Prensentasjonen viser Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger for 2014. Les mer om befolkningsveksten og utviklingen i blant annet fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, inn- og utvandring.
5. 5
Landgruppene i befolkningsframskrivingene
1 2
1
3
Landgruppe 1: Vest-Europa,
Nord-Amerika, Australia og New Zealand
Landgruppe 2: Nye EU-land i Øst-Europa
Landgruppe 3: Resten av verden
6. 6
To tidshorisonter
• Nasjonale tall til 2100
(med innvandrerkjennetegn)
Bruker modellen BEFINN
• Regionale tall til 2040
(fylker, kommuner og bydeler i Oslo)
Bruker modellen BEFREG
9. 9
• Fruktbarhetsforutsetninger i 3 alternativer fastsettes av
referansegruppe
• Gruppen vurderer utvikling i:
– Samlet fruktbarhetstall
– Norge sammenliknet med andre land
– Aldersspesifikke fruktbarhetsrater
– Oppnådd fruktbarhet hos kvinner etter endt fruktbar alder
– Foreløpige barnetall i yngre kohorter
– Innvandreres fruktbarhet og dens samlete betydning
• Så benyttes forutsetningene inn i modellene:
– Ulikt utgangsnivå for 15 grupper av innvandrerkvinner etter
landgruppe og botid og øvrige kvinner i nasjonal modell
– Ulikt utgangsnivå for ulike fruktbarhetsområder i regional modell
14. 14
• Dødelighetsforutsetninger i 3 alternativer er
modellbaserte:
– Den historiske utviklingene ligger til grunn
– Benytter også skjønn da levealderen har steget raskere enn
modellestimatene skulle tilsi i Norge de siste årene, særlig
menn
• Deretter benyttes forutsetningene inn i modellene:
– Likt utgangsnivå for alle grupper etter alder og kjønn i nasjonal
modell
Innvandrere og øvrig befolkning er modellert samlet
– Ulikt utgangsnivå for ulike dødelighetsregioner i regional modell
19. 19
• Innvandringen framskrives i en egen modell
• Den tar hensyn til drivkrefter bak innvandring:
– Inntektsforskjeller
– Arbeidsledighet
– Nettverk (brohodeeffekten)
– Befolkningsutvikling i avsenderområdet
• Mellomalternativ, høyalternativ og lavalternativ
basert på tre ulike baner for økonomisk utvikling
framover
20. 20
Forventet økonomisk utvikling
– Mellomalternativet: Inntektsforskjellene mellom
Norge og resten av verden blir gradvis lavere
ettersom petroleumsinntektene avtar,
til vi ligger 20 prosent over nivået i landgruppe 1 i 2100
– Høyalternativet: Norge fortsetter å være like mye rikere enn resten av
verden som vi er i dag (50 prosent over nivået i landgruppe 1)
gjennom hele perioden (til 2100)
– Lavalternativet: Inntektsforskjellene blir gradvis lavere til vi ligger på
nivå med landgruppe 1 fra slutten av 2060-årene og utover
Innvandringen beregnes for hver av disse tre alternativene,
og for hver av de tre landgruppene
25. 25
Utvandring - forutsetninger
• For å framskrive utvandringen, brukes
utvandringssannsynligheter
• Disse baserer seg på observerte tall for utvandring,
og varierer etter alder og kjønn
• De varierer også etter om man er innvandrer,
norskfødt barn av to innvandrere eller tilhører den
øvrige befolkningen
• For innvandrere og deres barn har vi ulike
utvandringssannsynligheter etter landbakgrunn og
(for innvandrere) etter botid
• Tallet på utvandringer varierer etter hvilket alternativ
som brukes for innvandringen
29. 29
• Framskrivingen av innenlandsk flytting baseres på
at flyttemønstrene de siste fem årene vil fortsette
• Først beregnes antall utflyttere fra hvert område,
deretter fordeles de til nye områder
• Hvor de flytter til, avhenger av hvor de flytter fra
30. 30
Mer om det regionale
• BEFREG framskriver befolkningen i
prognoseregioner
• Ulike forutsetninger for ulike
prognoseregioner
• Fordeler folketallet i hver
prognoseregion på kommunene
(og summerer til fylker)
• Legger til grunn at de
regionale mønstrene
vi har sett de siste fem
årene for fruktbarhet,
dødelighet og flytting
vil fortsette framover
31. 31
Hva kommune- og fylkestallene ikke tar hensyn til
• Demografiske mønstre de siste 5 årene (2009-2013) styrer
utviklingen framover
• Vi tar ikke hensyn til planer om for eksempel
– boligbygging
– nedleggelser av arbeidsplasser
– næringsutbygging
– samferdselsutbygging
• 428 kommuner, vi har slett ikke informasjon om alle planer og
vedtak, og kan aldri bli bedre enn kommunene selv på å vurdere
lokale forhold
41. Distriktsbefolkning og sentralisering
41
• Befolkningsvekst i de fleste kommuner, også distriktskommuner
– Altså ingen generell avfolking av distriktene
• Men kraftigere vekst i sentrale kommuner
– Altså fortsatt sentralisering
44. Mye fordi også de eldre lever lenger…
• Gjenstående levetid ved 70 år i dag: 15 år for menn / 17 år for kvinner
– I 2060 vil menn kunne forvente å leve i 20 år til og kvinner 21 år til
– I 2100 kan både menn og kvinner forvente å leve hele 24 år til
• Gjenstående levetid ved 80 år i dag: 8 år for menn / 10 år for kvinner
– I 2060 og 2100 vil begge kjønn kunne forventet å leve i ytterligere 12 og 14 år
44
Gjenstående levetid
(MMMM)