomføring Frist for rapportering
September NSL
LUS
Kartlegging av lesing og
regning/tallforståelse
Ferdig uke 36
Uke 38
Uke 38
25.9
Oktober
November
Desember Halvårsprøve regning Uke 50 18.12
Januar 2014 Skriftlig vurdering (IUP-fronter)
LUS
Uke 1-2-3-
15.januar
15.januar
Februar Førtest kartlegging regning og
tallforståelse
Førtest kartlegging lesing
Uke 7
Uke 7
4.3
Mars
April
Kartleggingsprøve tallforståelse og
regning
Kartlegging lesing
Dato kommer
En uke etter
gjennomføring
Mai
Stortinget 02022022
Skoler lager planer
for å øve til prøvene

Stortinget 02022022
PRØVEPLAN NORDTVET SKOLE 2014-2015
TRINN FAG TYPE PRØVE STATLIG/NASJONAL/
OSLO/LOKAL
PRØVEAVVIKLING FRIST FOR
RAPPORTERING
4. TRINN Norsk Carlsten 4 Lokal Uke 37 27.09.14
Overgangsprøve lesing 2014 Lokal Uke 1 Uke 2
Nasjonal prøve i lesing 2013 - papir Uke 45 1 uke etter
Nasjonal prøve i lesing 2014 – papir Lokal Uke 13 Uke 15
Overgangsprøve lesing 2015 Oslo Mai/juni Umiddelbart
Matematikk Alle teller 4 Lokal Uke 35/36 Umiddelbart
Overgangsprøve regning fra 2014 Lokal Uke 1 Uke 2
Nasjonal prøve i regning 2013 November 1 uke etter
Nasjonal prøve i regning 2014 Lokal Uke 15 Uke 17
Overgangsprøve regning 2015 Oslo Mai/juni Umiddelbart
Engelsk Nasjonal prøve i engelsk 2013 Lokal Uke 12 Uke 13
Naturfag Øveprøve 2 naturfag – papir Lokal November 1 uke etter
Øveprøve 3 naturfag – papir Lokal Uke 2 Uke 3
Naturfagsprøve - digital Osloprøve 7., 8., og 11.mai 2015 Umiddelbart
IKT Øveprøve 1. digital kompetanse Lokal Oktober 2013 Umiddelbart
Øveprøve 2. digital kompetanse Lokal Februar 2014 Umiddelbart
Digital kompetanse- digital Statlig kartleggingsprøve mars/april Umiddelbart
LUS Lokal Uke 43, 1.febr., 1.mai
IUP Lokal Januar 2015, juli 2015

Øveprøver
Kartleggingsprøver som
styringsparameter
Stortinget 02022022

* Kartleggingsprøve.
Stortinget 02022022
Udir lager ny prøve i 2014.
Av elevene som gikk i første klasse i 2013 var 488 seksåringer
(7,4%) på eller under kritisk grense.
I 2014 viser det seg at ikke 488, men 856 elever (13,2%) er på
eller under kritisk grense.
Det betyr at 368 sjuåringer kan ha lærevansker, selv om de ikke
hadde det som seksåringer.

Kartleggingsprøver som
bevis på skolepolitisk suksess
Stortinget 02022022

• Hvordan gjorde de samme 835 elevene
året før?
• I følge Utdanningsetatens egne tall fant
en da bare 279 elever.
• Det betyr at 556 av elevene ikke ble
funnet og ikke fikk den hjelpen de skulle
hatt på 2. trinn.
• Har 556 av de 835 (to av tre) barna
utviklet lærevansker fra andre til tredje
klasse?
Stortinget 02022022

Avsløringen
Modige lærere forteller
Stortinget 02022022

Fra USA: "What did testbased accountability produce?»
No Child Left Behind: Why inflation occurs:
• Cheating
• Gaming: excluding students from testing
• Test preparation that capitalizes on predictable
patterns in tests
• Reallocation: focusing instruction on emphasized
content, at the cost of other content relevant to
the inference
• Coaching: focusing on presentation, rubrics, and
incidental test content”
Daniel Koretz: "Using Large- Scale Assessments for Monitoring and Accountability:
Lessons from the U.S. experience Joint Conference of the EARLI Special Interest Groups: Educational Effectiveness and
Educational Evaluation, Accountability, & School Improvement Oslo, 28 September 2016"
Stortinget 02022022
• Widespread cheating
• Campbell’s Law
• Very widespread bad test
preparation
• Severe score inflation (up to
0.75 standard deviation)
• Corruption of the idea of “good
teaching”

Etterpå:
«Nullvisjon på vegner
av våre elever.
Vårt mål er at alle skal med.
Skolene i Oslo slår seg ikke
til ro med at noen elever
hører hjemme under statens
bekymringsgrense.
Dette handler om hvilke
ambisjoner vi setter
for våre elever.»
Oslo kommune
Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning
Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Postboks 8119 Dep
0032 OSLO
Dato: 05.10.2015
Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:
201504131-1 410
BRUK AV KARTLEGGINGSPRØVER
I flere artikler nylig har Klassekampen skrevet om de statlige kartleggingsprøvene i skolen.
Tirsdag 1. oktober 2015 antyder Utdanningsdirektoratet, og direktoratets oppdragstaker
Lesesenteret, at Oslo kommune bruker kartleggingsprøvene på en feil måte.
Gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er den beste forutsetningen for å
fullføre og bestå et 13-årig skoleløp. Derfor har Oslo kommune en nullvisjon på vegne av våre
elever. Vårt mål er at alle skal med. Skolene i Oslo slår seg ikke til ro med at noen elever hører
hjemme under statens bekymringsgrenser. Dette handler altså om hvilke ambisjoner vi setter
for våre elever.
Elevene i Oslo øver på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning hver eneste dag
gjennom hele skoleåret. De fleste lærerne vet hvilke elever som sliter i fagene. Resultatene fra
kartleggingsprøvene vil kun være et supplement til den informasjonen lærerne allerede sitter
på.
Mange elever, og spesielt de yngste elevene, opplever prøvesituasjonen som ny og uvant, og
barna kan bli stresset på en slik måte at dette påvirker deres evne til å vise hva de faktisk kan.
Dette er dokumentert gjennom forskning. Osloskolene øver på samme type oppgaver som
ligger i kartleggingsprøvene, slik at barna ikke får noe de ikke er kjent med. Noe annet ville
ikke vært riktig overfor barna. Jeg registrerer at Utdanningsdirektoratet publiserer
eksempeloppgaver i nasjonale prøver med samme begrunnelse.
Kartleggingsprøvene er ikke et måleinstrument, men et verktøy for å fange opp de elevene som
sliter. Samtidig gir resultatene fra prøvene viktig informasjon til rektor og skoleeier. Hvis en
skole over tid har langt svakere resultater enn naboskolen, kan det si noe om innretningen og
systematikken rundt den tilpassede opplæringen. Det er ikke dermed sagt at dette er en dårlig
skole, men resultatene kan gi en pekepinn på hvilke områder det bør arbeides mer med.
Stortinget 02022022

Etterpå:
«Jeg vil berømme
dere for målet om
at alle skal med.»
Stortinget 02022022

Stortinget 03.04.2018
Stortinget 02022022

– Dere vet jo at folk lett kan
bli usynlige hvis man
skremmer dem ofte nok.
(Tove Jansson, 1963)
Stortinget 02022022

Det usynlige barnet og juks på kartleggingsprover 2015 02022022

Recommended

Recommended

More Related Content

What's hot

What's hot (20)

Similar to Det usynlige barnet og juks på kartleggingsprover 2015 02022022

Similar to Det usynlige barnet og juks på kartleggingsprover 2015 02022022 (14)

More from Simon Malkenes

More from Simon Malkenes (20)

Det usynlige barnet og juks på kartleggingsprover 2015 02022022