I den nye, rikt illustrerte boken ‘Slaget i Hafrsfjord’, Saga Bok AS, kommer historieprofessor Torgrim Titlestad med nytt materiale som forklarer hvordan Harald Hårfagre gikk frem for å samle Norge. Hvorfor skjedde slaget akkurat her? Hvem var Hårfagres fiender i Hafrsfjord? Og kan vi finne et immaterielt bevis vi kan kalle Norges dåpsattest?

1. Norges første milepæl – slaget i Hafrsfjord
I den nye, rikt illustrerte boken ‘Slaget i Hafrsfjord’, Saga Bok AS, kommer historieprofessor Torgrim
Titlestad med nytt materiale som forklarer hvordan Harald Hårfagre gikk frem for å samle Norge.
Hvorfor skjedde slaget akkurat her? Hvem var Hårfagres fiender i Hafrsfjord? Og kan vi finne et
immaterielt bevis vi kan kalle Norges dåpsattest?
En voksende norskhetsfølelse
Vikingenes erobringer hadde gitt nordmennene selvtillit, økonomiske ressurser og kunnskap om at
enekonger kunne samle folkegrupper i større riker. For Hårfagre var de nye kongerikene forbilder,
samtidig var de en direkte trussel og ville underlegge seg deler av Norge. Danene hadde forhindret
fremveksten av Norge som nasjon ved å styre norske underkonger i Viken i minst hundre år. Harald
Hårfagre fremmet derfor en norskhetsfølelse i folket.
Nye bevis for at slaget skjedde på Haralds grunn
Titlestad viser til nyere forskning og mener at Hafrsfjord sannsynligvis var en tidlig forutsetning for
Haralds samling av Norge. Det er gjort mange funn av naust i området, noe som tyder på at
hafrsfjordbassenget har vært senter for en militærorganisasjon og marinebase. Harald tok trolig
styringen over området gjennom fredelige forhandlinger i Rogaland for å unngå svekkelse og
motstand i befolkingen på forhånd. Titlestad mener teorien om Haralds fredelige overtagelse av
området kan styrkes blant annet ved å vise til at det var færre utflyttere til Island fra Rogaland i denne
perioden enn fra andre deler av Vestlandet. Vi får også kjennskap til forberedelsene til slaget
gjennom et gammelt sagn som, med unntak av et oppslag i Stavanger Aftenblad i 1972, ikke tidligere
har vært formidlet annet enn i muntlig form.
Slaget
Som vi leser i Snorres kongesagaer strømmet hordalendinger, rogalendinger, egder og telemarkinger
til Hafrsfjord for å kjempe mot kongen som ønsket å styre et samlet Norge mot deres vilje. Men det
var ikke bare nordmenn som deltok i denne store kampen. Lenge hadde Hårfagres motstandere alliert
seg med daner og mektige nordmenn på vesterhavsøyene og dette visste Harald om lenge før slaget.
Trolig gikk de sammen og drøftet hvordan de kunne knuse Haralds ambisjoner. Men Harald var godt
forberedt og det var i Hafrsfjord slaget skulle skje. Han sto klar med rundt 100 skip, sin store hird og
berserker. Fienden måtte innrette seg og slå til, nå eller aldri. Feiget de ut ville Harald Hårfagre få et
psykologisk overtak.
Norges dåpsattest

2. Danskene har noe vi ikke har. Kong Gorm den gamle innledet Jellingdynastiet og i 965 avduket danene
en stor runestein som fortsatt står som et monument over Danmarks samling den dag i dag. Hva er
vår dåpsattest? Titlestad mener Tjodolv av Kvines skaldekvad kan regnes som dokumentasjon på
Norges tilblivelse. Slik lyder første verset, hentet fra Flatøybok, Edvard Eikills oversettelse :
Det hørtes i Hafrsfjord, hvor hardt de kjempet, kongen, den ættestore og Kjotve den rike. Knarrer kom
østfra lystne på kamp med gapende hoder og utskårne prydbord.
Hafrsfjord – marginalisert?
Forskningen rundt Slaget på Stiklestad har vært omfattende og Titlestad viser stor respekt for
arbeidet ved Stiklestads nasjonale kultursenter. Men på 1800-tallet gjorde rikspolitikerne Stiklestad til
et symbol for et selvstendig Norge og skjøv Hafrsfjord ut på en sidelinje i forhold til Stiklestad. I nyere
tid har det skjedd en endring i forskningen og synet på slaget i Hafrsfjord. Likevel har ikke kunnskapen
nådd helt ut til den brede allmennhet. Det er dette Titlestad vil med sin nye bok.