1. Å lære språksystemet
Tidligere mente man at barn lærte språket
gjennom imitasjon og forsterking (herming,
prøving, feiling, forsterking gjennom positiv
respons - behavioristisk språkteori)
Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt
språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan
- aktivt arbeider med språket fra første stund.
Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og
prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg
på de ulike nivåene
2. Utviklingsfaser
i barns språkutvikling
Advarsel:
Det er alltid farlig å forsøke å feste
språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn
kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene
uten at det trenger være noe unormalt i det.
Likevel kan det være nyttig å foreta en
grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at
en vet litt om hvilken språkutvikling en kan
forvente på ulike alderstrinn.
3. Utviklingsfaser
Vi kan grovt dele inn i tre faser:
1. Systeminnlæringsfasen (1-3 år)
2. Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)
3. Tekstutviklingsfasen (6-9 år)
4. Systemlæringsfasen (1-3år)
Barnet tilegner seg det meste i fonologien
– Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår
Barnet tilegner seg det meste i morfologien
– En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår
Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i
syntaksen
Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår
Barnets ordforråd øker kraftig
5. Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)
I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet
kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi,
morfologi og syntaks.
Den semantiske utviklingen er avhengig av det
språklige miljøet som er rundt barnet.
Utviklingen på det semantiske området har stor
betydning for læring generelt, ikke minst for den
læringen skolen legger opp til.
6. Tekstutviklingsfasen (6-9 år)
Først rundt 6-årsalderen begynner barnet for
alvor å orientere seg mot språkets tekstnivå.
Det er rimelig å forvente at 9-åringer behersker
reglene for å binde setninger sammen til en tekst,
og at de behersker fortellingssjangeren.
Barn i denne alderen har likevel ikke utviklet en
ferdig tekstkompetanse.
7. Lingvistisk kompetanse
Når barn har tilegnet seg morsmålets
grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at
de har en lingvistisk kompetanse.
Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle
oss - det er dekkende å snakke om en livslang
læring.
8. Fonologisk utvikling
Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-
månedsalderen
Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et
halvt års tid begynner barnet i økende grad å
produsere de språklydene det hører i
språksamfunnet rundt seg.
Vokaliseringen går nå mer og mer over til å bli
stavelsesbabling: ba-ba-ba
9. Barnets første ”grammatikk”
Ved halvtårsalderen begynner barnet å lage en
grammatikk som inneholder informasjon om:
– hvilke språklyder som brukes og hvilke som
ikke brukes
– hvilke lyder som kan kombineres til ord og
hvilke som ikke kan
– hvilke lyder som kan stå først i ord og hvilke
som ikke kan stå først
10. Viljestyrt produksjon av språklyder
I 10-12-månedersalderen begynner barnet å
gjenta lydsekvenser og ord eller deler av ord.
Barn skal ikke bare lære seg uttalen. De må også
tilegne seg morsmålets fonemsystem for å kunne
oppfatte de "rekkene av lyder" det hører, som
meningsbærende ord.
11. Minimale par
Et viktig steg på vegen mot morsmålets fonemer
kan være å oppdage og utnytte minimale par:
bassa ⇔ bissa ⇔ bossa ⇔ bæssa = bamse,
Ibsen (sic!), bukse, bæsje
(Tone 1 år og 7 måneder, Høigård s.123)
12. Å lære fonemene
Å lære fonemene i et språk, er et spørsmål om :
1. å oppfatte språklyden som en ordskillende
enhet
2. å mestre uttalen av denne lyden.
13. Fonemkunnskap og uttaleferdighet
I en kortere eller lengre periode kan
fonemkunnskapen være større enn
uttaleferdigheten:
Gro: Det var lim på graset i dag.
Voksen: Var det lim på graset?
Var det noen som hadde sølt?
Gro: Nei, ikke lim! Det var lim!
Mamma: Ja, tenk rim allerede i september.
Gro: Lim så tidlig!
(Fra Høigård)
14. Lett og vanskelig i uttalen
Forskningen på dette feltet viser sprikende
resultater, men følgende observasjoner er flere
ganger bekreftet:
Konsonanter:
– De første konsonantene barn bruker, uttales
langt fremme i munnen
– Lukkelyder og neselyder kommer før
friksjonslydene
– Dette vil si at b/p , t/d , m og n er de første
konsonantene barnet tar i bruk
15. Lett og vanskelig i uttalen
De første vokalene barn bruker, er sentrale,
åpne og urundete vokaler: a og æ/e
Norsk har mange trange, fremre vokaler
16. Individuelle forskjeller
I den videre lydlæren kan det være store
individuelle variasjoner.
Det er ikke lett å si nøyaktig når et barn har
tilegna seg en språklyd. Det kan mestre uttalen av
lyden i visse ord, men ikke i andre.
Mestringen er avhengig av distribusjonen, dvs
plassering i ordet og språklydene rundt.
17. Vanlige/uvanlige lyder i verdens språk
Roman Jakobson har påvist at det er et
sammenfall mellom barnets første lyder og de
lydene som er mest utbredt i verdens språk.
Omvendt er de lydene som barnet får kontroll
over sist, lyder som er sjeldne i verdens språk.
I norsk gjelder dette for eksempel ”kj-lyden” og
”tjukk l”.
18. Fonologisk utvikling hos norske
4-åringer
Norsk undersøkelse av artikulasjon konkluderer
med at 4-åringene stort sett har en artikulasjon
som ligger nær voksenspråket.
De vanligste avvikene hos 4-åringene var
problemer med å mestre”rulle-r”, enkelte
frikativer (først og fremst s og kj) og konsonant-
forbindelser (først og fremst sk og st).
På alle de tre områdene var det langt flere gutter
med avvik enn jenter.