Boligen som utfordring i
demensomsorgen
Wenche Frogn Sellæg
Leder av Rådet for demens i
Nasjonalforeningen
Oslo 24.10.2013
Hva skal TV-aksjonsmidlene gå til
• Informasjon om demens
• Aktiviteter for personer med demens og
avlastning for pårørend...
Et demensvennlig samfunn
• Drosjesjåfører
• Transportsektoren
forøvrig
• Butikkpersonale
• Offentlige kontorer
• Servicenæ...
Frivillige innsats i demensomsorgen
Rekruttere til frivillig arbeid :
aktivitetsvenn
likemenn
Initiere nye tiltak der det ...
Alt henger sammen med alt,
men hvordan, hvorfor og hva kan vi gjøre med det?
Epidemiologisk
nivå

Klinisk nivå
-diagnosese...
Hva er demens ?
• Demens er ikke en del av
normal aldring
• Demens er en skade som
oppstår i hjernen pga flere
forskjellig...
Forekomst av demenssykdom
• Minst 71.000 mennesker har demenssykdom i
Norge idag, halvparten bor fortsatt hjemme
• 10 000 ...
Utfordring I for kommunene

• Bare 9,4 % av de som
bor hjemme demens
har et dagaktivitetstibud
Utfordring II
• 80% av beboerne i
sykehjem har en
demenssykdom
• Bare ¼ av plassene er
tilrettelagt for dem
Utfordring III

• Flere sykehjemsplasser
eller
• Alternative boformer
?
Hvorfor er boligen en utfordring i
demensomsorgen ?
•
•
•
•
•
•
•
•

Reduserte hjernereserver
Glemmer de nære ting
Nedsatt...
Hva kreves av en bolig
for personer med demens?
•
•
•
•
•
•
•

Rolige omgivelser
Enkle arkitektoniske løsninger
Avgrensede...
forts…..
•
•
•
•
•
•
•

Korte korridorer med synbare mål
Unngå «blindgater»
Kamuflere utgangsdører
Få beslutningspunkter
V...
Problemområder
•
•
•
•
•

Nye tekniske løsninger
Symboler
Skilting
Fargekoder
Heiser, baderom, lange korridorer
Tilrettelagte fysiske omgivelser
•
•
•
•

Bedring i daglige funksjoner
Mindre adferdsforstyrrelser
Med positiv adferd
Bedr...
Bo hjemme så lenge som mulig ?
•
•
•
•

Trygghet
Gjenkjenning
Faste rutiner
Nettverk

• Utslitte pårørende
• Personlighets...
Når bør flytting skje?
• Tidlig nok til at det er mulig å tilpasse nye
omgivelser
• Sent nok til at det blir færrest mulig...
En gradvis, vel planlagt endring av
bosituasjon har størst sjanse for å lykkes
Leder i rådet for demens Wenche Frogn Sellæg, Nasjonalforeningen for folkehelse: Boligen som utfordring i demensomsorgen
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Leder i rådet for demens Wenche Frogn Sellæg, Nasjonalforeningen for folkehelse: Boligen som utfordring i demensomsorgen

550 views

Published on

Presentasjoner fra seminar om omsorgsarkitektur 24. oktober 2013. Copyright: Norsk Form

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
550
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
108
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Når det gjelder dagaktivitetstilbud av forskjellig slag i kommunal regi, ikke minst dagsenter med varierte tiltak for personer med demens, så har ikke Demensplan 2015 ført oss så mye lenger. En økning fra at 6,7%(?) til 9,3 % av de hjemmeboende har fått et slikt tilbud i planperioden fram til 2010/2011 er ikke i nærheten av å dekke behovet. Millioner som ikke blir brukt siden de ikke dekker personalutgifter. Kommunens plikt er oppfyllt om de har et tilbud til noen få personer, selv om behovet er det mangedoblete. Skal vi komme i mål med dette tiltaket må det lovfestes som en rettighet i pasientrettighetsloven. En merkesak for Nasjonalforeningen.
  • Leder i rådet for demens Wenche Frogn Sellæg, Nasjonalforeningen for folkehelse: Boligen som utfordring i demensomsorgen

    1. 1. Boligen som utfordring i demensomsorgen Wenche Frogn Sellæg Leder av Rådet for demens i Nasjonalforeningen Oslo 24.10.2013
    2. 2. Hva skal TV-aksjonsmidlene gå til • Informasjon om demens • Aktiviteter for personer med demens og avlastning for pårørende • Et helhetlig forskningsprogram om demens
    3. 3. Et demensvennlig samfunn • Drosjesjåfører • Transportsektoren forøvrig • Butikkpersonale • Offentlige kontorer • Servicenæringen • Arbeidsgivere • mm.
    4. 4. Frivillige innsats i demensomsorgen Rekruttere til frivillig arbeid : aktivitetsvenn likemenn Initiere nye tiltak der det er hull i den offentlig omsorg : Oppfølgingsplan fra dag én etter diagnose Supplement til det offentlige tilbud: Dagaktivitetstilbud Aktiviteter i sykehjem Møteplasser for mestring Pårørendeskoler Demenskafeer Utbredelse av teknologiske hjelpemidler Møte med minner- samarbeid med museer Etablere sansehager
    5. 5. Alt henger sammen med alt, men hvordan, hvorfor og hva kan vi gjøre med det? Epidemiologisk nivå Klinisk nivå -diagnosesettin g Biologisk nivå Exercis e Diet Smoking SCI / MCI Dementia uns Alzheimer’s dementia Lewy Body dementia Neurodegeneratio n Alcoho l Frontal lobe dementia Vascular dementi a Secondary dementia ???? Oxidative stress Inflammati on Vascular damage Ageing Amyloid plaques Apo E Genetisk nivå Education Livsstilsfaktore r FOREBYGGIN Headtrauma G ÅRSAKER ???? Chrom 1 Chrom 19 ???? Chrom 21 Chrom 14 Kliniske uttrykk DIAGNOSTKK BEHANDLING Nasjonale retningslinjer Personrettet behandling Biologiske uttrykk DIAGNOSTIKK ÅRSAKER BIOMARKØRER Genetiske faktorer Risiko utredning / screening ÅRSAKER 04.11.13 Øksengård AR.
    6. 6. Hva er demens ? • Demens er ikke en del av normal aldring • Demens er en skade som oppstår i hjernen pga flere forskjellige sykdommer • Demens kan opptre i alle aldre fra 30-årene, men er vanligst hos gamle
    7. 7. Forekomst av demenssykdom • Minst 71.000 mennesker har demenssykdom i Norge idag, halvparten bor fortsatt hjemme • 10 000 nye tilfeller hvert år • 300.000 pårørende som også rammes sterkt • 15 prosent av personer som er fylt 75 år • 3.000 er under 65 år
    8. 8. Utfordring I for kommunene • Bare 9,4 % av de som bor hjemme demens har et dagaktivitetstibud
    9. 9. Utfordring II • 80% av beboerne i sykehjem har en demenssykdom • Bare ¼ av plassene er tilrettelagt for dem
    10. 10. Utfordring III • Flere sykehjemsplasser eller • Alternative boformer ?
    11. 11. Hvorfor er boligen en utfordring i demensomsorgen ? • • • • • • • • Reduserte hjernereserver Glemmer de nære ting Nedsatt læringsevne Orienteringsproblemer Språksvikt Manglende evne til abstrakt tenkning Vandring Uro/katastrofereaksjoner
    12. 12. Hva kreves av en bolig for personer med demens? • • • • • • • Rolige omgivelser Enkle arkitektoniske løsninger Avgrensede arealer Små enheter ( 6 – 8 beboere) Nærhet til personalet Nøytral design og fargebruk Tilgang til utearealer
    13. 13. forts….. • • • • • • • Korte korridorer med synbare mål Unngå «blindgater» Kamuflere utgangsdører Få beslutningspunkter Vandreveier tilbake til trygge områder Særpreg på rommene - gjenkjenning Mulighet for skjerming
    14. 14. Problemområder • • • • • Nye tekniske løsninger Symboler Skilting Fargekoder Heiser, baderom, lange korridorer
    15. 15. Tilrettelagte fysiske omgivelser • • • • Bedring i daglige funksjoner Mindre adferdsforstyrrelser Med positiv adferd Bedret livskvalitet • Ingen bedring i kognitiv funksjon Rapport 11-2009 Kunnskapssenteret
    16. 16. Bo hjemme så lenge som mulig ? • • • • Trygghet Gjenkjenning Faste rutiner Nettverk • Utslitte pårørende • Personlighetsforandringene • Egenskade
    17. 17. Når bør flytting skje? • Tidlig nok til at det er mulig å tilpasse nye omgivelser • Sent nok til at det blir færrest mulig flytninger
    18. 18. En gradvis, vel planlagt endring av bosituasjon har størst sjanse for å lykkes

    ×