1. Inkludert eller segregert?
Om spesialundervisning i videregående opplæring
like etter innføringen av Kunnskapsløftet
Eifred Markussen, Mari Wigum Frøseth og Jens B. Grøgaard
(NIFU STEP Rapport 17/2009)
Jens B. Grøgaard
Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU
STEP/ Høgskolen i Vestfold
Lillestrøm 17.juni 2009

2. Inkludert eller segregert – hva er
best for elevene?
• Noen viktige resultater fra evalueringen av
Reform 94
• Litt om undersøkelsen og en kort
begrepsavklaring – inkluderings- og
segregeringsbegrepet
• Endres resultatene med innføringen av
Kunnskapsløftet?

3. 1:Noen resultater fra
evalueringen av Reform 94

4. • Innestenging, utestenging eller inkludering?
(Kvalsund og Myklebust 1998)
• Spesialundervisning i videregående opplæring –
hjelper det? (Markussen 2000)
• Integrert eller segregert – hva er best? (Grøgaard
2002)
• Høy pedagogisk bevissthet og tett oppfølging?
(Markussen m.fl. 2003)

5. Spesialundervisning i videregående opplæring – hjelper det?
(Markussen 2000)
Omfang Enetimer
Egne
ekstra -
klasser
hjelp grupper
÷ ÷
vanske / karakterer/famile Kompetanse

6. !""!#
• Elever med spesialundervisning tjener mye på å gå i klasse
med ”ordinære” elever
• De ”ordinære” elevene i klassene tjener litt på å ha elever med
spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte i klassene sine
(svak, men signifikant effekt) - inkluderingseffekten
• I gjennomsnitt tjener alle grupper elever på å ha
prestasjonssterke klassekamerater – god-klasse-effekten
• Det må ikke være for mange, da synker det gjennomsnittlige
nivået, og alle grupper taper på dette – fordi god-klasse-
effekten er mye sterkere enn inkluderingseffekten

7. $ %
& ' '!""(#
• Noen må gå i egne klasser, men det kunne vært
annerledes
• Noen ungdommer med store vansker klarte seg veldig
bra i ordinære klasser
• Noen ungdommer med store vansker klarte seg veldig
bra i egne klasser
• Hovedkonklusjon: Høy pedagogisk bevissthet og tett
oppfølging!

8. 2: Litt om undersøkelsen og viktige begreper
a: Spesialundervisning eller ekstra hjelp og
støtte
b: Inkludering/segregering – substansiell
versus formell inndeling

9. Respondenter
- 1804 elever i vg1 (74 prosent svar) + registerdata
- 132 vg1-klasser (30 ”allmennfagklasser”)
- 4 fylkeskommuner (Oslo, Telemark, Hordaland, Troms)
- 4 utdanningsprogrammer (Restaurant og matfag, Helse- og sosialfag,
Teknologi og industriell produksjon, Studiespesialisering)
- 336 kontaktlærere (svarprosent 74 og 38)
- 85 skoleledere (svarprosent 83)
- 7 fylkesopplæringssjefer (svarprosent 100)
- 15 elever
- Foresatte, lærere, skolen, fylket
- I alt: 83 intervjuer

10. Inndeling av elevene – spesialundervisning eller
ekstra hjelp og støtte
- Spesialundervisning i egne klasser med redusert elevtall (n=146)
- Spesialundervisning i ordinære klasser (n=130)
Når lærer har sagt at eleven har enkeltvedtak og/eller iop
- Ekstra hjelp og støtte i ordinære klasser (n=201)
Når lærer og/eller elev har sagt at eleven har ekstra hjelp og
støtte
- Ordinære elever i ordinære klasser (n=1327)

11. • “inclusion should mean much more than mere physical
presence of pupils with special education needs in
mainstream schools” (Topping & Maloney 2005)
• ”increasing the participation of all students in the broad
social and academic life of regular schools” (Dyson,
Howes & Roberts 2003)
• Inkludering handler i første rekke om miljøet. Det er et
program for utvikling av skolen med det formål at den skal
passe hele den menneskelige variasjon. Det er i dette lyset
at kravet om tilpasset opplæring må sees (NOU 2003:16:
84).

12. Inkludert – segregert – bruker likevel en
”formalistisk” klassifisering
- Organisatorisk inkludert
- All spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte inne i klassen
- Organisatorisk segregert
- Spesialundervisning i egne klasser med redusert elevtall
- Elever med tilhørighet til ordinære klasser som får
spesialundervisning utenfor klassen i grupper eller enetimer?
- Underliggende problemstilling: Organisatorisk segregert hele tiden
versus organisatorisk inkluderende og kombinerte løsninger?

13. 3: Vår evaluering av
spesialundervisning i
”Kunnskapsløftet” –
noen viktige resultater

14. Utvalgte seleksjonskriterier:
Hvor forskjellige (like) er elevene som får
spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte?
Egne klasser med redusert elevtall versus
ordinære skoleklasser
• Fordeling og omfang av vansker
• Opptaksgrunnlaget (ungdomsskolekarakter)
• Klassekameratenes opptaksgrunnlag og
prestasjonsnivå

15. Fordeling av registrerte vansker blant elever som får spesialundervisning
eller ekstra hjelp og støtte. Egne klasser og ordinære klasser
Segregert spesialundervisning (egne klasser)
Inkluderende spesialundervisning (ordinære klasser)
16
Ingen registrerte vansker
41
25
Samensatte lærevansker
20
Sosiale og emosjonelle 8
vansker 3
33
Generelle lærevansker 12
16
Spesifikke fagvansker 18
2
Kommunikasjonsvansker 6
0 10 20 30 40 50

16. Fordeling av opptakskarakterer (ungdomsskole) blant elever som får
spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte. Egne klasser og ordinære
klasser
Inkluderende spesialundervisning (ordinære klasser)
Segregert spesialundervisning (egne klasser)
70
60
60
50
40
30
20
19 18
17
15 14
10
11 11
8 7
6 2 1 1 3 5 1 1
0
0=laveste 1 2 3 4 5 6 7 8 9=høyeste
decil decil

17. ) *
Karakterer Ordinære klasser Egne klasser
Ungdomsskole 3,68 (1459) 1,73 (128)
Vg1 3,41 (1475) 0,72 (135)

18. Hvilken organisatorisk
innretning på
spesialundervisningen gir best
resultater for elever som har
tilretteleggingsbehov?

19. Beregnet gjennomsnittlig prestasjonsnivå blant elever som får
spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte etter elevenes
opptakskarakterer og organisatorisk innretning på undervisningen.
Inkluderende spesialundervisning Segregert spesialundervisning
6
5
4,91
4,58
4 4,25
3,92
3,59
3 3,26
2,93
2,6
2 2,27
1,94 1,64
1,37 1,31
1 1,05 1,04 0,98
0
0=laveste 1 2 3 4 5 6 7 8 9=høyeste
decil decil

20. Anne
• Sammensatte lærevansker
• Mye spesialundervisning etter enkeltvedtak i barneskolen
• Lærte å skrive i sjuende klasse
• Ordinær ungdomsskole – forsterket enhet = alene eller en til
• Individuell opplæringsplan, ikke vurdering
• Vg1 over to år, vg2 over et år, små klasser 8-9 elever, mye ute
av klassen, to tredjedeler i vg2. Syntes det var ok
• Går ut av vg2 med 4’ere og 5’ere
• ”Hun klarer seg veldig godt i yrkesfagene og de praktiske
fagene. Hun går vanlig løp i programfagene. Hun har søkt
læreplass, og den tror jeg hun får”.

21. Vurdering
• Samme resultat som i Reform 94 evalueringen =>
Omfanget av organisatorisk segregering er fortsatt for
stort – selv i den laveste tiprosent-gruppen for
opptakskarakterer (ungdomsskolekarakterer)
• Det finnes enkeltelever som får gode resultater i
segregerte opplegg – det er behov for det også!
• Kombinerte opplegg – fleksible løsninger? – gir like
gode resultater for elevene i gjennomsnitt som
rendyrkede organisatorisk inkluderende
undervisningsopplegg – også samme resultat som i R94.

22. Andre forhold som påvirker vg1-
karakterene til elever som får
spesialundervisning eller ekstra
hjelp og støtte

23. *
Ungdomsskolekarakterer (+)
Yrkesfag (+)
Segregert (-)
Elevkjennetegn:
Følger strømmen (-) Karakterer
Skolekomplementær (+) fra vg1
Skolekonkurrerende (-)
Ikke flinkere enn andre (-)
Lærerkjennetegn: profesjonsutdannet (+)
Undervisning: mannlig lærer – mannlig elev (+)
Foreldrestøtte: Skjemme bort materielt (+)
Elevstøtte: Trivsel (+)
Ikke sign: Kjønn, foreldres utdanning, bosituasjon, minoritet, vanske

24. Hvilket karakterutbytte får de
andre elevene i de ordinære
skoleklassene når de eksponeres
for spesialundervisning eller
ekstra hjelp og støtte?

25. Litt mer presist.....
• Hva har det å si for de andre elevene å gå i klasser med
elever med spesialundervisning ? inkluderingseffekten
• Hva har prestasjonsnivået i klassene å si for
prestasjonsnivået til den enkelte elev? god-klasse
effekten

26. God-klasse-effekten:
Beregnet gjennomsnittlig karakter vg1 etter opptakskarakterer og
klassekameratenes prestasjonsnivå vg1 (+1 karakter på
klassegjennomsnitt). Studiespesialisering og yrkesfag.
6
5 54,9 Studiespesialisering
4,3 4,3
4
3,8
3,6 3,6 Studiespesialisering,
god klasse +1,0
3 2,9 2,9
2,7
2,2 2,2 Yrkesfag
2
1,5 1,6
1
Yrkesfag, god klasse
0,5 +1,0
0
1 2 3 4 5

27. Inkluderingseffekten:
Beregnet gjennomsnittlig karaktereffekt av eksponering for
spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte (% org. inkluderte
elever i klassen). Yrkesfag og studiespesialisering
0,5
Yrkesfag,
0,42 spesialundervisning
0,4 lineær effekt
0,3 0,29
0,28
Yrkesfag,
0,22 spesialundervisning
0,2
kurvelineær effekt
0,14 (ikke signifikant)
0,1
Yrkesfag, ekstra
0 0 hjelp og støtte
lineær effekt (ikke
signifikant)
-0,1
Studiespesialisering
-0,2 , ekstra hjelp og
støtte, lineær effekt
-0,3 (ikke signifikant)
Ingen 10 % 20 % 30 %

28. Oppsummering og konsekvens for handling
• Elever med spesialundervisning tjener på å gå i ordinære klasser i forhold
til spesialklasser => Fortsatt: Reduser omfanget av organisatorisk
segregering
• Det spiller ingen rolle om elever med spesialundervisning i ordinære
klasser får deler av undervisningen utenfor klassen, det viktige er å ha en
fot innenfor
• De ordinære elevene på yrkesfag tjener litt på å gå i klasse med elever med
spesialundervisning, elever i studiespesialisering taper antagelig ikke..
• Når det faglige nivået i klassen blir for lavt taper alle eleven i klassen på
det en klasse kan ikke ha for mange elever med spesialundervisning før
det går ut over alle elevene, og grensen for en normal yrkesfagklasse på 15
elever er 2-3 elever, kanskje 4 elever. I studiespesialisering ser elevene
primært ut til å være avhengig av sine egne ressurser, ikke andres ressurser
• Grunnskolen svikter og videregående prøver ofte å reparere, med og uten
hell, og både segregerende og inkluderende løsninger virker og virker ikke
• Et gjennomgående, grundig reflektert pedagogisk grunnsyn på hvordan
spesialundervisning skal gjennomføres på skolene er lite utbredt
• Spesialundervisning i videregående opplæring er uendret like etter
innføringen av Kunnskapsløftet.