En innføring i hva et mental sammenbrudd omfatter, faglig forståelse og hvordan hjlpe seg selv og andre

1. Sammenbrudd?
Ved Einar Lunga, Helse Førde

2. Faglige psykologiske og psykiatriske begreper
og forståelsesmåter:
Tredje persons beskrivelser –
han/henne…….objektivt fra utsiden ved
‘fellesbegreper’
Hverdagslige ‘første persons’
opplevelsesbeskrivelser og synsmåter:
Hva ‘jeg’/’vi’ opplever og
oppfatter…..subjektivt……’min’ versjon

3. “Mentale plager påvirker oss alle.
Langt mindre vanlig er det at de utvikler
seg videre til mentalt sammenbrudd, og
siden mentale sammenbrudd er et
folkelig begrep heller enn et medisinsk,
finnes det ingen statistikk
over utbredelsen.
Likevel er det nok rimelig å si at
nesten alle kjenner noen som har
blitt rammet.
Og fordi mentalt
sammenbrudd er stigmatiserende
og generelt ikke snakkes om, er det lett å
forestille seg at det finnes mer av det
rundt oss enn de fleste av oss er klar
over.”
(Gray, 2006, s. 11)

4. I art. Mekanikken i et sammenbrudd’ - ‘American Journal of
Psychiatry’ fra nov. 2007 skriver den amerikanske psykiateren
Gordon Parker:
• “Jeg spurte kvinnen hvorfor hun hadde bedt om en
konsultasjon. Hun svarte raskt, nervøst,og enkelt:
• “Jeg tror jeg har et sammenbrudd.”
• Det ordet! Det var som å høre navnet på en
gammel venn. Jeg har vært psykiater i mer enn tre
tiår, og når jeg får pas. til å fortelle sin historie, er det et
visst antall av pasientene som forteller meg at de hadde
hatt eller har vært nær ved å ha et
“nervøst sammenbrudd.” Jeg nikker og uttrykker min
forståelse, men antar ingenting.
• Men i løpet av de 5 siste årene er det svært få som har
brukt begrepet. Det er i ferd med å forsvinne fra våre
pasienters beskrivelser. Hvorfor? Og hvorfor hadde det
en gang en så fremtredende plass i vanlige folks
bevissthet?
• Begrepet eksisterer ikke i DSM-IV eller ICD-10 eller i
deres forløpere.
• Det har ingen vitenskapelig definisjon og har aldri vært
en del av det profesjonelle mentalhelseleksikonet.”

5. Spørsmål: til «Klara Klok»
Hei.
Jeg er ei jente på 19år som lurer på noe om mentalt sammenbrudd. Jeg vet ikke helt hva det
innebærer å ha det.
Men jeg har en venn som jeg er bekymret for. Personen takler ikke mennesker så godt, foretrekker å
sitte på gulvet i en krok i mørket eller å ligge i sengen i mørket med høy musikk, gråter mesteparten
av tiden, tør ikke snakke om ting som plager personen, og til tider sinne som jeg aldri har sett før osv.
Er dette tegn på mentalt sammenbrudd??
Mvh
Bekymret venn.
(Psykisk helse) Svar:
Hei!
Det du beskriver er en person som sliter med seg selv psykisk, og du kan kalle det for et
sammenbrudd om du vil. Det du bør gjøre, er å prøve å snakke med vennen din, og oppfordre
vedkommende til å søke hjelp. Det høres ikke ut som om personen er i stand til å takle dette på egen
hånd, og er nådd et punkt hvor hun/ han trenger hjelp. Eventuelt tilby å være med som støtte ved
lege besøk.
Dersom vedkommende ikke ønsker hjelp, bør du vurdere å involvere foreldre eller andre voksen som
kan hjelpe.
Lykke til!
Hilsen helsesøster.

6. - Jeg fikk psykisk
sammenbrudd
Artisten Robyn (31) mener
hun ble kjørt for hardt av
plateselskapet.
- Psykisk
sammenbrudd
Ifølge avisa Expressen forteller Robyn hvordan hun ble dårlig av presset om å passe
inn i en stereotypi av seg selv, som hun følte plateselskapet tvang på henne.
- Det var så utrolig ensidig, sier hun i dokumentaren, som Expressen gjengir.
Etter en konsert i Chicago gikk det for langt.
- Jeg håper jeg gjorde det skikkelig vanskelig for de jævlene. Jeg fikk et psykisk
sammenbrudd, sier Robyn, som i dag er glad for at hun sa fra.

7. • “Kjære Facebook-venner,
vær så snill å gi meg en
pause. Ikke skriv noen
meldinger til meg eller
Kjell Arild akkurat nå, jeg
er i store problemer nå. I
går fikk jeg et nervøst
sammenbrudd og
begynte å slå i veggen (!)
helt til hendene mine
begynte å blø. De store
gutta er imot meg, mens
dere krever hele verden
av meg. Men tro meg, alt
ordner seg.”
• (Februar 2008, Alexander
Rybak)

8. NRK-mannen Peter
Wallace (54 år):
Han har sammen med sin terapeut
Peder Kjøs forfattet boken
‘Opp igjen. Om å
reise seg etter
en smell’.
Boken handler om Wallace’s
sammenbrudd og veien tilbake igjen;
Han skrev boken fordi det ikke finnes
lett tilgjengelig materiale om dette
med å bryte sammen på norsk.

9. Hva vil det si ‘å bryte sammen’?
• Nervøst sammenbrudd • Krise
• Psykisk, personlig, sosial • Traume og påkjenninger
t - sammenbrudd • Stress og
• Andre vanlige uttrykk stressmestring: positivt
for dette fenomenet: og negativt
• Å nå en • Belastningslidelser og
grense, personlig PTSD
kollaps, gi opp, gå på • Utbrenthet, fatigue og
veggen, gå i utmattelsestilstander
stå, havarere…

10. Traume er i utgangspunktet et medisinsk begrep, som direkte oversatt betyr skade.
Da det primært henspeiler på kroppslige skader, som kraniebrudd og brannsår,
benytter krisepsykologien gjerne betegnelsen psykiske traumer om sterke emosjonelle
belastninger.
Mer spesifikt kan et psykisk traume defineres som en overveldende, ukontrollerbar
hendelse som innebærer en ekstraordinær emosjonell belastning for alle den rammer.
Traumatiske påvirkninger kan forårsake særlig alvorlige og langvarige konsekvenser i
form av helseproblemer og redusert livskvalitet, som i noen tilfeller varer hele livet ut.
I psykiatrien kalles dette belastningslidelser, med posttraumatisk stressforstyrrelse
(PTSD) som den alvorligste tilstanden.
Samtidig er det viktig å peke på ny kunnskap om traumepåvirkning som viser hvordan
tidlig hjelp ikke bare kan redusere negative langtidseffekter, men også føre til styrket
mestringskompetanse og personlig vekst:
“… alvorlige påkjenninger og kriser, ja endog de som
rent umiddelbart har hatt en traumatisk effekt, kan gi personlig vekst og øket
tåleevne for senere stressbelastninger”
(Weisæth, 1993, s. 19).

15. Krise:
• Når ubalansen mellom et individs opplevelse av en
stressors trussel og egne ressurser til å mestre den blir
stor nok, kan det oppstå en krise. Dette er -
• “… en tilstand av akutt følelsesmessig forstyrrelse, der
individet for en tid er ute av stand til å mestre
situasjonen med sine vanlige tiltak for
problemløsning”
•
• (Hoff, L.A. (1986). Kriser: å forstå og hjelpe mennesker i
krise. [Oslo]: Gyldendal.16).

16. Kriseforløpet og timing av hjelp
• Et kriseforløp krever tid:TTT
• Hjelperen må være svært varsom med å påskynde prosessen.
• Samtidig er det uhyre viktig at klienten ikke stagnerer i sin sorg, fortvilelse eller
selvmedlidenhet.
• Vi må ha evne til en balansegang som tidvis kan utgjøre en svært krevende utfordring. Det
kreves en nøye balansert avveining mellom på den ene siden å lytte, trøste og støtte, og på
den andre siden å oppmuntre og motivere til egenaktivitet. Det siste kan iblant innebære at
en må dytte og stille krav, for å få pasienten ut av sin destruktive passivitet og
selvmedlidenhet.
• Timingen av de enkelte tilnærmingene blir her uhyre viktig.
• Stiller hjelperen kravene om egeninnsats for tidlig, blir han lett oppfattet som moralistisk
og fordømmende, og individet låser seg kanskje enda sterkere fast i sitt forsvar. I motsatt
fall kan hjelper vegre seg for å komme med noen som helst formaning om egeninnsats,
f.eks. ved å sykeliggjøre tilstanden, noe som gjør ham engstelig for å forverre den.
• Risikoen øker da for at den kriserammede opplever sekundærgevinst av sin hjelpeløse
tilstand. Han kan lene seg tilbake i sin ganske bekvemme passivitet, og slipper å ta ansvar
for sin egen situasjon. I ytterste fall kan dette resultere i lært hjelpeløshet

17. Kari Dyregrov, 2008, s. 3:
• “Livskrisen kan henge sammen med diagnostisert
psykisk sykdom eller ikke
• – og, som tidligere nevnt, oftest ikke.
• Poenget er at det ikke er en eventuell psykisk
lidelse som i seg selv gir hele forklaringen på
hvorfor det ble for mye for akkurat dette
mennesket på akkurat dette tidspunktet i livet.
• For at forståelsen skal bli fruktbar, må den
inkludere kunnskaper om flest mulig av
livsbelastningene til hvert suicidalt individ i hele
sin sosiale sammenheng og gjennom livsløpet”

18. Fra sorg og tap til personlig krise:
• Roness omtaler sorgen slik: “Alle mennesker vil før eller siden i livet
oppleve å miste mennesker som står dem nær. Slike tap er alltid
smertefulle, og forbundet med sorg”
• (Roness, A. (1993). Tap og sorg: de ulike faser i sorgarbeidet. I: M.S.
Mortensen, L. Weisæth og L. Mehlum (red.), Mennesker, traumer og kriser
(s. 190–198). Oslo: s. 190).
• Tap av nære mennesker er alltid smertefullt. Samtidig er det sunt å
sørge, da reaksjonene hjelper oss til å bearbeide tapet på en mer
konstruktiv måte. Det blir f.eks. hevdet at den dype gråten som ofte
forekommer i sorgprosessen, inneholder både fysisk og psykisk legende
krefter (David-Nielsen & Leick, 1999).
• En sunn sorgprosess utgjør sjelden noen alvorlig krise. Den sørgende
mister ikke evnen til helt å mestre hverdagen, i hvert fall ikke over lang
tid, og de smertefulle følelsene får et stadig mer avdempet preg.
• Hos noen mennesker kan sorgen derimot sette sterkt preg på deres
tilpasning til dagliglivet over lengre tid. I slike tilfeller kan vi gjerne si at
sorgprosessen har endt opp i en krisetilstand.

20. I boken 'Psykens visdom. Dybdepsykologi etter
nevrovitenskapen' (2007) utforsker forfatteren Ginetta
Paris -
• den motsatte tendensen i oss til det som vanligvis fremheves i våre
dagers populære eller profesjonelle psykologi og som er alment
akseptert; å søke oppover og utover til suksess og fremgang og lykke.
• Paris undersøker det andre elementet i vår psyke som ønsker å gi opp,
ødelegge forhold, å stikke av og komme seg vekk, dø, som ønsker å
mislykkes og gå nedover og forbli nede så lenge som det tar for ens
gamle utbrukte identitet å dø.
• I motsetning til populærpsykologiens råd om at veien ut av psykiske
plager og lidelse alltid handler om å søke det positive, være optimistisk
og finne løsninger, fungere, møte krav og ta seg sammen - så hevder
Paris at det handler om å ta seg selv og sitt indre sinn på alvor.
• Ved å gå i møte med seg selv, ved å åpne opp ens egen forestillingsevne
for å konfrontere det mørke, forvridde og ofte skremmende som
kommer fra ens ønske om å gå under, om å dø.

21. Paris hevder…………
• at vendingen innover og nedover hos personer som er
i personlig krise og sliter med psykiske plager kommer
fra
• en ubevisst tendens eller viten i oss om at dersom ens
utslitte og avsluttete gamle liv og selv ikke kan
tilbakelegges eller dø bort, så vil vi fortsette å bære
med oss dette dødsønsket som da hindrer oss i å
utforme et videre og fruktbart liv.
• Veien ut i lyset krever at vi har mot til å ta på alvor og
finne den ved å vandre i og gjennom vårt eget
personlige mørke.

22. ‘Nadir’-erfaringer (Maslow)
• Mange mennesker som opplever alvorlige
kriser, motgang og sykdom forteller at disse
tingene har hatt avgjørende og positiv betydning i
deres liv.
• Den amerikanske humanistiske psykologen
Abraham Maslow har i en fotnote i en av sine
artikler henvist t til en lignende idé:
• noen ganger kan ekstremt negative livserfaringer
– som han omtaler som ‘nadir-erfaringer’ – ha
positivt innvirkning på personens tilværelse og
fungering.

23. På engelsk betyr demoralisering to ting:
(1) “to deprive *a person or persons+ of spirit, courage,
discipline, etc., destroy the morale of”; og
(2) “to throw *a person+ into disorder or confusion,
bewilder”.
“Hovedproblemet til alle
pasienter som kommer til
psykoterapi er demoralisering og alle
psykoterapeutiske skoler som virker
gjør det gjennom deres evne til
å gjenopprette pasientens moral.”
“Uansett hva som er kilden til
symptomene, så vil
symptomene samvirke på to måter
med demoralisering. For det første, jo
mer demoralisert en person er, desto
alvorligere pleier symptomene å
være. Pasienter som er
plaget med tvangstanker
opplever at de blir verre når de er
nedstemte. For det andre, ved å
lamme personens mestringsevner
forsterkes hans følelse av å
mislykkes.”

26. En sveitsisk-amerikansk psykiater (Elisabeth Kübler-
Ross, M.D.) skriver :
• “De sterkeste menneskene jeg kjenner er de
som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent
kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av
dypet.
• Disse personene har en sterk følsomhet, og
en sterk forståelse av livet, som fyller dem
med medfølelse, mildhet, og en dyp
kjærlighet og omtanke.”

27. Peter Kingsley skriver i boken ‘På visdommens
mørke steder‘ (1999)
• “For de fleste av oss, står helbredelse for det som
gjør oss komfortable og letter vår smerte. Det er det som gjør
tingene mykere, som beskytter oss.
• Og så er det heller slik at det som vi ønsker å bli helbredet for ofte
er det som vil helbrede oss hvis vi kan holde ut ubehag og smerte.
• Vi ønsker helbredelse fra sykdom, men det er gjennom sykdom at
vi vokser og blir helbredet for selvgodheten vår.
• Vi frykter tap, og likevel er det gjennom det som vi mister at vi er i
stand til å finne det som intet kan ta fra oss.
• Vi flykter vekk fra tristhet og depresjon.
• Men hvis vi virkelig går i møte med trisheten i oss oppdager vi at
den taler med stemmen til vår dypeste lengsel, og hvis vi holder
fast ved møtet litt lenger oppdager vi at den lærer oss veien til å
oppnå det vi lengter etter.“

28. Inkubasjon eller om selvhelbredelse og det å la
sykdommen få lov til å ‘gå sin gang’– en eldgammel
helbredelsesmetode…….
• Peter Kingsley forteller at det i den gamle greske helbredelseskulturen fantes en praksis kalt
’inkubasjon’:
• Inkubasjon betyr ganske enkelt å legge seg ned, vanligvis på et mørkt sted, for å vente på
helbredelse eller veiledning eller at forståelse skal komme gjennom en visjon eller gjennom
en drøm.
• Det som er involvert i denne tilsynelatende enkle prosessen er noe forbløffende. Det finnes
ingen strategier eller teknikker i inkubasjon.
• Du må bare kunne gi deg over og gjøre absolutt ingenting, være tålmodig og ydmyk.
• De greske inkubasjonsstedene var lokalisert der underverdenens Guder holdt til, ved
dødstempler. Folk reiste til slike steder bare for å gi opp og overgi seg.
• Man sa om Persepone, dødens gudinne, at en berøring av hennes hånd var helbredende. Det
kunne enten bety at kontakt med døden virker helbredende, eller at det å komme i kontak
med døden mens man er i live kan helbrede bestemte lidelser.
• Vi lever i et samfunn som ikke har tid til å vente, som skal fikse ting og som flykter fra
døden.
• Dermed nektes vi og nekter oss selv adgang til det magiske rommet som skapes av
inkubasjonen og der det ukjente i sykdommen eller oss selv på en uerkjennelig måte kan
åpne veier til helbredelse eller de krefter som trenges for helbredelse

29. «Fornedrelsens gleder» (Pamuk)
• Faren ved et sammenbrudd, at man blir vant
med å ligge nede
• Å gå i stå og bli værende der:
sammenbrudd, fornedrelse og
fordeler/gevinster
• Kan man venne seg til ikke å fungere og
begynne å se gleder og fordeler i det?
‘Sekundær-gevinst’

30. Gray, 2006, s. 176)
• “Fra et klinisk synspunkt, handler
begrepet om ‘å komme seg’ om
sykdom og helbredelse, men det å
komme seg fra psykiske plager er ikke
sånn - det er mer en prosess
med psykologisk utvikling, og som
sådan svært subjektiv.
• Jeg tviler på om det noensinne
kan defineres objektivt fra utsiden.»
• Fra Penny Gray, The Madness of Our
Lives: Experiences of Mental
Breakdown and Recovery (London:
Jessica Kingsley, 2006)