10. Gudedikt: Voluspá ”Volvens spådom” Billedspråk og hallusinasjoner Volven opplever både visuelle og lydlige bilder ”Hljóds bid ek allar” Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
11. Heltedikt: Sigurd Fåvnesbane Germansk helt i ulike fortellinger Filmatisert versjon: Sigurd Drakedreper Les om formen på eddadikt på side 29-30 i Grip Teksten. Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
12.
13. Lange kvad: Dråpa og flokkEgil Skallagrimsson: Det mælte mi moder At eg meg skulle kjøpa Fløy og fagre årar Fara bort med vikingom Standa opp i stamnen Styra dyre skuta Halda så til hamnar Hogga mann og annan. Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
21. Lovtekster, religiøs prosa og historieskriving Overlevering av lovene: Eidsivating Frostating Gulating Eldste lov: Gulatingsloven (ca. 1250) Borgarting ”Um ei kvinne vert skulda for at ho er troll-kjerring og mann-eta, då skal det segjast mot henne frå tri hus, og fyrst skal det ha gått ord um det i bygdi. Um ho vert sannskyldig i det, skal dei føra henne ut på sjøen og hogga henne i ryggen.” Utdrag fraGulatingsloven Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
25. Islandske sagaer ”I hele den rike norrøne litteraturen rager de islandske sagaene høyest. […] Islendingesagaene er raffinert litteratur, densenkelhet er utspekulert, densmuntlighet beror på skapskåren skrift, denssæregne stil er ikke naturlig, men i ordets beste forstand kunstferdig.” Per Thomas Andersen. Norsk litteraturhistorie (2006) Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
30. Sagaen om Gisle SurssonSpråk- og litteraturhistorisk tidslinje
31. Sagastilen Forteller og synsvinkel Komposisjon Personskildring Underdrivelse Replikker Setningsbygging Se side 40 i Grip Teksten Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
32. Refererende synsvinkel Njåls saga: Etter kvart vart det slik at dei vart gåande aleine, Glum og Tjostolv. Dei gjekk på sørsida av Tverrfell og fann der nokre skjerre sauer som dei jaga nordover innunder fjellet. Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
33. Referater og scener Gisle Sursson: Sidan for dei attende til skipet og stemnde til havs, og var i sjøen meir enn seksti døgn. Gjest Oddleivsson heitte ein mann. Han var komen til tings og var i bua hjå Torkjell Rike. No sat dei ved drykken, surdølane. Referatet gir muligheter for å hoppe i tid. Scenisk drama når det skjer viktige ting. Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
34. Personskildring Gunnar på Lidarende: Han var ven å sjå på, ljos i andletet, nasen var rett, men noko keik framme. Augo var blå og gløgge, og kjakene raudlette. Håret var stort og vakkert, både i fall og farge. Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
35. Slektsforhold Soga om laksdølane: Ein mann er nemnd Hoskuld, han var son til Dala-Koll. Mor hans heitte Torgjerd, dotter til Torstein den raude. Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
36. Den treffende replikken Njåls saga: Hallgjerd stod ute, og ho sa: ”Øksa di er blodut, kva har du gjort?” ”No har eg stelt det slik”, seier han, ”at du kan bli gift andre gongen.” ”Då seier du Torvald død,” seier ho. Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
37. Setningsstruktur Gisle Sursson Are Sursson fór til Island. Han kom i land ved Kvitå, selde skipet og kjøpte seg ein gard ved Hammar og budde der nokre vintrar. Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
38. Underdrivelsens kunst Njåls saga: Tjostolv lyfte så opp øksa andre gongen og hogg Torvald i hovudet, og det vart straks banen hans. Språk- og litteraturhistorisk tidslinje
39. Underdrivelsens kunst Litot Fra det norrøne: Offnærnefi´, kvad karl, var skotinn i auga. Til Monty Python´s The Meaning of Life
