Dette er en presentasjon om barns fonologiske utvikling

1. Å lære språksystemet
Tidligere mente man at barn lærte språket
gjennom imitasjon og forsterking (herming,
prøving, feiling, forsterking gjennom positiv
respons - behavioristisk språkteori)
Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt
språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan
- aktivt arbeider med språket fra første stund.
Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og
prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg
på de ulike nivåene

2. Utviklingsfaser
i barns språkutvikling
Advarsel:
Det er alltid farlig å forsøke å feste
språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn
kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene
uten at det trenger være noe unormalt i det.
Likevel kan det være nyttig å foreta en
grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at
en vet litt om hvilken språkutvikling en kan
forvente på ulike alderstrinn.

3. Utviklingsfaser
Vi kan grovt dele inn i tre faser:
1. Systeminnlæringsfasen (1-3 år)
2. Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)
3. Tekstutviklingsfasen (6-9 år)

4. Systemlæringsfasen (1-3år)
Barnet tilegner seg det meste i fonologien
– Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår
Barnet tilegner seg det meste i morfologien
– En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår
Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i
syntaksen
Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår
Barnets ordforråd øker kraftig

5. Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)
 I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet
kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi,
morfologi og syntaks.
Den semantiske utviklingen er avhengig av det
språklige miljøet som er rundt barnet.
Utviklingen på det semantiske området har stor
betydning for læring generelt, ikke minst for den
læringen skolen legger opp til.

6. Tekstutviklingsfasen (6-9 år)
Først rundt 6-årsalderen begynner barnet for
alvor å orientere seg mot språkets tekstnivå.
Det er rimelig å forvente at 9-åringer behersker
reglene for å binde setninger sammen til en tekst,
og at de behersker fortellingssjangeren.
Barn i denne alderen har likevel ikke utviklet en
ferdig tekstkompetanse.

7. Lingvistisk kompetanse
Når barn har tilegnet seg morsmålets
grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at
de har en lingvistisk kompetanse.
 Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle
oss - det er dekkende å snakke om en livslang
læring.

8. Fonologisk utvikling
Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-
månedsalderen
Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et
halvt års tid begynner barnet i økende grad å
produsere de språklydene det hører i
språksamfunnet rundt seg.
Vokaliseringen går nå mer og mer over til å bli
stavelsesbabling: ba-ba-ba

9. Barnets første ”grammatikk”
Ved halvtårsalderen begynner barnet å lage en
grammatikk som inneholder informasjon om:
– hvilke språklyder som brukes og hvilke som
ikke brukes
– hvilke lyder som kan kombineres til ord og
hvilke som ikke kan
– hvilke lyder som kan stå først i ord og hvilke
som ikke kan stå først

10. Viljestyrt produksjon av språklyder
I 10-12-månedersalderen begynner barnet å
gjenta lydsekvenser og ord eller deler av ord.
Barn skal ikke bare lære seg uttalen. De må også
tilegne seg morsmålets fonemsystem for å kunne
oppfatte de "rekkene av lyder" det hører, som
meningsbærende ord.

11. Minimale par
Et viktig steg på vegen mot morsmålets fonemer
kan være å oppdage og utnytte minimale par:
bassa ⇔ bissa ⇔ bossa ⇔ bæssa = bamse,
Ibsen (sic!), bukse, bæsje
(Tone 1 år og 7 måneder, Høigård s.123)

12. Å lære fonemene
 Å lære fonemene i et språk, er et spørsmål om :
1. å oppfatte språklyden som en ordskillende
enhet
2. å mestre uttalen av denne lyden.

13. Fonemkunnskap og uttaleferdighet
I en kortere eller lengre periode kan
fonemkunnskapen være større enn
uttaleferdigheten:
Gro: Det var lim på graset i dag.
Voksen: Var det lim på graset?
Var det noen som hadde sølt?
Gro: Nei, ikke lim! Det var lim!
Mamma: Ja, tenk rim allerede i september.
Gro: Lim så tidlig!
(Fra Høigård)

14. Lett og vanskelig i uttalen
Forskningen på dette feltet viser sprikende
resultater, men følgende observasjoner er flere
ganger bekreftet:
Konsonanter:
– De første konsonantene barn bruker, uttales
langt fremme i munnen
– Lukkelyder og neselyder kommer før
friksjonslydene
– Dette vil si at b/p , t/d , m og n er de første
konsonantene barnet tar i bruk

15. Lett og vanskelig i uttalen
De første vokalene barn bruker, er sentrale,
åpne og urundete vokaler: a og æ/e
Norsk har mange trange, fremre vokaler

16. Individuelle forskjeller
I den videre lydlæren kan det være store
individuelle variasjoner.
Det er ikke lett å si nøyaktig når et barn har
tilegna seg en språklyd. Det kan mestre uttalen av
lyden i visse ord, men ikke i andre.
 Mestringen er avhengig av distribusjonen, dvs
plassering i ordet og språklydene rundt.

17. Vanlige/uvanlige lyder i verdens språk
Roman Jakobson har påvist at det er et
sammenfall mellom barnets første lyder og de
lydene som er mest utbredt i verdens språk.
 Omvendt er de lydene som barnet får kontroll
over sist, lyder som er sjeldne i verdens språk.
 I norsk gjelder dette for eksempel ”kj-lyden” og
”tjukk l”.

18. Fonologisk utvikling hos norske
4-åringer
Norsk undersøkelse av artikulasjon konkluderer
med at 4-åringene stort sett har en artikulasjon
som ligger nær voksenspråket.
De vanligste avvikene hos 4-åringene var
problemer med å mestre”rulle-r”, enkelte
frikativer (først og fremst s og kj) og konsonant-
forbindelser (først og fremst sk og st).
På alle de tre områdene var det langt flere gutter
med avvik enn jenter.