SlideShare a Scribd company logo
1 of 20
Helseetaten - Oslo kommune

 "Fokus på beboere med psykiske lidelser”

           Risikohåndteringsplaner




                Asle Dal 2012
Erfaring med kriseplaner
• Kriseplaner
• Tiltaksplan ved tegn på kriser
• Risikohåndteringsplaner

En avklaring!
Hva er en risikohåndteringsplan?
• En sammenfatning av tiltak som samlet sett
  kan redusere risikoen for vold

• Den skal beskrive organisering av tiltak,
  tjenester og ansvarsforhold

• Den utarbeides i i tråd med risikoprinsippet
Risikoprinsippet
• Det må være samsvar mellom individuell risiko
  og individuell oppfølgingsgrad, eller
  oppfølgingstetthet

• Risikoprinsippet tilsier med andre ord at høy
  risiko ledsages av tiltak basert på tett
  oppfølging
CASE
• Mann 48 år
• Innlagt på sikkerhetsnivå flere ganger gjennom de siste
  20 årene. Mange korte innleggelser i akuttpsykiatri
• Paranoid Schizofreni, dyssosiale personlighetstrekk,
  alvorlig rusmisbruk (alkohol, cannabis, amfetamin,
  benzodiazepiner)
• Voldshistorikk i og utenfor institusjon. Særlig alvorlig
  voldshendelse i samlokalisert bolig i kommunen.
• Lite nettverk utenfor rusmiljø
• Ustabil bosituasjon over de siste 15-20 årene. Stadig
  kastet ut av bo og omsorgstilbud
• Vanskelig å etablere pasienten i bolig med
  adekvat oppfølging
• Forskjellig kompetanse og oppfatning av
  pasienten i 1. og 2. linje
• Utredning, kartlegging,
  kompetanseoverføring, plan for utskrivelse
• Samarbeidsmøter mellom sikkerhetsenhet,
  DPS og psykisk helsetjeneste kommunen
• Samarbeide om overføringsplan
• Samarbeide om risikohåndteringsplan
Hvordan lager man en
          risikohåndteringsplan?

• Analyse av pasientens voldshistorikk

• Mer inngående vurdering av risikofaktorer og
  risikobilde

• Behandlerteamet som utreder voldsrisiko skal
  også lage risikohåndteringsplanen sammen med
  aktuelle samarbeidspartnere
Fremgangsmåte
• Drøfte i team
• Hvilke risikofaktorer og risikosituasjoner er det mulig
  å gjøre noe med?
• Hvilke tiltak mener vi vil gi størst effekt og bør
  prioriteres først
• Skal det iverksettes tiltak umiddelbart?
• Hvilke symptomer og forvarsler (risikoindikatorer)
  skal spesielt overvåkes?
• Legge inn risikohåndteringsplan som kritisk
  informasjon i pasientens journal
Risikohåndteringsplan i pasientens
                journal
• Beskriv aktuelle tiltak i prioritert rekkefølge
• Beskriv hvilke aktører som er involvert
• Beskriv også pasientens og nærpersoners
  bidrag
• Spesielle risikosituasjoner som vil kreve
  særskilte forhåndsregler (for eksempel
  gjennomføring av vedtak om
  tvangsmedisinering)
Relevante tiltak kan være
• Behandling av underliggende psykisk lidelse
• Behandling av ruslidelse som tilleggs diagnose
• Forebyggende strategier ved
  grensesettingssituasjoner
• Tilsynsstrategier og overvåkning av symptomer/
  varselsignaler
• Sosiale ytelser- boligsosiale tiltak
• Vekstorienterte tiltak
• Samhandlingstiltak

• Nettverkstiltak

• Krisehåndteringstiltak
Tilsynsstrategier
• Observasjon/overvåkning av forvarsler på
  tilbakefall
• Strategier for å holde pasienten i behandling
  ved drop-out og auto seponering av medisiner
• Tilpasset oppfølgingstetthet etter aktuelt
  risikobilde
• Psykososiale støttetiltak/praktisk bistand
Vekst og mestringsorienterte tiltak
                  Mål:
• Trivsel, mening, fremtidshåp
• Motvirke avmakt
• Styrke selvfølelse og autonomi
• Fra ytre kontroll til indre kontroll av egen
  atferd
• Skape positive spiraler med alternative
  mestringsstrategier ( i stede for vold)
Middel
• Fokusere på ressurser
• Tiltak rettet mot skole, arbeid, meningsfylte
  aktiviteter, fysisk aktivitet, selvutvikling osv.
• Sosial ferdighetstrening
• Individuell Plan – stimulere til pasientens
  medvirkning i egen oppfølging/behandling
• Utvikle og opprettholde beskyttende faktorer
Samhandlingstiltak
• Opprette ansvarsgruppe
• Samarbeidsmøter
• IP – risikohåndteringsplan
• Tiltak for å sikre flyt av nødvendig informasjon
  (i tråd med taushetsplikten)
• Tilby veiledning og undervisning for å styrke
  samarbeidspartneres til å håndtere voldsrisiko
Tiltak ved tilstandsforverring 1.
• Økt oppfølgingstetthet
• Fortløpende informasjonsutveksling
• Trygging og sikkerhetstiltak ift mulig offer for vold
  (obs nære relasjoner)
• Sikkerhet ved antatte risikosituasjoner (Ø-hjelps
  vurderinger, tvangsmedisinering etc.)
• Tiltak for å sikre pasienten får nok søvn
• Mobilisering av ambulant akutt team på kveld og
  helger
Tiltak ved tilstandsforverring 2.
• Avrusing/stabilisering i døgninstitusjon
• Kartlegge om pasienten har våpen. Kontakte
  politi jfr rundskriv IS-5/2012 om helsetjenesten
  og politiets ansvar for psykisk syke
• Kontakte politi/nødetater ved begrunnet fare for
  alvorlig skade på person og eiendom i tråd med
  helsepersonelloven §§ 23 og 31 og rundskriv IS-
  5/2012 kap. 5.3
• Innleggelse på akutt døgn evt. Under TPH med
  farekriteriet som tilleggsvilkår
Risikohåndteringsplan
• Hvor pasienten er hjemmehørende –
  kommune/sykehus
• Tidlige signaler/sårbarhetsområder
• Tre trinns intervensjonsplan
Rolleavklaring
Hvem skal være involvert i en risikohåndteringsplan?
• Oppdatert kontaktinformasjon til de forskjellige
  aktørene i planen (telefonnummer, adresse, osv.)
• Evaluering av planen hver 6 måned, eller etter
  uregelmessigheter
asle.dal@ous-hf.no

More Related Content

Similar to Helseetaten

Similar to Helseetaten (14)

Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konseptYggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metode
 
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeidLokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
 
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
 
P6 jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksis
P6   jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksisP6   jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksis
P6 jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksis
 
Folkehelse.meland.idrettsråd.moltumyr.020315
Folkehelse.meland.idrettsråd.moltumyr.020315Folkehelse.meland.idrettsråd.moltumyr.020315
Folkehelse.meland.idrettsråd.moltumyr.020315
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
 
P6 sven liang jensen - erfaringer psykoedukasjon
P6   sven liang jensen - erfaringer psykoedukasjonP6   sven liang jensen - erfaringer psykoedukasjon
P6 sven liang jensen - erfaringer psykoedukasjon
 
P6 sven liang jensen - erfaringer psykoedukasjon
P6   sven liang jensen - erfaringer psykoedukasjonP6   sven liang jensen - erfaringer psykoedukasjon
P6 sven liang jensen - erfaringer psykoedukasjon
 
Et kritisk blikk på psykoterapiforskningen: En kortfattet og selektert litter...
Et kritisk blikk på psykoterapiforskningen: En kortfattet og selektert litter...Et kritisk blikk på psykoterapiforskningen: En kortfattet og selektert litter...
Et kritisk blikk på psykoterapiforskningen: En kortfattet og selektert litter...
 
IT-forum 11.februar: Utprøving av medisindispensar i gloppen kommune
IT-forum 11.februar: Utprøving av medisindispensar i gloppen kommuneIT-forum 11.februar: Utprøving av medisindispensar i gloppen kommune
IT-forum 11.februar: Utprøving av medisindispensar i gloppen kommune
 
Digitale verktøy innen psykisk helse
Digitale verktøy innen psykisk helseDigitale verktøy innen psykisk helse
Digitale verktøy innen psykisk helse
 
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTS
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTSBehandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTS
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTS
 

Helseetaten

  • 1. Helseetaten - Oslo kommune "Fokus på beboere med psykiske lidelser” Risikohåndteringsplaner Asle Dal 2012
  • 2. Erfaring med kriseplaner • Kriseplaner • Tiltaksplan ved tegn på kriser • Risikohåndteringsplaner En avklaring!
  • 3. Hva er en risikohåndteringsplan? • En sammenfatning av tiltak som samlet sett kan redusere risikoen for vold • Den skal beskrive organisering av tiltak, tjenester og ansvarsforhold • Den utarbeides i i tråd med risikoprinsippet
  • 4. Risikoprinsippet • Det må være samsvar mellom individuell risiko og individuell oppfølgingsgrad, eller oppfølgingstetthet • Risikoprinsippet tilsier med andre ord at høy risiko ledsages av tiltak basert på tett oppfølging
  • 5. CASE • Mann 48 år • Innlagt på sikkerhetsnivå flere ganger gjennom de siste 20 årene. Mange korte innleggelser i akuttpsykiatri • Paranoid Schizofreni, dyssosiale personlighetstrekk, alvorlig rusmisbruk (alkohol, cannabis, amfetamin, benzodiazepiner) • Voldshistorikk i og utenfor institusjon. Særlig alvorlig voldshendelse i samlokalisert bolig i kommunen. • Lite nettverk utenfor rusmiljø • Ustabil bosituasjon over de siste 15-20 årene. Stadig kastet ut av bo og omsorgstilbud
  • 6. • Vanskelig å etablere pasienten i bolig med adekvat oppfølging • Forskjellig kompetanse og oppfatning av pasienten i 1. og 2. linje
  • 7. • Utredning, kartlegging, kompetanseoverføring, plan for utskrivelse • Samarbeidsmøter mellom sikkerhetsenhet, DPS og psykisk helsetjeneste kommunen • Samarbeide om overføringsplan • Samarbeide om risikohåndteringsplan
  • 8. Hvordan lager man en risikohåndteringsplan? • Analyse av pasientens voldshistorikk • Mer inngående vurdering av risikofaktorer og risikobilde • Behandlerteamet som utreder voldsrisiko skal også lage risikohåndteringsplanen sammen med aktuelle samarbeidspartnere
  • 9. Fremgangsmåte • Drøfte i team • Hvilke risikofaktorer og risikosituasjoner er det mulig å gjøre noe med? • Hvilke tiltak mener vi vil gi størst effekt og bør prioriteres først • Skal det iverksettes tiltak umiddelbart? • Hvilke symptomer og forvarsler (risikoindikatorer) skal spesielt overvåkes? • Legge inn risikohåndteringsplan som kritisk informasjon i pasientens journal
  • 10. Risikohåndteringsplan i pasientens journal • Beskriv aktuelle tiltak i prioritert rekkefølge • Beskriv hvilke aktører som er involvert • Beskriv også pasientens og nærpersoners bidrag • Spesielle risikosituasjoner som vil kreve særskilte forhåndsregler (for eksempel gjennomføring av vedtak om tvangsmedisinering)
  • 11. Relevante tiltak kan være • Behandling av underliggende psykisk lidelse • Behandling av ruslidelse som tilleggs diagnose • Forebyggende strategier ved grensesettingssituasjoner • Tilsynsstrategier og overvåkning av symptomer/ varselsignaler • Sosiale ytelser- boligsosiale tiltak • Vekstorienterte tiltak
  • 13. Tilsynsstrategier • Observasjon/overvåkning av forvarsler på tilbakefall • Strategier for å holde pasienten i behandling ved drop-out og auto seponering av medisiner • Tilpasset oppfølgingstetthet etter aktuelt risikobilde • Psykososiale støttetiltak/praktisk bistand
  • 14. Vekst og mestringsorienterte tiltak Mål: • Trivsel, mening, fremtidshåp • Motvirke avmakt • Styrke selvfølelse og autonomi • Fra ytre kontroll til indre kontroll av egen atferd • Skape positive spiraler med alternative mestringsstrategier ( i stede for vold)
  • 15. Middel • Fokusere på ressurser • Tiltak rettet mot skole, arbeid, meningsfylte aktiviteter, fysisk aktivitet, selvutvikling osv. • Sosial ferdighetstrening • Individuell Plan – stimulere til pasientens medvirkning i egen oppfølging/behandling • Utvikle og opprettholde beskyttende faktorer
  • 16. Samhandlingstiltak • Opprette ansvarsgruppe • Samarbeidsmøter • IP – risikohåndteringsplan • Tiltak for å sikre flyt av nødvendig informasjon (i tråd med taushetsplikten) • Tilby veiledning og undervisning for å styrke samarbeidspartneres til å håndtere voldsrisiko
  • 17. Tiltak ved tilstandsforverring 1. • Økt oppfølgingstetthet • Fortløpende informasjonsutveksling • Trygging og sikkerhetstiltak ift mulig offer for vold (obs nære relasjoner) • Sikkerhet ved antatte risikosituasjoner (Ø-hjelps vurderinger, tvangsmedisinering etc.) • Tiltak for å sikre pasienten får nok søvn • Mobilisering av ambulant akutt team på kveld og helger
  • 18. Tiltak ved tilstandsforverring 2. • Avrusing/stabilisering i døgninstitusjon • Kartlegge om pasienten har våpen. Kontakte politi jfr rundskriv IS-5/2012 om helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke • Kontakte politi/nødetater ved begrunnet fare for alvorlig skade på person og eiendom i tråd med helsepersonelloven §§ 23 og 31 og rundskriv IS- 5/2012 kap. 5.3 • Innleggelse på akutt døgn evt. Under TPH med farekriteriet som tilleggsvilkår
  • 19. Risikohåndteringsplan • Hvor pasienten er hjemmehørende – kommune/sykehus • Tidlige signaler/sårbarhetsområder • Tre trinns intervensjonsplan Rolleavklaring Hvem skal være involvert i en risikohåndteringsplan? • Oppdatert kontaktinformasjon til de forskjellige aktørene i planen (telefonnummer, adresse, osv.) • Evaluering av planen hver 6 måned, eller etter uregelmessigheter