Tredje generasjons innovasjonspolitikk og målrettede samfunnsoppdrag (mission)Per Koch
En tredjegenerasjons innovasjonspolitikk er rettet mot store samfunnsutfordringer og krever politiske virkemidler som gå på tvers av sektorer. Missions, eller målrettede samfunnsoppdrag, er vertkøy som er ment å kunne brukes i en verden der fremtiden er usikker og utfordringene store. Samfunnsoppdragene har som mål å sikre omstilling i samfunns- og næringsliv som bidrar til løsninger på problemene. Overordnede samfunnsoppdrag skal bidra til omstilling av store deler av samfunnet. Avgrensede samfunnsoppdrag dekker mer begrensede innsatser. Denne presentasjonen presenterer også forskjellen på første generasjons innovasjonspolitikk (den lineære modellen), andre generasjons innovasjonspolitikk (nasjonale innovasjonssystemer) og den nye transformerende innovasjonspolitikken.
Tredje generasjons innovasjonspolitikk og målrettede samfunnsoppdrag (mission)Per Koch
En tredjegenerasjons innovasjonspolitikk er rettet mot store samfunnsutfordringer og krever politiske virkemidler som gå på tvers av sektorer. Missions, eller målrettede samfunnsoppdrag, er vertkøy som er ment å kunne brukes i en verden der fremtiden er usikker og utfordringene store. Samfunnsoppdragene har som mål å sikre omstilling i samfunns- og næringsliv som bidrar til løsninger på problemene. Overordnede samfunnsoppdrag skal bidra til omstilling av store deler av samfunnet. Avgrensede samfunnsoppdrag dekker mer begrensede innsatser. Denne presentasjonen presenterer også forskjellen på første generasjons innovasjonspolitikk (den lineære modellen), andre generasjons innovasjonspolitikk (nasjonale innovasjonssystemer) og den nye transformerende innovasjonspolitikken.
Presentert på Ark2017 med dataforeningen, 27. April 2017. Digitalisering er det nye, men det representerer fremdeles omstilling og paradigmeskifte. Dette har preget modernisering av IT i organisasjoner de siste 10-år. Foredraget tar for seg ett litt annet perspektiv innen arkitektur: "kunnskapen om bygging". Og i den sammenheng noen "jernlover" fra flere slike paradigmeskifter. Bla. 30-30-30...
Presentasjon fra Ark 2017 med Dataforeningen.
Digitalisering er det nye, men det representerer fremdeles omstilling og paradigmeskifte. Dette har preget modernisering av IT i organisasjoner de siste 10-år. Foredraget tar for seg ett litt annet perspektiv innen arkitektur: "kunnskapen om bygging". Og i den sammenheng noen "jernlover" fra flere slike paradigmeskifter. Bla. 30-30-30...
Det urbane prosjektet. Norsk byarkitektur nå. av arkitekt Mirza MujezinovicNorsk_Form
Finnes det en typisk norsk urban samtidsarkitektur? Den bosnisk-norske arkitekten Mirza Mujezinovic har brukt Norge og norsk byarkitektur som eksempel i en studie av den moderne byen. I dette foredraget diskuterer han noen av sine funn.
Neste generasjon byutvikling i Lillestrøm
I løpet av én generasjon vil Lillestrøm oppleve kraftig vekst og kan vokse fra å være en småby til å bli et regionalt by-lokomotiv. Denne omstillingen krever et modig og kanskje radikalt nytt fremtidsbilde - og det krever at den nye visjonen er forankret hos et bredt spekter av aktører som skal bidra til realiseringen.
Presentert på Ark2017 med dataforeningen, 27. April 2017. Digitalisering er det nye, men det representerer fremdeles omstilling og paradigmeskifte. Dette har preget modernisering av IT i organisasjoner de siste 10-år. Foredraget tar for seg ett litt annet perspektiv innen arkitektur: "kunnskapen om bygging". Og i den sammenheng noen "jernlover" fra flere slike paradigmeskifter. Bla. 30-30-30...
Presentasjon fra Ark 2017 med Dataforeningen.
Digitalisering er det nye, men det representerer fremdeles omstilling og paradigmeskifte. Dette har preget modernisering av IT i organisasjoner de siste 10-år. Foredraget tar for seg ett litt annet perspektiv innen arkitektur: "kunnskapen om bygging". Og i den sammenheng noen "jernlover" fra flere slike paradigmeskifter. Bla. 30-30-30...
Det urbane prosjektet. Norsk byarkitektur nå. av arkitekt Mirza MujezinovicNorsk_Form
Finnes det en typisk norsk urban samtidsarkitektur? Den bosnisk-norske arkitekten Mirza Mujezinovic har brukt Norge og norsk byarkitektur som eksempel i en studie av den moderne byen. I dette foredraget diskuterer han noen av sine funn.
Neste generasjon byutvikling i Lillestrøm
I løpet av én generasjon vil Lillestrøm oppleve kraftig vekst og kan vokse fra å være en småby til å bli et regionalt by-lokomotiv. Denne omstillingen krever et modig og kanskje radikalt nytt fremtidsbilde - og det krever at den nye visjonen er forankret hos et bredt spekter av aktører som skal bidra til realiseringen.
Similar to Retten til byen. forelesning tab buk 30.5.2013 (10)
Prosjektingeniør v/ plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Marianne Ås: Plei...Norsk_Form
Presentasjon til frokostmøte om omsorgsarkitektur 25.10.13 ved prosjektingeniør v/ plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Marianne Ås: Pleie – og omsorgshjem på Furuset. Copyright: Norsk Form
Eiendomssjef i Kirkens Bymisjon Kjell Karlsen: Ammerudhjemmet – prosjekt og p...Norsk_Form
Presentasjon til frokostmøte om omsorgsarkitektur 25.10.13 ved eiendomssjef i Kirkens Bymisjon, Kjell Karlsen: Ammerudhjemmet – prosjekt og prosess. Copyright: Norsk Form
Prosjektleder i Oslo kommune Unni Hembre: Seniormeldingen for OsloNorsk_Form
Presentasjon til frokostmøte om omsorgsarkitektur 25.10.13 ved Prosjektleder i Oslo kommune Unni Hembre: Seniormeldingen for Oslo. Copyright: Norsk Form
Innlegg på designfrokost: Tjenestedesign i offentlig sektor ved Anders Vege, seksjonsleder for Seksjon for kvalitetsutvikling i Kunnskapssenteret. Copyright Anders Vege/Norsk Form.
Innlegg på designfrokost: Tjenestedesign i offentlig sektor ved Jonathan Romm, leder for designavdelingen i Halogen. Copyright Jonathan Romm/Norsk Form.
Innlegg på designfrokost: Tjenestedesign i offentlig sektor ved Trude Andresen, områdedirektør, forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Copyright Trude Andresen/Norsk Form.
Innlegg på designfrokost: Tjenestedesign i offentlig sektor ved Lavrans Løvlie, partner og senior service designer i Livework. Copyright Lavrans Løvlie/Norsk Form.
2. • Den handler om retten og muligheten for deltagelse og
muligheten til å være med å påvirke og ta styring i eget
lokalmiljø.
• Den handler om hvordan det er lagt til rette for at man
kan bruke byen, om kontroll og om muligheter for å ta i
bruk arealer.
• Den dreier seg om hvilke kvaliteter man skal
etterstrebe i utviklingsprosjekter og hvilke interesser
som styrer dem.
• Og den dreier seg om hvordan fellesskapets interesser
blir tatt vare på i prosjektstyrt byutvikling.
3.
4. (1) Fra å dreie seg om byen til å omfatter regionene,
(2) fra å kun omfatte det bygde til å dreie seg om det
menneskeskapte som del av naturmiljøet,
(3) fra å være et teknisk spesialfelt til å bli politikk,
(4) fra å være et ekspertfelt til å bli et inkluderende fagfelt og
(5) fra kun å bygge på ingeniørvitenskaper og arkitekturens
akademitradisjoner til å bli et felt som samordnet kunnskap fra i
prinsippet ”alle” vitenskaper.
5.
6.
7. (1) Helt overordnet er man innenfor nyliberal ideologi og et nyliberalistisk
tenkesett opptatt av markedet som et objektivt faktum som alle deler
av samfunnet må tilpasse seg til. Markedet skal erstatte politikken på
flest mulig felter, og heller ikke reguleres av politikken fra sak til sak,
men reguleres gjennom lovverk og retningslinjer.
(2) Det systemet som etableres mener man fremmer universelle
interesser, universell etikk og universelle verdier.
(3) Og innenfor dette systemet diskuteres alle prosesser i forhold til
individuelt ansvar og optimaliserte muligheter for individuelle valg.
En ny rolle for politikken og det offentlige blir å etablere markeder overalt
hvor de ikke eksisterte fra før og etterpå ikke å blande seg i markedets
spill. En rekke tiltak er gjennomført for å designe alle utviklingsprosesser
som ideelle markeder. Samtidig har en omdannet offentlige institusjoner –
som for eksempel havnevesen – til aktører som følger logikken til
entreprenøralismen, sagt med andre ord logikken til privat
eiendomsutvikling.
8. Neoliberalsime i byutvikling – ”ytelse”.
• Håndterer gentrifiseringsprosessen i norske større byer på en en relativt oversiktlig, politisk
noenlunde forsvarlig og økonomisk sett bærekraftig måte.
• Har bidratt til sterk verdistigning på fast eiendom slik at ”real estate” i dag er et
investeringsobjekt i Norge på linje med oljenæring og oppdrett.
• Har ført til et stort byggevolum og transformasjon av byområder i nær kinesisk hastighet.
• Har drevet fram en høyt profesjonslisert næring innenfor privat eiendomsutvikling som virker i
symbiose med et initierende, forhandlende, forvaltende og kvalitetssikrende offentlig
planapparat.
Hvilke problemstillinger løses gjennom denne høyst markedsorienterte og neoliberale
ideologi og praksis for planlegging?
9.
10. " in furtherance of equity, housing units
developed to be affordable should remain in
perpetuity in the affordable housing pool or be
subject to one-for-one replacement."
11.
12.
13. “The communicative theorists have reasserted
the moral concerns that underlay nineteenth
century radicalism; the new urbanists have
promoted a return to concern with physical
form; and just city theorists have resurrected the
spirit of utopia that inspired Ebenezer Howard
and his fellow radicals. “
14.
15.
16. “It is my hope to shift the conversation within
discussions of planning and public policy toward
the character of urban areas, lessen the focus on
process that has become dominant within
planning theory, and redirect practitioners from
their obsession with economic development to a
concern with social equity.”