Når nye medier blir tradisjonelle kan man bruker sosiale medier som verktøy i kvalitativ analyse

1. Når nye medier blir tradisjonelle
Sosiale medier som verktøy i kvalitativ analyse
Foredrag på Scandinavian Futures 2010
Sunneva Kilsti, direktør Opinion as

2. Et raskt tilbakeblikk
Kvalitativ metode – fra tall til ord, ”hvorfor” isteden for ”hva”
2

3. Metoder og teknikker
3

4. Tilbakeblikk II
Metodisk utvikling
• Ikke bare intervju/utsagn, men analyse av forbrukernes omgivelser – tegn og
symboler
• Semiotikk: Samfunnet, kulturen og kommunikasjon generelt
På 2000 tallet: Vidunderlige nye verden!
• Web 2.0
- 90 % + har tilgang til internett
- 74 % bruker nettet daglig
- 66 % deltar i ett eller flere nettsamfunn
- 55 % av befolkningen er på Facebook
- 35 % besøker Facebook daglig, mens ytterligere 14 % besøker Facebook ukentlig
- Størst andel ukentlig bruk blant de mellom 15 – 29 år (88 %), men andelen i aldersgruppa
30 – 44 år økte fra 50 % - 64 % fra Q1 til Q3 ’09, og i alderen 45 – 59 økte andelen fra 32
% til 47 %
- 9 % er på Twitter
- 66 % bruker Wikipedia
- 66 % besøker YouTube
Kilder: TNS Gallup Interbuss Q3 ’09 + Sintef/Norstat upubliserte tall juni ’09
4

5. Nettbasert markedsanalyse
Online fokusgrupper – ”må ha”!!!
”Sosial samhandling og innholdsdeling på nettet
er blitt en naturlig del av bruksmønstrene til
flere og flere borgere”
Petter Brandtzæg, SINTEF 2007
?
5

6. Sosiale medier i nye sammenhenger
Sosiale medier har blitt en etablert
kommunikasjonskanal
Ulike sosiale medier benyttes til et utall formål
Overvåker sosiale medier for å se hva som blir sagt,
og hvordan
But what’s the use?
6

7. Kommersielle ikke-planlagte konsekvenser
7

8. Det offentlige snuser på sosiale medier
Delte meninger/Staten 2.0: Et nettforum
opprettet av Fornyingsdepartementet for å
drøfte ”nettets sosiale sider”
I prosjektet eTunet ønsket LMD å teste ut
bruken av et nettbasert sosialt samfunn
som arena for kontakt mellom regjeringen/
offentlige myndigheter og vanlige borgere
8

9. Smaken av Norge
”Smaken av Norge” (2008-2010)
• Forbrukerinvolvering og
forbrukerinformasjon som strategi for
utvikling av matpolitikken
9 Det kongelige landbruks- og matdepartement

10. eTunet
Tematikk eTunet
• Kast av mat
• Finanskrise, klimakrise og matkrise
• Norsk matproduksjon i internasjonalt
perspektiv
• Norsk landbruk og levende bygder
• Norske matskatter ut til folk
• Økologisk mat
• Merking av mat
• Kjedemakt, bondemakt eller
forbrukermakt
10 Det Det kongelige landbruks-matdepartement
kongelige landbruks- og og matdepartement 1.4.2009 bfo

11. Hensikt og målsetting
eTunet har som ambisjon å øke innsikten hos landbruks- og
matmyndighetene i lekfolks oppfatninger om og kjennskap til norsk
mat, matproduksjon og matpolitikk
Samtidig er eTunet et forsøksprosjekt knyttet til kanalvalg: Kan
sosiale medier føre til økt kontakt og større forståelse mellom det
sivile samfunn og myndighetene?
eTunet et utforskende prosjekt.
11

12. Er dette en egnet måte å kommunisere med borgere på?
JA!
Sosiale medier en etablert del av medie-, kultur- og konsumbildet anno
2010, og stadig mer tid brukes i sosiale fora
For forbrukerne representerer sosiale medier underholdning og nytte
For private og offentlige aktører representerer sosiale medier muligheter
og ufordringer
12

13. Sosiale medier et viktig supplement
Sosiale medier er – og vil forbli – et supplement til andre datakilder
• Sosiale medier som del av verktøykassen sammen med tradisjonelle
fokusgrupper og personlige intervju, semiotiske analyser og nettbaserte
kildesøk
• Egne verktøy + åpne kilder
• The more the merrier 
13

14. 14