Presentasjoner fra frokostseminar hos Norsk institutt for by- og regionforskning 17. januar 2013. Foredragsholdere: Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen (alle NIBR), Girmay Assemahegn (Aksept)
Presentasjoner fra frokostseminar hos Norsk institutt for by- og regionforskning 17. januar 2013. Foredragsholdere: Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen (alle NIBR), Girmay Assemahegn (Aksept)
Presentasjon av utvalgte artikler fra temanummer av Samfunnsspeilet om sosiale indikatorer. Presentasjonene handlet om sosial og politisk deltakelse, trygd og sosialhjelp og helse. Seminaert fant sted hos SSB 9. desember 2014. Man kan lese hele tidsskriftet på ssb.no.
Kirkens Bymisjon har avgitt høringsuttalelse til forslag om ny folkehelselov. I sitt høringssvar til den såkalte "Samhandlingsreformen" støtter Kirkens Bymisjon Helse- og omsorgsdepartementets intensjon om å styrke ressurser som ligger i lokalsamfunnet, og bedre samspillet mellom ulike nivåer i tjenesteapparatet.
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Folkehelse.meland.idrettsråd.moltumyr.020315
1. Folkehelse - og et kunnskapsdokument
Tord Moltumyr
Kommuneoverlege /
helsesjef
tord.moltumyr@
meland.kommune.no
Åpent møte
Meland idrettsråd
2. mars 2015
2. Hva er folkehelse?
• Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen
fordeler seg i en befolkning
• Folkehelsearbeid: samfunnets totale innsats
for å opprettholde, bedre og fremme
befolkningens helse gjennom å svekke faktorer
som medfører helserisiko, og styrke faktorer
som bidrar til bedre helse.
3. To ulike dimensjoner ved
folkehelsearbeid:
• Helsefremmende arbeid (offensiv): Styrke og
forbedre befolkningens helse.
• Sykdomsforebyggende arbeid (mer passiv og
reaktiv): Forhindre eller utsette sykdom, skade
eller lyte.
5. Folkehelselov fra 2012:
5 prinsipper for folkehelsearbeid:
1) Utjevning (sosiale helseforskjeller)
2) Helse i alt vi gjør
3) Bærekraftig utvikling
4) Føre-var
5) Medvirkning
6.
7. Stortingsmelding 34 (2012-2013):
Folkehelsemeldingen 26. april 2013
•Nasjonale mål:
- Levealder (blant 3 på topp i verden).
- Flere gode leveår med god helse og trivsel og
reduserte sosiale helseforskjeller.
- Skape et samfunn som fremmer helse i hele
befolkningen.
10. Sosial ulikhet –
hvorfor har samfunnet et ansvar?
• Ikke alle kan gjøre egne valg: Barn, psykisk
syke, avhengighetsproblematikk, sosiale
forhold etc.
• Befolkningen bærer en kollektiv risiko
gjennom bl.a. skattesystemet.
• Negativ atferd (rus, forurensning, smittsom
sykdom mv.) har ofte negative konsekvenser
for andre mennesker, miljø, arbeidsliv mv.
11.
12. Forebygging i et livsløp
0-18_____________________65+
• Sosial isolasjon
• Underernæring
• Psykisk helse
• Fallskader / ”lårhals”
• Demens
• Livsstil
• Overvekt
• Kosthold
• Psykisk helse
• Rus
12
13. De andre…
• 1814: Jøder og jesuitter
• Lausunger
• Sinnssyke, åndssvake, idioter
• Tatere
• Tyskerunger og tyskertøser
I dag:
Flyktninger, asylsøkere,
psykiatriske pasienter?,
narkomane, romfolk…
Sosialminister Johan Castberg (1913)
14. Samfunnets tause køer….
• Visse grupper barn.
• Marginaliserte befolkningsgrupper.
• Ensomme eldre.
Lite organiserte grupper,
Få talspersoner,
Ikke på facebook…
15. Kunnskapsdokument folkehelse 2014 –
Hva, hvorfor og hvordan?
• Kunnskapsbasert styring og strategi.
• Beslutningsstøtte for administrasjon og politiske
organ.
• Ta utgangspunkt i innbyggerperspektivet.
• Støtte i planarbeid og økonomiplan / budsjett.
• Fremme utvikling av lokalsamfunnet.
• En motvekt mot samhandlingsreformens fokus på
sykehus og behandling.
• Lovkrav. Folkehelselovens §5.
15
16. Kunnskapsdokument - kilder
• Datagrunnlag fra:
1) Statlige databaser.
2) Lokale (kommunale / interkommunale) data.
3) Lokal kunnskapsinnhenting / erfaringer.
Sammenstilling og vurdering av disse.
16
17. Hvor skiller Meland seg positivt ut? I
• Høg folkevekst: både innflytting og fødsler.
• Ung befolkning.
• Flere enn ellers fullfører videregående skole
(men litt høyere frafall).
• Færre lavinntekts-husholdninger.
• Færre eneforsørgere.
• Høyest husholdningsinntekt i Nordhordland.
18. Hvor skiller Meland seg positivt ut? II
• Liten radonfare.
• God vannkvalitet (drikkevann).
• Ikke spesielle utendørs risikoområder, bortsett
fra E39.
• Fysiske miljø i barnehager og skoler er bra.
19. Hvor skiller Meland seg negativt ut?
• Dårligere tannstatus barn / unge enn i NH.
• Bruker lite penger på forebyggende
helsearbeid.
• Lav dekningsgrad helsestasjon og fysioterapi.
• Mangler lavterskeltilbud innen helse.
• Litt høyere vekt ved sesjon enn i NH/Norge.
• Litt flere unge får sosialhjelp, litt flere unge
arbeidsledige.
20.
21. Noen funn med usikker tolkning:
• Flere henvisninger til BUP (barne- og ung.psyk)
• Trivsel i ungdomsskolen: stigende.
• Flere straffesaker i forhold av betydning for
helse (narko, vold mv.)
• Høy andel elever med spesialundervisning.
• Lav dekningsgrad sykehjem.
22. Hvor skiller vi oss ikke ut?
• Forventa levealder.
• Andel uføretrygda.
• Vaksinasjonsdekning barn.
• Smittsom sykdom.
• Bruk av fastlege, legevakt og legemidler.
23. Noe av det vi vet vi for lite om?
• Vold i nære relasjoner.
• Eldrebefolkninga: ernæringstilstand og psykiske
helse / ensomhet.
• Bruk av spesialisthelsetjenesten.
• Vi har tall på bruk av skolehelsetjenesten, men
ikke sammenlikningstall.
• Sammenheng mellom helse og lokalt næringsliv.
• Skolevegring?
24. Hvordan bruke?
• Søke støtte i beslutninger.
• Søke støtte endringsbehov.
• Støtte i prioriteringer, administrative og politiske
• Et av flere grunnlag for framtidige planer og
budsjett.
• Dokumentere og underbygge kommunens
spesielle behov (overfor stat og innbyggere).
• Tilrettelegge for at folk kan gjøre gode valg.
24
25. Hva bør Meland satse på ?
– Noen synspunkt:
• Barn og unges psykiske helse.
• Oppfølgning i egen bolig: «bo-team».
• Eldrehelse.
• Mer effektiv forvaltning og koordinering, og
kunnskapsbaserte tiltak.
• Tettere samarbeid med det frivillige
organisasjonslivet.
26. Noen utfordringer til organisasjonene:
• Hvordan hindre frafall i organisert idrett / lag?
• Hvordan inkludere uorganiserte barn/unge?
• Hvordan ta vare på ungdom uten store
ambisjoner innen idrett?
• Hva med de som bare ønsker å delta i idrett
som lek og moro?
27. Noen svakheter i oversikten
• Er statlige måleindikatorer relevante?
• Utilstrekkelig kartlegging av innbyggerbehov.
• Hva er viktig for trivsel og gode lokalsamfunn?
• Eldrebefolkningen: ernæring, ensomhet mv.
• Marginaliserte grupper (rus/psykiatri).
27