• Save
Fellesforelesning uke5
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Like this? Share it with your network

Share
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
1,746
On Slideshare
1,746
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
0
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Kartlegging og testing BFØ 220 Fellesforelesning, uke 5 Reidar Mosvold
  • 2. Plan for dagen
    • Intro – kartlegging, testing, observasjon…
    • Kartlegging i barnehagen
    • MIO
    • Magnes PTG-modell
    • Stavangerprosjektet
    • Internasjonale perspektiver
    • Avrunding og informasjon
  • 3. Introduksjon
    • Hva er testing?
    • Hva er kartlegging?
    • Hva er observasjon?
  • 4. Skal/Skal ikke…
    • Skal vi kartlegge/observere/teste i barnehagen?
    • Hvorfor/Hvorfor ikke?
    • Hvordan skal vi eventuelt kartlegge/observere/teste i barnehagen?
  • 5. Stortingsmelding 41
    • Kvalitet gjennom kartlegging, statistikk og undersøkelser (av barnehager) – i forhold til målene om:
      • Andel ansatte med pedagogisk utdanning
      • Andel styrere med godkjent utdanning
      • Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning
  • 6. Språkkartlegging
    • ” Departementet foreslår å innføre et krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage (…)” (Stortingsmelding 41, s. 11).
    • Hva tenker dere om dette?
  • 7. Språkkartlegging
    • ” Departementet foreslår å innføre et krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage. Formålet med tiltaket er å oppdage barn som trenger ekstra språkstimulering tidlig og å kunne tilby dem tilrettelagte språkstimuleringstiltak” (Stortingsmelding 41, s. 11)
    • Mål – middel …
  • 8. Spørsmål til diskusjon
    • Hvorfor kartlegger vi?
    • Dette gjalt språk – hva med matematikk … eller andre fagområder?
  • 9. Barnehagens egenart
    • ” Systematisk læringsarbeid, kartlegging, dokumentasjon og vurdering av barnas utvikling og ferdigheter må ikke føre til at barnehagens egenart svekkes” (Stortingsmelding 41, s. 79).
  • 10. Hva kreves?
    • ” Kunnskap om barns utvikling og om ulike dokumentasjonsmetoder er en forutsetning for å kunne gjennomføre kartlegging av enkeltbarns kunnskaper og ferdigheter. Departementet vil presisere at høgskoler og universiteter som utdanner førskolelærere, har et særlig ansvar for at utdanningen gir et godt grunnlag for profesjonelt skjønn og yrkesutøvelse” (Stortingsmelding 41, s. 80).
  • 11. MIO Matematikken Individet Omgivelsene
  • 12. MIO – observasjonsmateriell for barnehagen
    • Hjelp til systematisk observasjon av barns matematiske utvikling i 2-5 års alder
    • Mål for materiellet:
      • Støtte arbeidet med matematikken i rammeplanen
      • Legge til rette for god matematisk utvikling hos alle
      • Fange opp barn som trenger mer oppfølging
  • 13. Grunntanken i MIO
    • ” Barns ferdigheter i og forståelse av matematikk er avhengig av samspillet mellom matematikken, individet og omgivelsene. Små barn lærer gjennom lek og samhandling med andre, og derfor må barnas lek og hverdag være utgangspunkt for arbeidet med matematikk i barnehagen.”
  • 14. Magnes PTG-modell
    • P – problemløsning
    • G – geometri (rom og form)
    • T – telling og antall
  • 15. Observasjonsskjema i MIO
  • 16. P – problemløsning
    • Problemløsning er ”utfordringer eller oppgaver som vi opplever og begynner å arbeide med, uten klart å vite hvordan vi skal gå fram” (MIO håndbok, s. 8).
    • Problemløsningsevne fra spedbarnsalder
    • Ulike trinn/nivåer
    • Ofte sammenheng med språk og resonnering
  • 17. Eksempel – borddekking
    • ” Marius (4 år) ser for seg at bordet skal være ferdig dekket til alle, men har ennå ikke oversikt over veien dit. Problemløsningen deles opp i flere trinn. Hva trengs av dekketøy for å spise maten, hvor skal ting plasseres, og hvor mange skal sitte rundt bordet? Han tar i bruk forestillinger og begreper. Han snakker med seg selv når handlingene utføres i sekvenser. Når gruppen har satt seg, spør han de andre om de har det de trenger. Eventuelt må han foreta noen justeringer.”
  • 18. G – geometri (rom og form)
    • Former og figurer
    • Posisjon, lokalisering, plassering
    • Mønster og orden
    • Dette skjer gjennom:
      • Oppdagelse
      • Sanse-erfaringer
      • Utforsking
      • Lek
      • Hverdagserfaringer
  • 19. Eksempel
    • ” Helene orienterer seg i rommet når hun løper til skapet og lokaliserer bursdagskronen som står på øverste hylle. Gjenstanders innbyrdes plassering og rekkefølge er sentralt for å kunne orientere seg i rommet. Barnet gjenkjenner omgivelsene og får kunnskap om hvor gjenstandene er i forhold til hverandre. De skaper en indre romoppfatning, mentale kart. Denne erfaringen og kunnskapen blir viktige holdepunkter for lokalisering.”
  • 20. T – telling og antall
    • Tall i dagligspråket – tidlig møte
      • Tellesanger
      • Rim og regler
      • Bøker
      • Spill
      • Osv.
    • Sentrale aspekter – kardinaltall og ordinaltall
    • Lang og komplisert utviklingsprosess – mange puslebiter
  • 21. Eksempel – vise alder
    • ” For de fleste barn er det viktig å ha oversikt over hvor mange år de er. I MIO observeres dette ved 3-4 årsalderen. Ved å vise alderen med fingrene har barn erfart at de kan brukes som en konkret representasjon for antall også for abstrakte mål som alder. Helene viser med fingrene sine hvor mange år hun er, samtidig som hun knytter tre år til de tre røverne.”
  • 22.  
  • 23. Stavangerprosjektet
    • Tverrfaglig studie om barns utvikling
    • Langtidsstudie (2007-2017)
    • Fokus: barns utvikling fra 2 ½ til 10 år
    • Utviklingsområder:
      • Språkutvikling
      • Matematisk utvikling
      • Bevegelsesutvikling
      • Sosial og emosjonell utvikling
    • Disse områdene henger sammen!
  • 24. Mål med Stavangerprosjektet:
    • ” Gjennom prosjektet ønsker vi å finne fram til ferdigheter som førskolebarna behersker og som er viktige i forhold til å lære å lese, skrive og regne. Vi ønsker også å bidra til at barn som strever, kan oppdages og få hjelp så tidlig som mulig. Vi vil, gjennom kursvirksomhet, bidra til økt kompetanse hos fagpersonene som møter barna.”
  • 25. Materiell som brukes
    • Språkutvikling (TRAS – Tidlig Registrering Av Språkutvikling)
    • Matematisk utvikling (MIO – Matematikken, Individet og Omgivelsene)
    • Motorisk utvikling (EYMSC – Early Years Movement Skills Checklist)
    • Sosial og emosjonell utvikling (ALLE MED)
  • 26. Internasjonale perspektiver
    • Kartlegging og testing
    • Norske fagpersoner:
      • ” Uheldig nyorientering”
      • ” Brudd med barnehagens pedagogikk”
    • ” Premissleverandørene er amerikanske økonomer”
  • 27.
    • ” Det man risikerer ved å innføre for eksempel språkkartlegging av treåringer i alle barnehager, er at barnehagens rammeplan som styringsdokument trenges til side for kartleggingsverktøy. Dette er en modell vi kjenner fra USA der det ikke finnes nasjonale læreplaner, men barnehage og skole i stedet styres gjennom tester. Når en slik styring overtar, svekkes læreres ansvar og profesjonalitet. Fordi undervisningen rettes inn mot fagene som kartlegges, får andre fag og oppgaver en svakere posisjon.” (Debattinnlegg i Aftenposten, 17.06.2009, skrevet av S. Østrem, J.-E. Johansson og A. Greve)
  • 28. NAEYC – position statement
    • Testing/kartlegging (”assessment”) skal brukes for å:
      • Ta fornuftige avgjørelser knyttet til undervisning og læring
      • Identifisere bekymringsfulle aspekter som kan kreve en bestemt intervensjon hos det enkelte barnet
      • Støtte planer og programmer i videreutviklingen av utdannings- og utviklingsmessige intervensjoner (Min oversettelse!)
  • 29. NAEYC – position statement
    • ” Ethical principles guide assessment practices”
    • ” Assessment instruments are used for their intended purposes”
    • ” Assessments are appropriate for ages and other characteristics of children being assessed”
    • ” Assessment instruments are in compliance with professional criteria for quality”
    • ” What is assessed is developmentally and educationally significant”
    • ” Assessment evidence is used to understand and improve learning”
    • Osv.
  • 30. Avrunding
    • Er testing/kartlegging/observasjon av det gode eller ikke?
    • … og er dette bildet svart/hvitt?
    • Ved bruk av kartleggingsverktøy risikerer man ”å svekke læreres ansvar og profesjonalitet”, men hva risikerer man ved å gå til den motsatte ytterligheten?
    • Kan det tenkes at ”riktig bruk” er bedre enn ”ingen bruk”?
  • 31. … og hva sier rammeplanen?
    • ” Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer” (s. 50)
  • 32. … MEN!
    • ” Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, jf. avsnittet over om dokumentasjon av enkeltbarns utvikling.” (s. 50)
  • 33. Informasjon
    • Seminargrupper denne uka:
      • Bruk av MIO i praksis
    • Husk innleveringsfristen for oppgaven!