Er kunnskap makt, Fredrik Engelstad, Kunnskapssenterets årskonferanse 2014, 5. juni 2014

1. Er kunnskap makt?
Kunnskapens styrker og begrensninger
Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2014
Fredrik Engelstad
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Universitetet i Oslo

2. Er kunnskap makt?
• En mann som er vis, har styrke, den som har kunnskap, er full av
kraft
• Salomos ordspråk, 24.5
• Scientia et potentia humana in idem coincidunt
Kunnskap og menneskelig makt er til stede samtidig
• Francis Bacon, Novum Organum (1620)
• Scientia potentia est, sed parva; quia scientia egregia rara est
Kunnskap er makt, men den er begrenset; for fremragende
kunnskap forekommer sjelden
• Thomas Hobbes, Leviathan (1651)
• Når søken etter kunnskap blir et mål i seg selv, blir den en hindring
for å utøve (politisk) makt
• William Shakespeare, Stormen (1611)

3. Kunnskap og makt
• Hva er kunnskap?
– Teoretisk basert og overprøvet erkjennelse
– Erfaringsbasert evne til å forandre objekter
– Den er overførbar
• Hva er makt?
– Sjansen til å få gjennom sin vilje tross motstand (Max
Weber)
– Forutsetter (en viss) evne til forutsigelse – begge veier
– Makt som både positiv og negativ
– Maktens ambivalens

4. Kunnskap gir makt, makt gir kunnskap
• Fra Max Weber til Michel Foucault – tur/retur
• Både kunnskap og makt er forankret i sosiale relasjoner
• Vi møter begge over alt i samfunnet, som faktiske eller
mulige
• Kunnskap er sammenvevet med makt
– Beherskelse av naturprosesser
– Beherskelse av sosiale prosesser

5. Kunnskap som maktinstrument
• Utøvelse av makt: Kunnskapens potensial er
økt drastisk siden Hobbes
– Teknologisk utvikling
– Organisering og disiplinering
• Kunnskap i sosial utveksling
– Ressurs: «valuta» i vitenskapens verden
– Symbolsk: kunnskapens «halo‐effekt»

6. Kunnskap som kilder til makt
• Prediksjonskraft
– Fysiske og fysiologiske prosesser
– Grunnleggende psykologiske innsikter
– Enorme ressurser til overvåkningsteknologi
• Overtalelsesevne
– Retorikk ‐ innsikt i «overtalelsesmidlene»
– Mystifisering av de som er «kunnskapsløse»
• Definisjonsmakt
– Hva er det vi snakker om, og hvordan skal vi gjøre det?
– Eksklusjon: Hvem er relevante parter
– Hva skal vi ikke få vite?

7. Kunnskap i indirekte maktstrategier
• Bygge posisjoner, kontekster for for forming av
tenkemåter
Det skjer i …
– Kunnskapsoverføring, læringssituasjoner
– Skolene, universitetene
– Laboratoriene
– Tidsskriftene, publikasjonene
– Sykehusene
– Legekontorene

8. Kunnskap, makt, legitimitet
• Legitimitet
– Presentere egen posisjon som rett og riktig
– Innordning, akseptasjon av autoritet
– Maktkamp som kamp om legitimitet
• Rasjonalitet som kjerneverdi
– Den som kan mest, vet best
– Den som vet best får gjennomført mest
– Tilpasning og læring som kontinuerlig prosess

9. Makt som kilde til kunnskap
• Kunnskapsproduksjon og –overføring må organiseres
– Kunnskapsproduksjon skjer i hierarkiske grupper
– Kunnskapens objekt må være disponerbar
– Kunnskapen må gjøres tilgjengelig
• Er kunnskapsproduksjon bare uttrykk for maktforhold?
– Eller «kraften i de bedre argumenter»?
– Å ha rett og å få rett
– Regler som føring og hindring for kunnskapsproduksjon

10. Kunnskapens begrensninger
• Hvor troverdig eller usikker er kunnskapen?
– Vil nåværende oppfatninger bli revidert?
– Blir feilkilder undervurdert?
– Må dens representanter konkurrere med alternative
kilder til kunnskap?
• Blir kunnskapen trodd?
– Blir den forstått?
– Blir den avvist?
• Kunnskap, avmakt og maktmisbruk

11. Type I feil – falske positive
• Utilstrekkelig skeptisisme
– Pseudovitenskap brukes som begrunnelse for inngrep
– Lånt autoritet fra nabodisipliner
– Modell‐ og metodefetisjisme
• Kunnskap er nødvendigvis foreløpig
– Falsifiserbarhet som kriterium på vitenskapelighet
– Underliggende begreper kan ikke falsifiseres; de viser
seg som mer eller mindre fruktbare

12. Type II feil ‐ falske negative
• Feilplassert skeptisisme
– Lavt opplysningsnivå
– Utilstrekkelige forståelsesformer
– Ønsketenkning
– Hensyn til politiske interesser
– Hensyn til egen ære og selvrespekt
• Utilstrekkelig formidling
– Faglig sjargong
– Kunnskapen fremstilles unødig utilgjengelig
– Nedlatende holdninger

13. Profesjonalitet, kunnskap og makt
• Legitimitet
– Vi er sertifisert
– «Behandlingen er til ditt eget beste»
• Profesjonalitet som maktrelasjon – prinsipal/agent
– Asymmetrisk kunnskap
– Legitimering gjennom sertifisering
– Ensidig kommunikasjon
– Eksaminering
– «Projektivt rom»
– Forming av subjektet

14. Kan vi ha «passe» mye makt?
• Makt er det over alt; den blir ikke borte
• Maktens paradoks
– Vi må ha maktspredning. Forutsetning for frihet
– Vi må ha maktkonsentrasjon. Forutsetning for handlekraft
• Hvordan kan vi leve med makt?
– Erkjenne makten når den er der
– Organisere forutsigelige «checks and balances»
– Refleksjon over kunnskapens feilkilder
– Refleksjon over legitimitet
– Holde samtaler i gang