2. ”Da jeg var ung…” Fikk presentert algoritmer, definisjoner, og prosedyrer Huske og gjennomføre ”Sånn er det bare” Lære med forståelse Oppdage Utforske Utvikle metoder Eksperimentere Oppleve Undre Reflektere Radikal konstruktivismen (Kunnskapsdepartementet 2006; Skott mfl 2008; Breiteig og Venheim 2005)
3. Hva kommer nå…? Oppgavenes betydning Hva er elevaktivitet Hensikten med elevaktiv undervisning Kommunikasjon
4. Oppgavenes betydning Viktigste del av oppgaven Utvikle en metode, ikke å få tildelt en Kognitive krav Høynivå og lavnivå Rutine til ikke-rutine Åpne Rike Utforskende Problemløsende Lærerens rolle Presentasjon av oppgave Opplegg rundt oppgavene Engasjere (Karlsen & Vinje-Christensen 2009; Skott mfl. 2008; Breiteig og Venheim 2005, Manger 2010; Bergkastet 2010)
5. Hva er elevaktivitet? Delta i egen læringsprosess Kognitivt aktive elever Kan ikke tvinges til å være aktive Motivasjon Lære matematikk med forståelse ”For å virkelig forstå hvordan en bygning er bygd, må man være med å bygge den, ikke studere den etterpå.” (s.223 Breiteig og Venheim 2005) (Karlsen & Vinje-Christensen 2009; Breiteig og Venheim 2005; Skott mfl. 2008)
6. Hensikten med elevaktiv undervisning Åpent opplegg Krever faglig trygghet Selvstendige tankeprosesser og utforsking Kreativ problemløsing Stille hypoteser og konstruere algoritmer Kommunikasjon og refleksjon Bruk av feil og misoppfatninger Praksis (Karlsen & Vinje-Christensen 2009; McIntosh 2007; Skott mfl. 2008; Breiteig og Venheim 2005)
7. Kommunikasjon Utvikling av forståelse …starter med dialog Aktivere forkunnskaper hos eleven Gi læreren innsikt i hva eleven kan … og avsluttes med klassesamtale/refleksjon Bygge bro mellom aktiviteten og det matematikkfaglige Argumentere og begrunne (Kunnskapsdepartementet 2006; Skott mfl. 2008;Breitig og Venheim 2005)
8. Kommunikasjon Igangsetting av matematisk samtale I-R-E I-R-F-R-F-R-R-F… De gode spørsmålene. Feedback ”Hva tenkte du?” En samtale med eleven kan vise at eleven har god matematisk innsikt, selv om svaret kanskje er feil. Oppdage feilen selv ”Hva kan du si om denne problemstillingen?” Åpner for mer enn svar på oppgaven Åpner for at de som ikke har svar på oppgaven kan svare (Manger 2010; Skott mfl. 2008; Breiteig og Venheim 2005)
9. Hvordan lære Matematikk? Oppdage matematikk Problem og utforskning Bli utfordret Delta i egen læringsprosess Være med å ”bygge” Kommunisere matematikk Reflektere
10. Kilder Bergkastet, I., Dahl, L. og Hansen, K.A., (2010). Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert Klasseledelse. Universitetsforlaget. Breiteig, T. og Venheim, R. (2005): Matematikk for lærere 2, Oslo, Universitetsforlaget Karlsen, L. & Vinje-Christensen, P. (2009): Elevaktiv matematikkundervisning. Hvordan omsette didaktisk teori til praksis. I: Aagre, W. (red.) Lærerutdanning for ungdomstrinnet, s. 199 – 124. Oslo, Gyldendal Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. og Helland, T. (2010). Livet i Skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Fagbokforalget. McIntosh, A. (2007): Alle teller. Matematikksenteret, Skipne Kommunikasjon Scott, Jess og Hansen(2008): Matematikk for lærerstudentene. Delta. Fagdidaktikk, Forlagets Samfundslitteratur Utdannings- og forskningsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet. Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring.
