La concorrenza sleale tramite il web ed i social networkEdoardo E. Artese
During the SMAU FIERA in Bologna, we explained the legal aspect of unfair competition in the web and in the social network
Nel corso della fiera SMAU a Bologna, abbiamo illustrato gli aspetti legale della concorrenza sleale nel web e nei social network.
La concorrenza sleale tramite il web ed i social networkEdoardo E. Artese
During the SMAU FIERA in Bologna, we explained the legal aspect of unfair competition in the web and in the social network
Nel corso della fiera SMAU a Bologna, abbiamo illustrato gli aspetti legale della concorrenza sleale nel web e nei social network.
2. 1800-tallet
• Kunstnerens rolle som leverandør av en bestilt
vare forvitrer ytterligere.
• Skulle man male det publikum ville ha, eller
skulle man følge ”sitt indre”?
• Den industrielle revolusjon var ikke positiv for
håndverkstradisjonene, og de nyrike hadde
ikke tradisjoner.
• Kunstnerne begynte å se på seg selv som ”en
egen rase”.
3. Nye krav til kunstneren
• De som forble leverandører av en stil
(genremalere) kunne leve godt i sin samtid, men
er gått i glemmeboken.
• Det ble etter hvert forventet at kunstneren skulle
uttrykke seg selv og være original.
• Paris seiler opp som Europas ubestridte
kunsthovedstad.
4. 1800-tallets ”ismer”
• Romantikken/idealismen (1800 – 50)
• Realismen/naturalismen (Ca. 1840 - 80)
• Mindre retninger som:
– Pre-rafaelittene (faller forsåvidt inn under
romantikk/idealisme)
– Tysk-romerne (faller forsåvidt også inn under
romantikk/idealisme)
– Biedermeier
• Impresjonismen (fra ca. 1870).
• Post-impresjonismen (fra ca. 1890)
5. Kunstepoker fra renessansen og frem til 1900
Giotto og andre
renessanse-forløpere
Ungrenessanse
Høyrenessanse
Manierisme
Barokk
Rokokko
Neo-klassisisme
Romantikk
Naturalisme/
realisme
Impresjonisme
Postimpresjonisme/
Symbolisme/Art nouveau
(Jugend)
1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900
1789 1815 1870-71
6. Romantikk, naturalisme,
realisme
• Caspar David Friedrich
• Eugène Delacroix
• John Constable
• William Turner
• Francisco de Goya
• Jean-Baptiste Camille Corot
• Jean-François Millet
• Gustave Courbet
• Dante Gabriel Rosetti (pre-rafelittene)
• Norske:
– I.C.Dahl
– Adolph Tiedemann
– Hans Gude
– Erik Werenskiold
– Christian Krogh
– Harriet Backer
• Edouard Manet
• Camille Pissarro
• Edgar Degas
• Pierre-Auguste Renoir
• Claude Monet
• James Abbott McNeill Whistler
• Georges Seurat (pointillismen)
• Paul Cézanne
• Paul Gauguin
• Vincent van Gogh
• Pierre Bonnard
• Henri Rosseau
• Edvard Munch
• Gustav Klimt
Impresjonister, post-impresjonister,
symbolister, jugend
7. Romantikken
• En reaksjon på opplysningstidens fornuftsidealer.
• Typisk for romantikken:
– Naturlengsel og –mystikk
– Det følende, filosoferende og lidenskapelige
menneske.
– Ensomhet og ”Weltschmerz”.
– Tro på fortidens uskyld
• Klassisismens teknikker blir for det meste videreført.
• I Norge (men ikke bare i Norge) blir romantikken et middel for
å fremme nasjonale idealer.
10. Francisco de Goya (1746 – 1828)
• Er spesiell:
– Har flere stiler og
svært ulike motivvalg
– Er tidlig ute med
realistiske bilder
– Har en egen
umiskjennelig stil.
Selvportrett 1815
40. F.C. Heim. De offisielle utstillingene: Karl X av Frankrike deler ut
utmerkelser på ”Salongen” i Paris, 1824.
41. Så var det gamle Norge, da…
• I Norge var romantikken den første stilen som
fikk sitt eget uttrykk.
• Stilen var beleilig for nasjonsbyggingen etter
1814.
• Fremstillingen av den storslagne norske natur og
landets rene og stolte bonde- og fiskerbefolkning
står sentralt.
• I det store kunsthistoriske bildet uten den store
betydning, men naturligvis unik i motivvalg.
42. Adolph Tidemann
(1814 – 1876)
I. C. Dahl
(1788 – 1857)
Erik Werenskiold
(1855 – 1938)
Hans Gude
(1825 – 1903)
Lars Hertervig
(1830 – 1902)
Thomas Fearnley
(1802 – 1842)
53. Naturalismen/realismen
• I 1840-årene forlater noen romantikken og
begynner å male virkeligheten som de
mener de ser den.
• Naturalismen, som senere videreføres i
realismen, blir født (noen slår disse sammen
i begrepet realisme).
• Starten på realismen settes til ”Barbizon-
skolen”, representert ved Corot.
61. Prerafaelittene
• En annen reaksjon på akademiens
pompøse tradisjoner:
– Rafael var den som innledet kravet om
skjønnhet på bekostning av sannheten.
– Hvis sannheten ligger i religionen, må vi tilbake
til før Rafael, til ungrennesansens ånd!
– Motivene er romantiske: Sterke følelser fra
legender fra den klassiske litteraturen og
middelalderen.
62. Dante Gabriel Rossetti (1828 –
1882): ”Ecce Ancilla Domini”, 1849 –
1850.
Fra Angelico: Bebudelsen. Veggmaleri i
klosteret S. Marco i Firenze, ca. 1440
65. Tysk-romerne
• En tysk skole som mente man måtte
kombinere det objektive og det subjektive.
• Resultatet kunne være mystiske scener
malt med naturalistiske og klassiske
teknikker.
• Prerafelittene og tyskromerne kalles ved
fellesnavnet ”idealistene” og fikk
betydning for senere kunst.
67. Impresjonismen
• Oppstår i Frankrike som en videreføring av
realismen.
• Helt nye måter å se virkeligheten på, der
man for eksempel tok hensyn til at også
skyggene har farge og at virkeligheten i et
øyeblikk er et ”kaos av lys og farge”.
• Atelierarbeid viser ikke virkeligheten! hevdet
impresjonistene.