Sykkelseminar 12/1-2017: Åkebergveien – prøveprosjekt med «Opphøyd sykkelfelt» – Jan Sverre Asmyr, BYM/Sykkelplan og André I. Milavski, HjellnesConsult
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•304 views
Når visjoner utfordrer regelverket - pragmatisme i praksis
Recommended
More Related Content
More from Bymiljoetaten
More from Bymiljoetaten (20)
Sykkelseminar 12/1-2017: Åkebergveien – prøveprosjekt med «Opphøyd sykkelfelt» – Jan Sverre Asmyr, BYM/Sykkelplan og André I. Milavski, HjellnesConsult
- 1. ÅKEBERGVEIEN NÅR VISJONER UTFORDRER REGELVERKET – PRAGMATISME I PRAKSIS JAN SVERRE ASMYR SYKKELPLAN, BYMILJØETATEN
- 5. FRA BYRÅDSERKLÆRINGEN: Byrådet vil involvere befolkningen og bydelene i å finne gode lokale sykkelløsninger, og vil legge til grunn beste praksis fra land som Nederland og Danmark. Sykkelveier må integreres i all veiplanlegging, ikke minst i kryss og rundkjøringer. Som hovedregel bør alle sykkelveier være fysisk adskilt. Det skal etableres flere sykkelparkeringsplasser, og byrådet vil arbeide for å utvide bysykkelordningen.
- 7. Vegtrafikkloven Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) f) Gangveg og sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. g) Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. Skiltforskrift
- 8. Vegtrafikkloven Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) f) Gangveg og sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. g) Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. Oppmerkingen kan erstattes med kantstein e.l. Skiltforskrift
- 11. § 7. Vikeplikt 3. Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder. Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående og syklende som ferdes på fortauet. 4. Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder. Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.
- 12. Andre kjørende enn syklende og førere av selvbalanserende kjøretøy må ikke bruke sykkelveg eller sykkelfelt. Syklende og førere av selvbalanserende kjøretøy må bare bruke sykkelfelt på høyre side av vegen.
- 13. Dersom det er flere kjørefelt i kjøreretningen og offentlig trafikkskilt er plassert over midten av et kjørefelt, gjelder skiltet bare for vedkommende felt.
- 18. Med avkjørsel menes i denne sammenheng kjørbar tilknytning til veg- eller gatenett fra en eiendom eller et begrenset antall eiendommer… Avkjørsler med ÅDT > 50 og ÅDT på primærvegen > 2 000 bør utformes som kryss (side 122 i N100).
- 19. Med avkjørsel menes i denne sammenheng kjørbar tilknytning til veg- eller gatenett fra en eiendom eller et begrenset antall eiendommer… Avkjørsler med ÅDT > 50 og ÅDT på primærvegen > 2 000 bør utformes som kryss (side 122 i N100).
- 22. 18.01.2017 22
- 23. ÅKEBERGVEIEN – IDÉSKAPENDE PROSJEKT - Grensebrytende løsninger - Smart tenking 18.01.2017 23
- 24. AVKJ ØR SEL 18.01.2017 24
- 26. SYKKELSTRADA et storslått, hinderfritt sykkelanlegg uten nivåvariasjoner. Ned- og oppramping – unntakstilfelle. 18.01.2017 26 Opphøyd gangfelt Fartshump Opphøyd kryss Avkjørsel
- 27. DE VIKTIGE “SMÅTTERIER” Type og plassering av skilt og lysmaster (i ytterkant, i kantsteinslinje, på “galge”?) Fysisk adskillelse mellom trafikanter (pullerter, trafikkgjerde?) Taktil marking av nye løsninger Nye kantsteinstyper 18.01.2017 27
Editor's Notes
- Ikke mye om prosjektet Åkebergveien, men om å lære av de beste og finne løsninger som støtter opp under sykkelstrategien. Visjon er en ønsket tilstand, en fremtidsdrøm. Pragmatisme, å finne løsninger som er nyttige i praksis. I motsetning til være låst til løsninger av rent prinsipp.
- Visjonen er at flere bruker sykkel som transportmiddel. Løsningen vi ønsker å etablere ikke bare i Åkebergveien, men som en av flere hovedløsninger Oslo gjerne kalles «dansk cykelsti» så er det nærliggende å se hva danskene sier om sin hovedstad. Nærmer seg 80% som føler seg trygge som syklister. I Oslo er tallet 9% (Oslosyklisten 2014)
- Sykkelfelt er et kjørefelt forbeholdt for syklister. Det er forbudt for andre å kjøre, parkere eller stoppe i dette feltet. Kunnskapen om dette virker manglende, og kultur for å etterleve disse reglene er manglende.
- Ønsket er å ta på alvor det vi vet om at mange føler seg utrygge på sykkel i Oslo. En vei å få er å innføre suksess-løsninger fra andre land. Det skulle vel være uproblematisk? For å komme ut av denne sirkelen kreves det noe nytenkning, eller kreativitet om man vil. Kreativitet er kanskje ikke det første man tenker på når man tenker på samferdselsplanleggere, men det burde det.
- Fra byrådserklæringen
- Ønsket løsning er modellen vi kjenner fra Danmark der motorkjøretøy, syklister og fotgjengere har sitt eget areal. En kantstein skiller det vi ønsker å kalle et opphøyd sykkelfelt fra ordinære kjørefelt.
- forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; Selve «ryggraden» i regelverket – Vegtrafikkloven – er utformet som en rammelov, og hvor utarbeidelsen og fastsettelse av de konkrete bestemmelsene i stor grad gjennom lovhjemmel er delegert til Kongen i statsråd. Konsekvensene av dette er at en meget stor del av veitrafikkretten – og i praksis de aller fleste konkrete, spesifikke og/eller utfyllende bestemmelsene – er vedtatt i forskrifts form, jfr. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 2 første ledd bokstav c), og spredt utover et ikke ubetydelig antall forskrifter, ofte tematisk sortert. Denne måten å «organisere» vegtrafikkretten på, gjennom utpreget delegering, har vært et bevisst valg fra lovgivers side. Dels er det slik at mange av bestemmelsene primært er av teknisk og faglig karakter og i liten grad av politisk art, men den kanskje viktigste årsaken er at det er tidkrevende å endre bestemmelser fattet i lovs form, noe som har vært ansett som lite forenlig med det «stadige og betydelige behovet for endringer av bestemmelser» man har på vegtrafikklovgivningens side
- Nylig endring av Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)
- § 4.Bruk av kjørebane (trafikkreglene)
- Sykkelvegen er ikke noe felt, så uklart om denne skiltingen er OK
- beste praksis fra land som Nederland og Danmark.
- beste praksis fra land som Nederland og Danmark.
- Løser situasjonen med å ha kantstein hele veien, beskyttet felt + vikepliktsforhold. Men skiltingen er like «klønete»