Beskrivelse av Prezi som IKT mulighet og Web 2.0 tjeneste; teknisk bruk med bildeforklaringer, pedagogisk forankring, eksempler på undervisningsopplegg, og utfordringer innen personvern, kompetanse med mer.

1. PRESENTASJON AV WEB 2.0
VERKTØYET PREZI
En del av serien: Oss lærere og IKT-muligheter
Laget av Stine Marlen Henriksen
Universitetslektor ved Nord universitet
Våren 2016

2. INNHOLD
1. Hva er Web 2.0?
• Skal undervisningen tilpasses digitale verktøy eller omvendt?
2. Hva brukes Prezi til?
3. Hvordan brukes Prezi, sånn i praksis?
• Kjernefunksjoner illustreres med bilder og tekst
4. Hvilken pedagogisk bruk ligger i Prezi?
5. Eksempler på undervisningsopplegg som Prezi er en del av
6. Utfordringer
• Personvern, kompetanse og terskelen for å ta i bruk digitale verktøy
7. Kilder

3. HVA ER WEB 2.0?
World Wide Web utvikler seg. Det kommer stadig nye sider, med nye muligheter og tjenester. Begrepet
Web 2.0 slo an på en konferanse i 2004 fordi det satte ord på utviklingen, og mange mener vi nå er på
andre stadie, nemlig Web 2.0.
Web 1.0: Enveiskommunikasjon hvor de «profesjonelle» deler sitt
 Webadministratorer var de eneste som kunne legge ut innhold på nettsider
 Vi, «amatørene», var passive mottakere av informasjon
Web 2.0: Alle kan dele sitt uten å ha spesiell teknisk kompetanse
 Vi alle kan bidra med innhold
 Eksempler er YouTube (våre egne videoer), kommentarfelt på nettaviser, blogg, SlideShare (våre egne Power
Pointer m.m.) og Facebook (våre bilder, meninger, videoer)

4. WEB 2.0
De muligheter (programmer og verktøy) vi har gjennom Web 2.0 gir to store hopp fremover:
Vi bygger kunnskap sammen
 I stadiet Web 1.0 snakket vi om «informasjonssamfunnet», og at all informasjon var tilgjengelig
 I stadiet Web 2.0 bruker vi den tilgjengelig informasjon til å bygge kunnskap, men da sammen
 Eksempler er samskrivingsverktøy, wikier (du lager din egen «Wikipedia»), og Diigo (du samler, organiserer og
deler dine bokmerker fra det store internettet)
Vi lagrer i skyen
 Vi er mindre avhengig av en enkelt harddisk/datamaskin, fordi alt er tilgjengelig i skyene så lenge man har et
eller annet apparat (smarttelefon, nettbrett, PC) koblet til internett
 Eksempler på «lagringssteder» i skyene er Google Drive, DropBox, og Jottacloud
Det medfører noen radikale endringer og konsekvenser i det sosialt liv: Paradigmeskift?

5. WEB 2.0
Om det skjer et paradigmeskift er et spørsmål som kun kan besvares i ettertid, samtidig vet vi at
oppfinnelsen av skriftspråk og bøker (informasjonsskapning og -lagring) skapte flere endringer i
tenkemåte hos flere individer, og derfor også på samfunnsnivå.
Et viktig spørsmål er «klarer vi å tenke nytt», og i denne konteksten blir spørsmålet:
Klarer vi å tenke nytt om undervisning og læring?
Denne presentasjonen forsøker å gjøre nettopp dette, ved enkelt og greit forklare bruk, plassere Prezi inn
i en pedagogisk kontekst og argumentere for verdi, for både lærere og studenter. Et spørsmål som ofte
trekkes inn er:
Skal undervisningen tilpasses digitale verktøy, eller omvendt?
Det blir utfordringer uansett. Det blir feil at digitale verktøy skal brukes for enhver pris, og det blir feil å
presse gamle opplegg, som tilpasset helt andre verktøy, inn i nye digitale verktøy.

6. WEB 2.0
Vi kan verken starte med digitale verktøy eller gamle opplegg;
Vi må tilbake til utgangspunkt!
Utgangspunkt for enhver undervisning:
 Hva er ønsket læringsutbytte?
 Hva er læringsmålene?
 Hva er studentenes utgangspunkt og nivå?
 Hvilke pedagogiske rammefaktorer må tas hensyn til?
 Hvilken pedagogikk legger vi til grunn?
 Og så; Hvilke pedagogiske muligheter gjennom digitale verktøy
samsvarer og passer med dette?

7. HVA BRUKES PREZI TIL?
Prezi er et nettsted, www.prezi.com, hvor vi lager prezi-presentasjoner direkte på siden. Dette er noen
kjennetegn ved Prezi:
 Presentasjonene er prosessorientert fordi vi kan zoome ut og inn på deler av presentasjonen, altså
veksle mellom å se på helheten og delene
 i motsetning til Power Point som kun kan vises lineært (fra start til slutt)
 I Prezi kan man illustrere poengene sine med tekst, bilde eller video
 Man kan kjapt gå tilbake i presentasjonen, for eksempel kan man gå tilbake til første ramme («side»)
uten å måtte vise eller gå gjennom ramme 2 og 3 først
 Er flott for komplekse teorier eller prosesser hvor lineær presentasjon blir for svakt

8. PREZI
 Prezi er et nettbasert program, som betyr at man ikke laster ned noe på egen data. Det man produserer
lagres på www.prezi.com, i «skyene» og er derfor tilgjengelig uten en spesiell PC, men på enhver PC
koblet til internett (Web 2.0 kjennetegn)
 Man kan velge å betale, men gratisversjonen fungerer helt fint
 Man må logge seg inn og lage seg en konto (for å lagre presentasjonene)
Dette vises i denne presentasjonen

9. HVORDAN BRUKES
PREZI, SÅNN I PRAKSIS?
Gå til: www.prezi.com

10. PREZI I PRAKSIS
For å lage en gratis
konto, trykk
«Continue Free»
Se under utfordringer om
det å ha tilgjengelig prezier
for andre.

11. PREZI I PRAKSIS
Jeg har valgt gratisversjonen og fyller her inn min personalia. Jeg bruker mitt ekte navn,
og e-post (som må bekreftes).
Tips: ha samme passord
på lignende tjenester,
men ikke lik
banktjenestene dine!
Igjen blir vi minnet på at
det vi lager vil være
tilgjengelig for andre –
vi kommer tilbake til
dette

12. PREZI I PRAKSIS
Slik jeg startsiden min ut

13. PREZI I PRAKSIS
Når vi lager en prezi har vi mange
ferdige maler å velge mellom.
Så her gjelder det å velge
pedagogisk riktig.
Her har jeg søkt på «road» og får
opp treff som «Discovery» og
«Treasure Hunt»
«Journey»-malen skal vi ta som
eksempel i neste slide

14. PREZI I PRAKSIS
Denne prezien er laget av noen andre, men
sendt over til meg ved bruk av link. Jeg
oppdaterte den og brukte den på «Åpen
dag» for å vise videregående elever
«veien» til å bli vernepleier.

15. PREZI I PRAKSIS
Slik ser lerretet (the canvas)
ut når vi begynner arbeidet –
enten prezien er ny eller
vi endrer som her
Her har du
rekke-
følgen på
når du
zoomer in
og ut av
rammene
Og er
endrer du
den
Slik ser «veien» ut og du kan velge å zoom in og ut av
de ulike rammene
Rammen vi
starter med
Rammen vi
avslutter med
«Hjem»-
knappen
tar deg
alltid med
til dette
bildet og
du får
oversikt
over stien
Alt lagres
automatisk –
stole på
dette!
Her velger du
zooming du
ønsker på de
ulike rammene

16. PREZI I PRAKSIS
Her har jeg trykt på
den første rammen
– jeg vil endre den
Da får jeg opp flere alternativer.
Jeg kan blant annet bytte
rammetypen ([]), velge farge og
favorisere (gjør det enklere å finne
rammetypen på nytt) og jeg kan
slette hele rammen
For å endre tekst og bilde
(rammens innhold) må jeg velge
«Zoom to Frame»
Legg merke til den blå tykke rammen
som dukker opp når jeg trykker
– den er viktig for å kunne endre
Hele den må være synlig i bildet ditt

17. PREZI I PRAKSIS
Først viser jeg studentene hele stien, så zoom jeg
inn på de ulike delene, her er første ramme i
«veien» til å bli vernepleier
Den blå rammen er nå rundt «Studieplan» og jeg kan
endre om jeg vil
Den trenger ikke være der utenfor endringsmodus
Tips: Når du skal endre tekst ha alltid hele den blå
rammen (tynn blå strek) synlig i bildet ditt. Er den
utenfor den grå tykke rammen må den justeres ned
Her har jeg trykt på «Studieplan» og den blå rammen
blir tydeligere og jeg kan velge å «endre tekst» eller
slette den

18. PREZI I PRAKSIS
Jeg har endret ferdig,
og vil dele prezien min -
dette er bilde av høyre hjørne
Husk: alt lagres automatisk på prezi.com
og du må bare logge deg inn for å få tilgang
(et kjennetegn på Web 2.0)
«Share remotely» brukes om du vil presentere
prezien for noen i et annet rom, bygg eller fylke –
altså noen som ikke er fysisk tilstede og det skjer i
sanntid

19. PREZI I PRAKSISHer har jeg valgt å dele prezien gjennom en link
Vi ser at denne prezien er
«hidden», som betyr at
prezien ikke er søkbar men
kun tilgjengelig om man
har denne spesielle linken.
Det er fordi eieren betaler,
altså ikke har
gratisversjonen.
Les mer om dette i
utfordringer

20. PREZI I PRAKSISSlik ser det ut når vi trykker på
linken
Legg merke til at jeg ikke er
logget inn (er i en ny
nettleser). Slik ser derfor
prezien ut for alle andre –
om de har linken
Her kan andre se prezien,
gå den steg for steg
(ramme for ramme) og
presentere den, eller dele
den med andre for
eksempel på Facebook.
Dette kan du også gjøre –
presentere den enkelt ved
å ha linken uten å måtte
logge deg på «fremmed»
PC For å kommentere eller endre på
prezien – må man logge seg på

21. PREZI I PRAKSIS
Slik ser e-posten ut når
noen deler en prezi
med deg, for eksempel
studenter

22. HVILKEN PEDAGOGISK
BRUK LIGGER I PREZI?
Vi begynner med kort repetisjon av de tre dominerendelæringsteoriene, samtidig som det fremheves at
de tre ikke nødvendigvis er adskilt i praksis. Det er å kombinere dem for optimal læring.
Behaviorismen
 Fokuserer på det objektive og observerbare i læringen, i motsetning til kognitivismen mener behaviorismen at
kun observerbar adferd er viktig
 Fokuserer på hvordan atferd kan styres og kontrolleres via stimuli, herunder klassisk betinging og operant
betinging
 Læring er endring i adferd som kommer av positive eller negative forsterkning og positiv eller negativ straff

23. PEDAGOGIKK
Kognitivismen
 Forsøker å se bak menneskelig atferd – å forklare læring basert på mentale aktiviteter
 Læring krever at individet er aktivt, fordi det er han eller hun som organiserer og strukturerer kunnskaper og
ferdighetene
 Vår hukommelse må være aktiv for å lære, og i motsetning til behaviorismen hvor læringen kontrolleres av
omgivelsene, tenker man i et kognitivistisk syn at individet selv kontrollerer læringen
 Dette innebærer hvordan informasjon mottas, organiseres, lagres og hentes tilbake
 Kunnskap er noe som må læres, og ny kunnskap kan føre til endring i adferd

24. PEDAGOGIKK
Konstruktivismen
 Læring er en prosess hvor den lærende aktivt konstruerer og bygger nye ideer, konsepter og begreper
 Dette skjer basert på nåværende kunnskap og på kunnskap som han eller hun har lært tidligere og på egne
erfaringer
 Kognitiv konstruktivisme:
Handler om indre, høyere mentale prosesser, hvor læring er en aktiv prosess der det vi sanser kombineres
med eksisterende kunnskap og ideer til ny kunnskap. Innkommende informasjon kan endres på grunnlag av
lagret informasjon som allerede er prosessert, og allerede prosessert informasjon kan endres som et resultat
av ny informasjon.
 Sosial konstruktivisme:
Her ser tas det hensyn til den sosial konteksten den lærende befinner seg i. Vi ser på læringen som en
interaksjon med omgivelsene og hvordan kultur, språk og grupper av mennesker interagerer.

25. PEDAGOGIKK OG PREZI
Å lære seg det tekniske er ikke det som tar tid og energi. Det som tar tid og energi er å være faglig
oppdatert, og skape læringsprosesser som er forankret i god pedagogikk, studentenes nivå og lokale faglige
læringsmål. Dette har ikke forandret seg. Det som har forandret seg er mulighetene for å realisere målene
våre.
Jeg tenker at Prezi-presentasjoner først og fremst fremhever kognitivistisk og konstruktivistisk læringsteori.
Muligens også behaviorismen, men da på generelt grunnlag (lik alle presentasjonsformer). Her er noen
argumenter:
Kognitivismen
 Bevisste valg som studenten selv må ta: valg av mal, medier (tekst, bilde eller video) og ikke minst rekkefølgen; zoome
inn eller ut, når skal man vise helheten, hvilke den er logisk å se på først
 Dette tvinger studentene til å strukturere og organisere informasjon etter egen logikk (mental struktur), samtidig som han eller
hun må tenke på hvordan presentasjonen oppfattes av andre
 Disse valgene krever at studenten kjenner lærestoffet godt

26. PEDAGOGIKK OG PREZI
Konstruktivismen
 Informasjonen må ikke presenteres hierarkisk eller lineært, og legger slik opp til utforsking på egen hånd, og
arbeide med tidligere ervervet kunnskap; hvor passer den «gamle» kunnskapen inn?
 Den prosessuelle dimensjonen og de mange mulighetene (bilde, tekst, video, maler, zoom inn og ut, helhet og del) i
Prezi krever refleksjon
 Over mulige fremstillingsmåter, sammenhenger i og mellom material
 Over prioriteringer i forhold til hva er helhet, hva er del og til syvende og siste må noe presenteres før noe annet
 Prezi kan lages som et gruppeprosjekt, og vil da fremheve et sosiokulturelt perspektiv, som ligger i den sosial
konstruktivistiske læringsteorien
 Studentene må dele egne refleksjoner, finne egen logikk i fremstilling og meddele dette til de andre gruppemedlemmene
 De må også ta hensyn til gruppemedlemmenes ønsker og drøfte seg frem til «løsninger»
 Alt med utgangspunkt i det faglige
 Å lære seg et IKT-verktøy gir kunnskap som lett kan overføres til andre IKT-verktøy
 Overføringsverdien er høy fordi funksjoner ligner på hverandre, og kan man kjenne igjen en funksjon, så gjenkjenner man lett
andre. Etter hvert blir også design logisk, fordi de fleste ønsker høy brukervennlighet og da blir designet ofte likt (så lenge
funksjonene tillater likhet)

27. PEDAGOGIKK OG PREZI
Behaviorismen
 Studenten får direkte respons ved fremføring, og det blir opp til læreren å sikre at tilbakemeldingen er konstruktiv,
reell og helst positiv vinklet
 Å gi slik tilbakemelding kan være en prøvelse for oss alle, og denne evnen må trenes opp
 Å mestre et nytt verktøy er positiv stimuli og kan motivere til å forsøke ut mer som er nytt, både i profesjonelt liv og
privatlivet
 Å mestre et IKT-verktøy vil ofte føre til mer positiv holdning til IKT generelt

28. EKSEMPLER PÅ
UNDERVISNINGSOPPLEGG
Selv har jeg laget prezi på temaer som
lovgivningsprosess og forvaltning.
For eksempel i Forvaltning, fremhevet prezi forholdene
mellom sentraladministrasjonen og desentralisert
administrasjon på flere måter: 1) kjennetrekk ved de tre
nivåene kunne bli satt i flere helhetlige kontekster, 2)
sentrale lover ble symbolisert med lovboken og
plassert i forhold til nivå (forvaltningslov,
kommuneloven m.m.), og 3) politisk ledelse
(symbolisert med av politiske organisasjoners
symboler) og faglig stab (symbolisert med en
pensumbok) skilles tydelig fra hverandre på alle nivåer.
Tallene er mest til for min hjelp, å huske veien, men også for studentene når de ser prezien på egenhånd.
Ettersom prezi er et prosessorientert presentasjonsverktøy, som fokuserer på helhet-del kontekster,
er det et stort mangfold av temaer hvor prezi kan brukes.

29. EKSEMPLER PÅ
UNDERVISNINGSOPPLEGG
Prezi er tradisjonelt et presentasjonsverktøy for lærere, men forrige slide med pedagogiske argumenter
viser at studentene har mye mer læring av å lage prezier selv:
 Prioritere tekst, bilde, videoer, velge mal, og tilpasse det nye materialet gammel kunnskap og tidligere mental
struktur og mye mer.
 Det krever meget god faglig kunnskap, og kan lett omgjøres til gruppeoppgave som fremhever det sosiokulturelle
læringssynet
 Medstudentvurdering er også en mulighet, hvor studentene vurderer hverandre
 De kan også lage vurderingskriteriene selv
 Får innsikt i hva det vil si å vurdere, og det kreves godt kjennskap i fagmaterialet ettersom vurdering automatisk innebærer en
gradering av denne kunnskapen
 Motiverende å prøve seg som «lærer», å vurdere andre, og en fin øvelse i å gi konstruktiv kritikk (begrunnelse for vurdering)

30. UTFORDRINGER
Som nevnt tidligere er det ikke det tekniske som tar tid eller er mest utfordrende. De største
utfordringene synes å være personvern, arbeidsmengde og det at noen lærere er redde for å «åpne opp
klasserommene sine» og/eller vegrer seg for å ta i bruk IKT og Web 2.0-tjenester.
Personvern: Prezien din er tilgjengelig for alle
 Det at andre kan se (og vurdere arbeidet ditt) har en sterk psykologisk effekt på både lærere og studenter (her er vi
inne på behaviorismen og stimuli som endringsfaktor!).
 Det å ha et publikum kan være en sterk motivasjon for å gjøre et godt arbeid (til og med mer motiverende enn karakter), men
det kan også være skummelt fordi man vet at andre kan dømme og ytre sine meninger om det man har gjort
 I faglige kontekster skjer dette svært sjelden, kanskje for sjelden fordi konstruktiv kritikk (som forventes i et profesjonelt miljø)
har vi alle godt av
 Man kan betale for å gjøre prezien utilgjengelig for alle andre (skjult link som ikke er søkbar)
 At prezien din er tilgjengelig betyr at du deler med andre, og det er dette som er ønskelig; at alle bidrar til
fellesskapet og sammen bygger vi opp kunnskap. Det er lov å gjenbruke det andre har laget og det anbefales!

31. UTFORDRINGER
Personvern: Personlig informasjon
 Aldri legg ut sensitiv informasjon (kontonummer og lignende) og ikke ha samme passord som på banktjenester,
offentlige innloggingssider som altinn og så videre
 Da er du ganske sikker på at ingen har interesse for prezikontoen din og sikker på at det ikke er store konsekvenser av for
eksempel hacking
 På grunn av utviklingen av Web 2.0 blir sikkerhet prioritert
 Nettsteder er avhengig av at personer tørr og våger å ta i bruk tjenestene deres
 Jeg er ikke så sikker på at navn eller e-post er personlig informasjon lenger. Kanskje er vi kommet til det punktet
hvor vi må revurdere hva vi legger i personlig informasjon?
 Har man for eksempel Facebook, ser jeg ikke noe problem med å ha en prezikonto
 Det er nå vanlig, og det kreves flere steder, at man oppgir ekte navn. Det ser ut til at vi beveger oss ut av tiden hvor kallenavn
og anonymitet var vanlig
 Nå skal vi være «ekte» og stå for det vi skriver og legger ut, enten det er personlig blogg eller faglig innhold

32. UTFORDRINGER
Arbeidsmengde og timeressurser
 Opplæring tar tid, men til gjengjeld er dette engangstilfelle; alt må læres en gang uansett
 Så lenge man vedlikeholder kompetansen selvfølgelig (som med alt annet her i verden)
 Som nevnt tidligere så blir det enklere å lære seg nye IKT-verktøy når man noen andre fra før, på grunn av høy
overføringsverdi
 Arbeidsmengden i det lange løp minsker faktisk for lærerne
 Gjenbruk av kompetanse
 Gjenbruk av produkter (prezier, videoer m.m.)
 Å se over en prezi tar ofte kortere tid enn å lese lengre tekster
 Og så lenge vi forankrer i god pedagogikk så går ikke dette utover læringen til studentene
 Å lage flere produkter innenfor samme tema, oppfordrer til variasjon og tilpasset opplæring, for eksempel kan studentene
velge om de vil se en prezi eller en video om et tema og slik velge den formen som passer dem best

33. UTFORDRINGER
Lærere er redde for å åpne opp «klasserommene» sine
 På et punkt henger dette sammen med personvern; at preziene våre er tilgjengelig, og viktige spørsmål blir:
Er vi redde for at noen skal «oppdage» hvordan vi legger opp undervisning?
Er svaret ja, tror jeg vi har all grunn til å være bekymret. Da har vi en lang vei å gå i å kvalitetssikre arbeidet som gjøres
på de ulike utdanningsinstitusjonene.
Er vi redde for at noen skal kritisere og trekke kompetansen vår i tvil?
Er svaret ja, tror jeg vi må revurdere hva lærerrollen innebærer. At en lærer kan alt, er ufeilbar og en ubestridt «mester»,
er tradisjonelle ideer som ikke lenger (om de noen gang var) er oppnåelig. Informasjonssamfunnet gjør det umulig for
enhver å kunne alt eller ha oversikt over alt. Lærerrollen er nok i en endring, og vi snakker om kompetanse på høyere
nivå; som veiledere med kompetanse til å kvalitetssikre blant annet det internett har å tilby av informasjon.
For eksempel begynner bruk av YouTube (og selv Wikipedia!) å bli legitimt, men bruken krever kompetanse og
veiledning fra lærere til å skille mellom «dårlig» og «nyttig» informasjon.

34. UTFORDRINGER
Lærere vegrer seg for å ta i bruk IKT-verktøy og Web 2.0 tjenester
 Det finnes flere årsaker til at lærere vegrer seg for å ta i bruk IKT-verktøy
 Manglende kompetanse: til å se muligheter, fordeler og pedagogisk bruk
 Holdning uten pedagogisk eller faglig begrunnelse: ser kun ulemper og har på forhånd bestemt seg for vegring
 Manglende motivasjon: det blir ikke tilrettelagt for lærere med nok tid og ressurser, det er ensomt å drive IKT og kanskje
måtte «jobbe mot strømmen», IKT blir krevd og lærernes meninger blir ikke hørt
 Løsninger?
 Stikkord er: Kompetanse, mestring, selvtillit, trygghet på egen rolle og fagkompetanse
 Lærerteam som støtter og motiverer hverandre med faglig og pedagogisk fokus
For fag og studentene er det som driver lærerne!
 Tilrettelegging og frihet til å øke sin kompetanse etter hva som er behov og ikke minst hva som er meningsfullt for hver den
enkelte lærer – jo mer man vet jo mer forutsigbart bli det og jo enklere bli det å komme i gang!
 Man må gi og ta, og være villig til å lære og endre seg, og ikke minst se det faglige utviklingspotensialet

35. KILDER
Kursene IKT i læring 1, 2 og 3 i regi av NTNU (tidligere
HiST).
MOOC står for (Massiv Open Online Courses).
Link: http://aitel.hist.no/fag/iktlmooc/index.php

36. KILDER
Anne Fox svarer blant annet på spørsmålet
«hvordan Web 2.0-tjenester påvirker læreren?» i
intervjuer med Svend Horgen.
Linker:
https://youtu.be/1bQ9WvB3zWo
https://youtu.be/kyTDLRLRSTI
https://youtu.be/ckKbZeUIAdA

37. This work is licensed under a
Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0
International License.
This link for more information:
http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/
Laget av Stine Marlen Henriksen, våren 2016